Presidenten: Også dette spørsmålet
vil bli besvart av finansministeren på vegne av nærings-
og handelsministeren.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til statsråden:
«Ifølgje Bergens Tidende
21/1-04 står utviklingsselskapet Sarsia Innovation
klar med 45 nye prosjekt, men manglar kapital. I same
artikkel seier administrerande direktør i Bergen
Næringsråd at private investorar står
klare til å satse meir pengar dersom staten investerer
såkornkapital. Det er grunn til å tru at oppslaget
gir ei god beskriving av situasjonen også ved
dei andre universitetsmiljøa.
Vil statsråden gå inn for
at meir statleg såkornkapital blir løyvd,
slik at nye idear og prosjekt kan bli realiserte?»
Statsråd Per-Kristian Foss: Såkornkapital er en kritisk faktor
for å bringe frem nyskapende og innovative prosjekter både
i og utenfor universitetsmiljøene. Regjeringen har gjennom
fjerning av utbytteskatten, avvikling av investeringsavgiften
og endringer i avskrivningssatsene lagt til rette for økt
tilgang på privat investeringskapital.
Behovet for å styrke private norske
investeringsmiljøer og øke tilgangen på privat
såkornkapital vil også stå sentralt
i den varslede meldingen om endringer i skattesystemet – oppfølgingen
av Skauge-utvalget. Det er gjennom bedre rammevilkår
for private eiere vi først og fremst kan styrke investeringene
i nyskapingsprosjekter.
I statsbudsjettet for inneværende år
foreslo Regjeringen i tillegg å bevilge 400 mill. kr
i lån og 100 mill. kr i tapsfond til
et nytt landsdekkende såkornfond med distriktsprofil.
I forbindelse med budsjettbehandlingen bad stortingsflertallet om
at midlene til dette fondet ble innlemmet i de fire regionale
såkornfondene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Fondene skal i all hovedsak investere i det distriktspolitiske
virkeområdet.
Det arbeides nå med å få på plass
investorer til de nye fondene. Det vil likevel ta nærmere
ett år før disse er operative, bl.a. som følge
av at ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan
ESA.
Når det gjelder bevilgning av ytterligere
midler til såkornkapital, vil Regjeringen vurdere dette
i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.
Eg blei ikkje heilt overtydd om at
ein har den nødvendige viljen til å satse meir
såkornkapital, i alle fall ikkje til
dei delane av landet der det er prosjekt som står klare til å bli
realiserte. Noreg er eit lite land, og derfor
er det viktig at vi ser dette samla, og at ein ikkje løyver
såkornkapital til delar av landet der ein ikkje
har prosjekt som kan realiserast. Ein må sørgje
for at det er tilstrekkeleg med pengar til dei meir sentrale delane
av landet.
Då er mitt spørsmål
til statsråden: Trur ikkje statsråden
at realisering av nye idear og prosjekt i dei sentrale delane
av Noreg òg vil gi positive ringverknader for
andre delar av landet?
Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret på det spørsmålet
er: Jo, det tror jeg så absolutt, men det er gjensidig. Det
er i dag gode prosjekter også langt
fra de sentrale universitetsmiljøene som får såkornkapitalstøtte,
og som utvikler seg godt. I en artikkelserie i Dagens Næringsliv nylig,
som hadde tittelen Gasellene, hvor man målte nyskapingsprosjekter
som hadde vokst særlig sterkt, var det faktisk et hovedinntrykk
at det ikke bare var rundt de store byene vi
hadde sterkt voksende småbedrifter basert på nyskaping
og gründervirksomhet. Heldigvis for det!
Når det gjelder nødvendig
vilje, må jeg si at Regjeringen har dokumentert nødvendig
vilje ved at man i de to siste budsjettbehandlingene i Stortinget,
altså i både revidert nasjonalbudsjett for 2003
og budsjettbehandlingen for 2004, har foreslått økt
såkornkapital. Det var Stortinget selv som ved siste anledning ønsket å forbeholde denne
kapitalen de fire regionale
fondene, som i dette tilfellet ville ekskludere Bergen. Men det
finnes også et sentralt fond. Jeg skal
lytte til representantens ønske om ved neste
anledning å prioritere det landsomfattende fondet hva gjelder
utvidelse.
Gjermund Hagesæter (FrP): Det er sjølvsagt positivt med all
såkornkapital som blir løyvd. Eg trur det er ei veldig
god investering, som staten vil få igjen i form av nye
arbeidsplassar og vekst i økonomien, og dermed også auka
skatteinntekter. Men det er viktig at dette skjer fort. Faktum,
i alle fall i denne saka, er at 45 nye prosjekt berre
i universitetsmiljøet i Bergen manglar kapital. Det er
ingen grunn til å tru at det er noko særeksempel.
Då er mitt spørsmål: Fryktar ikkje
statsråden at det tek tid før desse prosjekta
får nok kapital, at ein altså kan risikere at desse
prosjekta ikkje blir realiserte i Noreg, men tvert om blir
realiserte i utlandet?
Statsråd Per-Kristian Foss: Det tar tid, men hovedårsaken til
det er forhold som ligger utenfor Stortingets og det politiske systems
kontroll. For det første skal det inn privat
egenkapital i tillegg til de statlige lånene, og den private
egenkapitalen kan ikke kommanderes ut. Den må lokkes
ut. Først når det er på plass, kan altså påfyllet fra
fondene fungere. Den andre årsaken er at ordningen
i henhold til EØS-avtalen må godkjennes av ESA. Det tar tid.
Og jeg registrerer at representanten er tilhenger av begge deler, både
av at den private kapitalen selvfølgelig må opptre
frivillig, og at vi er medlem av EØS-avtalen. Så der er
vi i samme båt.
Jeg kan nevne at jeg på et møte
nylig med representanter fra alle landets høyskoler
og universiteter fikk det samme spørsmålet. Vi
har mange prosjekter, ble det sagt, rundt universitetsmiljøet,
som venter på finansiering. Nå er det ikke
nødvendigvis slik at alle gode prosjekter
bør finansieres. Det må den som skal investere,
selv vurdere. Men jeg bad på det møtet om at representantene
for universitetene skrev til nærings- og handelsministeren
nettopp for å påpeke om det er spesielle
forhold rundt universitetene som gjør at de hindres fra å få penger
fra såkornkapitalfondene. Så dette vil bli fulgt
opp på best mulig måte.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
4.