Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:29:00]: (ordører for saken): Det er også i år blitt ført de sedvanlige drøftelsene mellom partene i trygdeoppgjøret for å forsøke å komme fram til en felles forståelse og enighet om hva som skal bli økningen i grunnbeløpet gjeldende fra 1. mai. Partene i drøftelsene er som vanlig staten, Norsk Pensjonistforbund, LO og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Årets drøftelser fant sted i dagene 26. og 27. mai.

Årets drøftelser dreide seg i all hovedsak om årets regulering av grunnbeløpet, og det ble ikke fremmet krav om innhenting av de historiske etterslepene som er blitt pensjonistene til del.

Det brukes i proposisjonen flere forskjellige prosentsatser, alt etter som hvilke modeller man legger til grunn. Når jeg nå vil omtale de forskjellige tilbud og krav, vil jeg bruke de sammenlignbare størrelsene. Dette innebærer at en har korrigert for den etterslepskompensasjonen som ble gitt 1. mai 2003.

Organisasjonene la under drøftelsene fram sitt krav om at grunnbeløpet skulle økes med 3,75 pst., gjeldende fra 1. mai i år. Staten la om morgenen 27. mai fram sitt tilbud, som omregnet til denne størrelsen var ca. 3,5 pst. Etter videre drøftelser ble statens tilbud høynet til ca. 3,55 pst. Dette innebar en økning i grunnbeløpet fra 1. mai 2004 med 1 917 kr, fra 56 861 til 58 778 kr. Det ble etter dette enighet mellom staten, Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen. Men Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon kunne ikke akseptere denne løsningen og brøt drøftelsene.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at det framforhandlede resultatet er i tråd med de nye retningslinjene for trygdeoppgjøret, og støtter på denne bakgrunn proposisjonen.

Sosialistisk Venstreparti fremmet også et forslag om å endre retningslinjene for trygdeoppgjøret, slik at en i framtiden skal legge til grunn den forventede inntektsutviklingen for lønnstakere i alt i reguleringsåret, slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Dette antar jeg at Sosialistisk Venstreparti selv vil argumentere for i sitt innlegg. Jeg vil tilkjennegi at Fremskrittspartiet ikke støtter dette forslaget, da dette vil kunne medføre at framtidige trygdeoppgjør i for ensidig grad knyttes opp mot ett spesielt forhold og dermed blir for snevert.

Regjeringen har i sitt utkast til revidert nasjonalbudsjett lagt til grunn en forventet lønnsvekst for alle grupper på 3,75 pst. for inneværende år. Dette er den samme prosentsatsen som organisasjonene opprinnelig krevde under drøftelsene med staten. Under høring i sosialkomiteen viste Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til at dette kravet fra deres side fortsatt stod ved lag. De viste videre til at når en ser historisk på hvorvidt Regjeringens anslag de forskjellige år slår til, er det i alle fall de senere år blitt en utvikling som har vist at den faktiske lønnsutviklingen har blitt noe høyere enn det som har blitt lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett.

Fremskrittspartiet er enig i de betraktningene som FFO hadde under høringene i komiteen. På denne bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet forslag om at grunnbeløpet i folketrygden settes til 58 945 kr, som tilsvarer 3,75 pst.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag, som er inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Britt Hildeng (A) [18:33:29]: Gjennomføringen av trygdeoppgjøret i år innvarsler forhåpentligvis en ny æra for de årlige oppgjørene.

Gjennom år har det fra sosialkomiteens side vært arbeidet med å få retningslinjer og praktiseringen av dem slik at de gir grunnlag for oppgjør som sikrer pensjonister og trygdede en inntektsutvikling på linje med lønnstakernes. De senere års oppgjør har i stor utstrekning vært preget av en dragkamp mellom storting og regjering med hensyn til hvordan gjennomføringen av trygdeoppgjørene skal skje, og en diskusjon om hvorvidt Regjering har fulgt retningslinjene eller ikke. Denne diskusjonen toppet seg ved fjorårets oppgjør, der Stortingets flertall dikterte i detalj hvordan oppgjøret skulle skje, med en påfølgende underkjenning av oppgjøret fordi retningslinjene for beregning av etterslepet og av forventet lønnsutvikling ikke var fulgt.

Det synes nå å være en felles forståelse mellom Regjeringen og flertallet i Stortinget om hvordan retningslinjene skal forstås, og hvordan de skal praktiseres. Denne felles forståelsen må også i framtiden lede til at trygdeoppgjøret følger prosedyrer tilsvarende dem i tariffoppgjørene ellers, med det resultat at også de trygdede følger lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Etter mange års arbeid med dette var det derfor veldig gledelig å høre Pensjonistforbundet i komitehøringen uttrykke sin tilfredshet med både prosedyre og resultat av oppgjøret.

Også FFO bekreftet at drøftingene og fastsettelse av etterslepet var gjort i henhold til retningslinjene, og bekreftet således at den lange veien for å få aksept for etterslepsberegningen kan sies å være tilbakelagt, og at en veldig viktig brikke i å sikre trygdedes inntektsutvikling er på plass.

Når FFO allikevel valgte å bryte forhandlingene, var det med utgangspunkt i en vurdering av anslaget for den framtidige lønnsutvikling, der FFO mener det er prinsipielt riktig å forholde seg til Regjeringens anslag, slik det kom til uttrykk gjennom revidert nasjonalbudsjett. Dette anslaget var noe høyere enn anslaget basert på inntektsoppgjøret. Det er i den forbindelse rimelig å peke på at revidert nasjonalbudsjett og de tallene som framkommer her, var beregnet før resultatet av lønnsforhandlingene var ferdig. Slik vi ser det, er det rimelig å legge de ferskeste tallene til grunn. I så måte mener Arbeiderpartiet, i likhet med LO og Pensjonistforbundet, at trygdeoppgjøret bør godkjennes, slik Regjeringen anbefaler.

Bent Høie (H) [18:36:58]: Jeg vil vise til de to foregående innlegg. Jeg har ikke så mye mer å bemerke.

Det er gledelig at vi i år har fått et trygdeoppgjør der man har blitt enig med to av de tre partene. Jeg oppfatter at det er bred tilslutning til at Regjeringen har fulgt de retningslinjene som ble vedtatt i Stortinget i fjor.

Slik jeg oppfatter uenigheten, knyttes den til at FFO mener at en skal knytte oppgjøret ensidig til Regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett, og som en ser av de forslag som blir fremmet i dag, er det SVs forslag som i realiteten tar opp i seg det prinsipielle standpunktet. Vårt utgangspunkt er det samme som det representanten Hildeng redegjorde for, at en her må korrigere kartet etter terrenget når en har fått ny informasjon, når nye store oppgjør allerede er i havn når en starter trygdedrøftingene.

Nå har en hatt en utvikling der denne gruppen har hatt en betydelig realvekst i sin inntekt de siste årene. Fra 2002 til 2003 var veksten på 5,1 pst. for enslige og 7,4 pst. for par. I samme periode var det en prisvekst på 2,5 pst. Det illustrerer at denne gruppen i de siste årene har fått en betydelig vekst i sin kjøpekraft.

Det blir spennende å se framover i forhold til de diskusjonene som vi nå skal ha om Pensjonskommisjonens arbeid, og oppfølging av det. Der vil jo en del av de temaene som her er berørt, igjen bli et diskusjonstema.

Olav Gunnar Ballo (SV) [18:39:21]: Også SV er glad for at årets drøftinger med organisasjonene er ført til ende uten det konfliktnivået vi så i fjor. Det er tydelig at de rundene man har hatt i Stortinget, har ført til at prosedyrene nå er langt ryddigere enn det de var.

SV støtter også det resultatet som ligger på bordet, og har ikke noe behov for å gå imot oppgjøret. Men vi er enig i innspillet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om at det kan være viktig å være presis med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn. Flertallet i sosialkomiteen gav da også i fjor uttrykk for at man skulle legge forventet lønnsvekt til grunn ut fra det tall som framkom i revidert nasjonalbudsjett. Derfor ønsker vi at retningslinjene presiserer det, og har fremmet forslag om det. Det forslaget tar jeg nå opp. Ellers kan man få den situasjonen at avhengig av om man finner et avvik på et senere tidspunkt som går opp eller ned, vil man kunne spille på det for Regjeringen gunstigste anslaget, og på den måten ikke gi organisasjonene det som de i forhold til retningslinjene da egentlig skulle hatt. Så vi synes nok at det hadde vært rimelig å presisere det, slik at man ved senere års oppgjør får klarhet med hensyn til hva slags anslag som skal ligge til grunn.

Ellers vil SV stemme for oppgjøret som det foreligger.

Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [18:41:09]: Dette er det første trygdeoppgjøret vi behandler etter at vi vedtok de nye retningslinjene for trygdeoppgjøret for ett år siden. Kristelig Folkeparti hadde håpet at disse retningslinjene hadde ført til stor enighet mellom partene. Jeg er glad for at representantene fra Norsk Pensjonistforbund under høringene med sosialkomiteen gav uttrykk for at årets oppgjør var i samsvar med deres tolkning av retningslinjene som ble vedtatt i fjor.

FFO valgte å bryte forhandlingene fordi partene var uenige om hva som skulle legges til grunn for beregningen av forventet lønnsvekst. Kristelig Folkeparti har liten forståelse for dette, da resultatet av inntektsoppgjøret fra i år var kjent da forhandlingene pågikk. De fleste sluttførte lønnsoppgjørene har hatt en ramme for årslønnsvekst på om lag 3,5 pst. En heving av grunnbeløpet i folketrygden med 1 917 kr, fra 56 861 kr til 58 778 kr, korrigert for virkningene av etterslepskompensasjon som ble gitt 1. mai 2003, viser at veksten blir i overkant av 3,55 pst. Dette viser at tilbudet var minst på linje med inntektsutviklingen til yrkesaktive.

Kristelig Folkeparti finner det merkelig at Fremskrittspartiet legger seg på samme linje som FFO. Dersom det viser seg at den historiske utviklingen av årslønnsveksten blir høyere enn det som nå er lagt til grunn, vil jo dette bli etterregulert. For Kristelig Folkeparti er det viktig at pensjonsoppgjøret ligger innenfor rammen av det inntektspolitiske oppgjøret. Vi vet at for de fleste arbeidsgivere står lønninger til ansatte for 80-90 pst. av bedriftenes utgifter. Det er viktig at en ikke kommer i en situasjon der pensjonsveksten er med på å presse lønnsveksten til yrkesaktive oppover.

Det har vært stor politisk enighet om at forhandlingsinstituttet skal være reelt. Jeg synes Fremskrittspartiet er med på å svekke dette, ved at de også i år legger seg på et høyere grunnbeløp.

Ifølge revidert nasjonalbudsjett har utgiftene til folketrygdens stønadsordninger økt med nærmere 3,2 milliarder kr siden budsjettet for 2004 ble vedtatt. Hver femte nordmann har trygd som sin hovedinntektskilde. Noe av grunnen til at utgiftene øker, er at antall eldre øker. Samtidig ser vi at framtidens eldre har høyere inntekter, bl.a. som følge av opptjente tilleggspensjoner. De har høyere utdanning, ofte formue og god bostandard. Den lave prisstigningen gjør at pensjonister i likhet med andre har fått bedre økonomi de siste årene.

Som Kristelig Folkeparti-representant er jeg stolt over at par nå etter hvert får en selvstendig opptjening av hver sin pensjon. Dette er en sak Kristelig Folkeparti har kjempet for i flere år. Allerede i 1991 ble det foreslått at gifte pensjonister skulle ha selvstendige rettigheter.

Som følge av dagens vedtak vil pensjonen for et minstepensjonistektepar øke med 9 048 kr pr. år til 190 248 kr pr. år. Utregningen tar hensyn til at grunnpensjonen for ektepar og samboende økte fra 0,8 G til 0,825 G fra 1. mai i år. Dette er skritt i riktig retning, som Kristelig Folkeparti er tilfreds med.

Ola D. Gløtvold (Sp) [18:45:16]: Retningslinjene for trygdeoppgjøret ble bredt debattert i denne salen i fjor, og det var bred enighet om hvordan disse skulle utformes. Jeg er veldig glad for å kunne konstatere at den enigheten som var i Stortinget i fjor da vi behandlet disse retningslinjene, er satt ut i praksis i år mellom partene, også med klare utsagn fra Norsk Pensjonistforbund om at årets forhandlinger var ført på en slik måte at de var i samsvar med disse retningslinjene. Det synes jeg er gledelig og bør poengteres fra Stortingets talerstol.

Den 27. mai ble det altså inngått en avtale mellom staten, Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge om en økning av grunnbeløpet i folketrygden med 1 917 kr, som tilsier at 1 G nå blir på 58 778 kr. Det gir en vekst i grunnbeløpet fra 2003 til 2004 på 3,89 pst., og korrigert for virkningene av etterslepskompensasjonen blir det en vekst på i overkant av 3,55 pst.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, kunne ikke akseptere dette opplegget og brøt forhandlingene. FFO har selv redegjort for hovedårsaken til at det ble brudd fra deres side, og det er at økningen i grunnbeløpet burde vært på samme nivå som anslått forventet lønnsvekst angitt av Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Senterpartiet har forståelse for at en rent prinsipielt kan legge dette til grunn, men samtidig må det også poengteres at den reelle lønnsveksten gjennom de forhandlinger som allerede var sluttført da trygdeforhandlingene pågikk, viste at det kanskje ville bli visse korreksjoner. Samtidig er det også grunn til å merke seg at to av tre parter, nemlig Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge, tiltrådte avtalen vedrørende årets trygdeoppgjør. Dette er tungtveiende grunner.

Samtidig er det grunn til å understreke at det er viktig at forhandlingsinstituttet fungerer og vises respekt, når to av tre parter inngår en avtale med staten. Med dette vil jeg si at Senterpartiet stemmer for det framforhandlede forslaget til trygdeoppgjør for 2004.

Statsråd Morten Andreas Meyer [18:48:08]: I likhet med de representantene som har hatt ordet, er jeg også svært glad for at vi i årets drøftinger kom fram til et resultat og en avtale sammen med Norsk Pensjonistforbund og LO om reguleringen av grunnbeløpet. Vi snakker her om en regulering som bestemmer store deler av inntekten til over 1 million inntektstakere i landet. Det er med andre ord et meget omfattende oppgjør, og nettopp derfor er det viktig at det er en slik bred enighet om de resultatene vi har kommet fram til.

Jeg skulle selvsagt helst sett at også FFO hadde sluttet seg til avtalen. Det gikk ikke denne gangen, og det er jeg lei meg for. Jeg legger imidlertid stor vekt på det Pensjonistforbundet har uttalt i komiteen, hvor de sier at dette oppgjøret var i samsvar med deres tolkning av retningslinjene for trygdeoppgjøret slik de ble vedtatt i denne salen for ett år tilbake.

Jeg er også glad for at oppgjøret har fått bred tilslutning i Stortinget, ikke minst fordi vi fra Regjeringens side la stor vekt på det da vi forberedte årets drøftinger og årets oppgjør. Særlig vil jeg peke på den måten vi i årets oppgjør har behandlet etterslepsproblematikken på. Ved å trekke etterslepskompensasjonen som ble gitt i 2003, ut av årets oppgjør fikk vi en ryddighet i oppgjøret som jeg tror bidrog sterkt til den enigheten vi kom fram til. Jeg har merket meg at ingen i Stortinget har hatt merknader til den måten dette er gjort på.

Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag til endringer i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet som låser anslaget for ventet lønnsvekst til det som står i revidert nasjonalbudsjett. Jeg synes retningslinjene som ble vedtatt for ett år siden, nå fortjener å stå uendret i mer enn ett år. Videre synes jeg kanskje det blir litt underlig med en slik endring, sett i sammenheng med Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillingen, hvor de sier:

"Disse medlemmer legger imidlertid de omforente retningslinjene til grunn. I årets trygdeoppgjør var resultatet av inntektsoppgjøret kjent, og disse medlemmer mener at en da må ta utgangspunkt i dette."

Jeg kan vanskelig tolke dette annerledes enn at Sosialistisk Venstreparti mener at anslaget i revidert nasjonalbudsjett skal brukes selv om det er gode grunner for noe annet.

Nå vil jeg presisere at vi ennå ikke vet hva årets inntektsoppgjør totalt vil komme ut med. Det vi vet, er hva de ulike partene har lagt til grunn som rammer. I trygdeoppgjøret har vi sammen med to organisasjoner valgt å legge vekt på nettopp dette. Dersom partene i trygdeoppgjøret ikke skal kunne utøve et slikt skjønn, blir hele drøftingsinstituttet overflødig. Sosialistisk Venstrepartis forslag til endring av retningslinjene vil i praksis innebære at hele drøftingsinstituttet avskaffes.

Fremskrittspartiet har fremmet et forslag som legger anslaget for lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn. Det er i og for seg et ryddig og greit standpunkt. Det som taler imot, er at to av de tre organisasjonene som deltar i drøftingene, mener at en kan legge det partene i arbeidslivet sier er rammene for årets lønnsoppgjør, som mal også for trygdeoppgjøret.

Så vil jeg legge til at dersom vi nå skulle bomme på lønnsvekstforutsetningene, vil det bli rettet opp neste år, og den modellen Regjeringen la til grunn for etterslepshåndteringen i år, sikrer at dette vil bli gjort på en ryddig måte. Nettopp denne tryggheten tror jeg var avgjørende for at vi fikk en drøftingsløsning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:52:28]: Det var i hvert fall hyggelig at statsråden fikk ryddet opp i flere av de misforståelser som åpenbart er i denne salen når det gjelder lønnsoppgjøret, for det er faktisk ikke ferdig ennå. Vi vet ikke hva den gjennomsnittlige lønnsveksten blir, fordi man bl.a. skal ha en del lokale oppgjør. Det er mange som ikke er ferdige med det ennå, så det er det man har lagt til grunn, som er det som tallene henspiller på.

Men det jeg ville stille statsråden spørsmål om, gjelder partene som deltar i drøftelsene. Der deltar Norsk Pensjonistforbund, som representerer en del pensjonister, der deltar FFO, og der deltar LO. Spørsmålet mitt er om statsråden vil foreta en gjennomgang og vurdere om det ikke er andre som også burde slippe til i drøftelsene, bl.a. Landslaget for offentlige pensjonister og en del andre organisasjoner. Vil statsråden foreta en gjennomgang av dette, slik at man får en bredest mulig representasjon av pensjonistene?

Statsråd Morten Andreas Meyer [18:53:46]: Jeg er ikke fremmed for å vurdere det spørsmålet. Samtidig tror jeg det er verdt å understreke at vi ikke skal lage drøftingsinstituttet mer komplisert og mer omfattende enn nødvendig for å få et resultat Stortinget vil slutte seg til ved hver trygdeforhandling.

Jeg vil jo ta som utgangspunkt at de retningslinjene Stortinget vedtok i fjor vår, legger en ramme for trygdeoppgjøret som innebærer at drøftingene i seg selv forhåpentligvis vil fungere også i tiden framover, på samme måte som de har gjort i år, nemlig på en måte hvor det var ryddig og greit å komme til enighet, og hvor Stortinget bredt slutter seg til drøftingsløsningen.

Olav Gunnar Ballo (SV) [18:55:03]: Jeg reagerer litt på framstillingen til statsråden, for det er jo ikke slik at SV er uenig i årets oppgjør. Men vi sier at vi ønsker klare retningslinjer i forhold til at man ikke skal kunne sjonglere mellom ulike tallstørrelser.

Det jeg vil spørre statsråden om, er: Hvis man tenker seg til neste år at man får et avvik mellom det tallet som er i revidert nasjonalbudsjett, og det man kommer fram til etter oppgjøret, der man får et høyere tall og ikke, som nå, et lavere tall, vil man da ta konsekvensen av det ut fra det man har gjort i år, og legge det høyeste tallet til grunn - altså slik at man ikke hele tiden velger det av de to tallstørrelsene som blir lavest, for at Regjeringenpå den måten økonomisk sett skal komme gunstigst ut? Jeg håper statsråden skjønte spørsmålet.

Statsråd Morten Andreas Meyer [18:55:59]: Utgangspunktet for dette resultatet skal være drøftinger mellom organisasjonene og Regjeringen. Utgangspunktet for disse drøftingene må være retningslinjene som Stortinget vedtok i fjor vår. Men det kom altså tydelig fram i debatten rundt de retningslinjene og gjennom tilslutningen til trygdeoppgjøret i år at det er rom for å vurdere den faktiske situasjonen når forhandlingene starter.

Det vil til syvende og sist være den endelige lønnsutviklingen i samfunnet vårt som også vil være utgangspunkt for den reguleringen av G som vil finne sted for dette trygdeoppgjøret, uavhengig av om det er en lønnsutvikling som ligger over eller under anslaget i revidert nasjonalbudsjett. Så med etterreguleringsklausulen som ligger i Stortingets vedtak fra i fjor, vil pensjonistene, uavhengig av om vi treffer helt korrekt ved selve trygdeoppgjøret, være sikret den inntektsutviklingen Stortinget har forutsatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.