Steinar Bastesen (Kp) [12:10:15]: Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«ESA hevder at regelen om norsk mannskap på norske fiskefartøyer er i strid med EØS-avtalens regel om fri flyt av arbeidskraft. Dette bestrides av norske myndigheter.

Mener statsråden at denne delen av deltakerloven er en så fundamental del av norsk fiskeripolitikk at Norge om nødvendig må bringe den inn for EØS-domstolen, for å få prøvet ESAs standpunkt?»

Statsråd Svein Ludvigsen [12:11:04]: ESA-avgjørelsen er knyttet til fiskeriforbudsloven § 3 andre ledd vedrørende nasjonalitets- og bostedskrav for skippere og mannskap om bord på norske fiskefartøyer.

Bakgrunnen for saken er at i 2000 fisket et norskregistrert fartøy med nederlandsk kaptein og mannskap som ikke oppfylte bostedskravet. På dette grunnlag ble det norske rederiet bøtelagt, men gikk til sak for norske domstoler med påstand om at fiskeriforbudsloven strider mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere. Rederiet fikk ikke medhold. Dommen er nå rettskraftig, men rederiet klaget til ESA, som har tatt opp saken.

ESA er av den oppfatning at Norge ved å opprettholde nasjonalitets- og bostedskravet bryter med EØS-avtalens artikkel 28 og artiklene 1 og 4 i rådsforordning 1612/68 vedrørende fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet.

I Norges kontakt med ESA har vi fastholdt at det ikke foreligger brudd på EØS-avtalen. Fiskeripolitikk, ressursforvaltning og hvem som har adgang til ressursene, faller utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Dette innebærer at ressursforvaltning, reguleringer og kvoter, strukturpolitikk og regler for utøvelse av fiske ikke reguleres av avtalen. I kontakten med ESA har vi anført som norsk syn at fiskeripolitikk også omfatter adgang til å stille nasjonalitets- og bostedskrav. ESA bestrider ikke at fiskeripolitikken faller utenfor EØS-avtalen, men hevder at dette ikke gir Norge rett til å innskrenke den frie bevegelighet for arbeidstakere.

Regjeringen anser bostedskriteriet for å være et viktig vilkår i forhold til fiskefartøyenes reelle tilknytning til Norge og kystsamfunnene.

Saken er prinsipiell, da den berører et område som i utgangspunktet er unntatt fra EØS-avtalen. Den er videre prinsipiell ved at ESAs fortolkning ville avskjære Norge fra å anvende et kriterium som er tillatt i medhold av EUs fiskeripolitikk, for å opprettholde tilknytningen til kystsamfunnene.

Etter ESAs avgjørelse har Norge fått to måneders frist til å rette seg etter avgjørelsen. I medhold av artikkel 31 i «Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol» kan ESA bringe saken inn for EFTA-domstolen om Norge ikke innretter seg etter avgjørelsen.

Det andre alternativet er, som jeg forstår er det representanten Bastesen spør om, at Norge bringer saken inn for EFTA-domstolen i medhold av artikkel 36 i den samme avtalen. En slik sak kan reises på grunnlag av manglende kompetanse, vesentlige formfeil, krenkelse av «Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkingsorgan og en Domstol» eller av EØS-avtalen, rettsregler som gjelder anvendelsen av dem, eller myndighetsmisbruk. Så vidt jeg vet, har ingen EØS/EFTA-land gjort bruk av denne framgangsmåten, som jeg anser for å være mindre praktisk i den foreliggende sak. Spørsmålet om ESAs kompetanse vil jo fra norsk side kunne tas opp dersom ESA velger å gå til sak mot Norge.

Når det gjelder selve den grunngitte uttalelsen, er denne til vurdering etter de retningslinjer som gjelder for slike saker. Som ledd i denne vurderingen vil Regjeringen ta stilling til alle rettslige og politiske aspekter i saken, deriblant håndteringen i forhold til ESA. Det vil derfor ikke være riktig av meg å gå mer i detalj på det nåværende tidspunkt.

Steinar Bastesen (Kp) [12:14:26]: Jeg takker statsråden for svaret og har et tilleggsspørsmål.

Fiskeripolitikken er ikke en del av EØS-avtalen. Likevel hevder ESA at fri bevegelse av arbeidskraft er et av EUs grunnleggende prinsipper, og at den norske deltakerloven må settes til side. Men er det så at fri bevegelse av kapital er en av EUs grunnleggende prinsipper? Vi har fått unntak for investeringer i den norske fiskeflåten. Burde vi ikke da også ha fått unntak i spørsmålet om bemanning av fiskeflåten?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:15:07]: Denne saken er av ESA knyttet til den tidligere fiskerigrenseloven, nå fiskeriforbudsloven, som omhandler nasjonalitet og bostedskrav for skipper og mannskap ombord i norske fiskefartøy. Det er ikke deltakerloven som er grunnlaget i denne sammenheng, men det er riktig at deltakerloven har en henvisning til nasjonalitets- og bostedskrav i fiskeriforbudsloven og av den grunn kunne bli berørt ved at man reiser en slik problemstilling. Imidlertid vil dette reise andre rettslige spørsmål om etablering innenfor fiskerinæringen enn de som hittil er reist av ESA, så det er viktig at man holder disse to forholdene fra hverandre.

Når det gjelder etableringsreglene i EØS-avtalen, har Norge et klart unntak som tilsier at vi fortsatt kan anvende restriksjoner overfor utenlandske statsborgere som vil etablere seg innenfor fiske eller i selskap som eier eller driver fiskefartøy. Det denne saken dreier seg om, er at minst 50 pst. av mannskapet og skipperne ombord i fartøyene må være norske eller bosatt i Norge.

Steinar Bastesen (Kp) [12:16:27]: Jeg takker igjen for svaret.

Norske regjeringer har til nå veket tilbake for å bruke veto eller bringe saken inn for EFTA-domstolen. Betyr det at man frykter sanksjoner fra EU? Hva frykter statsråden vil skje hvis Norge bringer deltakerloven inn for EFTA-domstolen?

Statsråd Svein Ludvigsen [12:16:52]: Igjen vil jeg understreke at det ikke er deltakerloven som er utfordret i denne saken, det er fiskeriforbudsloven. Utover det vil jeg understreke at denne regjeringen nettopp har vist en offensiv holdning, i og med at vi ikke har etterkommet det kravet ESA har stilt. Vi skal nå vurdere alle sider av saken i det tidsrommet vi har til disposisjon, før vi avgir svar. Det vil ikke være riktig av meg å gå mer detaljert inn på konklusjoner som ennå ikke er fattet.

Presidenten: Spørsmålene 13 og 14 er til nærings- og handelsministeren. Presidenten kan ikke se at statsråden er kommet ennå, og vi går derfor videre på spørsmålslisten.