Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Mener statsråden at en videre
nedleggelse av lensmannskontorer/tjenestesteder, som for
eksempel i Rødøy, Gildeskål, Andøy
samt Moland lensmannskontor på Eydehavn, er i tråd
med en samlet justiskomité sine føringer
i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) på side
42, hvor komiteen uttaler at politireformens fase
II ikke må medføre at tjenestesteder
(lensmannskontorer/politistasjoner) nedlegges?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har meddelt meg at Stortingets
klare forutsetning på dette punkt er meddelt politimestrene.
Jeg viser også til St.prp. nr. 1 for 2003-2004, side
103, hvor departementet klargjør følgende:
«Antall
tjenestesteder (lensmannskontorer/politistasjoner mv.)
skal imidlertid opprettholdes for å sikre nærhet
til publikum.»
For å sikre lokal innflytelse er prosessen
i disse sakene lagt opp slik at alle endringsforslag utarbeides etter
en bred gjennomgang og involvering i hvert enkelt politidistrikt.
Kommuner som kan bli berørt av omstillingen, er gitt utførlig
informasjon og har også gitt sin vurdering av de
forslag som politimestrene har sendt på høring.
Når politidistriktet har ferdigstilt
sin saksbehandling, sendes politimesterens forslag til Politidirektoratet.
I direktoratet blir forslaget undergitt en ny og grundig vurdering,
hvoretter saken blir oversendt Justisdepartementet med en anbefaling.
De endelige vedtak fattes av Kongen i statsråd eller
av departementet, avhengig av sakens omfang og egenart.
Det ligger således en grundig kvalitetssikring
og vurdering i denne prosessen, hvilket hindrer at det
blir tatt beslutninger i strid med Regjeringens og Stortingets vedtak.
Når det gjelder de lensmannskontorene
som representanten Ellingsen nevner spesielt, er det kun Andøy
lensmannskontor som inngår i et konkret forslag
som er sendt Politidirektoratet. Forslaget går ut på at
lensmannskontoret skal inngå i en geografisk region hvor
man ønsker å samordne
administrative oppgaver ved ett av kontorene. Det foreligger
således ingen forslag om å legge ned Andøy
lensmannskontor.
Vurderingene ved de andre nevnte
lensmannskontorer er ikke ferdige og er derved heller ikke
oversendt direktoratet. Mange kommuner har bedt om forlenget høringsfrist
for å kunne behandle forslagene fra politimesteren. Vi
må la den lokale prosessen her gå som planlagt,
slik at kommunene får uttalt seg. Jeg kan ikke
trekke konklusjoner i disse tilfellene før forslagene foreligger,
men kan bare vise til det jeg sa innledningsvis.
I sin rapport pr. 31. desember 2003 til Politidirektoratet
anfører for øvrig politimesteren i Salten politidistrikt,
hvor Rødøy og Gildeskål lensmannskontorer
inngår, at det vil bli tatt hensyn til kommunenes standpunkt
og argumenter før de endelige forslagene oversendes til
direktoratet.
Det samme gjelder for Moland lensmannskontor
i Agder politidistrikt. Også i Agder avventes
nå de respektive kommuners tilbakemeldinger før
eventuelle forslag sendes videre til behandling.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker ministeren for svaret så langt.
Jeg oppfattet ministeren dit hen at han bekreftet
at ingen lensmannskontorer skal nedlegges, og det synes jeg er positivt.
På bakgrunn av det tror jeg likevel dette handler
om økonomien innen sektoren totalt sett. Jeg
registrerte at ministeren nettopp snakket om at nærhet
til publikum var viktig. Jeg tror at politi-
og lensmannsetaten føler at man har et stort behov for å greie å opprettholde de
pålegg, ønsker og ambisjoner som etaten har.
I går var det et større oppslag
i Troms, i Nordlys, hvor politimesteren i Tromsø, Truls
Fyhn, gikk ut og sa at narkohaier og andre slipper
lett unna, for man har ikke ressurser til å følge
opp sakene. Førstestatsadvokaten i Troms og Finnmark sier
rett ut at bevilgningene til politiet nå er
en katastrofe.
I forlengelsen av dette må spørsmålet
mitt til justisministeren bli: Mener justisministeren
at påtalemyndigheten og politiet ikke
har innsikt i det de faktisk holder på med, siden de kommer
med slike uttalelser, eller føler ministeren
at dagens rammer er romslige og tilstrekkelige?
Statsråd Odd Einar Dørum: Her var det mange spørsmål.
For det første er det som
har stått om politireformens fase 2, og som jeg
har sitert, helt riktig. En del av det er også at
det er fullt mulig og til og med ønskelig å kunne sentralisere
administrative funksjoner, og det vil bli vurdert mange steder.
Så er det steder hvor man ikke vil gjøre
det, som f.eks. i Sogn og Fjordane, hvor jeg var nylig, hvor de
har en annen modell. Alle disse modellene skal på bordet.
Konklusjonen er at publikumsrettet virksomhet ikke skal
nedlegges, slik det ble sagt i spørsmålet.
Når det gjelder den andre
delen av spørsmålet, har jeg aldri lagt
skjul på at vi har et stramt budsjett, men jeg har drøftet
det med politimesterne til stede. Politiet vil
alltid ha prioriteringer. Jeg følger med i hva som blir
sagt. Jeg er klar over, bl.a. når jeg ser på politiets
tall for i fjor, at de har gjort en imponerende jobb. Antallet anmeldelser er
redusert på en rekke områder, men spesielt
på narkotikasiden vil politiet
oftest måtte gjøre en avveining av hva de
skal gjøre i forhold til brukere, og hva de skal gjøre
i forhold til bakmenn og folk som driver med omsetning. Alt i dag
prioriterer man å gå etter dem som driver
omsetning, og bakmenn. Det er en linje jeg støtter.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker på nytt for svaret.
Siden politiets virksomhet bl.a. i stor grad
styres av politiloven, skal jeg ta meg den frihet å referere
litt fra den.
I § 1, om ansvar og mål,
heter det at «staten skal sørge for den polititjeneste
som samfunnet har behov for». I § 2,
om politiets oppgaver, står det at «politiet skal
beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig
virksomhet». Det står videre at man skal «forebygge
kriminalitet og andre krenkelser av den offentlige orden
og sikkerhet» og «avdekke og stanse kriminell
virksomhet og forfølge straffbare forhold».
Da blir det et paradoks for meg at ministeren,
som han nettopp sa, mener at politiet
gjør en god jobb. Men her blir det altså en streng
prioritering.
Mitt spørsmål blir da: Når
politiet tydeligvis ikke greier å gjøre
den jobben de ønsker å gjøre,
føler justisministeren da at han indirekte medvirker til
lovbrudd gjennom å ha ansvaret for en sektor som tydeligvis ikke
har de bevilgningene de strengt tatt har bruk for?
Statsråd Odd Einar Dørum: De budsjettforslag som er lagt fram, og som
er godkjent og kontrollert av Stortinget, bygger selvfølgelig
på at man både i henhold til politiloven,
som det er sitert fra, og også i forhold til
norsk straffelov skal gjøre et arbeid. Noen forhold
lar seg lettere oppklare enn andre. Politiet
har f.eks. en veldig høy oppklaringsrate på vold.
Det er veldig bra. Det er også prioritert av
politiet. Mange former for vinningskriminalitet er mye vanskeligere,
bl.a. fordi det ikke alltid foreligger
bevis eller kjent gjerningsmann. Politiet
jobber med dette bl.a. i sin metodeutvikling, og mitt inntrykk er at
de er flinke til å oppnå resultater her.
Så kan det alltid føres en
debatt om hvor store budsjettrammene skal være, og budsjettrammene
blir fastlagt i Stortinget. Representanten Ellingsen hadde et alternativt
forslag på vegne av sitt parti. Det er en helt redelig holdning.
Men jeg vil fastholde at norsk politi gjør en bra jobb.
Jeg har inntrykk av at de også forbedrer den
i forbindelse med utvikling av nye politimetoder, bl.a. for å ta vinningskriminelle.
Men det er ikke til å legge skjul på – det
har jeg sagt i budsjettdebatten, og jeg gjentar det – at
vi kjører med et stramt budsjett.