Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Signe Øye til miljøvernministeren, vil bli besvart
av fiskeriministeren som rette vedkommende.
Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Nexans i Halden er helt
avhengig av å kunne ta inn større skip for å hente
kabler som de produserer. Også Norske
Skog Saugbrugs trenger en utvidet farlei. Bedriftene vil stå overfor
store problemer dersom ikke den planlagte
utvidelsen av farleien gjennom Svinesund gjennomføres.
Hva vil statsråden gjøre
for å få fortgang i saken?»
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det en overordnet
målsetting å få mer transport på kjøl,
og dernest er utbedring av innseilingen til Halden omtalt
i Kystverkets handlingsprogram 2002–2011. Prosjektet innebærer
at fartøyene som seiler inn til Halden,
kan økes fra 7,3 til 10,3 meter i forhold til
dyptgående. Riksgrensen mellom Norge
og Sverige er imidlertid en problemstilling i dette, fordi
den går midt i sundet. Drøyt halvparten
av inngrepene vil derfor skje på svensk grunn.
På grunn av antatte virkninger for
naturressurser, miljø og samfunn både
i Sverige og i Norge, er det besluttet at tiltaket skal
konsekvensutredes. I samråd med svenske myndigheter
er det lagt opp til at utredningsprosessen skal følge Espoo-konvensjonens
bestemmelser, som behandler grenseoverskridende
miljøspørsmål. Det innebærer
at det må foreligge tillatelse fra både
svenske og norske myndigheter før tiltaket
kan iverksettes.
Kystverket Sørøst
har som tiltakshaver foretatt en konsekvensutredning, og Kystdirektoratet
har som ansvarlig myndighet etter
plan- og bygningsloven, godkjent dette med vilkår om krav
til utarbeiding av miljøoppfølgingsprogram. Til
tross for dette har det ikke vært mulig å få aksept
for kvalitet og omfang av miljøutredninger fra svenske
myndigheter. Fra den svenske regjeringen er det uttrykt
at Iddefjorden er særskilt sårbar fra et økologisk synspunkt,
samt at det er knyttet nasjonale interesser
til yrkesfiske, naturvern og friluftsliv. Dette
synspunktet må bl.a. ses i sammenheng med at Iddefjorden
er en av Sveriges to terskelfjorder. Svenske miljøvernmyndigheter har
på denne bakgrunn uttrykt sterk motstand mot ethvert fysisk
inngrep.
Kystdirektoratet har på den bakgrunn
foretatt en vurdering av den videre framdriften for planarbeidet.
Kystdirektoratet legger her vekt på at etaten står
overfor store utfordringer med tanke på planlegging av
maritim infrastruktur langs hele kysten, noe som stiller
krav til prioritering av prosjekter. Det er Kystdirektoratets vurdering
at svenske myndigheter ikke vil gå inn
for realisering av dette prosjektet. En videreføring av
prosessen vil derfor kreve betydelige ressurser. På den
bakgrunn anbefaler Kystdirektoratet at prosjektet stoppes fra Kystverkets
side.
Det er stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen
av et slikt prosjekt. Slik situasjonen er nå, medfører
dette at Fiskeridepartementet slutter seg til de anbefalinger om
at planarbeidet stoppes, som jeg redegjorde for i forbindelse med
de vurderinger som Kystdirektoratet har gjort. I denne vurderingen
ligger både hensynet til å sikre framdrift
for andre prosjekter samt hensynet til de spesielle miljømessige
utfordringene i farleden ved Svinesund. Spesielt er det
tatt hensyn til at Iddefjorden har unike naturverdier i svensk sammenheng.
Skulle imidlertid situasjonen endre
seg – og vi vil ha løpende kontakt med svenske
myndigheter – kan det være grunnlag
for å se på saken på nytt. Kystverket
er derfor blitt bedt om å holde seg orientert om utviklingen
i saken sett fra et svensk synspunkt. Dersom noe skulle oppstå,
er vi beredt til å vurdere saken på nytt. Dersom kommunen også skulle ønske å gå videre
med prosjektet, vil Kystverket bistå både med
innspill og rådgivning.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er jo ikke et svar som gir så store
forhåpninger, for her føler jeg at statsråden
egentlig ikke er villig til å ta den fighten
med svenskene som dette vil medføre, og at det innebærer
betydelige ressurser. Men det er også betydelige
ressurser som går tapt når disse bedriftene – som
i dag er moderne bedrifter og kan konkurrere med den store verden – ikke
får bruke det fortrinnet de har ved å bruke
båt til å frakte det de produserer. Det er helt
klart at hvis man ikke får orden på dette,
kan det fort bli slik at bedriften flagger ut eller må innskrenke
vesentlig. Det har lenge vært kjent at svenskene ikke
er enig i dette.
Det har også kommet meg
for øre at miljøvernministeren har sagt at han
støtter det svenske standpunktet, og at han har
gitt fiskeriministeren beskjed om at slik skal det være.
Stemmer det? Og er fiskeriministeren enig i at dette ikke
er noen stor sak som det trengs å ta noen
fight om?
Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen har bare ett syn. Det
ville vel antakelig vekke litt oppmerksomhet hvis det var slik at
miljøvernministeren gav fiskeriministeren beskjed om at
slik skal det være. Vi har en annen form for dialog
i denne regjeringen enn kanskje andre har erfaringer med.
Men jeg er enig i at for næringslivet
er infrastruktur som havner og farleder et viktig virkemiddel, og
for Fiskeridepartementets del er det slik at nærmere
40 pst. av vårt budsjett nettopp
går til å holde infrastrukturen langs kysten i
orden.
Når representanten ber meg om å ta
en fight med Sverige – nå er det slik
at jeg skal svare på spørsmål, og ikke
stille spørsmål – må jo det bety
at vi skal bryte internasjonale konvensjoner, gå i gang
med sprengning i fjorden, og på den måten ta en
fight med Sverige. Men i henhold til internasjonale konvensjoner
har vi altså ikke rett til å iverksette
et arbeid uten at vi har en enighet med Sverige. Og det har vi dessverre ikke
oppnådd. Men som jeg sier, vi har dette til løpende
vurdering.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg merket meg også i det
første svaret at statsråden sa at det
kunne komme til å gå ut over andre prosjekter
dersom man stod ganske steilt på at man skal
gjøre noe med farleder i Svinesund. Det vil jeg gjerne
at statsråden utdyper noe mer.
Så vidt jeg har skjønt, mener både
Kystverket og alle norske høringsinstanser
at det både er samfunnsøkonomisk og
miljømessig riktig å gjøre noe med dette,
at det altså ikke er fare for miljøet
om man utvider den farleden. Derfor er det veldig mange instanser
som mener at det er viktig å få løst
denne saken.
Hvis det er slik at det er et behov for at
man tar et initiativ fra Halden kommune,
og at fiskeriministeren da vil se på denne saken en gang
til, så vil jeg gjerne ha bekreftet det.
Statsråd Svein Ludvigsen: Som kystminister er jeg ikke et øyeblikk
i tvil om at for disse bedriftene som er der, ville dette være
av betydning. Det er jo også hele begrunnelsen
for at vi har brukt betydelige ressurser på å utrede
dette. Men som samarbeidsminister vil jeg nødig følge
den noe tvilsomme framgangsmåte som her anbefales, at vi
skulle ta en konflikt med Sverige, i den forstand at vi skulle sette
i gang et arbeid. Vi er nødt til å forholde oss
til de avtaler og de konvensjoner som gjelder, og det forhindrer
at vi kan iverksette dette.
Så til spørsmålet
om prioritering. Ja, det er slik at det foreløpige kostnadsoverslaget
på dette prosjektet var ca. 60 mill. kr. Vi har valgt,
ut fra det jeg nå har redegjort for, å disponere
midlene på en annen måte, fordi det er en rekke
prosjekter som står og kan realiseres, og da finner jeg
det urimelig og uriktig å øremerke et så vidt
stort beløp på et prosjekt som vi må erkjenne
at vi ikke er i stand til å realisere, fordi
svenske myndigheter ikke tillater oss å sprenge
bort halvparten av sundet som ligger i nabolandet vårt.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
25 – spørsmål 24 er allerede besvart.