Torstein Rudihagen (A) [12:18:02]: «I statsbudsjettet for 2004 fremgår
det at nattogtilbudet skal videreføres i 2004, og at dette
må ses i sammenheng med innføring av 6 pst. merverdiavgift
på persontransport samt avvikling av
elavgift. Ifølge Dagens Næringsliv 5. april d.å. sier
finansministeren at elavgiften gjeninnføres fra 1. juli d.å.
med visse unntak. Jernbanen er ikke unntatt. Dette vil
medføre kostnader på 35 mill. kr for NSBs persontog på årsbasis.
Hvordan vil statsråden sikre videreføring
av nattogene under disse forutsetningene?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:18:43]: Jernbanen betyr mye mange steder i landet vårt.
Fra Regjeringens side bevilger vi derfor i 2004 mer penger
til jernbanen enn på lenge til å gjøre
jernbanen enda bedre – til sammen 6 milliarder
kr over statsbudsjettet. Av dette er over 1,4 milliarder kr
kjøp av persontransport fra NSB, både
i nærtrafikk og over lengre distanser. Det er
en riktig prioritering av hensyn til miljø, trafikksikkerhet
og god bruk av knappe arealer i storbyområdene.
Det framgår av statsbudsjettet for
2004 at Regjeringen vurderer det som vesentlig å opprettholde
nattogene. Lettelser i merverdiavgiftssystemet har en betydelig
positiv økonomisk effekt for NSB fra og med 2004. På et
samlet grunnlag ble Samferdselsdepartementet og NSB enige om å opprettholde
driften av nattogene. I tillegg bidrar bortfallet av elavgift på produksjonsvirksomhet
fra 1. januar 2004.
I St.prp. nr. 1 for 2003-2004, skatte-, avgifts-
og tollvedtak, framgår det at Regjeringen vil komme tilbake med
et forslag til nytt system for beregning av elavgiften i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2004. Konsekvensene
av dette nye systemet for NSB og hvordan dette skal følges
opp, vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.
Torstein Rudihagen (A) [12:20:25]: Takk for svaret.
Avtalen mellom NSB og departementet
skal eg ikkje blande meg så mykje borti. NSB
opplyser at det var ein føresetnad då dei sa dei
kunne vidareføre nattogtilbodet ut dette året,
at dei fekk 6 pst. meirverdiavgift, i tillegg til at elavgifta
skulle takast bort – og det skulle gjelde ut året.
Når elavgifta igjen blir innført, eventuelt
frå 1. juli, medfører det ein ekstrakostnad
for NSB Persontrafikk på 35 mill. kr,
ifølgje dei sjølve.
I tillegg har ein godstransporten. CargoNet
påstår at dei vil få ein ekstra
kostnad på 12 mill. kr. Dei er i konkurranse
med lastebilane – til dei grader! Og dersom det er eit ønske
om å få mest mogleg godstrafikk
over frå veg til bane, er dette veldig bekymringsfullt
i forhold til den konkurransesituasjonen som godstransporten på jernbanen
vil kome i.
Statsråden refererte til Regjeringas
satsing på jernbane, bl.a. kjøp av jernbanetenester
for 1,4 milliardar kr. Det eg bed om, er at statsråden
gir ein slags garanti for at Regjeringa vil foreslå å oppretthalde
nattoga framover.
Statsråd Torild Skogsholm [12:21:46]: Det er helt klart at den største økonomiske
virkningen for NSB i forhold til kjøp av tjenester, og
diskusjonen mellom departementet og NSB i forhold til
nattog, var knyttet til omlegging av merverdiavgiftssystemet. Det
slår mest ut økonomisk. Elavgiften slo også ut
og har selvfølgelig en betydning. Vi vil i det videre arbeidet
selvfølgelig være opptatt av at vi skal
kunne opprettholde et godt tilbud. Hvordan
dette skal gjøres, vil være en forhandlingssak mellom
departementet og NSB, men vi er opptatt av at vi skal kunne utnytte
de mulighetene som ligger gjennom bruk av jernbanen. Dette vil vi
komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.
Torstein Rudihagen (A) [12:22:40]: Det gjeld eigentleg prioritering og satsing
på jernbane i tida framover.
Når det blir brukt 1,4 milliardar
kr til kjøp av jernbanetransport frå staten si
side, er det klart høgare enn det har vore før,
men det er ein veldig liten auke i forhold til det som
var for berre fire–fem år sidan. Kjøp
av jernbanetransport går stort sett til sentrale
område for å løyse dei bynære
trafikkoppgåvene. Men ute i distrikta derimot, der det
gjeld nattog og ekspresstog over lange strekningar, brukar ikkje
staten nokon ting på å halde oppe dei rutene
ved kjøp av tenester.
Spørsmålet er om vi i det
heile kan tenkje slik i tida framover at dette
skal drivast reint kommersielt. Etter mitt syn blir det
brukt altfor lite pengar på jernbane. Ein kan
gjerne slå i bordet med at det blir brukt 1,4 milliardar kr
til kjøp av jernbanetenester, men samfunnsøkonomisk er
det eigentleg altfor lite i forhold til kostnadene med
all den transporten som går på veg.
Statsråd Torild Skogsholm [12:23:51]: Jeg vil faktisk påstå at
på den tiden da representanten Rudihagen satt i Samferdselsdepartementet,
var mer av jernbanevirksomheten drevet rent kommersielt enn i dag,
kan det virke som. På den tiden brukte man 980 mill. kr
til kjøp av jernbanetjenester. Nå er vi oppe
i 1,416 milliarder kr. Det betyr at det er mellom 400 mill.
kr og 500 mill. kr mer. Det er altså 50 pst. økning.
At vi ikke bruker mer nå, vil jeg tilbakevise
på det sterkeste. Jeg vil også på det sterkeste
tilbakevise at det er bare i de bynære områdene vi
nå kjøper tjenester. Tvert imot, vi har faktisk
nå fått nattogene inn i kjøpsavtalen,
i første omgang takket være omleggingen
av avgiftssystemet. Det er noe som i høy grad kommer også ulike
distrikter som har jernbane i dag, til gode.