Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til helseministeren:
«Det står i Aftenposten 7.
januar at leiarane i fleire helseføretak har avtalar om
oppsiktsvekkjande lukrative pensjonsordningar.
Er statsråden komfortabel med dei
vedtaka som her er gjorde, eller kjem han til å foreta
seg noko?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: De formelle sider ved den problemstilling som
representanten Meltveit Kleppa tar opp, er klare: Det
er styrenes ansvar å ansette ledere og fastsette ansettelsesvilkår.
Dette følger av helseforetaksloven § 36.
Jeg vil også vise til at det i statsbudsjettet for
2004 er redegjort for ansettelsesvilkårene for administrerende
direktører i alle regionale
helseforetak.
For å gi veiledning om hvordan ansettelsesvilkårene for
ledere i heleide statlige virksomheter bør
være, sendte Nærings- og handelsdepartementet
3. september 2001 ut «Veiledende retningslinjer for ansettelsesvilkår
for ledere i heleide statlige foretak».
Helsedepartementet gjorde i brev av 11. oktober 2001 styrelederne
i de regionale helseforetakene
kjent med denne veilederen, og bad om at disse retningslinjene
ble gjort kjent for styremedlemmene i helseforetakene og i nødvendig
utstrekning også for medarbeiderne i administrasjonene.
Så langt jeg er kjent med, har ingen av de regionale
styrene gått utover disse retningslinjene for lønns-
og pensjonsvilkår til administrerende direktører
i de regionale foretakene.
La meg fastslå at det er avgjørende
at den offentlige helsetjenesten har
tillit og legitimitet i den befolkning den skal tjene. Ressursene
må brukes på en god og balansert
måte. Det er særlig viktig i en situasjon
der spesialisthelsetjenesten står overfor store omstillinger.
De omstillinger som nå skal gjennomføres, vil
kreve medvirkning fra en rekke aktører. Pensjonsproblematikken
kan ikke ses uavhengig av dette. Helsetjenesten
må ha pensjonsordninger som sikrer riktig personell, men
som også representerer rasjonell ressursbruk,
og som i tilstrekkelig grad vinner forståelse og aksept
i samfunnet. Dette er særlig viktig i kjølvannet
av Pensjonskommisjonenes innstilling. Også i
denne prosessen må foretakene være forberedt
på å medvirke. Det er viktig at ikke
enkeltstående tiltak blokkerer for gode prosesser
som her må komme.
Jeg ser derfor alvorlig på debatten
om foretakenes pensjoner. Det må ikke utvikle
seg et mønster av pensjonsordninger for ledere
som oppfattes som unødvendig lukrative. Styreleder i Helse
Sør har informert om at det inn mot styremøtet
26. januar vil bli foretatt en bred gjennomgang av alle
sider ved pensjonsordningene. Det er klokt og helt nødvendig. Ikke bare
styret i Helse Sør, men også styrene
i de andre regionale helseforetakene hvor
problemstillingen er aktuell, i Helse Vest og Helse Midt-Norge,
vil, etter det styrelederne har gitt beskjed om til departementet,
foreta en gjennomgang av pensjonsordningene. Det er som sagt klok
og nødvendig atferd. Det vil skje raskt. Jeg vil ha en
tilbakemelding fra disse gjennomgangene før jeg tar stilling
til oppfølgingen fra departementets side. Vi er helt avhengig
av å framstå med pensjonsordninger som både
skaffer de riktige lederne, og som representerer rasjonell ressursbruk
og vinner tilstrekkelig forståelse og aksept i samfunnet.
Utgangspunktet er naturligvis at foretakene
må kunne by vilkår som gjør det mulig å rekruttere
kvalifiserte ledere til disse lederjobbene. I så henseende
har det også vært et ønske
at det skal kunne rekrutteres ledere fra et bredere sjikt enn det
som tradisjonelt har vært mulig. Det vil uansett være
rettslige rammer for hvilke endringer som kan gjennomføres
uten aksept fra de involverte.
Regjeringen vil, slik næringsministeren
har varslet, (presidenten klubber) foreta en bred gjennomgang av
de retningslinjer som er trukket opp for lønns- og pensjonsvilkår
for ledere i heleide offentlige virksomheter.
Kari
Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at styreleiaren i Helse Sør
tek det initiativet som han no tek. Med dei reaksjonane som har
vore, har han ikkje noko val. Det er slik han
må handtera dette.
Men det er avdekt fleire forhold, for det fyrste
ei uhøyrd kjensleløyse i forhold til det samfunnsansvaret som
helseføretaka har. Vedtaka kjem i ei tid då ein
gjer kraftige kutt i pasientbehandlinga, og då Regjeringa
tek til orde for ei solidarisk pensjonsreform. Saksbehandlinga i
føretaksstyra synest å vera særleg
uryddig. Det er gitt tilbod om pensjonar til leiarar som
ikkje har bedt om det, og styremedlemer vedkjenner seg
ikkje kjennskap til dei avtalane som er inngåtte.
Mitt spørsmål vil vera: Var
helseministeren konsultert i forkant av desse
avtalane, og har han på førehand akseptert dei
vedtaka som er gjorde?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i helseforetakslovens bestemmelser
at det er styrets ansvar å fastsette lønns- og
arbeidsvilkår for administrerende direktører. Det
gjelder også administrerende direktører
i de regionale foretakene.
Når det gjelder administrerende direktører
i de regionale foretakene, skal deres
lønn meddeles departementet, og det skal meddeles Stortinget.
Det er gjort.
Jeg deler mange av de observasjoner som representanten
Meltveit Kleppa nå gir uttrykk for. Jeg forutsetter
at den gjennomgang som styrelederne i de tre aktuelle regionale
helseforetakene nå har varslet, inkluderer denne typen
spørsmål som her er reist.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Dei vedtaka som er gjorde – dersom
det er slik at helseministeren overhovudet ikkje
kjende til dei på førehand – står
fram som urovekkjande eksempel på den
fristillinga som helseføretaksstyra no har fått.
Det er grunn til å overføra dei òg på andre
område, altså vedtak som gjeld pasientbehandlinga.
Eg vil understreka ynsket om ein tettare dialog mellom
helseministeren og føretaksstyra.
Så er det òg utan
tvil gitt uklar informasjon frå Helsedepartementet til
Stortinget om desse lukrative pensjonsordningane. Det er umogleg å lesa
av vedlegg 1 kva pensjonsordningar dei fem toppleiarane
har fått. Det framgår heller ikkje at
det er ei rekkje andre leiarar som har ekstraordinære
ordningar i forhold til det som er vanleg, og det som er tak for
toppleiarar i staten.
Vil statsråden føreta seg noko
med omsyn til å gi betre informasjon til Stortinget?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg ikke
tar invitten til en generell diskusjon om sykehusreformen, som representanten
Meltveit Kleppa drar opp. Den har vi hatt flere anledninger
til å ta i denne salen, og jeg synes ikke den
hører hjemme her.
Det er veldig viktig at alle ansvarlige
ledd i dette systemet forholder seg til lovens ansvarsdeling. Men
det er altså slik at det ble laget veiledende retningslinjer
for lønns- og arbeidsvilkår av Nærings-
og handelsdepartementet under den forrige regjeringen,
og de ble sendt ut til helseforetakene under den forrige
regjeringen. Disse retningslinjene tar vi nå et overordnet
ansvar for å revidere, slik nærings- og handelsministeren
har gitt uttrykk for i media i dag.
For øvrig må jeg si at den
informasjon som er gitt til Stortinget, følger det opplegg
for informasjon om heleide statlige selskaper
og foretak som gjelder generelt, men jeg stiller selvfølgelig
med den informasjon som Stortinget til enhver tid ønsker å få seg
forelagt.