Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Steinar Bastesen til miljøvernministeren,
vil bli svara på av justisministeren på vegner
av miljøvernministeren.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:
«Det har vært flere tilfeller
av at mangelfulle kart har skapt svært uheldige situasjoner,
særlig gjelder dette på sjøen. Det har
lenge vært etterlyst framdrift i oppmålinger av
områdene fra Brønnøysund og nordover
og ved Svalbard.
Hvordan er situasjonen i forhold til planene
for oppmålinger av disse områdene, og når
kan man forvente at disse helt nødvendige oppmålingene
skal skje?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Moderne og oppdaterte sjøkart er et
viktig hjelpemiddel for sikker ferdsel langs vår lange
kyst. Statens kartverk Sjøkartverket har det nasjonale
ansvaret for å gjennomføre sjøkartlegging
i samsvar med internasjonale standarder og forpliktelser.
Regjeringen har gitt høy prioritet
og avsatt midler til forsering av sjøkartleggingen, slik
at moderne elektroniske sjøkart for alle viktige
farleder langs kysten er på plass i 2006-2007. Sjøkartlegging
er et omfattende arbeid, som bl.a. krever nye målinger.
Sjøkartverket har gjort en stor innsats i dette arbeidet.
Det er iverksatt flere tiltak for å forbedre
og framskynde produksjonen, både for sjømåling
og kartproduksjon. Privat sektor har kvalifisert seg for å kunne
utføre oppdrag både når det
gjelder sjømåling og kartlegging, og det er brukt
lasermåling fra fly for å effektivisere målinger
i grunne områder.
Det foreligger nå autoriserte
elektroniske sjøkart for strekningen fra svenskegrensen
til Brønnøysund samt deler
av Troms og Finnmark. Videre oppmåling fra Brønnøysund
og nordover vil bli fullført fram til 2006. I
2004 vil sjømålinger foregå i
området fra Brønnøysund
til og med Bodø, i Tjeldsundet og i tilknytning til Melkøya.
Det vil bli utgitt nye kart for Helgeland samt deler av
Finnmark. Resterende områder vil så bli
tatt i 2005 og 2006.
Når det gjelder Svalbard, vil det
bli gjennomført et årlig tokt også i
2004. Målingene rundt Svalbard skjer etter en
prioritering som har sin bakgrunn i en god dialog med de
aktører som har behov for sjøkart i dette området.
Selv om ny teknologi har gjort det mulig å femdoble produksjonen
av sjøkartdata rundt Svalbard, vil det fortsatt ta noe
tid før hele kysten rundt Svalbard vil være
dekket.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er jo engang slik at Sjøkartverket er slått
sammen med Kartverket, og hovedkontoret er flyttet langt inn i landet.
Det er forskjell på landkart og sjøkart. Når
det gjelder sjøkart, må du vite hvor
dypt det er under kjølen, for hvis du ikke vet
hvor dypt det er, kan du forlise og miste livet. På land
foregår det ikke på samme måten,
for der kan du kjøre på veien. Hvis du skal sammenligne
de to, Kartverket og Sjøkartverket, er det slik at på land
kjører du i grøfta, men når du er på havet,
kjører du på havet, så du må vite.
Vi har opp til 200 år gamle data som ligger til
grunn for de elektroniske kartene, så oppmåling er
viktig, og det er betryggende å vite at det er
en plan på gang for oppmåling nordover. Men er
det ikke på tide å skille
Sjøkartverket fra Landkartverket?
Statsråd Odd Einar Dørum: Som landkrabbe har jeg dyp respekt for representanten
Bastesens kystkunnskap – dyp respekt, og jeg legger til
grunn, selv om jeg svarer på vegne av en annen statsråd,
at når du beveger deg på sjøen, viser
du respekt for sjøen. Jeg legger til grunn at når
man er på sjøen, kjører man ikke bil
på vann. Jeg legger til grunn at kompetansen som søkes, nettopp
skal vise respekt for det særegne, også den
spesielle kysten vi har, med den lange leia vår, som er
komplisert å ferdes i. Jeg skjønner deler av hjertesukket
til representanten. Jeg tror ikke det gjelder Sjøkartverket,
som er en del av Statens kartverk, men en del av en kystkultur er
i ferd med å gå tapt, fordi vi bl.a. har en fritidskultur hvor
folk kjører båt på vannet slik de kjører
bil. Jeg priser meg lykkelig for at vi fortsatt har kystkunnskaper,
og representanten står for de kystkunnskapene og prøver å ta vare
på dem. Jeg mener etter beste
skjønn at det prøver også Statens
sjøkartverk å gjøre.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen statsråden for svaret,
og registrerer at dette vil bli tatt hånd om på beste
måte.
Som en anekdote er det verdt å merke
seg at vi holdt på å miste Kongeskipet. Det holdt
på å forlise på en grunne som ikke
var oppmålt, i Herøy. Jeg har sagt det før
fra Stortingets talerstol: Det er jo beklagelig at til og med Kongen
kan gå på en grunne som ikke er oppmålt. Så jeg
håper at dette vil bli forsert, og det virker som om statsråden
kunne bekrefte det i dag. Jeg står her som representant
for den kystkultur som han nettopp har referert til, så takk
til statsråden for det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er en sann storbyborger, men jeg er oppdratt
til å ha respekt for hele landet, og spesielt
respekt for kysten. Gjennom – jeg holdt på å si – mine
ferieobservasjoner i Blindleia på Sørlandet har
jeg studert den kulturen som vi kan beskrive som å kjøre
båt som bil på vann. Jeg er sterkt opptatt
av å hegne om de tradisjonene som kan kysten. Det betyr
at jeg i rollen som justisminister f.eks. har vært opptatt
av å sikre kompetansemiljøet rundt en del av kystradioene
våre, fordi jeg vet at det er viktig kompetanse. Jeg ser
kystkompetansen i en sammenheng og vet at mye av sikkerhetsarbeidet
nå er lagt i fiskeri, og jeg er helt sikker på at Miljøverndepartementet
og den kompetanse som ligger til Sjøkartverket, vil ivareta
aspektene.
Mitt hovedsvar til representanten
er at det er en framdriftsplan, og den er nettopp lagt
for at den skal være forpliktende. Vi vil jo
stille svakt når vi stiller krav til andre land
som vi er redd kommer med oljetransport og kanskje atomavfalltransport
langs kysten, hvis vi ikke feier for egen dør.
Derfor oppfatter jeg at miljøvernministeren har gitt meg
et svar som handler om å feie for egen dør før
vi begynner å feie foran andres.
Presidenten: Me går da tilbake til spørsmål
9.