Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Inge Ryan til nærings- og
handelsministeren, er overført til samferdselsministeren
som rette vedkommende.
Inge Ryan (SV): Det er ikke akkurat overfylt i salen når
jeg skal stille spørsmål, men vi får kose
oss, vi som er her.
Jeg har et spørsmål til nærings-
og handelsministeren som jeg forstår skal besvares av samferdselsministeren:
«Jeg mottar stadig henvendelser fra
bedrifter som klager over at de ikke får tillatelse
til å sette opp skilt langs veien. Dette gjelder særlig
reiselivsbedrifter som er helt avhengige av å informere
reisende om at de har noe å tilby. Misnøyen er
i all hovedsak rettet mot veikontor og veidirektorat.
Er statsråden enig i at vi har for
streng praktisering når det gjelder skilting for turistnæringa
i Norge, og har statsråden ev. planer om å gjøre
noe for å liberalisere vår skiltingspraksis?»
Statsråd Torild Skogsholm: Ønskene om oppsetting av skilt rettet mot
vegtrafikken er svært omfattende. Disse ønskene dreier
seg dels om reklameskilt og andre former
for private skilt, dels om offentlige trafikkskilt som kan gi informasjon
om ulike tilbud samt vegvisning til disse.
Når det gjelder reklameskilt
og andre private skilt, er det gitt sterke føringer
om en restriktiv praksis bl.a. gjennom bestemmelser
i vegloven og forarbeidene til denne. Bakgrunnen er å unngå at
det blir satt opp skilt som kan være en fare
for trafikksikkerheten, særlig ved at de i for stor grad
trekker trafikantenes oppmerksomhet bort fra vegforholdene eller
trafikksituasjonen på stedet.
De offentlige trafikkskiltene, i dette tilfellet
serviceskilt og vegvisningsskilt, skal først og fremst
gi den informasjon som er nødvendig for sikkerhet og framkommelighet.
Et mål for de offentlige skiltene er at trafikanter som ikke
er kjent, skal kunne finne fram til sine bestemmelsessteder.
Vegmyndighetene godkjenner og setter opp et
stort antall skilt til bedrifter og institusjoner hvert år,
men ønskene om skilting til ulike virksomheter er så mange
at det må foretas en streng prioritering. Særlig
legger hensynet til trafikksikkerheten begrensninger på hvor
mye informasjon man kan rette mot trafikantene i vegkryss, hvor
oppmerksomheten også må være
rettet mot kjøring og trafikkforhold.
Forslag til ny skiltforskrift er nå ute
på alminnelig høring, med høringsfrist
31. mars i år. I høringsbrevet foreslås
det en utvidet bruk av symboler og «brun skilting» på serviceskilter
for turistformål. Vegdirektoratet arbeider også med å revidere
de detaljerte bestemmelsene om trafikkskiltene. Reiselivsnæringen
er representert i arbeidet med gjennomgang og vurdering av prinsipper
og praksis for bruken av serviceskilt og vegvisningsskilt. Det vil
fortsatt være nødvendig med en relativt
restriktiv linje på de viktigste
hovedvegene.
Det vil alltid kunne diskuteres hvor grensen
skal trekkes for skilting til bedrifter og virksomheter. Jeg legger til
grunn at vegmyndighetene ikke skal være mer restriktive
enn det som er nødvendig ut fra hensynet til trafikksikkerheten,
og at de fortløpende vurderer praksis på dette
området. Jeg er også innstilt på at
forslagene i den nye skiltforskriften som nå er til høring,
skal kunne gi et enda bedre tilpasset tilbud
til reiselivets behov. Som nevnt vil det fortsatt være
nødvendig med en restriktiv linje på hovedvegene,
mens praksis på det øvrige riksvegnettet bør
vurderes å gjøres mer liberal.
Inge Ryan (SV): Jeg er godt fornøyd med
svaret fra samferdselsministeren om at man nå er i ferd
med å vurdere nye retningslinjer, og at samferdselsministeren
her signaliserer at hun er innstilt på at man skal gjøre
det mulig å få reklamere mer for hva man har å tilby
langs veiene.
Jeg har full forståelse for at man
f.eks. i byene har en restriktiv holdning til
det. Når man ser på all reklamen, enten det er
for pålegg eller undertøy – det
kan være store plakater – er det klart
at det kan forstyrre oppmerksomheten til noen hver. Men
når vi kjører ut på landsbygda, kan det
gå ganske mange kilometer uten at vi ser et eneste
skilt. Om noen da har en god geitost å selge, eller ønsker å tilby
et spennende opplegg for gårdsturisme, er det viktig for
oss som er opptatt av nisjenæringer og av et Landbruk Pluss,
og av at det skal omstilles, at de som er avhengig av veitrafikken,
kan få lov å lage et litt spenstig skilt
som gjør at de veifarende blir oppmerksomme på dette,
slik at man har muligheter for å tjene noen penger på at
folk kan svinge innom og kjøpe de produktene som man ønsker å reklamere
for. Jeg tror elgen langs veiene er et langt, langt større
problem. Den beveger seg jo i tillegg også, i motsetning
til veiskiltene som eventuelt måtte komme opp.
Jeg er veldig godt fornøyd
med svaret fra samferdselsministeren, og jeg opplever at man har
den holdning at man faktisk er villig til å kikke på dette
ganske nøye når man skal vedta
nye forskrifter.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg ser behovet som representanten Ryan her
påpeker, og jeg tror vi er ganske enige om det.
Vi er også enige om at denne skiltjungelen vil
ha forskjellige dimensjoner i ulike deler av landet. Det er ikke
overalt at vi i utgangspunktet har veldig mye skilt, og det vil
variere hvilken utfordring
det vil være for trafikksikkerheten at man fører
opp slike skilt. Jeg mener at vegmyndighetene nå med
denne gjennomgangen både ser prinsipielt og fleksibelt
på det i forhold til hva som kan gjøres. Jeg tror alle
er tjent med at de reisende finner den vegen de er på jakt
etter, det være seg til virksomheter av den art som her
er nevnt, eller til steder for den saks skyld. Så jeg
setter min store lit til at denne prosessen vil føre
til at vi kommer fram til en løsning som både er
trafikksikker og slik at vi finner fram her i landet.
Inge Ryan (SV): Jeg vil bare avslutte med å si
til statsråden: Tusen takk for et meget godt
svar. Jeg ser fram til den nye skiltingspraksisen.