Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Ifølge en NTB-melding etter
Statnetts høstkonferanse skal olje- og energiministeren
ha sagt at han «vil presse kraftleverandørene
til å senke prisene kommende vinter». I året
som gikk, fikk vi derimot høre fra Regjeringen og regjeringspartiene
at det frie kraftmarkedet, med en pris som reflekterer tilbud og
etterspørsel, gav viktige incentiver til å redusere
kraftforbruket og dermed forhindre rasjonering.
Hvordan henger statsrådens anti-rasjoneringsstrategi for
2004 sammen med strategien for 2003?»
Statsråd Einar Steensnæs: I mitt foredrag på Statnetts høstkonferanse
har jeg ikke sagt at jeg «vil presse kraftleverandørene
til å senke prisene kommende vinter». Jeg er til
og med en smule overrasket over dette spørsmålet,
siden jeg mener å huske at representanten Vaksdal
faktisk var til stede på høstkonferansen og hørte hva
jeg sa i mitt foredrag. I NTB-meldingen som det her åpenbart
refereres til, er heller ikke dette utsagnet tillagt meg
som et direkte sitat.
I kraftmarkedet har prisene en viktig funksjon
for å balansere den løpende
produksjonen og forbruket. Slik var det sist vinter, og slik vil
det også være kommende vinter.
De høye prisene sist høst og vinter
førte til en økning i produksjonen og en reduksjon
i forbruket i den anstrengte situasjonen som vi hadde i det nordiske
kraftmarkedet sist vinter. Det var viktig for forsyningssikkerheten.
En annen sak er at prisutslagene ble uakseptabelt
store. Det skyldes bl.a. en for stor vannkraftavhengighet, manglende
fleksibilitet på forbrukssiden og en for liten overføringskapasitet
mot utlandet. Regjeringen vil trekke opp en langsiktig strategi
for å redusere vår sårbarhet for tilsigsvariasjoner.
Jeg viser til at vi tar sikte på å legge fram
en stortingsmelding om forsyningssikkerheten før jul.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som for så vidt bekrefter det jeg trodde, at man bruker
markedsargumentasjonen når det passer, og stryker den når
det ikke passer.
Vi må hele tiden fokusere
på tiltak som skal holde strømprisene i sjakk.
Det viktigste tiltaket for å oppnå dette
er selvfølgelig å styrke tilbudssiden i markedet
ved hjelp av økt kraftproduksjon. Jeg registrerte at statsråden i
Aftenposten få dager før kommunevalget tok selvkritikk
for manglende oppfølging av tilbudssiden.
Når kan vi forvente konkrete tiltak eller
forslag fra Regjeringens side for å få balanse mellom
tilbud og etterspørsel og derigjennom lavere priser?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig i at et av de viktigste
tiltakene er å øke produksjonen av energi. Men det
er også et annet moment som er like
viktig, nemlig å øke uavhengigheten av vannkraften,
altså redusere avhengigheten, for derigjennom å lage
et mer robust system, særlig i forhold til tørrår.
Regjeringen har allerede begynt på dette arbeidet. I løpet
av de to årene jeg har vært energiminister, har
det vært gitt konsesjon til dobbelt så mange
GWh som det Regjeringen på 1990-tallet fikk til. Det er
derfor ikke riktig det inntrykket som Fremskrittspartiet
prøver å skape, nemlig at denne regjeringen ikke
gjør noe for forsyningssikkerheten. I tillegg har denne
regjeringen satset rekordhøyt på å få fram
nye fornybare energikilder. Særlig gjelder det vindkraft
og vannbåren varme.
Ellers viser jeg til mitt første
svar, hvor det refereres til forsyningssikkerhetsmeldingen, hvor
vi ytterligere vil komme inn på tiltak som vil forbedre
forsyningssikkerheten, og på den måten skape en
bedre balanse i markedet.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.
Strømprisene er nå mange
steder allerede høyere enn de var i fjor på denne
tiden, og fyllingsgraden i våre magasiner er
lav. Likevel har en mild og nedbørrik høst
berget oss fra forsyningskrise. Det ser dessverre
ut som om Regjeringen fortsatt ensidig skal satse på værgudene.
Vil Regjeringen i år vurdere å sette
i gang mobile gasskraftverk dersom situasjonen forverres, eller
har man andre strakstiltak som man
kan sette i verk dersom det blir en krise?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder situasjonen nå i
høst, viser jeg til hva NVE har sagt i sin pressemelding.
Jeg anbefaler den til lesing også for representanten
Vaksdal, hvor direktøren sa at han mener det ikke er noen
grunn til uro. Vi vil fremdeles ha høye strømpriser,
men vi vil forhåpentligvis unngå de sterke prisutslagene
vi fikk i fjor.
Når det gjelder kortsiktige tiltak,
hvis det skulle bli nødvendig, og hvis værsituasjonen
skulle utvikle seg så ugunstig som
representanten Vaksdal frykter, har også Regjeringen
tiltak som kan bøte på en slik situasjon. Blant
annet kan økt reservekapasitet være
aktuelt å ta i bruk. Jeg vil være positiv
bl.a. til mobile gasskraftverk, slik jeg også var
i fjor. Men da strandet det på at den som søkte
om konsesjon, likevel ikke gjennomførte
tiltak.