Vidar Bjørnstad (A) [12:34:15]: Jeg har følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Akershus vil i årene fremover
få en stor økning i ungdomskullet mellom
16 og 19 år som skal ha plass i videregående
skole.
Mener statsråden at inntektssystemet
gir et tilfredsstillende grunnlag for Akershus til å møte
denne veksten og investeringsbehovet og gi et likeverdig
tilbud for elevene i forhold til landet for øvrig?»
Statsråd Erna Solberg [12:34:39]: Målet med inntektssystemet er å oppnå en
fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene
og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud
til sine innbyggere. For å oppnå dette
målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn
til ulikheter i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader og ulikheter
i skatteinntekter.
Inntektssystemets kriterier fanger opp variasjonene
i elevtallsutviklingen mellom fylkeskommunene. Det betyr
at Akershus gjennom inntektssystemet kompenseres fullt ut for en
elevtallsutvikling som er sterkere enn landsgjennomsnittet. Denne
kompensasjonen skjer også fra og med 2003, samme år
som veksten i befolkningen inntreffer. Det var en endring
som denne regjeringen gjennomførte fra 2003. Fylkeskommunene
samlet vil få en betydelig elevvekst de nærmeste årene.
Om den generelle veksten i befolkningen skal kompenseres
gjennom økte inntektsrammer, er et budsjettspørsmål, ikke
et spørsmål om utformingen av inntektssystemet.
For 2004 fikk fylkeskommunene en sterkere vekst i de frie inntektene
enn kommunene som følge av den sterke veksten
i antall 16–18-åringer. Det vil også i
budsjettopplegget for 2005 bli tatt hensyn til den sterke elevtallsutviklingen
i fylkeskommunene.
I prinsippet omfatter utgiftsutjevningen som
skjer i inntektssystemet, både driftsutgifter
og kapitalkostnader. Det har likevel de siste årene
vært fokusert på om inntektssystemet godt nok
fanger opp de økte kapitalutgiftene som følge
av sterk befolkningsvekst.
I oktober 2003 nedsatte Regjeringen Inntektssystemutvalget.
I mandatet ble utvalget spesielt bedt om å vurdere
kommunenes kapitalkostnader og i hvilken grad kommunene i dag får
tilskudd i tråd med utgiftsbehovet. Som grunnlag for arbeidet
skal det bl.a. ligge en utredning fra SSB om
kapitalkostnadene ved skolebygg – Prosjektet «Analyse
av kapitalslit og investeringer i kommunale skolebygg».
Det er også nedsatt et utvalg for å vurdere
dagens kommunale eiendomsforvaltning og behovet for endringer. Det
skal være kontakt mellom disse to utvalgene,
så man får belyst spørsmålet
om bygg på en skikkelig måte både
av Inntektssystemutvalget og av utvalget som ser på kommunal
eiendomsforvaltning. Inntektssystemutvalget legger frem sin innstilling
innen 1. juli 2005.
Så er det slik at vi har endringer
i inntektssystemet hvor kriteriene pr. dags dato ikke
slår fullt ut på bakgrunn av oppgjøret
for sykehusreformen. Når sykehusreformeffektene er tatt
fullt ut, slik at det er inntektssystemets kriterier som
slår ut, vil Akershus fremstå som en av de største
vinnerne i form av økt andel av pengene som overføres
til fylkeskommunene. Men også for 2004 og 2005
vil det fortsatt være en overgangsperiode etter sykeshusreformen.
Noen av de samme effektene, men i langt mindre skala,
vil også skje når man er ferdig med trekket
for de andre oppgavene som senere er tatt ut, rus og barnevern.
Inntektssystemets kriterier om elevtall vil slå mye sterkere
ut fremover, for det vil være hovedoppgaven som
inntektssystemet skal finansiere. Akershus vil gjennom inntektssystemkriteriene
få større økonomisk uttelling i årene
som kommer, når vi er ferdig med overgangsperioden og har
fått ut trekket.
Vidar Bjørnstad (A) [12:38:05]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg forstod det slik at statsråden er generelt tilfreds
med stoda i dag, men at hun har løfter om en lysere framtid.
Jeg vil påpeke at det umiddelbare
behovet i Akershus fylke knyttet til den kraftige økningen
i elevtallet i videregående skole,
langt over landsgjennomsnittet, altså vil kreve rundt 1 000
nye plasser pr. år de nærmeste årene.
Det er i en situasjon der Akershus har lavest inntekt pr.
innbygger i forhold til landet for øvrig. Akershus vil ifølge
prognosen og oppleggene få en vesentlig mindre økning
i frie inntekter enn i utgifter knyttet til videregående
opplæring, og da tar jeg med både drifts-
og kapitalkostnader. Uten en bedring i inntektsgrunnlaget
vil dette – som er tydeliggjort overfor meg i hvert fall – bety
store kutt i øvrige tjenester, eller påvirke
tilbud og omfang i den videregående
skolen i en negativ retning.
Er statsråden i påvente av
endringer i inntektssystemet villig til bruk av skjønnsmidler
i forhold til en situasjon som Akershus’? Det
må være rimelig at fylker med lave totale
midler pr. innbygger bør vurderes spesielt ved
tildeling av skjønnsmidler, og særlig når
vi ser dette i kombinasjon med store vekstutfordringer.
Statsråd Erna Solberg [12:39:18]: Det er ikke grunnlag for å konkludere
med at man generelt er tilfreds med et inntektssystem, når
Regjeringen nettopp har nedsatt et nytt inntektsutvalg.
Man nedsetter ikke offentlige utvalg fordi man er tilfreds
med situasjonen. Det er ikke nødvendig å sysselsette
mennesker og bruke penger på den type
ting hvis man ikke mener at det er grunnlag
for å se ting på nytt.
I 2004 fikk Akershus fylkeskommune 10 mill.
kr i ekstra skjønnsmidler begrunnet med økte
kapitalkostnader som følge av en sterk elevtallsutvikling.
Det er klart at vi i Kommunaldepartementet har et fokus på nettopp det
spørsmålet også i forhold til
skjønnsfordelingen, men det er altså den totale
summen av penger og fordelingen mellom primærkommuner
og fylkeskommuner og veksten i de frie inntektene som
på en måte er de to mest avgjørende
tingene for Akershus fylkeskommune, ikke fordelingen gjennom
inntektssystemet. Når vi er ferdige med den omfordelingen
som skjer etter sykehusreformen, er det altså Akershus
fylkeskommune som vil fremstå som den som får
mest glede av det som har skjedd i forhold til omfordeling av midlene
som fylkeskommunen har. Det samme gjelder, forutsatt at Stortinget ikke fatter
urealistiske vedtak om hvordan man skal ta ut trekket, rus og barnevern.
Jeg minner om at Stortinget to ganger har instruert meg til å ha
individuelle forhandlinger med fylkeskommunene om uttrekket. Hvis
vi skulle gjort det, og lagt til grunn det de fylkeskommunene som er
misfornøyde, gjør, så ville det rammet
Akershus fylkeskommune.
Vidar Bjørnstad (A) [12:40:46]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg har selvsagt en positiv holdning til opplegget
som betyr at et vekstområde
som Akershus vil komme positivt ut i årene framover. Men,
som sagt, det umiddelbare behovet er knyttet til elevtallsveksten
i videregående opplæring,
og jeg tolker også statsråden positivt
i den forstand.
Når hun viser til økningen
i skjønnsmidler i 2004, så var det et lite
beløp, og da sier jeg «et lite
beløp» også fordi Akershus
har fått en veldig liten del av disse skjønnsmidlene
i tidligere år. Jeg tolker også statsråden positivt
i den forstand at hun også vil ha med seg vurderinger
av elevtallsvekstøkningen i fylkene knyttet til vurderingen
av bruken av skjønnsmidler videre framover. Så får
vi ha forhåpninger til gjennomgangen av inntektssystemet.
Som sagt, det er positivt at vekstområder kommer høyere
på dagsordenen.
Statsråd Erna Solberg [12:41:48]: Det har vært Regjeringens ambisjon
at vekstområder skal komme bedre ut. Derfor gjorde
vi en endring i inntektssystemet som iallfall hos meg
går under slagordet «De sa det ikke
var mulig, men det var mulig hvis man bare ville» – siden det
var et forslag som var fremmet to ganger før og Stortinget
og tidligere regjeringer mente det var umulig å gjøre
det.
Nå teller vi ungdommene i videregående
skole fra samme tidspunkt som pengene kommer, altså fra
samme inntektsår, og har ikke en to års
forsinkelse som det har vært på det verste. Det
gjør at man fra 2003 altså får uttelling
for driftsmidlene innenfor den totale pakken
av frie midler.
Så er det viktig å understreke
at nettopp på grunn av elevtallsutviklingen ble
veksten i de frie inntektene i fylkeskommunene betydelig
høyere enn veksten i de frie inntektene til primærkommunene,
fordi vi i opplegget fra Regjeringen, og enda mer etter
budsjettforliket med Arbeiderpartiet, har en stor vekst i frie inntekter
som går langt ut over det de demografiske endringene krever
for å opprettholde et tilbud
i takt med bl.a. elevtallsutviklingen for 2004. 2005 kommer vi tilbake
til.