John I. Alvheim (FrP) [11:26:25]: Jeg har følgende spørsmål
til den ærede helseminister:
«Helsetilsynet ved helsedirektøren
har den seneste tid påpekt store alvorlige mangler ved
mange offentlige sykehus når det gjelder lovpålagte
beredskapsplaner. I en tid med så til dels alvorlig global
terrorisme er dette bekymringsfullt.
Hva vil statsråden gjøre
for å påse at sykehusene har de nødvendige
beredskapsplaner hvis en eventuell krise skulle oppstå?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:26:57]: Jeg deler representanten Alvheims syn om at
det er viktig at helsetjenesten har
en god beredskap. Å styrke krisehåndteringsevnen i helsetjenesten
er derfor ett av fire satsingsområder
for Regjeringens helsemessige beredskap i 2004. De tre andre
satsingsområdene er å styrke beredskapen mot atom-,
biologiske og kjemiske hendelser, såkalte ABC-hendelser, å arbeide
for en robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten
og å styrke det internasjonale helseberedskapssamarbeidet.
Helsesektoren er en stående beredskapsorganisasjon, hvor
den alminnelige beredskap er viktigst, også i
ekstreme situasjoner. Den allmenne kunnskapen og erfaringen som
akuttetatene har når det gjelder håndtering av
ulike situasjoner, vil være avgjørende også for
en håndtering av et eventuelt terrorangrep. Vi
vet at helsesektoren generelt
og sykehusene i særdeleshet er meget godt trenet til å håndtere
akuttsituasjoner, fordi dette er en del av hverdagens hendelser.
Helsetilsynets fokusering på beredskapsplaner
er ett viktig bidrag til at vi så raskt som mulig får
et oppdatert og rullerende planverk på dette feltet.
Bakgrunnen for Helsetilsynets oppfølging
er en undersøkelse som Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte
i oktober 2003 på oppdrag fra departementet. Hensikten
var å få informasjon om status for beredskapsarbeidet
som grunnlag for videre oppfølging av kommuner, helseforetak
og regionale helseforetak. Fristen
for å utarbeide beredskapsplaner både
for helseforetakene og for kommunene etter loven om helsemessig
og sosial beredskap var satt til 1. juli 2003.
Resultatene fra i fjor høst viste at man var godt i gang,
men at det fortsatt var – for å si det slik – et
potensial for å forbedre arbeidet med
beredskapsplaner, og en god del har skjedd i løpet av det
halvåret som er gått fra undersøkelsen
ble gjennomført.
La meg kort gjengi og kommentere noen
av funnene i undersøkelsen som var utgangspunktet for spørsmålet.
I oktober 2003 hadde samtlige regionale
helseforetak en plan for helsemessig og sosial
beredskap. Ett RHF opplyste at planen var foreløpig og
ville bli bearbeidet videre. Den ble godkjent av styret for vedkommende
helseforetak i november.
Nesten halvparten av helseforetakene, 41 pst.,
hadde planen klar. De øvrige hadde startet arbeidet med
planen. Mange helseforetak er nye organisasjoner som inkluderer
flere tidligere sykehus. Sykehusene og fylkeskommunene
hadde sine beredskapsplaner også før
reformen. Disse måtte imidlertid omarbeides til å omfatte hele
helseforetak, og de måtte oppgraderes i forhold til endringer i
funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene
innen helseforetaket, eventuelt også mellom
helseforetak.
Alle RHF hadde rutiner for oppdatering
av planen, mens bare halvparten av HF hadde det i oktober
2003. Jeg vil understreke at beredskapsplaner ikke kan eller skal
utarbeides én gang for alle, men må revideres
løpende etter som det skjer endringer, enten
det er internt i helsetjenesten, i samarbeidende etater eller
i samfunnet omkring, og planene må løpende oppdateres
i forhold til endringer i trusselbilde og risikoforhold som vi planlegger å imøtekomme.
Omstrukturering av sykehussektoren er en endring som innebærer
at beredskapsplanene må omarbeides.
De regionale
helseforetakene har prioritert først å ferdigstille
den regionale beredskapsplanen, som
er et overordnet dokument, og som definerer den overordnede strukturen
som helseforetakene skal innordne sine planer i forhold
til.
Jeg har, for å forsikre meg om at
det også skjer en systematisk gjennomgang og
oppdatering av bl.a. beredskapsplaner, pålagt de regionale
helseforetakene å utarbeide og iverksette
planer i henhold til loven. Tilbakemeldinger som departementet nå får,
bekrefter at dette er i god framdrift i gjennomføringen
av arbeidet.
John I. Alvheim (FrP) [11:30:26]: Jeg takker statsråden for et grundig
og positivt svar.
Sykehusene har over veldig lang tid
vært pålagt å utarbeide beredskapsplaner
i forhold til både krigssituasjoner og sivile
katastrofer. I den sammenheng er også sykehusene
pålagt å sitte med betydelige lagre av ulike sykepleieartikler
og medisiner. Jeg har selv vært leder for et offentlig
sykehus, hvor vi hadde disse pålagte planene, som det nå viser
seg at mange offentlige sykehus ikke makter å gjennomføre.
Hovedgrunnen, tror jeg, er at det ikke avsettes eller
prioriteres midler verken til planlegging av beredskapsplaner eller
ressurser til lagerhold av viktige sykepleieartikler og medisiner.
Er begrunnelsen fra sykehusene fortsatt
den samme? Er det manglende ressurser som gjør at beredskapsplanene
som er lovpålagt, ikke er tilfredsstillende pr.
dags dato? Kan statsråden svare på det?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:31:20]: Min oppfatning ut fra det materialet
jeg har fått inn gjennom den undersøkelsen jeg
refererte til, er at gjennomføringen av beredskapsplanleggingen
har vært krevende først og fremst på grunn
av den betydelige omstruktureringen av sykehussektoren som har foregått.
Det gjelder ikke bare selve sykehusreformen
og overføringen til statlig eierskap, men også omstruktureringen
av helseforetakene, der flere sykehus har gått
sammen i ett foretak. Man har altså beredskapsplaner på sykehusnivå,
men man trenger et sett av planer på helseforetaksnivå som
omfatter flere sykehus.
Jeg viser til at de regionale
helseforetakenes beredskapsplaner er på plass, og jeg forventer
at når helseforetakene skal rapportere til Helsetilsynet
nå pr. 1. mai, vil vi få et annet og langt mer
tilfredsstillende bilde enn det som Helsetilsynet og Sosial- og
helsedirektoratet hadde på sitt bord for noen
måneder siden. Jeg forventer at i løpet av få måneder
vil disse planene være på plass også på lokale
helseforetaks nivå.
John I. Alvheim (FrP) [11:32:35]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Slik jeg ser det, må beredskapsplanene årlig rulleres
med tanke på utstyr og i forhold til trusselbildet, særlig
i form av årlige øvelser.
Tilgang på engangsmateriell til sykehusdriften
kan være det mest sårbare under en krise
eller en katastrofe. Helsepersonell er ikke lenger kvalifisert
til selv å produsere sykepleieartikler, infeksjonsvæsker
o.l. Man er altså helt avhengig av tilførsel utenfra
for disse artiklene i sykehus.
For hvor mange ukers drift av offentlige sykehus
har man til enhver tid materiell liggende på lager? Er
det i den seneste tid gjort særlige bestrebelser på å sikre
vanntilførselen til de offentlige sykehusene?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:26]: Jeg er grunnleggende enig med representanten
Alvheim i at det er avgjørende at planene rulleres fortløpende,
og at de øves. Verdien i planene er at de er
oppdatert, at de er kjent, og at de kan praktiseres av personellet
som skal forholde seg til dem. I den forbindelse forutsetter jeg
at man også kartlegger behovet for den type
materiell som representanten Alvheim stilte spørsmål
om.
Jeg kan ikke svare konkret
her og nå på spørsmålet om hvor
lang tids forbruk som ligger inne, men jeg vil undersøke
det nærmere og la den informasjonen komme Stortinget og
representanten Alvheim til kunnskap på egnet måte.