Carsten Dybevig (H): «Laksefiske i Iddefjorden er regulert
i en egen konvensjon mellom Norge
og Sverige. Gjeldende regelverk skiller seg ut i forhold til norske regler.
I dag foregår det et utstrakt fiske med fast redskap fra
10. mai til 15. august, som reduserer mengden laks i elvene.
Hva kan statsråden gjøre
for å få fortgang i revidering av konvensjonen mellom
landene, og vil det legges føringer for å få en
tilnærmet norsk lakselov også i Iddefjorden?»
Statsråd Børge Brende: Jeg tok allerede i fjor et initiativ
overfor svenske myndigheter for å få satt
i gang arbeidet med å revidere avtalen om fiske etter
laks og sjøørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva.
Bakgrunnen for dette var de problemene vi hadde med å få iverksatt
tiltak for å hindre spredning av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris fra et infisert oppdrettsanlegg
i Bullaren – som jeg tror representanten er kjent
med, ikke minst som tidligere ordfører i Halden.
I min henvendelse om saken la jeg derfor særlig
vekt på behovet for å bygge ut avtalen med bestemmelser
som kan gi den viktige laksebestanden i Enningdalselva bedre beskyttelse
mot skadelige aktiviteter, bl.a. sykdomsspredning fra oppdrett.
I tillegg var det behov for å se på andre
sider ved avtalen, ikke minst reguleringene i laksefisket.
I dag er det slik at den gjeldende svensk-norske avtalen på enkelte punkter åpner
for en noe videre adgang til å drive fiske i sjøen
enn i Norge for øvrig. Det er f.eks. lov å fiske
med krokgarn og settegarn i Iddefjorden. På den annen side
er fiske med stang og håndsnøre i fjorden bare
tillatt i fisketiden, mens det i resten av landet fra og med i år
er åpnet for slikt fiske hele året. Også fisketidene
er noe lengre i dette området enn det som er
vanlig ellers i Sør-Norge.
De ordinære reguleringene i laksefisket
i Norge bygger på et solid faglig grunnlag og
er utformet slik at beskatningen skal være best
mulig tilpasset den enkelte bestand. Blant annet har vi forbudt
bruk av krokgarn i hele landet, unntatt Finnmark, for å unngå omfattende
fiskedød som følge av garnskader. Vi har også sørget
for at settegarn som brukes til fritidsfiske etter saltvannsfisk, senkes
ned og ikke ligger oppe i vannskorpen, slik
at de ikke fanger laksefisk, som beveger seg øverst.
Adgangen til å drive fiske etter sjøørret
med stang og håndsnøre hele året
i fjordområdene er dessuten viktig for fritidsfisket.
Jeg er derfor enig i at det norske regelverket
bør være utgangspunkt for de kommende
forhandlingene med Sverige.
Forberedelsene til forhandlingene med Sverige
er allerede i gang. Blant annet har fylkesmannen i Østfold nylig
arrangert et møte med representanter for de lokale
interessene for å innhente synspunkter og for å sikre
at de norske posisjonene er godt forankret
i lokalsamfunnet. Her er det jo et ivrig lokalt fiskemiljø,
som jeg ikke minst er kjent med.
Jeg vil gjerne ha på plass en ny og
god avtale med Sverige så raskt som mulig, og
vil prioritere dette. Jeg minner likevel om at fremdriften også vil være
avhengig av prioriteringene på svensk side.
Carsten Dybevig (H): Jeg vil takke statsråden for svaret
og for hans personlige engasjement i samarbeid med
lokale fiskeforeninger for å få fjernet oppdrettsfisk med
Gyrodactylus salaris. Han har gjort en særdeles viktig
jobb, og den har vært forbilledlig, særlig med
sikte på den langsiktige forvaltningen av laksebestanden
i søndre Østfold.
For å ha en bærekraftig laksebestand
har lokale fiskeforeninger faktisk innført omfattende selvpålagte
restriksjoner i forhold til andre
vassdrag i Norge. Det gjelder f.eks. maksimalt antall fisk som man
kan fiske pr. person pr. sesong, og antall fisk man kan fiske pr.
døgn. Det gjelder også fredning av stille
partier i elvene. Tiltakene er nytteløse om f.eks.
garnfiske i fjorden ikke er underlagt noen som
helst tilsvarende restriksjoner eller
regler.
I dag tillates det fiske med fast redskap i
63 døgn i fjorden, mens tilsvarende for andre, langt større
vassdrag i Norge er 36. Mitt spørsmål
er: Vil statsråden påse – selv om
han har sagt litt om det – at konsesjoner og fiskesesong
tilpasses norske forhold for å sikre bestanden
i fjorden på lang sikt?
Statsråd Børge Brende: Først takk for hyggelige
ord i forhold til å bli kvitt sjøørretanlegget
i Bullaren som spredde «gyro»-smitte i hele
denne svære innsjøen, ved at vi fikk listet opp
Gyrodactylus salaris som en fiskesykdom i Sverige, noe det ikke
var før det som skjedde i Bullaren.
De selvpålagte restriksjonene som
man har i fiskemiljøet i denne delen av Østfold, viser
hvilket sterkt engasjement man har, ikke minst rundt laksen.
Og jeg ser det paradoksale i å velge å begrense
antall fisk man tar opp, hvis man utenfor fjorden kan fiske med
krokgarn og settegarn. Derfor vil jeg i forhandlingene med svenskene prøve å få igjennom
at vi skal legge til grunn de norske bestemmelsene, som
utelukker bruk av bl.a. krokgarn i denne delen av vannet.
Carsten Dybevig (H): Det har jo over lengre tid vært forholdsvis lave
gytetall. Det skyldes for det første bl.a. at
Iddefjorden har fått flere fiskere, men også mer
fiske med fast redskap og da oftest krokgarn, som statsråden her
nevner. Denne type fiske reduserer antall gytende fisk
til Tista, som er en ny lakseelv i Iddefjordområdet, men også til
Enningdalselva. Store prosjekter med utsetting av fisk har jo foregått
i mange år. For det andre utgjør elvas
beliggenhet – nær store befolkningsgrupper – et
stadig større press på fiskeressursene.
Det er et klart ønske om
at statsråden, som engasjerte seg så forbilledlig
når det gjaldt å bli kvitt «gyroen» i Enningdalselva,
kanskje også engasjerer seg personlig i forhold
til svenske myndigheter for å få revidert
konvensjonen i tråd med de reglene som gjelder for Norge
generelt, og særlig også i forhold til
den type redskap som kan nyttes, og i forhold til antall
dager som man kan fiske. Så mitt spørsmål
er om statsråden personlig vil engasjere seg i forhold
til denne saken.
Statsråd Børge Brende: Jeg har allerede tatt initiativ
til å revidere avtalen etter denne saken om Bullaren og
faren for spredning av Gyrodactylus salaris.
Forhandlingene med Sverige vil nå fortsette.
Utgangspunktet for de norske forhandlerne er at man ønsker å beskytte
laksen også i fjorden og ønsker å unngå bl.a.
krokgarn og annen type garn, i tråd med de norske
bestemmelsene. Da kan man hindre at laksen blir tatt i
fjorden, og den kan heller fiskes oppe i elva. Det er
det som er ønskemålet.
Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.