Kristin Halvorsen (SV) [11:11:35]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Den siste tiden har konflikten mellom
okkupasjonsmaktene og grupper av befolkningen i Irak blitt
trappet kraftig opp, og sikkerhetssituasjonen er alvorlig forverret.
Svært mange, både sivile og soldater, har mistet
livet de siste ukene, og faren for full borgerkrig synes å være til
stede.
Hva er utenriksministerens syn på den
amerikanske okkupasjonsmaktens håndtering
av den aktuelle situasjonen i Irak, og kan Norge ta noen
initiativ for å styrke FNs rolle framover?»
Utenriksminister Jan Petersen [11:12:07]: Sikkerhetssituasjonen i Irak er blitt betydelig
vanskeligere i løpet av de siste ukene. Situasjonen er
særlig vanskelig i byene Fallujah og
Najaf.
Det er okkupasjonsmakten som har ansvaret for å opprettholde
ro og orden i Irak. Dette ansvaret er amerikanere og briter seg
bevisst. Under statsminister Blairs besøk til Washington
forrige uke understreket han og president Bush betydningen
av å stanse voldshandlingene og av å stå fast
ved timeplanen for overføring av suverenitet til irakerne
selv, 30. juni.
Den seneste tids utvikling i Irak viser betydningen
av at den politiske prosessen ikke stopper opp, og at
suvereniteten overføres til irakerne som planlagt. Dette
vil være avgjørende for å få på plass
en irakisk regjering.
Faren for at man står overfor en utvidelse
av uroen til andre deler av Irak, er til stede. Det er
derfor svært viktig at okkupasjonsmakten opptrer slik at
denne faren reduseres.
Samtidig kan vi slå fast at det fortsatt
er stort behov for internasjonale stabiliseringsstyrker i Irak.
Den irakiske kapasiteten som er bygd opp innenfor
sikkerhetssektoren, har vist seg ikke å være
tilstrekkelig. Både FNs generalsekretær
og medlemmer av styringsrådet har advart mot at koalisjonspartnere
trekker sine tropper ut nå. FN trenger sikkerhet
for å kunne utføre de oppgaver vi ønsker
de skal utføre. Dette inntrykket står enda
klarere for meg etter besøket i FN-hovedkvarteret
i påskeuken. Jeg deler vurderingen av at en uttrekning
som følge av den vanskelige situasjonen i Irak vil sende
et uheldig signal til opprørsgruppene.
Med hensyn til vårt eget militære
engasjement er det slik at vedtakene gjelder ut dette halvåret.
Fatter vi ingen nye beslutninger, forlater våre
ingeniørsoldater Irak til sommeren.
Fra norsk side har vi lenge pekt
på behovet for å få en sterkere rolle
for FN i Irak. Vi har lagt vekt på at dette er nødvendig
for å sikre at en irakisk overgangsregjering får den
nødvendige legitimitet og troverdighet. Dette gjelder ikke bare
i forhold til det internasjonale samfunn, men også overfor
det irakiske folk. Dette fremholdt jeg i samtaler med representanter
for administrasjonen i Washington og ved FN-sekretariatet
i New York rett før påske.
Det er derfor gledelig at man på amerikansk side
nå er positiv til en styrket rolle for FN, slik president
Bush og statsminister Blair nylig gav uttrykk for.
Vi står foran en avgjørende
tid i Irak frem mot suverenitetsoverføringen. Det internasjonale
samfunns støtte vil være helt nødvendig
for å lykkes. Regjeringen vil fortsatt støtte
arbeidet for stabilitet og for en fredelig utvikling i Irak.
Kristin Halvorsen (SV) [11:14:42]: Jeg takker utenriksministeren for et grundig
svar.
Det er en veldig alvorlig situasjon
i Irak for tiden. I Fallujah er det blitt drept mange amerikanske
soldater, men også en betydelig andel irakiske
sivile. Det store paradokset er jo at disse tapene telles
ikke, så vi vet egentlig ikke hvor
mange sivile irakere som er drept.
Jeg vil gjerne utfordre
utenriksministeren til å gi en vurdering av den amerikanske
håndteringen på bakken, altså av selve
situasjonen. Mener utenriksministeren at den måten
USA nå håndterer situasjonen på i Irak,
er klok i forhold til den situasjonen som nå er i Fallujah, men også i
forhold til den jakten de har satt i gang på al-Sadr, der
man på en måte lager et fiendebilde,
som også kan bidra til en alvorlig situasjon
på sikt? Hva mener utenriksministeren om den
måten USA nå utfører sin okkupasjon av
Irak på?
Utenriksminister Jan Petersen [11:15:50]: Det å gi en vurdering av den militære
håndtering av denne situasjonen, strekker seg vel strengt
tatt noe utover det jeg synes jeg har et faglig grunnlag for, sett
fra Norge. Det er også et noe spesielt
perspektiv å skulle gi en løpende kommentar
til det spørsmålet.
Det som må oppta oss nå,
er å sørge for å få sikkerhetssituasjonen
under kontroll. Ikke minst er FNs rolle i Irak veldig
avhengig av at det er tilstrekkelig sikkerhet rundt det hele.
Å dele ut en karakterbok, som jeg
skjønner Kristin Halvorsen er ute etter,
synes jeg derfor er litt på siden av den utfordringen vi
står overfor i Irak. Det må være
et annet perspektiv som er det grunnleggende,
nemlig hvordan man skal få maksimal sikkerhet i Irak.
Kristin Halvorsen (SV) [11:16:41]: Jeg synes ikke det er urimelig at
den norske utenriksministeren har en oppfatning av hvordan
USA utfører sine oppgaver som okkupasjonsmakt
i Irak, og særlig fordi Norge har et bidrag i
stabiliseringsstyrkene og inngår i den meget alvorlige
sikkerhetssituasjonen som nå er der.
Jeg er glad for at utenriksministeren er klar
på at FNs rolle må styrkes videre framover. Det
er jo helt opplagt at militær makt ikke kan lage noen
løsning hvis det ikke fins en legitim vei til
en politisk løsning, der USA faktisk må holde
seg mye mer unna det som er den politiske løsningen.
Hvis ikke, vil man ikke få et styresett i Irak
som har legitimitet. Jeg er glad for at utenriksministeren er veldig
klar på det.
Kan jeg så spørre om det
er slik at Regjeringens vurdering av en eventuell forlengelse
av norske styrkers tilstedeværelse er gjort,
slik som det har virket i statsministerens offentlige uttalelser, eller
om det er slik at det fremdeles er til vurdering hvorvidt de norske
bidragene skal forlenges ytterligere et halvt år.
Eirin Faldet hadde
her overtatt presidentplassen.
Utenriksminister Jan Petersen [11:17:57]: Først til de grunnleggende premissene.
Jeg tror vi må understreke at her er det en nøye
sammenheng mellom sikkerhet og politisk fremdrift. Det
er her, som alle andre steder, slik at den politiske
fremdriften er avhengig av sikkerhet, bl.a. at FN kommer på plass,
og vice versa. Derfor er det nødvendig med sikkerhet og
militære styrker i Irak. Det er jo ikke for ingenting
at FNs generalsekretær advarer mot at koalisjonsstyrkene
trekker seg ut. Det er en veldig viktig beskjed, for det har noe å gjøre
med FNs rolle fremover.
Når det gjelder hva vi skal gjøre
i Irak, ser jeg for meg at vi ikke vil ha ingeniørtroppene
der i annet halvår. Jeg legger ikke skjul på at
min erfaring fra Irak tilsier at det er gode argumenter
for å ha dem der fortsatt. Ikke minst er sikkerhetssituasjonen
et uttrykk for det. Men det er også viktig for
oss å sørge for at ressursene brukes på prioritet
nr. 1, som er Afghanistan, slik at det er mulig for Norge å gjøre
sin jobb på det området.
Det er jo slik at med mindre andre
beslutninger fattes, vil vi avslutte etter dette halvåret,
og det er altså ikke fattet noen slike
beslutninger. Da hadde man i så fall ombestemt seg i forhold
til den tidstabellen vi la opp til.