Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Bente Gunn Håtuft til utdannings- og forskningsministeren,
vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne
av utdannings- og forskningsministeren.
Bente Gunn Håtuft (H): «Det er funnet sammenheng mellom
omfang av mobbing i skolene og dårlig miljø ved
skolens ledelse og lærerkollegiet. Utrygghet i klasserommet
og friminutt gir dårlige vilkår for god læring
for elevene. Forskning viser at stress og seinskader etter
mobbing er like store som dem vi finner etter
at barn har opplevd krigshandlinger.
Hvilke tiltak har Regjeringen satt i verk for å få mobbing
vesentlig redusert i grunnskolen?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil på vegne av statsråd Kristin
Clemet besvare dette spørsmålet.
Det er et mål at skolen må ha
nulltoleranse for vold, rasisme og mobbing. Utdannings- og forskningsdepartementet
har som hovedstrategi at det holdningsskapende arbeidet mot negativ
atferd krever helhetlig, kontinuerlig og langsiktig innsats fra
skoleledere, lærere, foreldre og elever
og andre som er involvert i skolesamfunnet. Skolens tiltak
må ikke bli kortvarige og isolerte, men gå inn
i skolens daglige virksomhet og omfatte alle elever. Skoleledelsen
har her en nøkkelrolle.
Jeg vil i denne sammenheng nevne de tre viktigste
tiltakene som er iverksatt.
Departementet har etter evaluering
av ulike program og tiltak for bekjempelse av problematferd valgt å støtte noen
utvalgte tiltak og program som kan dokumentere gode resultater.
Finansiering av programutvikling og opptrening
av kursholdere for disse programmene har vært statens ansvar.
Oppfølgingen og bruken av disse er et lokalt ansvar for
skoleeiere og den enkelte skole ved skoleledelsen. Alle
kommuner har fått tilbud om skolering i og bruk av disse
programmene. 381 skoler har tatt i bruk Olweus-programmet i perioden
2002-2004, og 184 skoler deltar i skoleåret 2003/2004
i programmet Zero – utviklet ved Senter for atferdsforskning
i Stavanger. Foreløpige resultater fra de skolene som har
arbeidet med programmene over noe tid, viser en klar nedgang både
når det gjelder forekomsten av elever som blir mobbet,
og elever som mobber.
En nylig foretatt undersøkelse blant
skoleelever i Oslo viser en klar framgang, en økning
i antall elever som trives i skolen. Oslo har
som kjent jobbet svært offensivt med tiltak mot mobbing.
I tillegg ønsker jeg å nevne
Manifest mot mobbing, som er et samarbeid mellom
mange parter. Gjennom dette samarbeidet er det
iverksatt en rekke tiltak på alle arenaer
der barn og unge oppholder seg, for å begrense
forekomsten av mobbing, vold og rasisme.
Læringssenteret har på vegne
av departementet koordineringsansvaret for alle manifestpartenes
oppfølging av manifestet. Det avholdes jevnlig møter
med alle manifestpartene. Erfaringer og konkrete tiltak
samt ideer til arbeid for bekjempelse av denne typen uønsket
atferd er samlet i læringssenteret. En tiltakspakke for
innsats mot mobbing i videregående
opplæring lanseres denne våren. Det planlegges også et
seminar for representanter for lærerutdanningen.
En ny bestemmelse
i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte
i kraft 1. april 2003. Den nye bestemmelsen slår fast:
«Alle
elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til
eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar
helse, trivsel og læring.»
Det nye i loven er at elevene og foreldrene
får en større grad av brukermedvirkning, bl.a.
med en klarere klageadgang. Skolens ansvar i forhold til å skape
og opprettholde et godt læringsmiljø er
tydeliggjort.
Verken Manifest mot mobbing, lovendring eller
programmer for atferdsregulering gir i seg selv noe løfte
om å bli kvitt all mobbing. Men ved hjelp av de iverksatte tiltak
skal det i hvert fall være mulig å komme
dit at ingen barn kan utsettes for langvarig mobbing og trakassering
på skolen.
Bente Gunn Håtuft (H): Jeg takker for svaret så langt.
Vi som jobber innen skolehelsetjenesten,
ser dessverre at ved enkelte skoler fungerer ikke
antimobbing så veldig bra. Vi ser at dette er veldig personavhengig.
Enkelte rektorer kan egentlig stenge av, og det blir veldig liten
kommunikasjon mellom foreldre, elever og ledelsen når
det gjelder dette problemet.
Høyre har tidligere vært inne
på at rektor burde vært ansatt på åremål,
nettopp for å ha et sterkere instrument for å ta
tak i ting hvis de ikke blir gjort noe med. Det som skjer
ute i kommunene, er at kommunestyret sier at dette er
så ømtålige saker at dette kan vi ikke
ta opp. Et av de siste tabuområdene er mobbing av elever,
og spesielt når læreren står
for mobbingen. Jeg ser faktisk fortsatt veldig mørkt på dette
hvis man om en stund ikke kan få til en ordning
der rektor blir mye mer ansvarliggjort enn det som er tilfellet
i dag.
Hvis vi – også disse
rektorene – så på barna våre
som vår største aksjekapital videre,
ville vi behandlet dem omtrent som direktører. Jeg synes
at den som gjør en god jobb som rektor, skal avlønnes
deretter, og at den som ikke gjør en god nok
jobb, ikke bør få fortsette som rektor.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er veldig enig i at det er svært
viktig at man engasjerer seg fra toppen i skolen og også klarer å engasjere
foreldre, og at både mobbere og de som blir mobbet,
tas med. Jeg tror at det gode arbeidet som er satt i gang,
vil komme til å spre seg. Vi har som sagt ulike programmer
man kan velge å bruke.
2003 var det store året da vi nasjonalt
satset på å utvikle programmene og laget
et system for at alle skoler skulle kunne bli invitert.
Det er først nå, i 2004, at det lokale året
er kommet, og vi er ved starten av det året. Det er gitt
sterke føringer fra skoleeiere nå, bl.a. kommuner,
for å få skoleledere og rektorer til å delta.
Vi håper jo at flere skoler vil komme med, for det er faktisk
virksomt.
Bente Gunn Håtuft (H): Da takker jeg for svaret.