Stortinget - Møte onsdag den 24. mars 2004 kl. 10

Dato: 24.03.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 4

Sylvia Brustad (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I det siste har vi fått særdeles urovekkende opplysninger om at det er avdekket alvorlige forurensninger i Mjøsa. Offentlige myndigheter har advart kvinner i fruktbar alder og barn mot å spise ørret fra Mjøsa. Mange tusen mennesker har også Mjøsa som drikkevannskilde og er nå urolige over kvaliteten på drikkevannet og om det kan være farlig å drikke det. Dersom det også viser seg at vannkvaliteten ikke er god nok, er dette meget alvorlig.

Hva vil statsråden gjøre for å finne ut om vannet i Mjøsa trygt kan drikkes?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: På grunn av stor tilførsel av næringsstoffer fra landbruket og kommunale avløpsrenseanlegg ble det for over 20 år siden gjennomført en omfattende aksjon for å bedre selve vannkvaliteten i Mjøsa. Etter denne aksjonen ble innsjøen både av fagfolk og av lokalbefolkningen betraktet som lite forurenset. Det har imidlertid de senere årene vist seg at fisk kan inneholde forskjellige miljøgifter. Dette er stoffer som man tidligere ikke hadde samme fokusering på eller kunnskap om som det vi har i dag.

I 1996 ble det gitt et landsdekkende, generelt kostholdsråd fra daværende Statens næringsmiddeltilsyn vedrørende funn av kvikksølv i fiskekjøtt fra abbor og gjedde. Fra 1999 ble disse kostholdsrådene utvidet til også å gjelde for ørret og røye.

Statens næringsmiddeltilsyn kom med et nytt kostholdsråd spesielt for Mjøsa på grunnlag av PCB- og dioksinfunn i innsjøen sommeren 2001. Da ble folk rådet fra å spise lever fra lake fisket i Furnesfjorden og fra hovedbassenget i Mjøsa.

På grunn av det høye PCB-innholdet i stor ørret fra Mjøsa og Vorma har det nyopprettede Mattilsynet nylig rådet kvinner i fruktbar alder og barn fra jevnlig å spise stor ørret fra Mjøsa og Vorma. Ørret under 1 kg, liten abbor og all lagesild er det imidlertid ingen fare med å spise.

De miljøgiftene det har vært snakk om i denne sammenheng, er stoffer som i liten grad er vannløselige. De knytter seg primært til partikler som sedimenterer til bunns eller blir tatt opp av plankton i vann. Plankton blir på sin side spist av fisk. På denne måten blir de forskjellige miljøgiftene akkumulert oppover i næringskjeden. Målinger av miljøgifter i vann viser at selve vannet inneholder meget lave konsentrasjoner. I mange tilfeller er de overhodet ikke registrerbare. Ut fra dagens kunnskap er det etter Mattilsynets oppfatning ikke grunn til å bekymre seg for å få i seg slike stoffer ved å drikke vann fra vannverk som har Mjøsa som kilde.

Enkelte vannverk rundt Mjøsa kan imidlertid ha behov for å forbedre sine vannrenseanlegg. Det er i så fall ikke begrunnet ut fra funn av miljøgifter i vannet, men heller et behov for å levere et klarere vann samt å hindre at bakterier i perioder kommer ut på ledningsnettet.

Helsedepartementet vil imidlertid be Mattilsynet følge saken videre og forelegge eventuelle nye funn og undersøkelser for den nye vitenskapskomiteen for mattrygghet som blir oppnevnt i disse dager, slik at både myndighetene og befolkningen i Mjøsregionen kan holdes løpende oppdatert ut fra dagens kunnskap om risiko.

Helsedepartementet vil videre anmode Mattilsynet om å ha god kontakt med forurensningsmyndighetene på lokalt og sentralt nivå, slik at bl.a. den type helsemessige hensyn som representanten Brustad tar opp i sitt spørsmål, blir ivaretatt.

Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og er glad for at statsråden til en viss grad kan berolige befolkningen rundt Mjøsa med at drikkevannet i hvert fall så langt en vet nå, ikke ser ut til å ha store konsentrasjoner av miljøgifter.

Men jeg forstår at folk er bekymret når de blir advart mot og rett og slett frarådet å spise fisk over en viss størrelse. Derfor mener jeg at det kanskje bør gjøres enda mer. Jeg synes det er positivt at Mattilsynet nå, i samarbeid med Statens forurensningstilsyn, skal se på dette, men jeg tror en bør gjøre enda mer for å undersøke og kvalitetssikre drikkevannet og for å stanse forurensingen i Mjøsa. Jeg tror det er viktig nå at en undersøker dette. Hva har egentlig skjedd her? Hva kan gjøres for å rydde opp? Jeg mener også det er særdeles viktig at en fortsetter å ha en sterk overvåking av det som nå skjer i Mjøsa – altså noe utover det helseministeren her tar til orde for.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir: Vil statsråden ta ytterligere initiativ for at befolkningen rundt Mjøsa skal være trygg både på vannet og på fisken?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Deler av det spørsmål som representanten Brustad nå stiller, går inn på miljøvernministerens ansvarsområde. Jeg skal merke meg det representanten Brustad sier, og viderebringe det til miljøvernministeren.

Når det gjelder ansvaret for vann og vannkvalitet, vil jeg understreke det som Mattilsynet har opplyst til meg, at det ut fra dagens kunnskap ikke er grunn til å bekymre seg over å få i seg de nevnte stoffene ved å drikke vann fra vannverk som har Mjøsa som kilde.

Samtidig er det viktig at en løpende overvåker situasjonen, og at en i tråd med den nye matloven har en aktiv og offensiv informasjonsvirksomhet overfor befolkningen. Jeg tror det er noe av det viktigste man kan gjøre for å skape trygghet og grunnlag for trygghet.

Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for statsrådens svar, at utviklingen vil bli fulgt nøye. Slik jeg leser statsråden, betyr det også at han er villig til å bruke noe mer penger både på å overvåke og på å iverksette tiltak som måtte være nødvendige.

Jeg er også enig med statsråden i at det er viktig at det kommer ut informasjon, og at en er villig til å bruke penger også på det, slik at folk vet hva de har å forholde seg til, og at det ikke gis uklare signaler, slik vi i en periode så fra Mattilsynet når det gjaldt f.eks. spørsmålet om å spise fisken. Det er det nå ryddet opp i, heldigvis. Det er viktig at det blir gitt korrekt informasjon.

Så hvis statsråden kan bekrefte at overvåking og tiltak vil øke og ikke minske, er jeg fornøyd med det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: De budsjettmessige sidene av dette tror jeg ikke jeg skal gå inn på her og nå. Men det er en klar forventning fra min side, og det vil bli uttrykt overfor Mattilsynet, at vi skal følge denne saken tett.