Carsten Dybevig (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til miljøvernminister Børge Brende:
«Fastlands-Norge har 20 nasjonalparker.
Felles for dem er at de ivaretar fjellområder, store myr-
og vassdragsområder og barskogsområder. Målsettingen
i bevaringen av variasjonene i vår felles naturrikdom er
at alle naturtyper sikres for ettertiden, fra hav til
fjell. Norge har ingen nasjonalpark som ivaretar kystlandskapet.
2 pst. av Østfolds areal er vernet som naturreservat eller
landskapsvernområde.
Vil statsråden påse at østfoldkystens rike
plante- og dyreliv blir ivaretatt gjennom opprettelsen av en nasjonalpark?»
Statsråd Børge Brende: Innfallsvinkelen på spørsmålet
gjør meg i utgangspunktet godstemt – det må jeg innrømme.
Det er riktig at de fleste nasjonalparker og andre store
verneområder i Norge ligger i våre
fjellområder. Det er selvsagt naturlig, fordi Norge
som et fjelland har et spesielt ansvar for å ta vare
på denne naturtypen.
Norge har også en
langstrakt kyst med store natur- og landskapskvaliteter. Kun én
av nasjonalparkene – Møysalen nasjonalpark i Nordland,
Vesterålen, som Samarbeidsregjeringen opprettet i fjor – går
fra fjord til fjell.
Men vi har også store landskapsvernområder
som sikrer deler av kystlandskapet: Nærøyfjorden
i Sogn og Fjordane, som jeg faktisk har sendt inn en søknad
til UNESCO om å få på UNESCOs verdensarvliste
i dag, Froan i Sør-Trøndelag, i Frøya
kommune, og Røst og Svellingsflaket i Nordland. I tillegg
kommer mange mindre naturreservater som bl.a. sikrer leveområder
for det karakteristiske fuglelivet langs kysten. Slike områder finner
vi også flere av i Østfold, som også representanten var inne
på.
Vi arbeider med flere planer for å sikre
kystlandskapet. Jeg kan nevne fjordlandskapet i Geiranger
i Sogn og Fjordane, og jeg har også i dag undertegnet
på en søknad til UNESCO for å få dette
på verdensarvlisten. Dette fjordlandskapet er ikke bare
spesielt i norsk sammenheng, europeisk sammenheng, men også i
verdenssammenheng. I tillegg kan jeg nevne to landskapsvernområder
på kysttrekningen Kristiansand–Mandal og kystsonen
utenfor Flekkefjord i Vest-Agder. I kystverneplanen for Troms ønsker
vi å opprette flere verneområder på Rebbenesøy
og utvide Ånderdalen nasjonalpark til å omfatte et mindre
fjordområde. Alle disse planene er planlagt sluttført
i utgangspunktet i år.
Under høringen av forslaget til nasjonalparkplan
som daværende Statens Naturvernråd fremla i 1986,
ble det foreslått å opprette en nasjonalpark på Hvaler.
Forslaget ble videreført i nasjonalparkplanen som Stortinget
sluttet seg til i 1993.
Fylkesmannen i Østfold har fått i
oppdrag å utrede et konkret verneforslag hvor også marine
verneverdier vil bli vurdert trukket inn av meg. Hvaler skjærgård
har store naturkvaliteter. Rikt fugleliv og et særpreget
kyst- og skjærgårdslandskap med større
og mindre øyer og holmer har stor verdi
for folk i området, ikke minst på sommertid.
Området har en verdifull og levedyktig selbestand, og under
vann finnes bl.a. korallrev og viktige oppvekstområder
for marine arter.
Etter naturvernloven kan man i utgangspunktet bare opprette
nasjonalpark på statsgrunn. Men private områder
som ligger inntil statens grunn og som har samme naturkvalitet,
kan også inngå sammen med statsgrunn. Eiendomsforholdene
på Hvaler må vurderes spesielt for å klarlegge
om naturvernlovens krav til en nasjonalpark kan oppfylles. Planleggingen
må også avklare andre spørsmål.
Får vi til dette, kan vi om noen
få år vedta opprettelsen av vår første
nasjonalpark som dekker både landområder
og marine områder. Det vil bli et verdifullt
tilskudd i arbeidet med å sikre kystlandskapet i Norge
generelt og det særegne skjærgårdslandskapet
på Hvaler spesielt, hvor jeg forstår at representanten
er meget entusiastisk og engasjert.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for et glimrende
svar. Det er veldig positivt, og jeg vil bare istemme
at det er ikke slik at korallrevet bare er stort
i europeisk målestokk, det er faktisk verdens største
innenskjærs korallrev. Det har Tjärnö Marinbiologiske
Laboratorium funnet etter langvarige marinbiologiske undersøkelser
i området.
Norge har jo en unik kyststripe,
helt fra svenskegrensen til Grense-Jakobselv. Norske verneplaner
har konsentrert seg om fjell, skog og vassdrag
i innlandet. Store deler av befolkningen bor og virker langs kysten.
Fornminner vitner om bærekraftige kystsamfunn flere tusen år
tilbake. Det rike sjø-, plante- og dyrelivet
langs kysten trenger et bedre vern enn i dag, særlig
fordi det er omgitt av store befolkningskonsentrasjoner i nærområdene.
I Østfold har vi en rekke frilufts-, verne-
og naturreservatområder. En utvidelse og samling av disse
områdene vil sikre viktige rekreasjonsområder
for fremtidige generasjoner. Hvordan vurderer statsråden å åpne
for en felles norsk-svensk kystnasjonalpark i Østfold og i Nordre
Bohuslän? Og vil statsråden også eventuelt
vurdere muligheten for etablering av et nasjonalparksenter i tilknytning
til nasjonalparken, da gjerne etablert på Hvaler?
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg si at jeg deler representanten
Carsten Dybevigs entusiasme i forhold til de fantastiske naturkvalitetene
vi finner i Østfold generelt, og i denne sammenheng Hvaler spesielt, ikke
minst på grunn av dette kaldtvannskorallrevet, som er det
største innaskjærs. Det største
utaskjærs som foreløpig er funnet, er også i
Norge, og det er ved Røst, et kaldtvannskorallrev som fiskeriministeren
og jeg har vernet. Det er et viktig oppvekstområde også for
fisk.
Når det gjelder etablering av nasjonalpark,
er jeg positiv til det. Men det er, som jeg sa i mitt første
svar, en del premisser som må avklares. Saksgangen i forhold
til de private oppsittere må gjennomgås. Hvis
vi kan få til en slik nasjonalpark sammen med Sverige,
slik at vi får et samlet område hvor vi kan ta vare
på denne spesielle naturen for våre
etterkommere, er det ingen ting som er bedre enn det.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang for et positivt svar.
En nasjonalpark vil gi et kvalitetsstempel
som kan utnyttes positivt i mange sammenhenger, f.eks. innenfor reiseliv
og turisme. Men det er vel slik at formålet er at man ikke
skal påføre dette området uheldig slitasje
og forstyrrelser, slik at de naturkvalitetene som finnes, kan opprettholdes
over lang tid.
Dagens lovverk setter strenge krav til ferdsel
og bebyggelse i naturreservater og verneområder. Næringsinteressene
i Ytre Østfold vil kanskje i utgangspunktet virke skeptiske
til at store områder blir berørt
av et nasjonalt vern. Vil statsråden påse at det
i planleggingsprosessen av en slik nasjonalpark blir gjort tilstrekkelige
avklaringer eller tatt hensyn til grunneiere og også fiske-
og sjønæringen, slik at kystens ressurser også i
fremtiden kan høstes?
Statsråd Børge Brende: Årsaken til at jeg i mitt første
svar ikke helt uforbeholdent kunne si at vi skal opprette
Hvaler nasjonalpark, er den som representanten nevner nå.
Med private områder som ligger inntil statens grunn, er
det en del eiendomsforhold på Hvaler som må vurderes
spesielt for å klarlegge om naturvernlovens krav
til nasjonalpark kan oppfylles. Det er også viktig å få i
gang en god lokal og regional dialog, for vi vil jo at denne entusiasmen
knyttet til en nasjonalpark i Østfold og Hvaler også skal være
med i fortsettelsen. Dette skal være noe positivt.
Mange av våre nasjonalparker
fungerer som «honningkrukker» i forhold til å trekke
til seg folk i turistsammenheng. Men det må være
bestemmelser knyttet til parkene, slik at årsaken til at
de er «honningkrukker» ikke blir berørt – for
da trekker man ikke folk mer.
Jeg føler at det er lagt til rette
for en god prosess her. Nå ligger saken hos fylkesmannen
i Østfold, som har fått i oppgave å avklare de
ulike interesseforholdene. Hvis alt går i orden, kan vi
imøtese en slik nasjonalpark.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.