Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er stadig reaksjoner
på sen framføring av post i Finnmark. Post mellom
nabokommuner kan ta flere dager. Dette er i strid med konsesjonsvilkårene.
Posten Norge har nå besluttet å legge
ned alle terminaler og sorteringsavdelinger i Finnmark.
Dette vil forsinke postgangen ytterligere. Statsråden er både eier
og har konsesjonsmyndighet i forhold til Posten Norge.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre en langt raskere framføring av post
i Finnmark?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg legger til grunn at Posten, så langt
det lar seg gjøre, skal likebehandle sine kunder
over hele landet. Dette framgår også av
den konsesjonen som staten har gitt Posten.
Jeg er opptatt av at kravene til service og
kvalitet skal oppfylles uavhengig av de omorganiseringer som gjennomføres
i selskapet, og jeg ser det som en forutsetning at den nye terminalstrukturen
bidrar til å sikre god kvalitet på posttjenestene også i
distriktene. Posten har opplyst at framsendingskvaliteten for brevpost
samlet for hele landet vil forbedres som følge
av omleggingen. Dette ser jeg på som svært positivt.
Jeg vil for øvrig minne om at staten årlig kjøper
posttjenester av Posten for ca. 300 mill. kr, hovedsakelig
for å sikre et likeverdig posttilbud i hele landet.
Jeg er imidlertid bekymret for utviklingen
i Finnmark og forventer at Posten, i tråd med konsesjonens
krav om likeverdige tilbud over hele landet, legger vekt
på å sikre at framsendingstiden i Finnmark blir
best mulig. Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med
at kravene i konsesjonen etterkommes, har nå bedt Posten
om å gi ytterligere opplysninger om saken. Jeg har i den
forbindelse pålagt Posten å imøtekomme
Post- og teletilsynets krav om å gi opplysninger knyttet
til framføringstider for prioritert brevpost til og innen
Finnmark. Konsesjonen stiller krav om at 85 pst. av a-posten skal være
framme dagen etter innlevering på landsbasis.
I konsesjonens punkt 1.3 stilles det også krav
om at posttilbudet skal være likeverdig. Når
nærmere analyse fra Post- og teletilsynet
foreligger, vil det bli foretatt en nærmere vurdering av
hvordan saken skal følges opp videre.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Med Postens opplegg skal altså heretter
all post i Finnmark sendes til Tromsø for sortering. Det
virker nøyaktig på samme måte
som om post fra regjeringsbygget til Stortinget først skulle
sendes til Namsskogan for sortering, og så sendes tilbake.
Det strider mot all fornuft. Det fører til økte
miljøbelastninger, med nær 7 000 km ekstra
kjøring med vogntog daglig. Det fører til forsinkelser
av pakker internt i Finnmark med opptil to dager, og det fører
til at et betydelig antall arbeidsplasser går tapt.
Når vi da kan slå fast at
endringer i terminal- og sorteringsstrukturen vil føre
til en ytterligere forsinkelse av framføringen av posten
i Finnmark, er det da grunnlag for å slå fast
at Posten ikke kan gjennomføre denne typen endringer,
som altså vil føre til at man kommer enda
lenger fra det konsesjonskravet som påhviler Posten?
Statsråd Torild Skogsholm: Den omleggingen som Posten nå planlegger,
er ikke ment for å forverre situasjonen, men
for å forbedre situasjonen. Jeg har lyst til å minne
om at vi totalt sett – for å gi et bilde av hvordan Posten
faktisk fungerer pr. i dag – har en bedre service
og en bedre kvalitet på Postens tjenester enn noen gang før. Det er slik at
på landsbasis er nesten 90 pst. av a-posten framme
dagen etterpå. Det er et godt resultat på landsbasis.
Men reaksjoner fra Finnmark viser
at der er situasjonen ikke slik. Det har vi sagt at vi
vil se nærmere på. Vi stiller krav. Og jeg vil
som eier stille krav til Posten, slik at den skal drive
mest mulig effektivt, bl.a. for at distriktene skal få dra
nytte av det. Den terminalstrukturendringen som man gjennomgår
nå i Posten, er et ledd i å gjøre produksjonen
av tjenestene i Posten mer effektiv.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg opplever et dobbelt signal fra statsråden.
På den ene siden understreker hun de positive sidene ved
endringer i terminalstrukturen, på den andre
siden understreker hun at det er problemstillinger i Finnmark. Gjennomsnittet
vil, som kjent, være bra, selv om man har en
del av kroppen i stekeovnen og den andre delen i isvann,
men det er ikke nødvendigvis et godt resultat
for det.
Jeg konstaterer at Posten selv opplyser at bare
40 pst. av post sørfra til Finnmark kommer fram over natten,
og at selv intern post i Finnmark ikke oppfyller konsesjonskravet.
Det som da er mine konkrete spørsmål
til statsråden, er:
1. Er dette tilfredsstillende? Eller
er det slik at statsråden vurderer det å være
så stor avstand til konsesjonskravet at hun enten som konsesjonsmyndighet eller
som eier vil pålegge Posten å få en
raskere framføring?
2. Dersom det er slik, som det er all grunn til å tro,
at endringer i sorterings- og terminalstrukturen vil føre til
ytterligere forsinkelser, vil hun da fastslå at slike organisatoriske
endringer er i strid med forutsetningene i konsesjonen?
Statsråd Torild Skogsholm: Hvis det er riktig at bare 40 pst.
av posten til Finnmark når fram over natten, synes jeg
det er et veldig lavt tall. Det er et langt sprik mellom
40 pst. og 85 pst. Vi kan ikke ha 85 pst.
som krav over alt, for det er en stor utfordring å transportere over hele
landet, uansett hvilken kommunikasjonsform vi snakker om. Men vi
kan ikke ha et sprik som er altfor stort når
det gjelder framsendingstid.
Det er også andre
ting vi er opptatt av, og det er hvilken forutsigbarhet som ligger
her. Hvis posten ikke er framme over natten, vet vi da
at den er framme etter to døgn? Det er også et
viktig element for dem som driver næringsliv eller
hva det måtte være i Finnmark. Forutsigbarhet
er et viktig nøkkelord.
Når det gjelder forholdet til endringer
i terminalstrukturen: Jeg setter krav til kvalitet, og da utfordrer
jeg Posten på å finne den beste måten å organisere
dette på slik at man kan yte den beste kvalitet også i
Finnmark.