Stortinget - Møte onsdag den 20. oktober 2004 kl. 10

Dato: 20.10.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:42:30]: Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Statsråden slo fast på en energikonferanse i Haugesund i august at det ikke var noen politisk usikkerhet eller motvilje mot gasskraftverk. Etter at Naturkraft kunngjorde at de vil realisere sin konsesjon på Kårstø, har dog flere av hennes regjeringskollegaer, deriblant statsministeren, miljøvernministeren og landbruksministeren, vist sin motvilje, og det er sågar påstått at gasskraft vil medføre høyere kraftpris.

Deler statsråden nevnte regjeringskollegaers syn på gasskraft og kraftpris?»

Statsråd Thorhild Widvey [12:43:08]: Regjeringens gasskraftpolitikk er redegjort for en rekke ganger. Politikken på området er bredt omtalt i Sem-erklæringen og videre fulgt opp i flere meldinger til Stortinget, bl.a. i gassmeldingen og i meldingen om innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier, som ble lagt fram tidligere i høst.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å sitere hva som bl.a. står i Sem-erklæringen, som er selve grunnlaget for denne regjeringen:

«Samarbeidsregjeringen legger til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999-2000) om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land.»

Og videre:

«Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi.»

Naturkrafts beslutning om å gå videre for å realisere planene om å bygge gasskraftverk på Kårstø, og samtidig ikke realisere planene på Kollsnes, endrer ikke Regjeringens gasskraftpolitikk. For de tre gjeldende gasskraftkonsesjonene legger Regjeringen til grunn Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 for 1999-2000 om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser fra disse gasskraftverkene enn det som er vanlig i andre EØS-land. Regjeringen har forlenget fristen for idriftsettelse av disse anleggene, og konsesjonene er videreført helt som de ble gitt av regjeringen Stoltenberg.

Samtidig står Regjeringens strategi for gasskraftverk med CO2-håndtering fast. I statsbudsjettet for neste år foreslår Regjeringen at det settes tilgjengelig om lag 150 mill. kr til forskning, utvikling og innovasjon av teknologier for gasskraft med CO2-håndtering. Etableringen av en innovasjonsvirksomhet i Grenland vil bli et hovedvirkemiddel i arbeidet for å utvikle slike teknologier.

Det har gjennom mange år vært liten kapasitetsvekst i energiproduksjonen i Norge i forhold til veksten i forbruket. Ny produksjonskapasitet som ikke er avhengig av værforholdene, vil kunne bidra til å dempe svingningene i kraftprisen som oppstår på grunn av variasjoner i vannkraftproduksjonen. Slik produksjonskapasitet vil også gi viktige bidrag til en konkurransedyktig og sikker energiforsyning, med akseptable priser på kraft til husholdninger og næringsliv.

Jeg vil understreke at utviklingen i de norske og de nordiske energiprisene ikke bestemmes av enkelte kraftprodusenter alene, men av utviklingen og sammensetningen av produksjon og etterspørsel i de nordiske landene til sammen. Også utviklingen i det europeiske kraftmarkedet, som vi er koblet sammen med gjennom overføringslinjer, er viktig for strømprisene her hjemme.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:46:10]: Jeg takker statsråden for svaret, hvor hun viste til – for så vidt – det som står i Sem-erklæringen.

Men min påstand er at Sem-erklæringen faktisk er med på å forsterke den politiske usikkerheten som her er skapt. Statsråden siterte fra kapittelet i Sem-erklæringen hvor det slås fast at «det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land».

Så – i siste avsnitt i samme kapittel – undergraver Regjeringen det de har sagt først, ved å hevde:

«Inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyoto-protokollen forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun gis til gasskraftanlegg basert på CO2-fri teknologi.»

Det de sier først her, blir altså undergravd av det de sier i siste avsnitt. Kan statsråden forklare meg hvordan hun får disse åpenbare motsetninger til å henge sammen?

Statsråd Thorhild Widvey [12:47:10]: Nei, her er det åpenbart ikke noen motstridende signaler i det hele tatt. Dette dannet grunnlaget for den regjeringen som tiltrådte med Sem-erklæringen, som er selve dokumentet for det denne regjeringen regjerer på.

Vi sa veldig klart fra at de tre konsesjonene som var gitt, ligger fast. Det var de som dannet grunnlaget for diskusjonen i Stortinget og vedtaket i forbindelse med Innst. S. nr. 122 i sin tid. Signalene i forhold til det vedtaket som Stortinget har gjort, er også gjeldende for de tre konsesjonene som er gitt.

Når det gjelder øvrige gasskraftverk, har Regjeringen ifølge Sem-erklæringen sagt at man skal ha en CO2-håndtering inntil et system for omsettelige kvoter er trådt i kraft.

Øyvind Vaksdal (FrP) [12:47:59]: Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Jeg forstod av statsrådens første svar at hun er enig med meg i at det i hovedsak er tilbud på og etterspørsel etter kraft i markedet som er avgjørende for prisen.

Kraft produsert ved hjelp av gass er jo stabil kraftforsyning, noe som i seg selv kan virke positivt på prisen, mens vindkraft, derimot, som Regjeringen satser stort på, er både dyrere å produsere og svært usikker forsyning, noe som selvfølgelig vil presse prisene i været. Hvorfor legger ikke Regjeringen forholdene bedre til rette for en sikker kraftforsyning – istedenfor de politisk korrekte vindmølleprosjektene, som vil medføre mye dyrere strøm for alle?

Statsråd Thorhild Widvey [12:48:46]: For det første må jeg si at når det gjelder kraftsituasjonen i Norge, deler jeg representantens syn. Vi har en stor utfordring i å påse at vi i framtiden også klarer å sikre den norske forsyningen, både når det gjelder husholdninger, og når det gjelder bedrifter, at de har rikelig med kraft.

Jeg vil også gjerne tilføye at jeg synes Norge ved å være en rik energinasjon også burde ha en ambisjon om kanskje å kunne være en eksportør av kraft også i årene som kommer. Der har vi en utfordring, i og med at 99 pst. av vår strøm i dag kommer fra vannkraft.

Også Stortinget er enig i at man i årene som kommer, må ha en omlegging av kraftforsyningen i Norge, nettopp for å sikre at vi ikke er så sårbare som vi har vært i løpet av de siste årene – vi har gode eksempler fra vinteren 2002/2003. Vi ser altså at vi i årene framover må ha en omlegging av energiforbruket.

Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.