Sylvia Brustad (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til
helseministeren:
«I det siste har vi fått
særdeles urovekkende opplysninger om at det er avdekket
alvorlige forurensninger i Mjøsa. Offentlige myndigheter
har advart kvinner i fruktbar alder og barn mot å spise ørret
fra Mjøsa. Mange tusen mennesker har også Mjøsa
som drikkevannskilde og er nå urolige over kvaliteten på drikkevannet
og om det kan være farlig å drikke det.
Dersom det også viser seg at vannkvaliteten ikke
er god nok, er dette meget alvorlig.
Hva vil statsråden gjøre
for å finne ut om vannet i Mjøsa trygt kan drikkes?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: På grunn av stor tilførsel
av næringsstoffer fra landbruket og kommunale avløpsrenseanlegg
ble det for over 20 år siden gjennomført en omfattende
aksjon for å bedre selve vannkvaliteten
i Mjøsa. Etter denne aksjonen ble innsjøen både
av fagfolk og av lokalbefolkningen betraktet som lite
forurenset. Det har imidlertid de senere årene
vist seg at fisk kan inneholde forskjellige miljøgifter.
Dette er stoffer som man tidligere ikke hadde samme fokusering
på eller kunnskap om som det vi har i dag.
I 1996 ble det gitt et landsdekkende, generelt
kostholdsråd fra daværende Statens næringsmiddeltilsyn vedrørende
funn av kvikksølv i fiskekjøtt fra abbor og gjedde.
Fra 1999 ble disse kostholdsrådene utvidet til også å gjelde
for ørret og røye.
Statens næringsmiddeltilsyn kom med
et nytt kostholdsråd spesielt for Mjøsa
på grunnlag av PCB- og dioksinfunn i innsjøen
sommeren 2001. Da ble folk rådet fra å spise lever
fra lake fisket i Furnesfjorden og fra hovedbassenget i Mjøsa.
På grunn av det høye
PCB-innholdet i stor ørret fra Mjøsa og Vorma
har det nyopprettede Mattilsynet nylig rådet kvinner i
fruktbar alder og barn fra jevnlig å spise stor ørret
fra Mjøsa og Vorma. Ørret under 1 kg, liten abbor
og all lagesild er det imidlertid ingen fare med å spise.
De miljøgiftene det har vært
snakk om i denne sammenheng, er stoffer som i liten grad er vannløselige.
De knytter seg primært til partikler som sedimenterer til bunns eller
blir tatt opp av plankton i vann. Plankton blir på sin side
spist av fisk. På denne måten blir de forskjellige
miljøgiftene akkumulert oppover i næringskjeden. Målinger
av miljøgifter i vann viser at selve vannet inneholder
meget lave konsentrasjoner. I mange tilfeller er de overhodet ikke
registrerbare. Ut fra dagens kunnskap er det etter Mattilsynets
oppfatning ikke grunn til å bekymre seg for å få i
seg slike stoffer ved å drikke vann fra vannverk som har
Mjøsa som kilde.
Enkelte vannverk rundt Mjøsa kan imidlertid
ha behov for å forbedre sine vannrenseanlegg.
Det er i så fall ikke begrunnet ut fra funn av
miljøgifter i vannet, men heller et behov for å levere
et klarere vann samt å hindre at bakterier i
perioder kommer ut på ledningsnettet.
Helsedepartementet vil imidlertid be Mattilsynet
følge saken videre og forelegge eventuelle nye funn og
undersøkelser for den nye vitenskapskomiteen for mattrygghet som
blir oppnevnt i disse dager, slik at både myndighetene
og befolkningen i Mjøsregionen kan holdes løpende oppdatert
ut fra dagens kunnskap om risiko.
Helsedepartementet vil videre anmode Mattilsynet
om å ha god kontakt med forurensningsmyndighetene på lokalt
og sentralt nivå, slik at bl.a. den type
helsemessige hensyn som representanten Brustad tar opp
i sitt spørsmål, blir ivaretatt.
Sylvia Brustad (A): Jeg takker statsråden for svaret, og
er glad for at statsråden til en viss grad kan berolige befolkningen
rundt Mjøsa med at drikkevannet i hvert fall så langt
en vet nå, ikke ser ut til å ha store
konsentrasjoner av miljøgifter.
Men jeg forstår at folk er bekymret
når de blir advart mot og rett og slett frarådet å spise
fisk over en viss størrelse. Derfor mener jeg
at det kanskje bør gjøres enda mer.
Jeg synes det er positivt at Mattilsynet nå, i samarbeid
med Statens forurensningstilsyn, skal se på dette, men
jeg tror en bør gjøre enda mer for å undersøke
og kvalitetssikre drikkevannet og for å stanse forurensingen
i Mjøsa. Jeg tror det er viktig nå at en undersøker
dette. Hva har egentlig skjedd her? Hva kan gjøres for å rydde
opp? Jeg mener også det er særdeles
viktig at en fortsetter å ha en sterk
overvåking av det som nå skjer i Mjøsa – altså noe
utover det helseministeren her tar til orde
for.
Mitt oppfølgingsspørsmål
blir: Vil statsråden ta ytterligere initiativ
for at befolkningen rundt Mjøsa skal være trygg både
på vannet og på fisken?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Deler av det spørsmål som
representanten Brustad nå stiller, går
inn på miljøvernministerens ansvarsområde.
Jeg skal merke meg det representanten Brustad sier, og
viderebringe det til miljøvernministeren.
Når det gjelder ansvaret for vann
og vannkvalitet, vil jeg understreke det som Mattilsynet har opplyst
til meg, at det ut fra dagens kunnskap ikke er grunn til å bekymre seg
over å få i seg de nevnte stoffene ved å drikke
vann fra vannverk som har Mjøsa som kilde.
Samtidig er det viktig at en løpende
overvåker situasjonen, og at en i tråd med den
nye matloven har en aktiv og offensiv informasjonsvirksomhet overfor
befolkningen. Jeg tror det er noe av det viktigste
man kan gjøre for å skape trygghet og grunnlag
for trygghet.
Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for statsrådens svar, at
utviklingen vil bli fulgt nøye. Slik jeg leser statsråden, betyr
det også at han er villig til å bruke
noe mer penger både på å overvåke
og på å iverksette tiltak
som måtte være nødvendige.
Jeg er også enig med statsråden
i at det er viktig at det kommer ut informasjon, og at en er villig
til å bruke penger også på det,
slik at folk vet hva de har å forholde seg til, og at det ikke
gis uklare signaler, slik vi i en periode så fra
Mattilsynet når det gjaldt f.eks. spørsmålet
om å spise fisken. Det er det nå ryddet opp i,
heldigvis. Det er viktig at det blir gitt korrekt informasjon.
Så hvis statsråden kan bekrefte
at overvåking og tiltak vil øke og ikke
minske, er jeg fornøyd med det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: De budsjettmessige sidene av dette tror jeg ikke
jeg skal gå inn på her og nå. Men det
er en klar forventning fra min side, og det vil bli uttrykt overfor
Mattilsynet, at vi skal følge denne saken tett.