Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten John I. Alvheim til helseministeren, vil bli
tatt opp av representanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:28:07]: Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Ifølge Helsetilsynets tilsynsmelding
for 2003 er det enkelte områder innen
LAR som gir grunn til uro. Det er ifølge meldingen alvorlige
mangler i behandlingskapasiteten med lange ventelister og -tider
i noen deler av landet. Det påvises også et
betydelig udekket behov for behandlingsplasser, og det vurderes
at 70 pst. av 10 000 aktuelle misbrukere bør få et
tilbud innen LAR. Fremdeles må mange vente i
inntil 2 år på å få et tilbud.
Vil statsråden ta initiativ
til å øke behandlingstilbudet innen
LAR i nærmeste fremtid?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:28:48]: Siden tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering
ble landsdekkende i 1998 og fram til dags dato har det
vært en kraftig økning i antallet personer som
er inntatt til behandling. Denne regjering har i den perioden den
har sittet, og også i år, sørget
for en årlig budsjettmessig styrking av tilbudet. Totalt
er bevilgningene til dette formålet økt med 68 mill. kr.
I den samme perioden har det vært en markert økning
i antallet pasienter i behandling. Antallet pasienter som er inntatt
i LAR i denne perioden, har økt med nærmere 1 000.
Ved siste årsskifte mottok om lag 2 500 et slikt
tilbud. Vi har også fått gledelige tall
når det gjelder narkotikarelaterte dødsfall, ved
at antallet døde er halvert de siste to årene.
KRIPOS tilskriver nedgangen at flere tunge misbrukere mottar metadonbehandling,
og at helsetilbudet er styrket. Her ser vi altså at Regjeringens styrking
og opptrapping av tilbudet har hatt effekt.
Men det er dessverre også en
realitet, som representanten Nesvik peker på, at mange
står på venteliste – 550 ved
siste årsskifte. Vi har fått rapporter om at etterspørselen etter
behandlingstilbud har økt og dermed også ventelistene.
Når det gjelder ventetid, er det slik at den varierer noe
fra region til region. En ventetid på inntil to år
for å få plass skal etter våre
rapporter kun ha forekommet i helseregion Midt-Norge. Det er også bakgrunnen
for at vi har bedt Helse Nord, i samarbeid med
Helse Midt-Norge, om å etablere et eget regionsenter
for LAR i Nord-Norge. Forutsatt at alt går som planlagt,
vil det være på plass til høsten.
Nå skal vi også være
oppmerksomme på at i mange tilfeller vil det ta tid før
en person vil være klar for oppstart i et medikamentbasert
rehabiliteringsopplegg. De mange hjelpebehov rusmiddelmisbrukere ofte
har, betinger at det iverksettes et helhetlig opplegg med nødvendige
psykososiale støttetiltak – hjelp til etablering
i bolig, osv. Jeg forutsetter at kommunene, i påvente av
eventuell deltakelse i LAR, ivaretar sitt helhetsansvar
her.
Når det gjelder behandlingsbehov,
har vi ingen presise tall på det. De innen fagfeltet
anslår at aktuelle personer til LAR-behandling av de mellom
11 000 og 15 000 aktive sprøytebrukere
ligger på 40–70 pst. Det innebærer at
langt flere enn de som er inne i dag, vil kunne ha nytte av
LAR-behandling. Regjeringen har derfor som mål å avvikle
køene til legemiddelassistert rehabilitering og vil vurdere
dette i budsjettsammenheng.
Vi har også igangsatt en
bred evaluering av LAR-opplegget. Den skal gi
oss nærmere svar på kapasiteten i tiltaket regionalt
og lokalt samt hvordan den lokale oppfølgingen fungerer.
Evalueringen skal i tillegg danne grunnlag for endringer i organiseringen
av LAR, hvis det er grunnlag for det. Vi vil få svar på dette
i en rapport i november.
I inneværende år har vi styrket
budsjettet med i alt 30 mill. kr til økt
behandlingskapasitet
og arbeidsrettede tiltak for deltakere i LAR. Det er også viktig å understreke
at LAR er et av flere aktuelle behandlingstiltak for rusmiddelmisbrukere.
De regionale helseforetakene må, såpass
kort tid etter at de har overtatt ansvaret for de spesialiserte
behandlingstiltakene for rusmiddelmisbrukere, få mulighet
til å vise at de ivaretar sitt nye ansvar.
Jeg vil følge utviklingen på dette
området nøye, fordi det dreier seg om
en av de gruppene som er mest sårbare, og som kanskje også har
hatt dårligst tilgang til helsetjenester i landet.
Elisabeth Røbekk
Nørve hadde her overtatt presidentplassen.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:32:02]: Jeg takker helseministeren
for svaret.
Det er både trist og opprørende å lese
Statens helsetilsyns årsmelding for 2003, der det fastslås
at bare 2 400 rusmiddelavhengige får
metadon- eller Subutex-behandling, mens de som har behov
for helsetilsyn, anslås til ca. 7 000.
Medikamentassistert rehabilitering med metadon
og Subutex ble landsdekkende så tidlig som i 1998, etter
en lang kamp i Stortinget, som bl.a. ble ført av Fremskrittspartiet.
Det er derfor rystende at en i 2003 fremdeles har 5 000
som venter på slik rehabilitering, og at ventetiden for
behandling i det nåværende systemet er helt oppe
i tre år flere steder i landet.
Undertegnede og Fremskrittspartiet
mener at organiseringen av LAR er en direkte propp i systemet
som en må kvitte seg med. Fra 1. januar i år
har heroinmisbrukere fått pasientstatus og har rettigheter
i henhold til pasientrettighetsloven, som i dag ikke følges
opp. Vil helseministeren vurdere å overlate
behandlingsansvaret for LAR til fastlegene?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:10]: Det er feilaktig å framstille det
slik at det er 5 000 som venter på behandling.
Ifølge tall som vi har innhentet regionalt, er det 550
på venteliste. De ventelistene bør vi få sanert.
Representanten Nesvik blander her sammen vurderingen
av hvor mange som kunne ha hatt nytte av et tilbud, med hva som
faktisk er situasjonen når det gjelder ventelister. Når
det er sagt, vil jeg si at jeg har tatt initiativ
til en kritisk og ekstern evaluering av hele
LAR-organiseringen, nettopp for å se om det er
sider ved organiseringen som er for dårlig, og som tilsier
at vi bør gjøre ting annerledes. Jeg vil komme
med forslag til Stortinget på grunnlag av den systematiske
evalueringen. Fastlegene bør ha en viktig rolle i dette,
men det bør være knyttet til et rehabiliteringsopplegg.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:12]: Jeg takker igjen helseministeren
for svaret, men denne gangen kan jeg ikke si meg helt
fornøyd med det svaret som ble gitt.
Fra 1. januar 2004 er behandlings-
og rehabiliteringsansvaret for rusmiddelavhengige overført
til helseforetakene. Så langt rapporteres det om inntaksstopp
i LAR-systemet, mange steder på grunn av manglende økonomi. Dette
har selvfølgelig noe å gjøre med en generell
underfinansiering av helseforetakene i forhold til deres
oppgaver, men jeg mener at det også kan
henge noe sammen med manglende prioriteringer av denne helsetjenesten ved
flere av våre foretak. Denne utviklingen med en forverret
situasjon og lengre ventetid for medikamentell
rehabilitering til tross for rettighetene disse pasientene har, kan ikke
Fremskrittspartiet akseptere.
Videre kan vi også lese
hva seniorrådgiver Svein Zander Bratland i Statens helsetilsyn
har uttalt:
«Vi
ser problemene med at de beste medikamentene ikke
er tilgjengelige for alle i nedtrappingsbehandling.»
Vil helseministeren sørge
for at foretakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett får
en øremerket tilleggsbevilgning til medikamentassistert
rehabilitering av de rusmiddelavhengige?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:35:22]: Jeg har allerede i styringsbrevet til helseforetakene
bedt dem om særlig å ha et øye i forhold
til rusmiddelmisbrukere og rusbehandling, som de har fått
et utvidet ansvar for fra 1. januar. Det gjelder også LAR-tilbudet.
Som jeg sa i mitt hovedsvar, er det mitt klare mål at vi
skal avvikle køene. Jeg vil i budsjettsammenheng
vurdere hva som er nødvendig for å få til
det.