Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:22:35]: «I Dagbladet den 12. mai 2004 framkommer
det at Rikshospitalets kostnader ved kirurgi
på hjertesyke barn langt overskrider det sykehuset får
refundert fra staten. For eksempel koster såkalte
Norwood-operasjoner om lag 900 000 kr pr. pasient, mens drøye
220 000 kr blir refundert. Dette synes å være
en åpenbar skjevhet ved DRG-systemet.
Hva vil statsråden gjøre
i forhold til denne problemstillingen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:23:18]: Artikkelen i Dagbladet føyer seg
inn i en lang rekke tilsvarende enkeltsaker som er basert på at
man tillegger DRG-ordningen og dermed ISF-systemet funksjoner det
aldri har vært meningen at dette finansieringssystemet
skal ha, og som det innenfor overskuelig
framtid heller ikke vil få. Jeg vil derfor innledningsvis
benytte anledningen til å si noe generelt om prinsippene
i ordningen. De viktigste prinsippene for finansieringsordningen
ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 44 for 1995-1996. Den
innsatsstyrte finansieringen er et system rettet inn mot de regionale
helseforetakene for å fordele inntekter til disse. Systemet
skal videre ha en slik innholdsmessig kvalitet at det gir god styringsinformasjon
når midlene skal fordeles fra det regionale nivå og
til det enkelte sykehus.
ISF-systemet er ikke egnet som et
prissystem mot aktører med spesialiserte behandlingstilbud eller
den enkelte pasientbehandling, og det skal ikke og må ikke
brukes som et prioriteringssystem for hvilke pasienter som skal få behandling.
Det er først og fremst et pengefordelingssystem for de
regionale helseforetakene.
Departementet har ansvar for de systemene som
ISF bygger på, og har satt i gang et arbeid for å forbedre
registreringsgrunnlaget. I den aktuelle artikkelen vises det til
at f.eks. Rikshospitalet nå etablerer et system for kostnadsanalyse
pr. pasient. Et slikt system vil ikke minst kunne danne
et godt grunnlag for å forbedre styringssystemene internt
på sykehusene, og det vil også kunne
danne et godt grunnlag for å overvåke det nasjonale
ISF-systemet.
I artikkelen som det refereres til, hevdes
det at en annen måte å beregne refusjonene
i ISF-systemet på ville gitt bedre samsvar mellom
kostnader og 100 pst. DRG-refusjon. Det er ikke riktig.
Gjennomsnittskostnadene ville fortsatt bli de samme, men sykehusene,
det enkelte regionale helseforetak
og staten ville få mer kunnskap om årsakene til
eventuelle kostnadsavvik innenfor de enkelte
pasientgrupper.
Det aktuelle oppslaget i Dagbladet handler også om hvordan
finansieringen av høyspesialisert behandling med små pasientvolumer
legges opp, og om hvordan det håndteres innenfor
systemet. Jeg anser det som lite hensiktsmessig å opprette egne
diagnoserelaterte grupper for denne
behandlingen, som på landsbasis utgjør mellom åtte
og elleve pasienter pr. år. Jeg har imidlertid startet opp
arbeidet med å utvikle et mer presist
klassifikasjonssystem for høyspesialisert medisin som oppfølging
av Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 om inntektssystemet
for spesialisthelsetjenesten. Mulige konsekvenser av dette arbeidet
vil tidligst kunne få effekt på ISF-systemet fra
og med 2005. Et bedre klassifikasjonssystem for høyspesialisert
behandling vil – uavhengig av dette – kunne gi
bedre styringsinformasjon for de regionale
foretakene.
Jeg vil avslutningsvis få vise
til at det nylig ble etablert en nasjonal
arbeidsgruppe for å gjennomgå de høyspesialiserte
funksjonene. En del av arbeidsgruppens oppdrag er å utrede
betalingsordninger mellom de regionale
helseforetakene. Jeg vil vurdere denne gruppens forslag til endringer
når resultatet foreligger.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:26:24]: Jeg takker først for svaret. Jeg
tror at intensjonene som både helseministeren
og jeg har om hvordan dette systemet skal fungere, er bra like.
Det som imidlertid ofte oppleves som et problem, er at
veldig mange praktikere på sykehusene beskriver
følgende situasjon: Man har en rekke pasienter der ISF-betalingen,
DRG-betalingen, er for dårlig. De blir dermed dyre
pasienter, og de havner dermed bak i køen. Det kan vel ikke
være noen tvil om at Rikshospitalet betrakter
f.eks. hjertesyke barn som har behov for en Norwood-operasjon, som
svært dyre pasienter. Til tross for at det ikke
er hensikten, fører det til noe som oppleves som en prioritering
som gjør at hjertesyke barn ikke får
den oppfølging og den behandling de trenger. Jeg håper
at statsråden vil sørge for at så ikke skjer.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:27:35]: Det er viktig å ha klart for seg at
ISF-systemet ikke er et prioriteringssystem som skal gi
signaler om prioritering av bestemte pasienter.
Det er et gjennomsnittssystem, og det betyr at det vil være
avvik mellom ressursbruk og 100 pst. ISF-refusjon.
Det er også slik at sykehusenes prioriteringer
skal styres ut fra de regler og retningslinjer som pasientrettighetsloven
og forskriftene sier, og ikke ut fra ISF-systemet. Dette
er en av grunnene til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004
foreslo å legge en demper på vekten av stykkprisfinansiering
og øke basisfinansieringen tilsvarende. Men vi står
overfor en pedagogisk oppgave i forhold til et system som er veldig
giret inn mot stykkprisfinansieringsordningen, fordi en i gitte
tilfeller, bevisst eller ubevisst, spiller på at
dette systemet har funksjoner som det altså ikke
har.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:28:40]: Jeg tror at vi nok en gang deler vurderinger
når det gjelder hvordan ISF bør fungere.
Det er klart at dette gir seg jo særlig
dramatiske utslag på de områdene som statsråden
selv kaller høyspesialiserte tjenester for små pasientgrupper.
Eksemplet med Norwood-operasjonen tyder på at faren for
at denne type operasjoner vil bli betraktet som svært
dyr, er ganske stor. Nå forstår jeg
at statsråden har dette særlig i tankene når
det skal utarbeides et nytt system. Vil statsråden, inntil
det er på plass, foreta seg noe som sikrer at f.eks. hjertesyke
barn får den behandling de så absolutt fortjener,
på Rikshospitalet og andre steder?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:40]: Når det gjelder den aktuelle pasientgruppen,
så har Rikshospitalet her en landsfunksjon som de ikke
kan skyve til side med henvisning til ISF-systemets satser.
Det vil vi om nødvendig presisere overfor sykehuset, selv
om de vet det veldig godt.
Når det gjelder den generelle problemstillingen,
har jeg svart at vi har satt i gang et arbeid med å utvikle
et mer presist klassifikasjonssystem for høyspesialisert
medisin. Generelt er jeg opptatt av at ISF-systemets satser skal
oppdateres raskere, slik at det er en tettere sammenheng mellom
kart og terreng. Men det er altså først og fremst
et grovmasket pengefordelingssystem for regionalt nivå vi
har, og ikke en prisliste for enkeltbehandlinger.
Kari
Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.