Lena Jensen (SV): «Den offentlige skolen er en av de
aller viktigste arenaer for møteplass mellom
barn fra ulike kulturer og trosretninger. En av de viktige utfordringene
samfunnet står overfor, er å inkludere, skape
forståelse, samhold og toleranse. Vi ser nå en
oppblomstring av kristne private skoler i Norge.
Mener statsråden at dette
er en positiv utvikling, og vil statsråden iverksette
tiltak for å hindre at barn blir isolert og ikke
er en del av det kulturelle mangfoldet?»
Statsråd Kristin Clemet: Etter regjeringsskiftet i 2001 er
det godkjent 13 nye frittstående grunnskoler som har et
kristent formål. Skolene omfatter pr. oktober 2003 til
sammen ca. 200 elever og innebærer således
ingen vesentlig endring i den andelen elever som går
i frittstående skoler i Norge, og spesielt ikke
frittstående kristne skoler.
Retten til å etablere
skoler utenfor det offentlige skoleverket er en grunnleggende
demokratisk rettighet. Jeg viser til FN-konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, der artikkel 13 gir alle
foreldre rett til å velge skole for sine
barn i samsvar med egen moralsk og religiøs overbevisning.
Den tidligere privatskoleloven, nå lov om frittstående
skoler, gjør det på visse vilkår også mulig å oppnå støtte
til slike skoler.
Siden det kan tenkes tilfeller der det tilsynelatende
er motstrid mellom barnas rettigheter etter
Barnekonvensjonen og foreldrenes rett til å velge grunnskoleopplæring
i samsvar med den troen de ønsker å oppdra
barna sine i, er Barnekonvensjonens artikkel 29 nr. 1
nå gjengitt i formålsparagrafen i friskoleloven.
Dette innebærer at det er understreket i formålsparagrafen
at opplæringen ved alle friskoler bl.a. skal
ta sikte på å utvikle respekt for andre
kulturer og forberede eleven på et ansvarlig
liv i et fritt samfunn, i forståelse med og vennskap mellom alle
folkeslag, nasjonale og religiøse
grupper og personer som hører til urfolk. Dette er nytt
i forhold til den tidligere privatskoleloven.
I friskoleloven § 2–3
første ledd heter det dessuten at frittstående
grunnskoler skal følge den læreplanen som gjelder
for offentlige grunnskoler eller læreplaner som
på annen måte sikrer elevene «jamngod
opplæring». Når det skal vurderes om
en grunnskole gir «jamngod opplæring»,
legges det bl.a. vekt på at opplæringen skal bidra til
at elevene får et grunnlag til å foreta selvstendige
valg. Det er derfor viktig at skolene henter impulser fra lokalmiljøet,
og at elevene blir kjent med ulike miljøer. Grunnskoler
som ikke kan dokumentere at de også på en slik måte
vil gi elevene «jamngod opplæring» eller
de andre lovfestede kravene til kvalitet, godkjennes ikke etter
friskoleloven.
Samtlige partier på Stortinget
har ønsket at det skal kunne gis offentlig støtte
til religiøse skoler for
at retten til å velge en slik skole skal være
reell for alle. Jeg er sikker på at samtlige
partier også ser potensielle problemer og
dilemmaer med en slik politikk, men at grunnleggende demokratiske
rettigheter, som f.eks. religionsfriheten og retten til å velge
skole, må ha forrang. For å unngå problemer
og sterke segregeringstendenser må vi bl.a. stille strenge
krav til kvalitet og innhold, slik jeg nå har vært inne
på, føre et godt tilsyn og ha en god,
inkluderende og mangfoldig offentlig skole, slik situasjonen i Norge
er i dag.
Slik situasjonen for øvrig er i Norge,
kan jeg ikke se at etablering og drift av kristne frittstående
grunnskoler innebærer behov for tiltak for å hindre
at barn blir isolert og ikke blir en del av det kulturelle
mangfoldet.
Lena Jensen (SV): Som statsråden sa, har det blitt godkjent
13 nye kristne privatskoler siden statsråden tiltrådte.
Det norske storting har implementert
Barnekonvensjonen. Det betyr at vi ved lov har styrket barns rettigheter.
Artikkel 14 i Barnekonvensjonen sier at barn
og unge har religionsfrihet og ytringsfrihet.
Jeg mener at statsråden
ensidig fokuserer på foreldrenes rettigheter. Gjennom Redd
Barnas prosjekt Go On, som statsråden selv er med på å finansiere,
har man avdekket at mange barn og unge i sekter og ved å gå på såkalte
sektskoler har blitt utestengt fra det store fellesmiljøet.
De har blitt isolert og dermed fått store problemer.
Det er viktig å forebygge. På hvilken måte
vil statsråden i tiden framover legge større
vekt på barns rettigheter?`
Statsråd Kristin Clemet: Jeg må minne om at den friskoleloven
SV var imot fordi man ville beholde den gamle privatskoleloven,
har innarbeidet Barnekonvensjonen i motsetning til den gamle privatskoleloven.
Dessuten er det ingen i denne sal, så vidt jeg
kan huske, som har forfektet at det ikke er foreldrene
som har hovedansvaret for sine barns oppdragelse og opplæring.
Jeg er imidlertid enig med representanten Jensen
i at det kan være dilemmaer og problemer
knyttet til den type skoler. Men jeg har faktisk ikke
registrert at det er noe parti i denne salen
som har tenkt å gå bort fra en politikk hvor man
tillater at religiøse skoler
kan etableres. Det vil sannsynligvis være umulig
i henhold til internasjonale konvensjoner. Men jeg har heller ikke
registrert noe parti som ønsker å gå bort
fra en politikk hvor det er mulig å yte offentlig støtte
til slike skoler. Det har jo ligget i den gamle privatskoleloven
som så å si alle partier her
på Stortinget støttet. Så var det et
flertall, som ikke inkluderte SV, som ville endre
denne og skaffe oss en friskolelov isteden, som bl.a.
tar inn Barnekonvensjonen og stiller strenge krav til innhold og
kvalitet. Så de dilemmaene som representanten Jensen peker
på, har jeg også et skarpt øye
på.
Jeg er mest opptatt av at den offentlige skolen
skal være så god at alle føler
seg inkludert der. Men jeg kan ikke se at SV har presentert
noe alternativ til det.
Lena Jensen (SV): Til og med biskop Olav Skjævesland
er urolig over økningen i tallet på kristne privatskoler.
Han sier bl.a. at man må ta innover seg at Norge
er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn med mange
religioner.
I Bergen driver Levende Ord den største
bibelskolen i landet pluss barneskole, ungdomsskole og videregående skole.
De har også planer om å etablere
en høgskole, altså en opplæring fra vugge
til grav.
Kvam i Hardanger, Trondheim og en rekke andre kommuner
har sagt nei til etablering av kristne privatskoler i sin kommune.
I forbindelse med den nye privatskoleloven har
man sagt at hvis det medfører langsiktige og vesentlige
endringer for kommunen, skal man legge vekt på kommunenes
utsagn i disse sakene.
Mitt spørsmål til statsråden
blir da: På hvilken måte vil statsråden
behandle slike innsigelser fra kommunene, siden statsråden
gjentatte ganger har sagt at dette skal tilpasses lokale forhold,
og at det lokale selvstyret skal styrkes?
Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Jensen sikkert husker, var
det en del av den nye friskoleloven at vi tillegger kommunenes synspunkter
stor vekt ved avgjørelsen av friskolesøknader.
Det vil bli gjort. Det vil ikke være
statsråden som avgjør disse søknadene,
og det var også et ledd i endringen at dette
kan avgjøres av forvaltningen. Det vil være
det nye utdanningsdirektoratet som behandler disse søknadene.
Siden jeg ikke kan stille spørsmål
tilbake, håper jeg vi kan henvise de spørsmålene
som stilles, til en senere debatt. Med den kritikken som reises
mot den nåværende regjeringen når det
gjelder religiøse skoler, synes jeg man skyter langt over
mål. De religiøse
skolene har vært beskyttet av et enstemmig storting, og
det var særrettene for disse skolene bl.a. SV ville beholde
da vi behandlet friskoleloven.
Presidenten: Vi hopper over spørsmål
14, da representanten Heidi Sørensen ikke er
til stede i salen.