Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Erna Solberg

• statsråd Dagfinn Høybråten

• statsråd Laila Dåvøy

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV) [10:02:58]: Jeg vil gjerne stille barne- og familieministeren et spørsmål.

Det kom fram i revidert nasjonalbudsjett at det ble bygd bare 6 900 nye barnehageplasser i fjor – dette til tross for at barne- og familieministeren så sent som 19. mars sendte ut en pressemelding der hun skrev at det ble etablert 10 308 nye barnehageplasser i 2003. Statsministeren har også ved gjentatte anledninger tatt til orde for at det ble etablert rekordmange nye barnehageplasser i fjor, i tråd med det Stortinget har vedtatt. Så opplever vi altså at tallet er 6 900, som er nesten halvparten av det Stortinget har satt som mål. Dette er ganske dramatisk, fordi det betyr at det undergraver hele målsettingen med det enstemmige storingsvedtaket om barnehagereformen og utbygging av barnehager.

Jeg tror nok at mye av grunnen til dette er usikkerhet, usikkerhet i Barnehage-Norge og i barnehagesektoren. Og da er mitt spørsmål til barne- og familieministeren: Hva vil hun gjøre for å sørge for at utbyggingen kommer opp på det nivået Stortinget har vedtatt? Er hun interessert i eventuelt å ta i bruk nye virkemidler for å sørge for dette?

Statsråd Laila Dåvøy [10:04:09]: Først litt om tallene: Det er bygd over 10 000 helt nye barnehageplasser, men så er det også avviklet en del barnehageplasser, slik at det faktiske tallet blir vel 7 000 netto. Men i tillegg til det har 10 000 barn gått fra deltidsplass til heltidsplass, slik at vi har hatt en stor kapasitetsøkning. Dette ville tilsvart ca. 5 000 nye barnehageplasser hvis de var blitt tatt i bruk av nye barn, så sånn sett har det vært en god utvikling.

Vi følger nå nøye med på utbyggingen i 2004. Det vi også kommer til å gjøre nå, er å ha bedre statistikker utover i året. Vi kommer til å få en fullstendig status over antallet barnehageplasser to ganger i løpet av høsten, første gang i august.

Vi har også satt i gang et arbeid for å kartlegge nærmere mulige propper i systemet på alle nivåer, statlig, regionalt og lokalt, samt hos potensielle utbyggere. Når vi ser hvor skoen trykker – hvis den skulle gjøre det – må vi vurdere om det eventuelt er behov for å endre innretningen på noen av våre virkemidler. Men det er i dag utrolig mange virkemidler som ligger til grunn for at det aldri har vært så gunstig å bygge barnehager som nå. Vi gir høye investeringstilskudd. Vi har sammen med Husbanken laget en egen hjemmeside, hvor man fra a til å kan se hvordan man skal bygge barnehager. Vi fullfinansierer fra statens side alle nye barnehager. Det er på en måte nå besøkelsestiden for utbygging er inne. Jeg kan nevne Tromsø, Drammen, Trondheim og Bergen. Der er de godt i gang, nærmer seg full dekning og har helt klare planer for dette. Så det ser ut til å skje svært mye, spesielt i kommunene, akkurat nå.

Øystein Djupedal (SV) [10:06:14]: Det som bekymrer meg, er at departementet åpenbart ikke er offensivt. Denne reformen er det Stortinget som har initiert og fått til, mot Barne- og familiedepartementets ønske. Jeg må si at dette er defensivt. 6 900 plasser er omtrent halvparten av det Stortinget har vedtatt, og det statsråden har forsikret Stortinget om, senest i budsjettet i fjor, skulle bygges.

Det å følge nøye med er ganske utilstrekkelig. Jeg må si at jeg får en liten mistanke om at barne- og familieministeren og Regjeringen egentlig synes det er fint at utbyggingen ikke holder den takten den skal, fordi trinn 2 i innføringen av makstaksten forutsetter full dekning. Det var Regjeringens måte å underminere barnehageforliket på sist. Den prøvde å få inn denne formuleringen, og det lyktes den med, for å få et enstemmig storting. Hvis det virkelig er sånn at departementet ikke mener fullt alvor med utbyggingen, har vi et alvorlig problem, for det er altså et enstemmig storting som ønsker en utbygging.

Min utfordring til barne- og familieministeren er: Det er altså ikke tilstrekkelig å følge nøye med. Skal vi nå målene om full dekning, må vi bygge mer enn 16 000 nye plasser framover, og det må vi klare innen utgangen av 2005. Det betyr at jeg håper at statsråden nå samarbeider med Stortinget for å lykkes med denne storstilte satsingen på barnehageutbygging.

Statsråd Laila Dåvøy [10:07:28]: Jeg må si at jeg tar avstand fra denne type insinueringer om at statsråden og Regjeringen ikke er opptatt av å bygge nok barnehageplasser. Vi har et enormt fokus på barnehagesektoren. Vi gjør alt vi kan for å legge godt til rette. Vi har aldri før hatt så gode ordninger. Investeringstilskuddet har aldri før fra noen regjering tidligere vært så høyt. Det er slik at det er ikke staten som bygger disse plassene, men vi fullfinansierer alle nye plasser. Dette vet både private utbyggere og kommuner. Men det er helt klart at med en så stor reform, når det skal bygges så mange plasser på så kort tid, kommer man kanskje ikke fullt i gang med en gang. Barnehageforliket ble inngått i juni i fjor, og det tar noe tid før man ser resultatene av den offensive satsingen som Stortinget og Regjeringen er enige om. Jeg kan forsikre representanten om at vi ønsker full barnehagedekning, og jeg synes faktisk at vi ser konturene av at vi skal kunne klare det innenfor den fristen vi har satt.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Eirin Faldet.

Eirin Faldet (A) [10:08:44]: Da Stortinget vedtok den store barnehagereformen og barnehagesatsingen, var målsettingen for alle partier at vi skulle ha flere plasser til en pris som foreldrene hadde råd til å betale. Det vi for det første ser, som Øystein Djupedal var inne på, er at det hersker stor tvil om vi får den utbyggingen, antall plasser altså, som vi alle er opptatt av å få til. Det neste er pris. Jeg må be statsråden fortelle Stortinget hva man har gjort. For det vi får inntrykk av, av alle de telefonene som strømmer inn til oss, er at det er stor forvirring i forhold til hva som egentlig skjer med prisnivået. Ute i kommunene, der man har veldig store økonomiske problemer fra før, hersker det stor tvil om det virkelig er mulig å redusere prisene til det som Stortinget har vedtatt.

Statsråd Laila Dåvøy [10:09:55]: Først vil jeg si at flere plasser til rimelige priser, men i særdeleshet flere plasser, har vært Regjeringens viktigste anliggende. Det vet også Stortinget, ut fra de debattene vi hadde da vi f.eks. forhandlet fram forliket. Vi har full oppmerksomhet på dette.

ECON-rapporten, som vi fikk for kort tid tilbake, baserer seg på det som ble bygd i 2003 – man vet altså hva man har bygd i 2003 – og det tilsier at med dagens pris på 2 750 kr vil man trenge 16 300 plasser for å få full dekning. Det skal vi bygge i løpet av to år. Det vil kunne være innen rekkevidde. Man vil trenge 7 000 flere plasser dersom man har en lavere pris.

Så til pris. Vi ser at foreldrebetalingen de aller fleste steder er satt ned til 2 750 kr. Vi følger nøye med. Vi har allerede satt i gang en kartlegging, en systematisk tilbakemelding via Norsk Gallup. Den vil komme medio juni. Det er litt innkjøringsproblemer en del steder, men de aller fleste foreldre har altså fått denne ordningen allerede.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:11:13]: Det er litt artig å høre statsråden skryte så fælt av Regjeringens satsing på barnehager, når det er Stortinget som har tvunget Regjeringen til å gjøre denne satsingen. Men jeg trodde faktisk – etter å ha fått et bredt forlik i Stortinget hvor alle partier inngikk – at Regjeringen ville følge dette opp. Det som er situasjonen, og som jeg tror er årsaken til at det skapes usikkerhet og at færre velger å stikke spaden i jorda for å bygge nye barnehager, er nettopp at Regjeringen gang på gang skaper ny usikkerhet rundt virkemidlene. Nå har det vært usikkerhet om hvorvidt Regjeringen vil gjennomføre trinn 2 på maksprisen. Det har vært usikkerhet om i hvilken grad Regjeringen akter å gjennomføre full likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Gjentatt usikkerhet fører rett og slett til investeringsvegring, fordi man ikke vet hvilket regime man skal forholde seg til. Selv om stortingsflertallets vedtak ligger aldri så fast, må Regjeringen begynne å kommunisere dette på en mye mer konstruktiv måte. (Presidenten klubber.) Hvis ikke er det Regjeringen som må ta ansvaret for at barnehageutbyggingen går for sakte.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at i den utstrekning man skal stille spørsmål, må man få plass til det innenfor taletiden.

Statsråd Laila Dåvøy [10:12:31]: Stortinget har ikke tvunget Regjeringen til å satse på barnehager, men i starten av dette barnehageforliket har det vært ulike meninger om hvordan man skulle innrette virkemidler, og hvordan man skulle gjøre denne store innsatsen i barnehagesektoren. Jeg synes det er et privilegium å få være statsråd der en har så stor enighet om en så stor reform. Så tror jeg også Stortinget skal vite, som vi som sitter med ansvaret for gjennomføringen, det gjelder statsråden, private barnehager og kommuner, at det går svært fort. Det er enormt komplisert og vanskelig å få alle brikker på plass i en så stor reform. Men ingen andre regjeringer har fremmet forslag om så mye penger for Stortinget som Regjeringen har gjort i forbindelse med denne barnehagereformen. Vi kommer til å følge opp barnehageforliket fullt ut. Nå er vi inne i innfasingen mot en fullt likeverdig behandling. Første steg er tatt, og det vil bli en maksimalpris på 2 750 kr i mai i år – noen kommuner trenger litt mer tid.

May Hansen (SV) [10:13:47]: Det ble bygd færre nye barnehageplasser for barn under tre år i 2003. Det ble bygd 2 850 småbarnsplasser, mens måltallet var 8 000 plasser. Regjeringa foreslår derfor å overføre 193 mill. kr av driftstilskuddet til kontantstøtte. Dette er dramatisk for småbarnsforeldrene og gir liten valgfrihet for denne gruppen foreldre. Kontantstøtten har dessuten vist seg å være lite målrettet og ha flere negative effekter, også på barnehageutbygging. Hvilke nye initiativer vil statsråden ta for å nå måltallet for småbarnsplasser i 2004 og 2005?

Statsråd Laila Dåvøy [10:14:29]: Det er helt riktig at det har vært en mye større satsing i kommunene og fra private utbyggere på storbarnsplasser enn på småbarnsplasser. Det gir seg utslag i at behovet for bygging av småbarnsplasser nå er større. I en del kommuner ser vi nå at man omgjør storbarnsplasser til småbarnsplasser fordi det er der behovet er. Jeg har for så vidt svart på spørsmålet, fra første spørsmålsstiller, ved å si at vi følger utviklingen nøye. Vi må se om virkemidlene er de riktige i forhold til de behovene som ligger der.

Når det så gjelder overføringen fra barnehagekapitlet til kontantstøtte, er det helt i tråd med Stortingets budsjettsystem, nemlig at det man ikke bruker på barnehager, f.eks. ved å bygge nye plasser, blir overført til kontantstøtte, på samme måte som det går andre veien, dersom man bygger flere barnehageplasser, får man mindre utbetaling av kontantstøtte. Så dette er en teknisk overføring som har vært gjort i alle år.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:15:40]: Eg merka meg at statsråden slo fast at barnehagereforma er fullfinansiert. Men vi kjem ikkje bort frå at det er reist spørsmål frå både private og offentlege barnehageeigarar om så er tilfellet. Og då er det på tide å stille spørsmålet om denne usikkerheita som er både blant private og offentlege, kan vere grunnen til at vi har nådd berre 6 900 plassar.

Så sa regjeringspartia då vi debatterte barnehageforliket, at for dei var full barnehageutbygging, plass til alle, viktigare enn makspris, og vi skal nå full dekning innan fase 2.

Mitt spørsmål til statsråden er då: Vil det bli vurdert nye grep, f.eks. å auke etableringstilskotet, spesielt til småbarnsplassar, fram til fase 2?

Statsråd Laila Dåvøy [10:16:38]: I en så stor reform må vi forvente at noen kommuner kanskje trenger noe mer tid, spesielt i forhold til å beregne hva man skal gi til den enkelte private barnehage ut fra forskriften om økonomisk likeverdig behandling, som er effektuert fra 1. mai i år. Det må vi ha noe forståelse for. Samtidig er det nok skapt en usikkerhet i sektoren – og jeg må bare få lov til å si det også fra denne talerstol – fra en av de private organisasjonene, PBL. De har nå skrevet brev til kommunene der de ønsker å påvirke dem. De er faktisk uenig i barnehageforliket og denne måten vi følger det opp på nå. De vil at det skal være likt kronetillegg fra første dag, altså fra 1. mai i år. Det har verken vi eller Stortinget lagt opp til, og det kunne vi heller ikke gjort.

Til det andre spørsmålet: Vi vil følge utviklingen nøye, og eventuelt komme tilbake til nye virkemidler. Det er for tidlig å si positivt ja eller nei til det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:18:09]: Jeg har et spørsmål til helseministeren.

Mange sykehus planlegger nå å svekke sine tilbud til pasientene. I Sogn og Fjordane reagerer folk sterkt mot Helse Førdes omfattende kuttplaner. Sørlandet sykehus skal ifølge Fædrelandsvennen kutte 210 årsverk. I Finnmark er store folkeaksjoner opptatt av å slå ring rundt sine sykehus. Dette skjer samtidig med at Regjeringen foreslår å gi nye 12 milliarder kr i skattelette – mest til dem som har mest fra før.

Mener helseministeren, som også er Kristelig Folkepartis leder, at Norges hovedutfordring nå er mangel på privat rikdom?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:18:56]: Helseforetakene står overfor en betydelig økonomisk og driftsmessig utfordring i forbindelse med det kravet Stortinget har stilt, og som senest framkom i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen i høstens budsjettbehandling, om balanse i driften i 2005. Det styringskravet ligger i bunnen for de prosessene som helseforetakene nå har satt i verk for å effektivisere driften, samtidig som de skal sikre opprettholdelse av et aktivitetsnivå som er på høyde med det vi hadde i fjor.

Jeg har gjennomgått situasjonen med de regionale helseforetakenes styreledere, og tilbakemeldingene til meg er at denne prosessen er godt på skinner og i tråd med de opplysninger vi har gitt Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Det er etter mitt syn et betydelig effektiviseringspotensial i sykehusene, men det er samtidig viktig at man i effektiviseringsarbeidet sikrer opprettholdelsen av en struktur som ivaretar helseforetakenes ansvar for å sørge for gode helsetjenester til befolkningen.

Etter min oppfatning er det svært kunstig å sette gjennomføringen av sykehusreformen – som det har vært et stort flertall for i denne salen, og også de økonomiske forutsetningene har det vært enighet om – opp mot de klare behov det er for å reformere skattesystemet og i den forbindelse gjennomføre en skattereform som sikrer en god sosial fordeling. Etter min oppfatning er det ikke mulig uten at det samtidig gis skattelettelse.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:21:01]: Det er jo feil når helseministeren sier at det har vært enighet om de økonomiske forutsetningene. Man kan lese Arbeiderpartiets alternative budsjett og se at vi systematisk har foreslått økte bevilgninger til helseforetakene i forhold til Regjeringens forslag, f.eks. i statsbudsjettet i år, der vi foreslo 1 milliard kr og greide å forhandle oss fram til 0,5 milliarder kr. Og helseministeren vil se i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett at vi nok en gang vil foreslå økte bevilgninger. Problemet vårt er å få flertall for forslaget om økte bevilgninger, for helseministeren og hans parti i Regjeringen er ikke først og fremst opptatt av å styrke sykehusøkonomien. De er først og fremst opptatt av heller å dele ut skattelette – mest til dem som har mest fra før. Det er ganske oppsiktsvekkende at helseministeren nå i Stortinget sier at det ikke er sammenheng mellom skattenivå og evnen til å gi gode velferdstjenester. Når man årlig svekker budsjettet med 12 milliarder kr, så er det klart at man har reduserte muligheter til å gi fornuftige bevilgninger til norske sykehus.

Jeg spør nok en gang: Er helseministeren faktisk komfortabel med en slik politikk?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:22:07]: Først til behandlingen av styringsgrunnlaget for sykehusene.

Det sykehuseierne og de regionale helseforetakene forholder seg til, er de vedtatte statsbudsjetter som vitterlig et flertall i Stortinget gjennom forliksforhandlinger og endelige vedtak her i salen har stilt seg bak. Det kan vi ikke fortenke dem i. Det er faktisk den jobben de har å gjøre. Hvis de gjorde noe annet enn å gjennomføre Stortingets vedtatte budsjettforutsetninger, ville de være på ville veier. Derfor synes jeg det er viktig at Stortinget evner å legge føringer for denne styringen som gjelder mer enn noen måneder av gangen. Det er faktisk ganske avgjørende for helseforetakenes evne til å gjøre jobben sin og for styringsautoriteten i systemet.

Når dette er sagt, vil jeg si at det er klart at det er en sammenheng mellom skattenivå og velferdsytelser. Men det var ikke det jeg sa. Jeg sa at det er kunstig å sette behovet for en skattereform opp mot den satsingen på sykehus som vitterlig denne regjeringen har stått for. Det viser de klare tall som kan legges fram.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Gunn Olsen.

Gunn Olsen (A) [10:23:29]: Virkeligheten nå er at over hele landet føler folk utrygghet og usikkerhet når det gjelder framtida til sykehuset sitt. Grunnen er at det er mangel på penger. Hvis vi hadde brukt bare halvparten av den skattelettepakken som Regjeringen nå ønsker å gi, til å investere i forskning og utvikling i norske sykehus, ville vi sannsynligvis ha fått verdens beste sykehus.

Tror statsministeren virkelig at de fleste av dem som nå skal få denne skattegaven fra Regjeringen, ønsker seg den – framfor å ha et trygt og godt sykehus der de bor?

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om hvorvidt helseministeren er autorisert til å svare på vegne av statsministeren, men helseministeren er i hvert fall autorisert til å svare på vegne av seg selv.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:24:19]: Jeg har oppfattet det slik at jeg også er autorisert til å svare på vegne av Regjeringen i helsepolitiske spørsmål, og det dreier dette seg om.

Jeg mener bestemt at vi gjennomfører helsereformen på en måte som ivaretar folks behov for trygghet, nemlig at man skal ha nærhet til tjenestene, samtidig som tjenestene skal ha kvalitet. En god del av de strukturomlegginger som har vært gjennomført, og som blir gjennomført, har nettopp som utgangspunkt å sikre tjenestenes kvalitet.

Til diskusjonen om skattelettelser: Jeg må si at jeg blir litt forvirret når Arbeiderpartiet snakker om skattenivå. De har i ganske lang tid snakket om hvordan de ville ha prioritert annerledes når det gjelder de skattelettelser som er gitt – som de har vært med på brorparten av. Arbeiderpartiets nestleder har sagt at man etter de skattelettelser som er gitt, nå er bekvem med det skattenivået man har fått. Jeg tror at behovet for å klargjøre politikken på dette området også ligger helt andre steder.

Presidenten: John I. Alvheim – til oppfølgingsspørsmål.

John I. Alvheim (FrP) [10:25:41]: Det må være utslag av særdeles dårlig samvittighet med hensyn til sykehusøkonomien når Arbeiderpartiet kjører denne seansen overfor helseministeren som de nå gjør.

Flertallet i dette hus har bevilget for lite penger til sykehusene. Resultatene ser vi nå – i f.eks. Førde og andre steder i landet. Dette er noe vi burde ha visst. Også Arbeiderpartiets representanter her burde ha visst dette.

Mitt konkrete spørsmål i forhold til det som er opplyst fra Førde og andre steder, er: Jeg går ut fra at helseministeren, som foretakenes generalforsamling, sørger for at endringer i strukturen i sykehusene skjer på et faglig forsvarlig grunnlag – og ikke utelukkende på grunn av dårlig økonomi?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:26:38]: Jeg kan bekrefte at jeg – som foretaksmøte i de regionale helseforetakene – kontinuerlig vurderer hvorvidt beslutninger tatt i helsefortakene krever behandling i foretaksmøtet. Det kreves ved vesentlige strukturendringer.

Når det gjelder de konkrete forslagene som er lagt fram av Helse Førde, vil jeg si – siden flere talere har vært inne på dette i dag – at enkelte av dem er klart i strid med vedtak som er gjort i foretaksmøtet. Det gjelder bl.a. forslaget om ikke å realisere nærsykehus i Florø, og forslag som vil berøre vedtaket om en forsterket fødestue i Lærdal. Slike forslag kan verken Helse Førde eller Helse Vest fremme – uten å legge dem fram for foretaksmøtet. Dette er et eksempel på at det drives politisk styring av dette feltet.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:27:42]: Med bevilgninger til spesialisthelsetjenesten på langt over 50 milliarder kr er det ikke bare spørsmål om å bevilge mer penger, men å bruke midlene målrettet, slik at de når de gruppene som trenger det mest.

Vi har fått et lønnsoppgjør som er betydelig dyrere enn det Stortinget har forutsatt, samtidig som det skapes usikkerhet i sykehusene om helt basale tjenester. Jeg var selv for to dager siden i Hammerfest, der man diskuterte situasjonen ved sykehusene i Finnmark, som ett eksempel. Der står man i fare for å måtte redusere en rekke funksjoner ved sykehusene som må kunne kalles basisfunksjoner – f.eks. akuttfunksjoner, fødeavdelingstilbud, reduksjon til kanskje bare én akuttmeldesentral i fylket og reduksjon av andre basisfunksjoner som ortopeditjenester, laboratorietjenester og røntgentjenester. Hvordan vil statsråden sikre at disse tjenestene ivaretas? Og hvordan vil han sikre overordnede målsettinger for sykehusvirksomheten, slik at kravet om økonomisk balanse ikke går ut over funksjoner som er helt nødvendige for å kunne ivareta den funksjonen et sykehus har?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:28:49]: La meg først si meg enig med representanten Ballo i at det ikke bare er nivået på bevilgningene som er viktig, men i høyeste grad også hvordan bevilgningene utnyttes. Nettopp derfor er det forutsatt av Stortinget at sykehusene skal gjennomføre effektiviseringer av sin drift. Det høye kostnadsnivået i enkelte av våre sykehus har ikke bare med lønnsutvikling å gjøre, selv om vi har bak oss et lønnsoppgjør for leger som har blitt uakseptabelt godt, og som ledelsen i helseforetakene sammen med de parter de forhandler med, har en stor utfordring med hensyn til å rette opp i tiden som kommer.

Jeg vil på det direkte spørsmålet fra representanten Ballo svare slik jeg svarte representanten Alvheim, at Helsedepartementet og helsemyndighetene for øvrig følger nøye med på den omstillingsprosess som pågår, og er særdeles opptatt av at sørge for-ansvaret for de nødvendige tjenestene blir ivaretatt. I den grad vi ser at dette ikke skjer, vil det bli grepet inn.

Presidenten: Ola D. Gløtvold – til oppfølgingsspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp) [10:30:08]: Helseministeren sier at foretaksstyrene bare styrer etter vedtakene i Stortinget. Da må jeg presisere at det er flertallsvedtakene i Stortinget.

Vi ønsket å bevilge mer penger til helseforetakene. Vi ønsket også å slette gjeld, og vi ønsket å utsette budsjettbalansetidspunktet til 2006. Nå tyder det på at noen av dem som var med i budsjettforliket i fjor høst, kanskje er av samme mening, i hvert fall når det gjelder dette med å utsette balansetidspunktet. Men det er bare å skyve problemene foran seg. Vi vet at det trengs mer penger. Det må til hvis vi skal beholde den strukturen som vi ønsker å beholde.

Nå har vi en lønnsutvikling som er uriktig og helt urealistisk. Vi har et økt byråkrati i forhold til helseforetakene og sykehusene, og vi bruker også midlene feil, bl.a. psykiatrimidlene, noe jeg tidligere har etterlyst fra denne talerstolen. Vil helseministeren gjøre noe mer enn bare å følge med? Vil han ta styringen, og føler han at han har styringen på dette framover?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at Stortingets vedtak vanligvis er flertallsvedtak.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:31:23]: Helseministeren har styring og tar styring. Det betyr at jeg tar ansvaret for den utviklingen som er i sykehussektoren. Jeg tar ansvar for å følge den, og jeg tar ansvar for å gripe inn hvis det skjer en utvikling på noen punkter som ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Det har jeg gjort i konkrete vedtak i flere av de regionale helseforetakene, og det kommer jeg til å fortsette med.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

John I. Alvheim (FrP) [10:32:08]: Mitt spørsmål går til den ærede helseminister.

Rådet for psykisk helse la mandag frem en rapport, hvor det hevdes at det sannsynliggjøres at aktiviteten i psykisk helsevern fremstår som større enn det den faktisk er. Videre hevdes det at midler fra opptrappingsplanen for psykiatri lekker til somatikken. Mitt spørsmål er: Frembringer rapporten fra Rådet for psykisk helse ny informasjon i henhold til halvårsrapporten om opptrappingsplanen som Stortinget bør gjøres kjent med?

Jeg vil også spørre helseministeren om han har dokumentasjon som understøtter rådets påstander om at psykiatrimidler brukes til å dekke opp underskudd i andre deler av helsevesenet.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:33:00]: Rapporten fra Rådet for psykisk helse, som består av en rekke organisasjoner på feltet, ble overlevert meg på mandag. Jeg tar de opplysningene som ligger i denne rapporten, på alvor. Jeg har derfor bedt rådet om den bakenforliggende dokumentasjonen, fordi rapporten inneholder en rekke påstander som ikke er dokumentert gjennom framleggelsen i rapporten.

Jeg har merket meg at det som er framlagt, i all hovedsak omhandler perioden fram til 2001, og at det ene konkrete eksempelet fra sykehussektoren, fra Nordlandssykehuset, er for perioden fram til 2001, altså før reformen ble innført. Så snart jeg har mottatt denne dokumentasjonen, vil jeg sikre meg at den blir gjennomgått opp mot de nåværende sykehuseierne. Jeg har også bedt SINTEF Helse gå igjennom tallmaterialet, fordi jeg synes det er viktig ikke bare å se på hva som har skjedd før 2001, men også i årene etterpå.

Jeg kan så langt ikke se at denne rapporten frambringer ny informasjon om status i opptrappingsplanen utover det som ligger i halvveisrapporten, i materialet fra SINTEF og i tilsynsrapportene fra Helsetilsynet. Utfordringene som beskrives, er gjenkjennbare, og Stortinget er kjent med dem.

John I. Alvheim (FrP) [10:34:28]: Jeg takker statsråden for svaret, som var meget opplysende.

I rapporten fra Rådet for psykisk helse påpekes det mangler i gjennomføringen av pålegg om individuelle planer for den enkelte bruker i psykiatrien. Hva gjør statsråden for å forsikre seg om at individuelle planer faktisk blir et verktøy i behandlingsopplegget for den enkelte bruker? Og videre: Hvordan forholder statsråden seg til kravet som er blitt fremsatt i rapporten, om en gransking av påstandene fra Rådet for psykisk helse?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:35:06]: Jeg forholder meg slik som jeg sa i mitt første svar. Jeg tar påstandene på alvor, men jeg vil ha dokumentasjon på dem. Når jeg eventuelt får dokumentasjon, vil påstandene bli undersøkt og fulgt opp fra departementets side, gjennom det apparatet vi har hos fylkesmennene, som kontrollerer kommunene, og gjennom den systematiske rapporteringen vi har overfor helseforetakene.

Når det gjelder individuelle planer, er det hjemlet i flere lover. Det er utarbeidet en egen forskrift, det er utarbeidet en veileder, og det er utarbeidet et betydelig informasjonsmateriell. Vi har stilt krav om individuelle planer overfor helseforetakene i styringsbrevene. Vi har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å understøtte gjennomføringen av dette, og vi har tatt det opp i rundskriv til kommunene. Fylkesmennene er gitt oppdrag om særlig å følge opp dette overfor kommunene og kommunehelsetjenesten.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bjarne Håkon Hanssen.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:36:18]: La meg først si at jeg helt klart har tillit til at statsråden tar dette på alvor. Men det vi har registrert den siste tiden, er stadige påstander om at psykiatrimidler brukes til andre ting enn det de skal brukes til. Det har særlig vært fokusert på om helseforetakene bruker dem på somatikk i stedet for på psykiatri.

Vi har i fellesskap etablert en ordning gjennom Riksrevisjonen for å etterse at forvaltningens vedtak oppfylles. Hvordan stiller helseministeren seg til kravet om at Riksrevisjonen kan være en slags oppmann og virkelig gjennomgå de vedtakene som er fattet, for én gang for alle å legge denne debatten død?

Statsråd Dagfinn Høybråten[10:37:10]: Det er riktig at det fra tid til annen framsettes påstander, og disse påstandene forfølges av Helsedepartementet i den grad det kan framlegges dokumentasjon for dem. Vi har gjort det i forhold til påstander som ble framlagt av Landsforeningen for Pårørende i Psykiatri, vi har gjort det i forhold til påstander som ble framført i programmet Puls i NRK, og vi fant ut, etter at vi hadde undersøkt det, at en rekke av de påstandene som ble framsatt i Puls, var uriktige og gav et feilaktig samlet bilde av situasjonen. Det har vi tilskrevet NRK om. Vi vil også følge opp denne rapporten, slik som jeg sa.

Når det gjelder spørsmålet om Riksrevisjonens rolle, ligger det i sakens natur at Riksrevisjonen står fullstendig fritt til å undersøke hva de vil, til å utbe seg den dokumentasjonen de ønsker, og til å sette i verk de granskinger de ønsker. Og jeg skal selvfølgelig bidra til det, med det ansvaret jeg har.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:38:12]: Helseministeren viste bl.a. til det med individuelle planer og problematikken rundt at de faktisk ikke blir utarbeidet selv om man viser til en rekke lover der det framkommer at det er krav om at det skal gjøres. Faktisk har også Helsetilsynet bekreftet at dette ikke følges opp i den første instansen der pasienten møter det offentlige. Dette forventer man blir fulgt opp, og det håper jeg helseministeren kan bekrefte.

Problemet ifølge denne rapporten som Rådet for psykisk helse har lagt fram, der man viste til Puls og den ringerunden som de har foretatt til 28 foretak, er at det i 22 foretak ikke er planer om å øke aktiviteten, på tross av opptrappingsplanen. Dersom dette viser seg å være riktig, er dette i seg selv veldig alvorlig. Nå har jo helseministeren hevdet at en del av det som framkom i Puls, ikke var korrekt, og har tilskrevet NRK. Spørsmålet er om dette også gjelder den aktivitetsøkningen – eller mangelen på aktivitetsøkning – som 22 av foretakene har gitt uttrykk for.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:39:21]: Det vil føre for langt å gå inn på enkelthetene i dette, men noe av det denne Ingebrigtsen-rapporten ikke tar med i det hele tatt, er følgende utviklingstrekk under opptrappingsplanen: at 50 pst. flere barn og unge fikk behandling i 2002 i forhold til i 1998, da vi satte i gang, at 30 pst. flere voksne fikk behandling i 2002 i forhold til i 1998, at til tross for at flere ber om hjelp, får flere hjelp, at ventetidene går ned, at det er utbygd og gitt tilsagn på til sammen 3 400 psykiatriboliger, at det er etablert i alt 64 distriktspsykiatriske sentre, at det er flere tusen mennesker som har gått på kompetansehevende kurs, og at det i løpet av de fire første årene er opprettet til sammen 3 400 årsverk i kommuner og helseforetak. Det er med andre ord en betydelig aktivitetsøkning.

Det vi ser, er at behovene øker i takt med utbyggingen av tilbudet. Det kan vi gjøre oss våre refleksjoner rundt, men det er en del av den utfordringen vi står overfor i satsingen på psykiatri, og som Stortinget er vel kjent med.

Presidenten: Olav Gunnar Ballo – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:40:31]: Dagbladet har på lederplass skrevet at hvis det som er kjernen i rapporten her, er riktig, dreier det seg om en skandale. Og det er SV helt enig i.

Når man hører helseministeren snakke om det som framkommer av rapporten, overraskes vi over at det ser ut som om Rådet for psykisk helse er en motpart for helseministeren, der det er om å gjøre å tilbakevise det som avdekkes i forhold til svikt innenfor psykiatrien og manglende oppfølging overfor de svakeste i samfunnet. Og når man hører helseministeren snakke her, høres det også ut som om bevisbyrden med hensyn til at dette ikke går som forutsatt, skal ligge hos Rådet for psykisk helse og andre enn hos statsråden selv. Det må da være et poeng å komme i gang med en gransking nå, eksempelvis i regi av Riksrevisjonen, slik at man får avdekket hvor svikten er størst, og hvordan man kan følge opp psykiatrien på en forsvarlig måte.

Det rapporten beskriver, er alarmerende. Man skriver at det er kutt i antall årsverk i Helse Midt-Norge, og at driftsutgiftene til psykiatri bare har økt med 3 pst. Og det kan godt tenkes at det finnes avvik i prosenter her, men helseministeren må da være opptatt av at det gjøres mer på et felt der svikten er stor.

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:41:43]: Jeg er overrasket over at representanten Ballo stiller seg tvilende til om helseministeren er opptatt av å øke innsatsen på en sektor der svikten har vært stor. Det har denne helseministeren vært, og det vil han fortsatt være i tiden som kommer. Vi kommer til å satse ytterligere på psykiatrien, og det er avgjørende viktig at midlene som Stortinget bevilger til psykiatrien, kommer til psykiatrien. Derfor følger vi tett opp helseforetakene, med jevnlig rapportering på dette spesielle området. Vi følger opp kommunene gjennom 24 psykiatrirådgivere hos fylkesmennene, som nettopp har til oppgave å veilede og kontrollere at opptrappingsplanen blir fulgt opp.

Vi ser på Rådet for psykisk helse som en viktig medspiller, men jeg kan ikke forholde meg til løse påstander om at det viser seg at, at mange erfarer at, at det ser ut til at, osv. For å kunne gjøre noe med det må jeg vite hva som ligger under slike påstander, og det er det jeg i enkelhet har bedt Rådet for psykisk helse om å gjøre på de punktene hvor den dokumentasjonen ikke ligger i rapporten. Der hvor det ligger dokumentasjon i rapporten, er vi allerede i gang med å følge opp, bl.a. overfor Nordlandssykehuset.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:43:05]: g mitt spørsmål går til helseministeren.

Etter dei rundane som har vore her i dag, meiner Senterpartiet at det er nødvendig å be helseministeren ytterlegare avklara kva kontrollrutinar han har sett i gang for å følgja utviklinga i Sjukehus-Noreg. Vi gjer det ikkje på bakgrunn av påstandar, men på bakgrunn av fakta.

Det er altså slik at statleg overtaking av sjukehusa har medført f.eks. milliard kr meir til administrative stillingar, at 470 mill. kr har gått til auka administrasjon og nær det same beløpet til auka legelønner. Legane har altså fått eit tillegg på 15,8 pst. i sine lønner, og ein føretek no nye kuttrundar i tilbod. Det siste gjeld Sogn og Fjordane.

Kva rutinar har helseministeren for å følgja med når det gjeld både tilbod, årsverk, lønnsutvikling og pasientretta stillingar?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:44:14]: De regionale helseforetakene er av Stortinget tillagt sørge for-ansvaret for helsetjenestene i spesialisthelsetjenesten. De har ansvaret for å utøve arbeidsgiverfunksjonen, de har ansvaret for å føre nødvendig kontroll med sykehusenes virksomhet, og de har et ansvar for å rapportere i henhold til den loven Stortinget har vedtatt, til eier, som er helseminister og helsedepartement. Disse rutinene blir fulgt opp.

I tillegg har vi på spesifikke områder, som i psykiatrien, som vi nå var inne på, innført en særlig oppfølging, fordi psykiatrien fra Stortingets side er et særlig satsingsområde, hvor vi har pålagt de regionale helseforetakene spesifikk rapportering og kontroll. Jeg redegjør gjerne i større bredde om dette for Stortinget dersom det er ønskelig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:45:22]: Den siste tilrådinga i Helse Førde viser at føretaka går sine eigne vegar. Mange rapportar frå mange føretak viser at det trengst auka midlar. Regjeringa har lagt fram sitt budsjett. No vert det avklara at det er eit fleirtal i Stortinget for nettopp auka midlar til sjukehusa for å sikra ei forsvarleg drift. Regjeringa har samtidig lagt fram ei skattereform der 8 milliardar kr går til lettar i toppskatten til dei som tener meir enn 350 000 kr. Ytterlegare 2,5 milliardar kr av minstefrådraget går til den same gruppa.

Mitt spørsmål er: Kan helseministeren sjå dei pasientane som ventar på sine tilbod, i auga og seia: Ja, eg representerer ei regjering som prioriterer skattelette framfor eit styrkt helsetilbod – difor må det no kuttast over heile landet?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:46:26]: Hvis representanten Meltveit Kleppas utsagn hadde vært sant, hadde det vært et problem. Men det er ikke sant. Jeg representerer en regjering som prioriterer ventetiden for pasientene. Jeg kan med stor frimodighet se pasienter som venter, i øynene og si: Ja, vi har satset på sykehusene. Ja, vi har fått ned ventetidene. Vi har fått ned ventetiden dramatisk under denne regjeringen. Det kan vel ikke ha gått representanten Meltveit Kleppa hus forbi?

Vi ser som regjering også et klart behov for å reformere et skattesystem som på en urettferdig måte forskjellsbehandler inntekt som framkommer ved lønnsarbeid, og inntekt som framkommer som kapitalinntekt. Vi har gjort det helt klart at en forutsetning for å gjennomføre en slik reform er at det gis skattelettelser i bunnen.

Representanten Meltveit Kleppas tall bygger på helt spesielle forutsetninger for gjennomføringen av den reformen. Men vi vil fra Regjeringens side legge fram forslag for Stortinget til behandling som vil ivareta den sosiale profilen i skattereformen.

Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Åslaug Haga.

Åslaug Haga (Sp) [10:47:52]: Sykehusreformen har ført til at det brukes milliard kr mer på byråkrati, at det brukes milliard kr mer på lønninger. Konsekvensene blir bl.a. en betydelig nedlegging av stillinger rundt omkring, og lokalsykehus blir truet. Det skal kuttes 775 årsverk i Helse Vest. På Hålogalandssykehuset skal antall årsverk reduseres med 117 – 35 av 60 hjelpepleiere sies opp. Det kan umulig bli bedre sykehustilbud av dette.

Det er behov for en evaluering av sykehusreformen umiddelbart. Jeg sier ikke at alt er galt med sykehusreformen – langt ifra – men vi vet allerede masse om de negative konsekvensene, negative konsekvenser som må rettes opp, hvis vi ikke skal få et betydelig forringet sykehustilbud, spesielt i distriktene.

Vil helseministeren sette i gang denne evalueringen?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:49:00]: Jeg har sagt mitt om legelønnsoppgjøret og det arbeid som helseforetakene gjør for å følge det opp på en bedre måte enn det som er gjort til nå.

For øvrig er det færre som administrerer sykehusene fra de regionale helseforetakenes side – betydelig færre – enn det var i fylkeskommunene. Men jeg er enig med representanten Haga i at når sykehusreformen har gått seg til, er det behov for å foreta en evaluering av den. Jeg skjønner nå at representanten Haga spør om en framskynding av den evaluering jeg har varslet at jeg vil foreslå for Stortinget i statsbudsjettet til høsten.

Jeg kan ikke helt se at Senterpartiet har behov for en framskynding av evalueringen av sykehusreformen, for den evalueringen har vel Senterpartiet allerede foretatt, og således framskyndet for lenge siden. Men jeg kommer med mitt forslag i budsjettet for 2005.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:50:16]: Jeg tillater meg å stille spørsmål til kommunalministeren.

Underskuddet i kommunesektoren er nå på over 13 milliarder kr. Samtidig har kommunalministeren nylig lagt fram et kommunaløkonomisk opplegg for neste år som er det trangeste i hele Bondevik II-regjeringens periode.

Kommunene gjennomfører smertefulle kutt: nedbemanning i skolen, i eldreomsorgen og i andre viktige velferdsordninger. Den sterkeste økningen i ledigheten er i pleie- og omsorgsyrkene. Det er økende ledighet i undervisningssektoren.

Mener statsråden at dette er i tråd med Høyres løfte om å satse på skolen?

Statsråd Erna Solberg [10:51:02]: Høyre sa i valgkampen at vi skulle satse på en bedre skole, og det har vi kvittert betydelig ut i form av flere skoletimer allerede fra høsten 2001, og videre med flere skoletimer fra neste høst. Vi samarbeidet med Arbeiderpartiet i budsjettforliket, og vi har lagt frem en melding om det. Vi har gjennomført en rekke kvalitetsmessige tiltak for å gjøre noe med det som vi oppfatter som et hovedproblem i norsk utdanningspolitikk, nemlig innholdet i norsk skole.

Når det gjelder kommuneøkonomien, er det ikke slik at vi har lagt frem det verste kommuneopplegget på lang tid. Vi har lagt frem et kommuneopplegg for 2005 som stort sett holder status quo-nivå, litt avhengig av hvor mye man velger å bruke på øremerkede ordninger neste år. Det er av avgjørende betydning hva Stortinget gjør i løpet av våren, og så vil vi altså dekke opp for den demografiske utviklingen i 2005. Det er vi nødt til å se på på basis av at 2004 er et meget godt år for kommunesektoren. Det er den største veksten i frie inntekter som har vært siden så langt tilbake som i deler av 1990-tallet, både ut fra grunnlaget i budsjettforslaget fra Regjeringen og ut fra de påplusningene som kom i Stortinget.

Vi har et underskudd i kommunesektoren. Det relevante spørsmålet er ikke å diskutere det underskuddet på 13 milliarder kr, for en av grunnene til at vi har et stort underskudd på det nivået, er en rekke investeringsplaner, som alle her har vært enige om. Det som er det relevante ubalansetallet ved inngangen til 2004, er det vi har vært enige om i konsultasjonene mellom KS og Regjeringen, og som altså er på 5,5 milliarder kr. Når man da vet at økningen i de frie inntektene i 2004 anslås til å være i underkant av 5 milliarder kr, er det et rom for forbedringer i 2004 i balansen i kommunesektoren på et sted mellom 3,5 og 4 milliarder kr. Det bakteppet må man ha med når man eventuelt vurderer hvordan kommuneøkonomien ser ut fremover.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:53:08]: Jeg er ikke i tvil om at svært mange ordførere, også fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er svært takknemlige for at Arbeiderpartiet fikk økt de frie inntektene med over 2 milliarder kr ved budsjettbehandlingen i høst.

Jeg konstaterer at statsråden ikke finner rom for å sikre velferdstilbudene til våre eldre og til våre skolebarn i de prioriteringene som gjøres i forhold til kommunesektoren, men hun finner altså rom for å love ytterligere 12 milliarder kr i skattelette, i første rekke til dem som har høyest inntekt. Dette er en entydig bekreftelse på at Regjeringen velger skattelette til dem som har mest, framfor å styrke tilbudet til dem som har behov for det, både når det gjelder eldre, og når det gjelder barn. Man betaler skattelettelsen ved å stramme inn tilbudet til eldre og til skoleelever.

Høyres løfte var skatt og skole. Høyres resultat er skatt istedenfor skole. Hvordan kan Høyre forsvare de kutt som nå må gjennomføres – bl.a. i kommunesektoren, i helsevesenet – for å finansiere de skatteletteløftene som Høyre absolutt setter høyest?

Statsråd Erna Solberg [10:54:08]: Norsk skole forbedres faktisk hver dag gjennom de kvalitetstiltakene som har vært gjennomført. Man kan alltid ønske at det hadde vært mer penger, men fortsatt har norske skoler et bedre økonomisk grunnlag enn skoler i de fleste andre land for å gi undervisning. Nå får de også – hvis Stortinget slutter seg til Regjeringens kvalitetsreform – et kvali-tativt bedre utgangspunkt fremover, også for innretningen av skolehverdagen og skolens innhold.

Når vi legger opp til skattelettelser i forbindelse med en skattereform, er det fordi vi er opptatt av å sikre velferden, ikke bare i dag, men også i fremtiden. En del distriktskommuner opplever nå at arbeidsplasser er forsvunnet fordi det konkurranseutsatte næringslivet ikke har klart den internasjonale konkurransen. Jeg tror at hvis vi besøker disse kommunene, vil vi veldig raskt se at å ha politikere som tar ansvar for helhetsøkonomien, som sørger for et sunt næringslivsklima og for at det blir interessant å investere – gjennom et rettferdig skattsystem – faktisk er viktigst, både for skole, for helse og for eldreomsorg i fremtiden. Det er nemlig noen av oss politikere som ikke bare har blikket festet på 2005, men på hvilket samfunn neste generasjon skal leve i.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.

Karin Andersen (SV) [10:55:32]: Statsråden er flink til å sjonglere med tall, men jeg savner et engasjement for dem som rammes av Høyre-politikken. De som rammes hardest av den, og som påvirkes sterkt av kommuneøkonomien, er de 26 000 norske barn som lever i fattigdom. De er avhengige av at kommuneøkonomien kan sikre dem en god skole – som Høyre sier de er opptatt av – med tilpasset opplæring og med et tilbud som gjør at de der kan få det som foreldrene ikke kan tilby dem. Nå blir det mindre tilpasset opplæring i norske skoler, det viser statistikken. Det blir mindre midler til å sørge for datautstyr, f.eks. , som disse barna ikke har råd til hjemme. Det blir mindre penger til å gi foreldrene sosialhjelp, som de trenger for å kunne ha et levelig liv.

Jeg savner det engasjementet hos statsråden. Hun har lagt fram en kommuneproposisjon der disse fattige barna ikke er nevnt med en eneste setning. Mener statsråden virkelig at disse fattige barna er mye mindre viktige enn kampen for skattelette til de aller rikeste?

Statsråd Erna Solberg [10:56:39]: Tallet 26 000 baserer seg på en statistikk som ikke innehar dagens tall, men tall fra 2001. Det dreier seg altså om situasjonen som var før denne regjering tiltrådte. Før man kommer med en sterk kritikk basert på tall fra 2001, altså 26 000 barn, er man nødt til å gå inn og se på hva slags tallgrunnlag man har.

Vi kjenner til det som er konklusjonen på Redd Barnas rapport, nemlig at det er behov for individuelle, målrettede tiltak, og at de generelle tiltakene ikke nødvendigvis når ut til dem som er absolutt fattigst. Vi har derfor lagt opp til en egen handlingsplan mot fattigdom med målrettede tiltak – som vi for øvrig vanligvis opplever å få kritikk for – nettopp fordi en målretting mot de fattigste også hjelper de reelt fattigste barna.

Det er ikke nødvendigvis de generelle tiltakene som kommer til å trekke de 26 000 barna som i 2001 levde i fattigdom, ut av den, men det å møte dem med individuelle og tilpassede tiltak. Det er derfor vi har satset på en sammensetning i fattigdomspakken som handler om de fattigste i vårt samfunn, og i tillegg til det jobber med å samordne arbeid, trygd og sosiale tjenester, slik at vi får en målretting nettopp mot dem som har kombinerte problemer.

Presidenten: Reidar Sandal – til oppfølgingsspørsmål.

Reidar Sandal (A) [10:58:01]: Spørsmålet mitt går til helseministeren.

Svara som statsråd Solberg gir, er sanneleg til ettertanke. Ho brenn tydelegvis ikkje for å skaffe meir pengar til velferd i kommunane, tiltak som barn, unge og eldre – ikkje minst – ville hatt stor nytte av. Derimot blir det lagt for dagen eit stort engasjement og stor iver i argumentasjonen for skattelette. Statsråden er både i dag og elles utrøytteleg på det området.

Ordføraren i Skjervøy ber ikkje om skattelette. Han åtvarar sterkt mot dårlegare velferd. Det gjorde han seinast for nokre få dagar sidan.

Helseministeren kjenner òg behovet for sterk velferd i landet vårt, og derfor spør eg: Deler statsråd Høybråten synspunkta som partifellen i Skjervøy har gitt uttrykk for, eller er det kollega Solbergs iver for skattelette som ligg han mest på hjartet?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:59:07]: Jeg skjønner at dette er et spørsmål ikke primært til helseministeren, men til partilederen. Jeg skal allikevel svare følgende:

Den virkelighetsbeskrivelse som representanten Sandal gir av hvem som brenner for hva, kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er ikke slik at vi har en kommunalminister som ikke brenner for økt velferd og satsing i kommunene. Det har vi, og det er min bestemte erfaring. Det er også verdt å merke seg at vi i det året vi nå er inne i, 2004, har en sterkere satsing på kommunene enn på mange, mange år. Vi har også en sterkere vekst enn selv i Bondevik I-regjeringens tid, da kommunepartiet Senterpartiet satt i regjeringsposisjon.

Det er også et faktum at Regjeringen har klart å satse både på skattelettelser og på velferd, på sykehus og på velferd i kommunene, samtidig. Jeg mener at det fortsatt vil være mulig.

Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa – til oppfølgingsspørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:00:25]: Det må kjennast merkeleg for dei foreldra som i dag strevar med eigenandelar i SFO og leirskule, som går ein kanossagang for å få betre tilpassa undervisning for barna sine, fordi det blir kutta i kommunane som følgje av dårleg økonomi. Det må kjennast merkeleg når Erna Solberg svarar at ho er oppteken av neste generasjon. Ho er oppteken av å vekkforklara at det er 26 000 fattige barn, for det var det i 2001.

Men faktum er jo at Noreg og USA bruker ein spesiell statistikk. Dersom vi brukte den statistikken som andre land i Europa bruker, ville talet ha vore langt høgare – kanskje opp mot 60 000. Men eg skal utfordra henne på eitt punkt, der ho kan hjelpa fattige familiar. Det er på bustøtta, dersom ho går direkte inn og hevar inntektsgrensa for bustøtte, til lys og varme til fattige familiar. Det er ei ordning som blir prøvd i forhold til både inntekter og utgifter, så der skulle ho ha alle moglegheiter til å treffa rett.

Statsråd Erna Solberg [11:01:34]: Regjeringen har lagt frem en boligmelding der det faktisk sies at det viktigste virkemiddelet fremover for denne regjeringen i boligpolitikken når det gjelder den sosiale fordelingen, er bostøtten. Det betyr at vi kommer til å styrke bostøtten i årene som kommer, på samme måte som denne regjeringen har stått bak den sterkeste styrkingen av bostøtten som har vært gjort av noen regjering. Det er faktisk slik at bostøtten har økt markant under Bondevik-regjeringen – som en del av fattigdomspakken, og som en del av vår målretting mot dem som har det absolutt vanskeligst.

I boligmeldingen ligger det konkret forslag om å omfordele et tilskudd som vi mener ikke gir samme målrettethet mot dem som er fattigst, fra boligtilskudd til utleieboliger over til bl.a. å øke kompensasjonsgraden i bostøtten som et viktig og målrettet tiltak.

Hvorvidt vi kan øke inntektsgrensene, og da gå vekk fra de absolutt fattigste og over til dem som ligger i sjiktet over, som altså ikke er målretting mot dem som har dårligst økonomi, må vi vurdere i forbindelse med hvert enkelt budsjett, og det gjør vi. Denne regjeringen har satset mer på bostøtte enn det noen tidligere regjering har gjort.

Presidenten: Per Sandberg – siste oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:02:49]: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.

La meg først få lov til å si at det er litt morsomt med slike spontanspørretimer. Nå har det vært oppe tre representanter fra Arbeiderpartiet, Hanssen, Schjøtt-Pedersen og Sandal, som alle har kritisert skattelettelser som de selv har stått bak. Og så har samtlige tre representanter fra Arbeiderpartiet kritisert kommuneopplegget, som de selv har stemt for og stått bak. Det er jo litt interessant med Arbeiderpartiet i den sammenheng.

Men mitt spørsmål til statsråden er i forhold til kommuneopplegget for 2005. Vi har registrert hva statsråden og Regjeringen legger inn som økning i 2005. Stortinget har vedtatt et par reformer som er ganske store, og som er en utfordring for kommunesektoren. Vil den økningen som Regjeringen legger opp til her, også dekke inn de utgiftene som følger av de utfordringene som kommunesektoren får bl.a. i forbindelse med barnehagereformen og psykiatrireformen?

Presidenten: Presidenten vil bare skyte inn at det ikke er noe galt i å øve selvkritikk. På 1980-tallet var det en meget utbredt øvelse.

Statsråd Erna Solberg [11:04:05]: Det er slik at vi har antydet en ramme som de frie inntektene må holde seg innenfor, en ramme som er veldig vid i årets forslag til kommuneproposisjon. Én av grunnene til det er at det fortsatt er usikkert hva kostnadene for barnehagene kommer til å bli neste år. Det er flere faktorer som er uklare. Det ene er selvfølgelig hvor mange barnehager vi klarer å bygge i år. Det andre som er viktig, er at det for øyeblikket pågår et lønnsoppgjør.

Hvis man ser tilbake på kostnadsveksten i barnehagesektoren, knyttet til de to siste større lønnsoppgjørene som vi har hatt, har det vært en prosentvis høyere utgiftsøkning for barnehagene enn det har vært på kommunesektoren generelt. Det betyr også noe i forhold til hva kostnadene knyttet til gjennomføringen av neste trinn kommer til å bli. Det er lagt inn penger både i forhold til rammene, i forhold til barnehagene og i forhold til psykiatriopptrappingen. Men den endelige fordelingen mellom frie inntekter og øremerkede inntekter kan ikke vi foreta før vi er ferdige med budsjettbehandlingen. Vi må ha alle disse uklare faktorene klare for oss.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen mer enn omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.

Før spørsmålene på dagens kart tas opp til besvarelse, vil presidenten gi ordet til statsråd Morten Andreas Meyer, som ønsker å gi en korreksjon til svar gitt på spørsmål nr. 22, fra representanten Britt Hildeng, i spørretimen den 12. mai.