Trond Giske (A) [13:00:54]: Jeg har den ære å stille følgende
spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:
«I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004
gikk familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, på bakgrunn
av forslag fra Regjeringen, inn for at statlige fristilte virksomheter
kan videreføre sin pensjonsordning i Statens pensjonskasse.
Begrunnelsen var hensynet til både de ansatte,
virksomheten og omstillingen i offentlig sektor.
Hva har skjedd med dette til nå, og
hva er planene framover for å følge
opp dette?»
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:01:21]: I St.prp. nr. 1 for 2003-2004 varsler Arbeids-
og administrasjonsdepartementet at de vil vurdere å åpne
for at Statens Pensjonskasse skal kunne utvikle
et justert bruttopensjonsprodukt.
I Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004 gir
Stortinget sin tilslutning til dette. Etter denne behandlingen
i Stortinget har som kjent Pensjonskommisjonen framlagt sin innstilling.
Regjeringen har varslet at på bakgrunn av Pensjonskommisjonens
innstilling vil Regjeringen fremme en stortingsmelding, og vi har
til hensikt å levere den slik at Stortinget kan behandle
det nye pensjonssystemet i vårsesjonen 2005.
Pensjonskommisjonen har lagt hele
pensjonssystemet vårt i støpeskjeen. Vi står
foran det som sannsynligvis vil være store endringer,
og vi står overfor det jeg oppfatter som en rimelig rask
avklaring av store, viktige spørsmål om hvordan
pensjonssystemet vårt kommer til å se ut i framtiden.
På bakgrunn av denne erkjennelsen
har jeg vurdert spørsmålet om å gi Statens
Pensjonskasse anledning til å utvikle
et justert bruttopensjonsprodukt, men jeg er kommet til at det på det
nåværende tidspunkt ikke synes hensiktsmessig.
Jeg vil derfor avvente en videre åpning
for produktutvikling i Statens Pensjonskasse til det framtidige
pensjonssystemet vårt er nærmere klarlagt, og
til Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen, forhåpentligvis
allerede til våren. Når Stortinget har behandlet meldingen,
er vi kjent med rammene i det framtidige pensjonssystemet, og det
gir bedre anledning til å vurdere hvordan produktspekteret
til Statens Pensjonskasse bør se ut, godt tilpasset det
framtidige pensjonssystemet.
Eirin Faldet hadde
her overtatt presidentplassen.
Trond Giske (A) [13:03:27]: Jeg takker for svaret.
Jeg synes likevel det er noe som ikke
helt henger sammen her. At Johnsen-utvalget var nedsatt og ville komme
med en innstilling om det samlede pensjonssystemet i Norge, var
vel kjent da Regjeringen la fram budsjettet i fjor høst.
Det var Regjeringen som i sin budsjettproposisjon ønsket
Stortingets tilslutning til å utvikle
den type produkt som statsråden nå henviser
til. Stortinget gav i innstillingen sin tilslutning til det.
Jeg kan ikke skjønne at
begrunnelsen kan være Pensjonskommisjonens innstilling.
Den skulle egentlig kommet enda litt tidligere, men måtte
i hvert fall komme i løpet av våren 2004, så det
kunne umulig vært noe nytt da dette ble lagt ned. Jeg lurer
på om det eventuelt i tillegg er andre
begrunnelser til at man nå velger å legge dette på is.
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:04:23]: Jeg vil understreke det jeg sa i mitt første
svar. Det er at i en situasjon hvor hele pensjonssystemet
vårt er i støpeskjeen, hvor vi aner
at vi etter stortingsbehandlingen kommer til å se
ganske omfattende endringer i pensjonssystemet, vil det
fra mitt ståsted ikke synes hensiktsmessig at
Statens Pensjonskasse nå driver en produktutvikling knyttet til
rammene innenfor dagens pensjonssystem. Jeg
oppfatter at det vil være hensiktsmessig å avvente
Stortingets behandling av det framtidige pensjonssystemet. Det vil gi
Statens Pensjonskasse bedre muligheter til eventuelt å tilpasse
produktspekteret sitt til framtidens pensjonssystem.
Trond Giske (A) [13:05:17]: Jeg er helt enig i at også dette
selvsagt må ses i sammenheng med det store pensjonssystemet
vårt. Men det er ikke sånn når
Regjeringen ber om tilslutning til noe fra Stortinget og Stortinget
så i sine merknader gir ganske klare
føringer for at sånn skal det gjøres,
at Regjeringen selv kan finne ut at nei, vi vil ikke gjøre
det likevel – det er faktisk noe som er retningsgivende
for det arbeidet som skal gjøres.
Det viktigste spørsmålet
her er om ansatte som har sine ordninger i Statens Pensjonskasse,
og som så blir omstilt ved at organiseringen av virksomheten
blir annerledes, fortsatt skal kunne videreføre sin pensjonsordning i
Statens Pensjonskasse. Det er ikke et spørsmål
som nødvendigvis kan vente til den samlede pensjonsbehandlingen
er ferdig, i hvert fall ikke til alle endringene
i systemordningene er på plass.
Så jeg har to spørsmål:
Er statsråden prinsipielt enig i det målet Stortinget
har satt om at ansatte som blir omstilt, fortsatt skal kunne beholde
sin ordning i Statens Pensjonskasse? Og hvordan skal man sikre det,
hvis man skal vente til hele pensjonsreformen er gjennomført?
Statsråd Morten Andreas Meyer [13:06:24]: En beslutning Arbeiderpartiet
var med på våren 2003, som innebar en ytterligere
fristilling av statsselskapene NSB og Posten,
gir selskapene selv myndighet til å beslutte hvordan innholdet
i pensjonsreglene skal utformes, og hvilken leverandør
som skal velges. Det er full anledning for disse selskapene til å beholde
sitt kundeforhold i Statens Pensjonskasse. Statens Pensjonskasse
vil fortsatt levere et fullverdig godt pensjonsprodukt til disse
AS-ene. Statens oppgave er å tilby produkter, men det er
altså bedriftene selv som velger pensjonsordningenes innhold
og hvem som skal levere tjenestene.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.