Asmund Kristoffersen (A) [11:28:40]: Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Mer enn 20 000 mennesker i Norge får hvert år kreftsykdom, og tallet er økende. Gjennom oppslag i mediene går det fram at det er ulik behandlingspraksis av pasientene, på tross av at vi har klare nasjonale retningslinjer for behandling. Det er grunn til å frykte at behandlingen er av ulik kvalitet fra det ene sykehuset til det andre. Dette er uheldig.

Hva kan gjøres for å sikre at pasienter med kreftsykdom får den beste behandling, uavhengig av hvor de bor eller hvilket sykehus pasienten velger?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:33]: Kunnskap og erfaring er viktig for gode resultater bl.a. innen kreftbehandling. Jeg har tidligere i denne sal besvart spørsmål om kvalitet i forhold til brystkreftkirurgi. Det er satt inn tiltak for å sikre bedre kvalitet, slik at flere kvinner får tilbud om brystbevarende kirurgi, som i dag er mulig.

Metodene innen kreftbehandling utvikler seg raskt. Faktisk erfaring – som en bare kan få ved å behandle et minimum antall pasienter hvert år – er påkrevd for å opprettholde den kompetansen som pasientene har rett på å få møte. Det kan medføre at vi bør endre oppgavefordelingen mellom sykehusene.

Derfor er det gledelig å kunne melde at alle de fem regionale helseforetakene nå har tatt grep i forhold til dette. I Nord-Norge og i Midt-Norge er det besluttet hvordan kreftkirurgi skal fordeles, det vil si samles, på færre sykehus enn i dag. Og jeg har fått opplyst at de øvrige er underveis med tilsvarende beslutninger. Dette er i tråd med styringsdokumentet til de regionale helseforetak, og jeg siterer derfra:

«De regionale helseforetakene skal planlegge, og drive sin virksomhet etter faglige retningslinjer og forskningsbaserte metoder for diagnostikk og behandling. Der det finnes klar dokumentasjon på sammenhengen mellom volum og kvalitet, eksempelvis innen deler av kreftkirurgien, skal dette legges til grunn for organisering av tjenesten.»

Dette vil måtte innebære en sentralisering av visse funksjoner. Men samtidig bygger vi også ut desentraliserte løsninger – for strålebehandling og for deler av cellegiftbehandlingen. Vi benytter moderne telemedisinske løsninger, slik at vi kan følge opp pasientene på en faglig fullgod måte, f.eks. ved strålebehandling i Ålesund og ved behandling med cellegift i Alta. De norske utbyggingsplanene for strålemaskiner dekker nå behovet for strålebehandling, og det legges til rette for utnyttelse av kapasitet på tvers av regionsgrensene.

Vi har også gode erfaringer med å bruke forskning direkte for å sikre kvaliteten innenfor kreftbehandlingen. I et prosjekt om endetarmskreft i regi av Kreftregisteret har en registrert behandlingsresultater og brukt dem i systematisk opplæring av kirurger og andre spesialister. Samtidig har en gitt tilbakemeldinger til det enkelte sykehus om hvordan resultatene deres er, sammenlignet med gjennomsnittet. I dette prosjektet er det dokumentert betydelig bedre behandlingsresultater og langt mindre forskjeller fra sted til sted enn det man så opprinnelig.

Regjeringen har i samarbeid med Den Norske Kreftforening oppnevnt en arbeidsgruppe som skal lage et forslag til ny nasjonal strategi for kreftomsorgen. Gruppen avgir sin rapport til Helsedepartementet i neste måned. Jeg er kjent med at likeverd og kvalitet i kreftbehandlingen vil være grunnleggende i de forslagene som denne arbeidsgruppen vil legge fram.

Asmund Kristoffersen (A) [11:32:14]: Jeg synes svaret var meget tilfredsstillende, men jeg benytter min mulighet til å stille i hvert fall ett tilleggsspørsmål.

Jeg er ingen sterk talsperson for sentralisering, men jeg støtter fullt ut det helseministeren har gjort greie for i forhold til arbeidsdeling mellom sykehusene, spesielt på det området vi snakker om her i dag, for å sikre kvaliteten på behandlingen. Jeg har også opplysninger om at pasientvolum betyr noe for mange former for behandling, enten det er kreftsykdommer eller andre sykdommer, så det synes jeg er viktig å legge til grunn. Det var også gledelig å høre at de regionale helseforetakene og helseforetakene er i ferd med å gjøre et arbeid på dette området.

Spørsmålet som jeg ønsker en kort utdypning på, er: Vil helseministeren og/eller Stortinget bli orientert om det som nå planlegges eller gjennomføres av strukturendringer på kreftområdet?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:32]: Jeg takker representanten Asmund Kristoffersen for gode karakterer på svaret.

Jeg vil si at det som er spennende med kreftområdet, er at det illustrerer noe av det vi står overfor i helsetjenesten generelt, nemlig at på noen områder, her kirurgi, er det riktig av hensyn til pasienten å sentralisere. På andre områder, her cellegiftbehandling og strålebehandling, er det riktig av hensyn til pasienten og av faglige hensyn å desentralisere. Vi gjør altså begge deler, og vi gjennomfører det ved hjelp av de virkemidler som sykehusreformen har gitt oss til sterkere samordning på tvers av tidligere fylkesgrenser.

Så til det konkrete spørsmålet. I den plan- og meldingsdelen som vi har varslet at vi vil legge fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet til høsten, vil vi redegjøre for de planer helseforetakene har om større endringer og strukturarbeid. Jeg merker meg ønsket om å bli orientert nærmere om det som skjer på kreftomsorgens område, og det vil være naturlig ikke minst i forlengelsen av den nasjonale kreftstrategiutredningen som jeg nevnte i mitt hovedsvar.

Asmund Kristoffersen (A) [11:34:53]: Jeg synes fortsatt at svarene er meget tilfredsstillende på dette området.

Det er ofte slik at planer snakkes det om – gjennomføring er av og til noe annet. Men jeg skjønner at dette arbeidet er i gang og er i et godt spor. Jeg har likevel lyst til å spørre helseministeren: Hvis vi ser det i lys av de erfaringene vi har, med forskjeller som umulig kan være faglig begrunnet, kan det ha vært økonomiske årsaker og ikke faglige årsaker til at vi har hatt en forskjellsbehandling fram til dags dato?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:35:47]: Det siste tilleggsspørsmålet er altfor vidt til å kunne besvares enkelt i løpet av den tid som er til disposisjon, med ett minutts taletid.

Men jeg tror at årsaksforholdene er ganske komplekse. Jeg tror en av årsakene rett og slett er knyttet til hva slags kompetanse man rekrutterer til det enkelte sykehus. Man får flere av den type operasjoner og behandlinger som de kan, de som blir rekruttert. Det er et uttrykk for tilfeldigheter, som ikke bør styre prioriteringene i helsetjenesten.

Jeg tror en annen grunn kan være at det som preger Helse-Norge, er en sterk oppfatning av hva et fullverdig sykehus er. Det har også vært et hinder for en arbeidsdeling mellom sykehus som kunne ha sikret pasientene bedre kvalitet på behandlingen.

Jeg ser nå at med sykehusreformen utfordres denne type krefter. Det synes jeg er et positivt resultat av reformen.