President: Dette spørsmålet, fra representanten
Audun Bjørlo Lysbakken til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne
av kommunal- og regionalministeren.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:46:06]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:
«Ifølge tall fra Gjeldsoffer-Alliansen
har over 220 kommuner landet over engasjert inkassobyrået
Lindorff til å inndrive ubetalte kommunale avgifter. Med høye
inkassogebyrer øker denne gjelden raskt for dem som berøres.
I Bærum kommune har inkassobyråets metoder for innkreving
blitt kritisert. Kritikerne har ment at det offentlige har særlig
ansvar for å følge opp egne krav, fordi mange
vil være rettet mot vanskeligstilte.
Er statsråden fornøyd
med at lovverket åpner for privat innkreving av gjeld til
det offentlige?»
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:46:40]: Mitt utgangspunkt er enkelt: Både
kommuner og fylkeskommuner skal innenfor rammen
av gjeldende regelverk sørge for best mulige tjenester
med hensyn til ytelse, pris og kvalitet. For flere av de kommunale
tjenestene kan kommunene selv kreve betaling fra brukerne for tjenesten. Dersom
dette er tjenester brukeren er pålagt å nytte,
omtales gjerne betalingen som gebyr eller avgift, f.eks.
avfallsgebyr.
Selve inkassovirksomheten omfatter «ervervsmessig eller
stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre» og oppkjøp
av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse, jf. inkassoloven § 2.
Dette lovverket åpner for at også kommuner
kan overlate til inkassoselskaper å inndrive gebyrer og
avgifter gjennom ordinær utenrettslig inkasso. Men jeg
understreker at virksomheten til inkassofirmaet skal skje innenfor
rammen av lovens krav om «god inkassoskikk». Det
vil være i strid med god inkassoskikk å bruke
inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk,
skade eller ulempe.
Min holdning er at det er fullt ut forsvarlig å overlate til
kommunene og de lokalt folkevalgte selv å vurdere hvordan
innkreving skal foretas, om de vil gjøre det selv, eller
om de vil overlate inndrivingen til et inkassofirma, selvfølgelig
innenfor de rammer lovverket åpner
for. Dersom kommunen etter en samlet vurdering ser seg
mer tjent med å overlate inndrivingen til et inkassofirma
enn med å bygge opp en enhet i kommunen som selv kan utøve
denne virksomheten, ser jeg liten grunn til å avskjære
de lokalt folkevalgtes mulighet til å foreta en slik beslutning.
Det er grunn til å understreke at
inndrivingen selvsagt ikke vil være
kostnadsfri om kommunen velger å forestå inndrivingen
selv. Det må være i alles interesse
at selve inndrivingen av forfalte krav skjer til en lavest mulig kostnad
for kommunen og kommunens innbyggere. Det innebærer
at tjenesten bør overlates til private dersom kommunen
selv mener at private kan løse oppgaven bedre
og mer effektivt enn det kommunen selv kan gjøre.
Når det gjelder hensynet til dem av
kommunens innbyggere som er i en vanskelig situasjon,
mener jeg at de primært bør hjelpes
på andre måter enn gjennom en mindre
effektiv inndriving av forfalte pengekrav. Det er fullt mulig å ivareta
det sosiale aspektet gjennom den muligheten kommunen eventuelt
måtte ha til å ettergi kravene.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:49:38]: Jeg takker for svaret.
Jeg er litt forbauset over at statsråden ikke
har en noe mer prinsipiell tilnærming, eller
kanskje det er nettopp det statsråden har. Jeg
synes vi her beveger oss i et grenseland når det gjelder
hva som bør tillates å privatiseres, og det er
et prinsipielt spørsmål, som ikke handler
om hva kommunene tjener penger på eller ikke.
Det er klart at man kan stille spørsmål
ved om det er lønnsomt for en kommune å la f.eks.
leietakere i kommunale boliger, som ofte vil være
vanskeligstilte personer, få gjelden sin til å vokse
kraftig gjennom de høye inkassosalærene
som enkelte private firmaer opererer med. Men først og
fremst handler dette spørsmålet om hvem som har
ansvaret for å håndtere dem som faller utenfor
i samfunnet vårt, og hvilken strategi som er best for å hjelpe dem
på beina igjen – og om det er det offentlige som
kan tilby det, eller om det er Lindorff som kan tilby
det.
Mener statsråden at vi her ikke
engang nærmer oss et grenseland eller et behov
for en grensedragning for hva slags oppgaver som kan privatiseres?
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:50:47]: I dette tilfellet er vi langt fra den grensen
jeg mener det er naturlig å sette for oppgaver
som kan overlates til private selskaper eller ikke. Et
grunnleggende prinsipp for Regjeringens tilnærming til
kommunesektoren og prinsipper for statens styring av kommunesektoren
er fra vår side preget av tillit. Vi ønsker
en stor grad av desentralisering. Vi ønsker i
stor grad å gi lokalpolitikerne ansvar for å utvikle gode
tjenester til innbyggerne uten unødvendig statlig innblanding.
I motsetning til representanten Bjørlo
Lysbakken har jeg stor tillit til at lokalpolitikerne i den enkelte
kommune er i stand til å velge de løsningene som
innbyggerne er tjent med, også på dette
området. Jeg ser ingen grunn til å gripe inn i
lokalpolitikernes mulighet til selv å velge løsninger
i forhold til hvordan kommunale krav skal inndrives.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:51:45]: Svaret var såpass
klart at videre oppfølgingsspørsmål egentlig ikke
er nødvendig utover det å konkludere med at selv om noen
løsninger kan gi kommunene mer igjen for pengene, er det
vel ikke slik at man alltid kan sette likhetstegn mellom
det og det å gi et best mulig tilbud til dem som sitter
nederst ved bordet, og som stiller svakest.
Jeg er stygt redd for at vi som følge
av dette vil se en utvikling der vi vil få mange klagesaker
av den typen som vi har hatt i Bærum. Jeg mener
det også er departementets oppgave å følge
med på dette, og at det ikke bare er
et lokalt ansvar.
Statsråd Morten Andreas Meyer [12:52:22]: I mitt møte med lokalpolitikere
erfarer jeg at de legger flere aspekter til grunn enn bare
pengemessige hensyn. Jeg møter lokalpolitikere som er opptatt
av helhetlig samfunnsutvikling, som er opptatt av å utforme gode
tjenester for innbyggerne sine, og som ikke tilrettelegger
for tjenester som gjør livet vanskelig
for dem.
Jeg har også full tillit
til at lokalpolitikere, uavhengig av hvilket parti de representerer
i sitt kommunestyre, er godt i stand til å finne ut av
de gode løsningene, og jeg er opptatt av å gi
lokaldemokratiet størst mulig handlefrihet til selv å forme
det gode lokale tilbudet.