Stortinget - Møte onsdag den 28. januar 2004 kl. 10

Dato: 28.01.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 13

Lena Jensen (SV): «Den offentlige skolen er en av de aller viktigste arenaer for møteplass mellom barn fra ulike kulturer og trosretninger. En av de viktige utfordringene samfunnet står overfor, er å inkludere, skape forståelse, samhold og toleranse. Vi ser nå en oppblomstring av kristne private skoler i Norge.

Mener statsråden at dette er en positiv utvikling, og vil statsråden iverksette tiltak for å hindre at barn blir isolert og ikke er en del av det kulturelle mangfoldet?»

Statsråd Kristin Clemet: Etter regjeringsskiftet i 2001 er det godkjent 13 nye frittstående grunnskoler som har et kristent formål. Skolene omfatter pr. oktober 2003 til sammen ca. 200 elever og innebærer således ingen vesentlig endring i den andelen elever som går i frittstående skoler i Norge, og spesielt ikke frittstående kristne skoler.

Retten til å etablere skoler utenfor det offentlige skoleverket er en grunnleggende demokratisk rettighet. Jeg viser til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, der artikkel 13 gir alle foreldre rett til å velge skole for sine barn i samsvar med egen moralsk og religiøs overbevisning. Den tidligere privatskoleloven, nå lov om frittstående skoler, gjør det på visse vilkår også mulig å oppnå støtte til slike skoler.

Siden det kan tenkes tilfeller der det tilsynelatende er motstrid mellom barnas rettigheter etter Barnekonvensjonen og foreldrenes rett til å velge grunnskoleopplæring i samsvar med den troen de ønsker å oppdra barna sine i, er Barnekonvensjonens artikkel 29 nr. 1 nå gjengitt i formålsparagrafen i friskoleloven. Dette innebærer at det er understreket i formålsparagrafen at opplæringen ved alle friskoler bl.a. skal ta sikte på å utvikle respekt for andre kulturer og forberede eleven på et ansvarlig liv i et fritt samfunn, i forståelse med og vennskap mellom alle folkeslag, nasjonale og religiøse grupper og personer som hører til urfolk. Dette er nytt i forhold til den tidligere privatskoleloven.

I friskoleloven § 2–3 første ledd heter det dessuten at frittstående grunnskoler skal følge den læreplanen som gjelder for offentlige grunnskoler eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene «jamngod opplæring». Når det skal vurderes om en grunnskole gir «jamngod opplæring», legges det bl.a. vekt på at opplæringen skal bidra til at elevene får et grunnlag til å foreta selvstendige valg. Det er derfor viktig at skolene henter impulser fra lokalmiljøet, og at elevene blir kjent med ulike miljøer. Grunnskoler som ikke kan dokumentere at de også på en slik måte vil gi elevene «jamngod opplæring» eller de andre lovfestede kravene til kvalitet, godkjennes ikke etter friskoleloven.

Samtlige partier på Stortinget har ønsket at det skal kunne gis offentlig støtte til religiøse skoler for at retten til å velge en slik skole skal være reell for alle. Jeg er sikker på at samtlige partier også ser potensielle problemer og dilemmaer med en slik politikk, men at grunnleggende demokratiske rettigheter, som f.eks. religionsfriheten og retten til å velge skole, må ha forrang. For å unngå problemer og sterke segregeringstendenser må vi bl.a. stille strenge krav til kvalitet og innhold, slik jeg nå har vært inne på, føre et godt tilsyn og ha en god, inkluderende og mangfoldig offentlig skole, slik situasjonen i Norge er i dag.

Slik situasjonen for øvrig er i Norge, kan jeg ikke se at etablering og drift av kristne frittstående grunnskoler innebærer behov for tiltak for å hindre at barn blir isolert og ikke blir en del av det kulturelle mangfoldet.

Lena Jensen (SV): Som statsråden sa, har det blitt godkjent 13 nye kristne privatskoler siden statsråden tiltrådte.

Det norske storting har implementert Barnekonvensjonen. Det betyr at vi ved lov har styrket barns rettigheter. Artikkel 14 i Barnekonvensjonen sier at barn og unge har religionsfrihet og ytringsfrihet.

Jeg mener at statsråden ensidig fokuserer på foreldrenes rettigheter. Gjennom Redd Barnas prosjekt Go On, som statsråden selv er med på å finansiere, har man avdekket at mange barn og unge i sekter og ved å gå på såkalte sektskoler har blitt utestengt fra det store fellesmiljøet. De har blitt isolert og dermed fått store problemer.

Det er viktig å forebygge. På hvilken måte vil statsråden i tiden framover legge større vekt på barns rettigheter?`

Statsråd Kristin Clemet: Jeg må minne om at den friskoleloven SV var imot fordi man ville beholde den gamle privatskoleloven, har innarbeidet Barnekonvensjonen i motsetning til den gamle privatskoleloven. Dessuten er det ingen i denne sal, så vidt jeg kan huske, som har forfektet at det ikke er foreldrene som har hovedansvaret for sine barns oppdragelse og opplæring.

Jeg er imidlertid enig med representanten Jensen i at det kan være dilemmaer og problemer knyttet til den type skoler. Men jeg har faktisk ikke registrert at det er noe parti i denne salen som har tenkt å gå bort fra en politikk hvor man tillater at religiøse skoler kan etableres. Det vil sannsynligvis være umulig i henhold til internasjonale konvensjoner. Men jeg har heller ikke registrert noe parti som ønsker å gå bort fra en politikk hvor det er mulig å yte offentlig støtte til slike skoler. Det har jo ligget i den gamle privatskoleloven som så å si alle partier her på Stortinget støttet. Så var det et flertall, som ikke inkluderte SV, som ville endre denne og skaffe oss en friskolelov isteden, som bl.a. tar inn Barnekonvensjonen og stiller strenge krav til innhold og kvalitet. Så de dilemmaene som representanten Jensen peker på, har jeg også et skarpt øye på.

Jeg er mest opptatt av at den offentlige skolen skal være så god at alle føler seg inkludert der. Men jeg kan ikke se at SV har presentert noe alternativ til det.

Lena Jensen (SV): Til og med biskop Olav Skjævesland er urolig over økningen i tallet på kristne privatskoler. Han sier bl.a. at man må ta innover seg at Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn med mange religioner.

I Bergen driver Levende Ord den største bibelskolen i landet pluss barneskole, ungdomsskole og videregående skole. De har også planer om å etablere en høgskole, altså en opplæring fra vugge til grav.

Kvam i Hardanger, Trondheim og en rekke andre kommuner har sagt nei til etablering av kristne privatskoler i sin kommune. I forbindelse med den nye privatskoleloven har man sagt at hvis det medfører langsiktige og vesentlige endringer for kommunen, skal man legge vekt på kommunenes utsagn i disse sakene.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: På hvilken måte vil statsråden behandle slike innsigelser fra kommunene, siden statsråden gjentatte ganger har sagt at dette skal tilpasses lokale forhold, og at det lokale selvstyret skal styrkes?

Statsråd Kristin Clemet: Som representanten Jensen sikkert husker, var det en del av den nye friskoleloven at vi tillegger kommunenes synspunkter stor vekt ved avgjørelsen av friskolesøknader. Det vil bli gjort. Det vil ikke være statsråden som avgjør disse søknadene, og det var også et ledd i endringen at dette kan avgjøres av forvaltningen. Det vil være det nye utdanningsdirektoratet som behandler disse søknadene.

Siden jeg ikke kan stille spørsmål tilbake, håper jeg vi kan henvise de spørsmålene som stilles, til en senere debatt. Med den kritikken som reises mot den nåværende regjeringen når det gjelder religiøse skoler, synes jeg man skyter langt over mål. De religiøse skolene har vært beskyttet av et enstemmig storting, og det var særrettene for disse skolene bl.a. SV ville beholde da vi behandlet friskoleloven.

Presidenten: Vi hopper over spørsmål 14, da representanten Heidi Sørensen ikke er til stede i salen.