Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:13:51]: Fremskrittspartiet var helt klart blant dem som hadde de største forventningene til statsråd Meyers forgjenger, Victor D. Norman, både når det gjaldt privatisering, når det gjaldt konkurranseutsetting, og når det gjaldt effektivisering og andre tiltak som kunne skjerpe, trimme og strømlinjeforme den offentlige sektor. Vi håpet at vi hadde fått en statsråd som skulle bli et fyrtårn i moderniseringen av offentlig forvaltning.

Vi må kreditere statsråd Norman for å ha tatt noen grep, men i sum synes vi det var langt mellom den profil statsråden hadde før han kom til Stortinget, og det som han etterlevde da han kom i statsrådsstolen.

I våres fikk vi en ny statsråd, som virker både engasjert, motivert og dyktig. I tillegg har departementet fått nytt navn og nye arbeidsoppgaver. Moderniseringsdepartementet skal det nå hete, og man har også frigjort seg fra en del oppgaver man hadde innen arbeidssektoren. Denne konsentrasjonen om oppgaver, det nye navnet og den relativt nye statsråden håper vi bærer bud om handling.

Vi er igjen optimister fra Fremskrittspartiets side. Det er noen som tror at Fremskrittspartiets politikk når det gjelder offentlig forvaltning, kun er privatisering, privatisering, privatisering. Dette er feil. Vi er genuint opptatt av å ha en god forvaltning med kvalitetsverktøy for saksbehandling, og vi er opptatt av at det offentlige skal være en dyktig tilrettelegger for det øvrige samfunnet der dette er fornuftig. Det er også viktig å legge til rette både for enkeltindividene og markedet. Vi er fullstendig klar over at innenfor en del felt må det offentlige være ledende og være en katalysator for utviklingen.

Innen enkelte deler av IKT-sektoren er det slik. Vi blir bekymret når vi leser rapporter som den som tidligere i år kom fra konsulentselskapet Accenture, der Norge falt kraftig på en internasjonal ranking over utviklingen av offentlige elektroniske tjenester – fra en fjerdeplass til en femtendeplass. Dette kan ikke være godt nok. Vi må skjerpe oss. Vi ønsker jo å være et land som ligger i forkant av utviklingen, og vi vet at effektiv bruk av IKT vil gagne både næringsliv og forvaltning. Jeg fremmet derfor denne interpellasjonen der jeg utfordrer statsråden med hensyn til hva han vil gjøre for å bøte på problemet.

Jeg imøteser svaret, men jeg har i media registrert enkelte av statsrådens uttalelser på området. Jeg har registrert statsrådens iver for prosjektet MinSide. Fagfolk jeg har konsultert, mener at den foreslåtte bevilgningen på 8 mill. kr vil være utilstrekkelig. Et spørsmål er om MinSide-prosjektet f.eks. kan tuftes på løsningen i Alt-Inn-prosjektet. Alt-Inn er som kjent en innrapporteringsportal for næringslivet mot offentlige virksomheter. MinSide kan muligens bygges over den samme lesten, som en dialogløsning for privatpersoner mot offentlige virksomheter. Her kan det være penger og tid å spare. Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå, Lånekassen, Brønnøysundregistrene og Konkurransetilsynet er alt koblet mot Alt-Inn. De tre førstnevnte er også interessante for privatpersoner. Her dreier det seg kun om å utvikle de rette grensesnittene.

Et annet område Fremskrittspartiet vil ta til orde for, er opprettelsen av en statlig sentral IKT-ledelse, f.eks. en IKT-direktør. Vi trenger en sterk kraft som kan drive frem bruken av IKT i offentlig sektor. I dag er det offentliges bruk av IKT ikke koordinert og derfor lite effektiv. Det er manglende samhandling mellom ulike departementer og ulike etater, og i Kommune-Norge mellom de ulike delene av kommunene. Vi tror det er vanskelig for en statsråd som er politiker, å fylle rollen som IKT-sjef i statssammenheng. Her tror vi det trengs en fagmann, f.eks. en tidligere IKT-leder. Vi tror også at en slik leder vil kunne være en sentral pådriver i den debatten som nødvendigvis må komme i forhold til IKT-utviklingen. Jeg imøteser statsrådens svar og vil komme tilbake senere i debatten.

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:19:17]: Regjeringen vil gjøre hverdagen enklere for innbyggere og næringsliv. Regjeringen vil bygge ned byråkratiet. Regjeringen vil ha en offentlig sektor som bruker mindre tid på permflytting og mer tid på pleie. Teknologi – informasjonsteknologi – er et viktig virkemiddel for å gjøre disse målene til virkelighet.

Jeg kommer til å konsentrere meg om fire hovedbudskap i innlegget mitt.

Informasjonsteknologi er vesentlig for modernisering ikke bare av det offentlige Norge, men også for det store moderniseringsprosjektet for å gjøre Norge bedre forberedt på framtiden. Bruk av teknologi er viktig for å styrke verdiskapingen i hele landet.

Vi er i en situasjon hvor vi er heldige. Norge har god tilgang, men vi har samtidig utfordringer knyttet til utnyttelsen av en teknologi som er tilgjengelig. Vi er forunt en moden befolkning og et modent næringsliv, utfordringen ligger i at det offentlige blir bedre til å ta teknologien i bruk.

Representanten Knudsen brakte allerede i sitt innlegg MinSide på banen. MinSide er en av pilarene i Regjeringens IKT-prosjekt. MinSide skal være innbyggernes felles inngangsport til et bredt spekter av digitale tjenester. MinSide skal være det virtuelle servicekontoret. Nå skal vi altså etablere et servicekontor på nett, organisert ut fra innbyggernes behov, og ikke ut fra hvordan offentlig sektor er organisert i fag- og forvaltningsnivåer.

Det fjerde er at jeg vil arbeide fram rammene for en felles offentlig IT-arkitektur som skal bidra til økt samarbeid på tvers av sektorer. Etableringen av en felles IT-arkitektur i offentlig sektor er nødvendig om avkastningen på de store investeringene som gjøres fra det offentlige i IT hvert år, skal bli bedre og bidra til nettopp målet om å gjøre hverdagen enklere, både for folk flest og for næringslivet.

Jeg er svært tilfreds med at representanten Knudsen gjennom sin interpellasjon bringer IKT-politikken høyere opp på dagsordenen. Nettopp grepet som ble gjort i departementsstrukturen 18. juni, er også et uttrykk for at Regjeringen sterkere prioriterer IT-politikken i forenklingsarbeidet, i moderniseringsarbeidet, i fornyelsesarbeidet. Samlingen av den nasjonale IT-politikken i Moderniseringsdepartementet fra 18. juni er et sterkt uttrykk for at IT av Regjeringen ses på som et kraftfullt verktøy, nettopp for å bidra til bedre ressursutnyttelse i det offentlige, en enklere hverdag både for innbyggerne og for næringslivet.

IT brukt riktig åpner for muligheter til enklere samhandling mellom innbyggere og næringsliv på den ene siden og det offentlige på den andre. IT brukt riktig gir mange mennesker i dette landet tilgang til offentlige tjenester på tidspunkter som passer innbyggerne best. IT brukt riktig bidrar til at vi kan bruke mindre ressurser på byråkrati og permflytting og mer ressurser på det som betyr noe for innbyggerne våre, de tjenestene som skaper trygghet i hverdagen. Derfor blir Regjeringens omfattende satsing på IT i tiden framover en helt sentral del av mitt arbeid som moderniseringsminister.

Jeg lytter til advarsler, jeg lytter til kritikk, jeg lytter til varselklokker som klinger. Men til representanten Knudsens spørsmål om 8 mill. kr til realiseringen av MinSide er nok, har jeg lyst til å si at hvis det bare hadde vært de åtte, hadde jeg forstått uroen både hos representanten Knudsen og blant aktører i bransjen. Men det er viktig å understreke at disse 8 mill. kr bare er en del av den satsingen mitt departement og Regjeringen gjør. Jeg legger avgjørende vekt på at utviklingen av de gode digitale tjenestene til innbyggere og næringsliv i første rekke skal skje i de enkelte statlige etater og i Kommune-Norge. Jeg understreker også at det i mitt departement ligger en generell moderniseringspott, hvor teknologi naturligvis inngår som en del av de områdene som prioriteres når det gjelder moderniseringsarbeid. Det er også slik at vi neste år kommer til å bruke godt over ti milliarder offentlige kroner til drift og investeringer på IKT-området. Jeg har – mener jeg selv – en begrunnet forventning om at de som sitter med ansvaret for forvaltningen av disse milliardene, også understøtter arbeidet med MinSide.

Vi er nå inne i en fase hvor vi med utgangspunkt i hva som vil tjene innbyggerne, utvikler konseptet MinSide. Her har vi ikke valgt løsninger ennå. Det innebærer også at vi ikke har utelukket løsninger. Som representanten Knudsen riktig peker på, har det offentlige nedlagt betydelige investeringer i konseptet Alt-Inn, som er næringslivets forsprang på konseptet MinSide. At det i Alt-Inn-utviklingen ligger verdifull kompetanse og infrastruktur som det kan være hensiktsmessig også å benytte i utviklingen av MinSide, er riktig. Men jeg har stilt en serie spørsmål, nettopp med utgangspunkt i at vi skal finne den gode løsningen, at vi skal sørge for at offentlige ressurser blir brukt best mulig. Jeg avventer svar før jeg konkluderer, men jeg understreker at når valgene foreløpig ikke er gjort, er heller ingen løsninger ekskludert. Jeg deler også representanten Knudsens mål om at vi både av tidsmessige årsaker og av ressursmessige årsaker skal gå dypt inn i de løsningene som allerede er utviklet, for å se om det er åpenbare synergier som kan overføres til MinSide.

Jeg lytter også til både representanten Knudsens og bransjens interesse for en statlig IT-direktør. I mine øyne er vi nå i en situasjon hvor det politiske trykket på IT-politikken i Norge, med samlingen i Moderniseringsdepartementet, godt ivaretar de intensjonene som tilhengerne av en slik IT-direktør forfekter. Når IT-politikken nå er løftet så høyt opp på Regjeringens politiske dagsorden, når IT nå ses på som det kraftfulle og viktige verktøy i forenklings- og moderniseringsarbeidet, ser jeg det ved denne korsvei som hensiktsmessig å beholde det overordnede ansvaret også for de mer operative valgene i departementet knyttet opp til statsråden og den politiske ledelsen i departementet. Det er nødvendig nå, nettopp for å få bedre avkastning, for å få etablert de løsningene som gjør at samhandlingen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer blir langt sterkere, å ha det tydelige ansvaret for utviklingen av dette lagt direkte til statsråden, slik jeg ser det.

Vi har altså satt viktige spørsmål på dagsordenen. Regjeringen har meislet ut noen klare, konkrete, datofastsatte mål. Første versjon av innbyggerportalen, det virtuelle servicekontoret, de digitale tjenestene organisert med innbyggerne som utgangspunkt, skal være på plass i løpet av 2005. Det kommer til å være en kontinuerlig utvikling fram mot 2010 før det virtuelle servicekontoret er ideelt, men første versjon skal altså være oppe og gå i løpet av 2005. Det er naturlig også nært knyttet til målet om e-signatur og PKI, som ligger i bunnen for en særlig bred utviking av digitale offentlig tilgjengelige tjenester.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:29:46]: En av de mest sentrale pådriverne, debattforumene og bidragsyterne i denne viktige teknologispørsmålsdebatten er Teknologirådet. Rådet ble opprettet av Bondevik I-regjeringen etter initiativ fra Stortinget i 1999. I mandatet til rådet heter det at det skal gi råd til Stortinget og øvrige myndigheter om muligheter og konsekvenser ved ny teknologi samt stimulere til offentlig debatt og medvirkning.

I april 2002 ble mandatet utvidet og presisert. Det demokratiske perspektivet og den folkelige synsvinkelen kom mer inn, men hovedfokus ble beholdt. Blant temaene som rådet jobber med nå, er IKT og personvern, programvarepolitikk, åpne standarder, åpne kildekoder, stamceller, kloning og innovasjon. Tidligere har man bidratt i behandlingen av synspunkter rundt digital-TV. Som IKT-politiker har jeg hatt stor glede av mange av deres innspill, og det er det også andre i Stortinget som har hatt.

Det står enorme utfordringer for døren teknologisk sett. Nanoteknologi, nye materialer, gjennomgripende modernisering av offentlig sektor med bruk av IKT, hydrogen- og gassteknologi, osv. Danmark, Nederland, England m.fl. har lignende institusjoner som de norske, og de fortsetter satsingen, men Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å kutte bevilgningene med 34 pst., 2,1 mill. kr, uten noen form for begrunnelse. Her mener jeg at det er noe som ikke rimer. Hvis vi skal satse på IKT og demokrati, folkelighet, ser jeg det som vanskelig å overlate debatten til lederne av Microsoft og andre store firmaer og redusere den aktiviteten som skjer i Teknologirådet. Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kommenterte disse synspunktene.

For øvrig synes jeg det var et utmerket svar. Jeg føler meg beroliget når det gjelder MinSide, at man har tatt høyde for at det må gjøres et arbeid, og at kanskje 8 mill. kr ikke er tilstrekkelig. Jeg deler også statsrådenes syn at det er vesentlig for moderniseringen i offentlig sektor å bruke IT.

Jeg har et spørsmål i forhold til dette med felles IT-arkitektur i det offentlige, jeg vil gjerne vite litt mer konkret hva det handler om. Handler det bare om kravspesifikasjoner, PKI osv.? En av hovedutfordringene i den offentlige sektor i forhold til den private er utveksling av informasjon. Jeg kunne godt tenke meg å få vite litt om hva statsråden har tenkt rundt åpne standarder og et eventuelt prøveprosjekt med åpne kildekoder.

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:33:00]: Økt bruk av informasjonsteknologi i offentlig sektor gir store muligheter for å gjøre hverdagen enklere og for å utnytte offentlige ressurser bedre. Men økt bruk av teknologi i offentlig sektor reiser også viktige spørsmål om verdier knyttet bl.a. til personvern. I mitt nære rådgivningsorgan eforum sitter det mennesker nettopp med den innfallsvinkelen til bruk av teknologi.

Når jeg søker råd utenfor mitt eget departement i tilknytning til teknologibruk i det offentlige, spør jeg langt flere enn aktørene i den kommersielle delen av bransjen. Vi har sterke faglige miljøer i Norge som stiller viktige og sentrale spørsmål om hvordan personvern kan ivaretas, samtidig som det offentlige i økende grad bruker teknologi. Jeg lytter, og jeg lytter med interesse til alle de menneskene som har vektige oppfatninger om dette, og jeg har også trukket dem aktivt med i arbeidet for å utmeisle en ny og mer offensiv IT-politikk i Norge.

Når det gjelder utviklingen av en felles offentlig IT-arkitektur, er jeg altså av den oppfatning at vi er nødt til for framtiden å stille krav til investeringer i offentlig IT som styrker samhandlingen, som bryter ned silovegger i stedet for å bygge dem opp, og som sørger for at vi kan samhandle på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Vi investerer med fellesskapets midler, og da må vi altså sørge for at investeringer i denne type teknologi bygger opp under samhandling, bygger opp under løsninger som innbyggere og næringsliv er tjent med, og ikke løsninger hvor samhandling forhindres. Teknologi skal jo nettopp brukes til å gjøre offentlig tjenesteproduksjon og offentlig forvaltning mer effektiv. Da må vi altså sørge for investeringer i utstyr som «snakker» med hverandre.

Spørsmålene om åpen kildekode og åpen programvare er vanskelig. Jeg har startet arbeidet med å utvikle en robust politikk på området, og vil selvfølgelig komme tilbake til det når vi kommer så langt at vi har en tydelig oppfatning. Men representanten Knudsen er godt kjent med at jeg også er konkurranseminister, og jeg er opptatt av at offentlig IT-politikk skal stimulere til konkurranse, stimulere til innovasjon og bidra til at ingen holdes ute fra det viktige markedet som IT i det offentlige utgjør.

Torny Pedersen (A) [10:36:27]: I distrikts- og regionalmeldingen for 2000-2001 var målet at ikke bare institusjoner, men også norske husstander skulle ha tilgang til bredbånd i løpet av 2004. I 2001 lå vi, som interpellanten sier, på fjerdeplass blant 22 land når det gjelder bruk av IKT. Nå har vi havnet langt nede på listen. Det forteller oss at nasjonen ikke har gjort jobben sin.

Men det finnes lyspunkter, og et av dem er Helgeland bibliotek, et samarbeid mellom flere bibliotek. Vi husker de gamle kortkatalogene, hvert bibliotek sin katalog. Nå kan alle kataloger legges på nett. Egentlig burde bokbransjen og bibliotekene gå sammen om en ny merking, slik at alle data ligger i boken. Da er det bare å skanne den inn i en katalogmodus, og den er tilgjengelig for alle. Men da må selvfølgelig alle bibliotekene ha lagt inn sin katalog. Her er det uante muligheter som Helgeland bibliotek arbeider med. Dette er service til folket.

Det samarbeidsprosjektet som sju kommuner i Trøndelag har utarbeidet, er verdt å merke seg. Jeg går ut fra at statsråden er fornøyd med Det Digitale Trøndelag.

Det å samle felles ressurser for å utnytte bredbånd er nok veien å gå, men det trengs noen midler for å få det til. Det er viktig at det offentlige her er en pådriver sammen med kommersielle aktører.

I Nordland har vi en taxisentral liggende langt opp mot fjellene i Sulitjelma. Den betjener flere taxiområder i landet, delvis også Oslo. Det hadde ikke vært mulig uten et godt utbygd bredbåndnett – altså god distriktspolitikk. Og da er vi ved de problemene som familie-, kultur- og administrasjonskomiteen opplevde denne uken på fylkestur i Finnmark. Problemstillingene var: Hva gjør vi uten bredbånd, og hvordan skal vi få det til? Statistikken viser tydelig at Finnmark ligger etter i utbygging og bruk av IKT. Det er viktig at intensjonen i distrikts- og regionalmeldingen i 2001 følges opp, og at alle som ønsker det, får mulighet til bredbåndstilknytning, hvor de nå enn bor i landet. En kan ikke ta teknologien i bruk hvis en ikke har den. Jeg håper moderniseringsministeren vil modernisere hele landet ut fra de intensjonene han har fortalt oss om i dette forum.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:39:44]: Det var hyggelig og – jeg vil si – betryggende å høre at representanten Knudsen er optimist, og at han er beroliget med hensyn til hva Regjeringen kan utrette når det gjelder modernisering. Det er en svært viktig problemstilling representanten Knudsen reiser i sin interpellasjon, for modernisering av offentlig sektor er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i Norge. Derfor har dette arbeidet høy prioritet i Regjeringen, og jeg er svært tilfreds med den satsingen som gjøres, og som statsråden nå har redegjort for. Resultatene av moderniseringsarbeidet skal gjøre oss bedre i stand til å møte de langsiktige utfordringene gjennom økt verdiskaping både i offentlig og privat sektor og gjennom flere og bedre tjenester som er tilpasset innbyggernes og næringslivets behov.

Modernisering og fornyelse dreier seg om å ta vare på og videreutvikle de viktige fellesskapsoppgavene med nye løsninger. For at møtet med det offentlige skal bli enklere for innbyggerne og næringslivet, er god tilgang på informasjon viktig, og det må også bli lettere å fremme saker overfor det offentlige. Blant annet må økt bruk av informasjonsteknologi forenkle dialogen mellom innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor.

Det er riktig som representanten Knudsen påpeker, at Norge ligger på 15. plass i den undersøkelsen som Accenture har gjort om hvordan land benytter seg av IKT i offentlig sektor. Men det er også interessant å lese den videre kommentaren om at Norge gjorde store framskritt i 2003. Nå er riktignok ikke 15. plass bra nok, målet må være at vi skal rangere høyere innen utgangen av 2005 når det gjelder helelektronisk saksbehandling i det offentlige. Norge har gode forutsetninger for å være i teten innenfor informasjonsteknologien. De nordiske landene ligger jo i fremste rekke i verden når det gjelder innbyggernes tilgang til og bruk av IT. Derfor er det ingen grunn til at vi ikke skal klare å utvikle oss videre. Det vil gi store samfunnsmessige gevinster. Bruk av teknologi gir, som statsråden understreket, mindre permflytting og mer pleie, og vi får mer velferd igjen for pengene. Og bruk av teknologi kan gjøre at næringslivet skaper mer verdier og bruker mindre av ressursene på skjemavelde og byråkrati.

Helt til slutt: Det er viktig at modernisering av offentlig sektor har høy prioritet i tiden framover. Nå er ikke dette et arbeid som Regjeringen alene kan gjøre. Det er mange som må dra sammen, ikke minst partiene her i Stortinget, slik at innbyggerne til enhver tid kan få et best mulig tilbud som er tilpasset deres eget behov.

Og igjen: Jeg er tilfred med satsingen og de prioriteringene som denne regjeringen gjør på dette området, og jeg håper også at det kan få en bred tilslutning her i Stortinget.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:43:01]: Alle i denne sal og alle politiske partier er selvfølgelig enige om at IKT er et viktig virkemiddel for å modernisere og effektivisere offentlig sektor, og kostnadene ved en oppblåst offentlig sektor har presset frem moderniseringstiltak i mange land. Kostnadskontroll, økonomisk åpenhet, bruk av ulike former for markedsmekanismer, informasjon og resultatmåling er det som er blitt vektlagt. Men erfaringene er ulike. Ikke i noe land er man til nå i nærheten av å løse offentlig sektors kostnadsproblemer. Der det er gjennomført kostnadskutt, har det ofte skjedd ved at det offentlige tjenestetilbudet er blitt svekket, mens byråkratiet består. Erfaringene så langt har vært med på å gjøre modernisering av offentlig sektor til et politisk kontroversielt tema.

Det viktigste virkemidlet for å styrke effektiviseringen av offentlig sektor er datateknologien. Poenget er imidlertid ikke datateknologien som sådan, men evnen til å utnytte den til tjenesteyting. Til nå har bestrebelsene i det offentlige for å øke effektiviteten gjennom nettbaserte løsninger gitt begrensede resultater. Hovedårsaken er manglende helhet, og at innføring av nettbaserte løsninger ikke har vært ledsaget av nødvendige organisatoriske omlegginger. Man tar i bruk digitale løsninger, men opprettholder byråkratiene som digitaliseringen skulle erstatte.

Hovedutfordringene er således både å skape nødvendig innsikt i hvordan man skal utnytte datateknologiens muligheter til å gjennomføre nødvendige produktivitetsforbedringer, og å skape nødvendig politisk oppslutning og forståelse slik at dette lar seg gjennomføre i praksis.

Det offentlige er en stor forbruker av avanserte varer og tjenester fra næringslivet. Gjennom en målrettet satsing på digitalisering, fornyelser og effektivisering vil offentlig sektors behov for nye og avanserte produkter og tjenester fra næringslivet øke kraftig. På denne måten kan det offentliges behov for modernisering innebære at dette blir en viktig drivkraft i fornyelsen av norsk næringsliv.

Offentlig sektors behov for nye løsninger kan dessuten legge grunnlaget for nye og avanserte produkter som kan eksporteres til andre land. Denne sektors rolle som drivkraft for fornyelser i norsk næringsliv vil forsterkes dersom næringspolitikken legges om for å understøtte denne rollen. Det krever økt satsing på relevante virkemidler, som FoU, statlige utviklingskontrakter, et skattesystem som stimulerer til sparing og investering fremfor forbruk, for å ha nevnt noe.

Utfordringene står i kø. Som et lite og homogent samfunn bør Norge ha bedre forutsetninger for å lykkes enn de fleste andre land.

May Hansen (SV) [10:46:54]: Interpellasjonen fra representanten Ulf Erik Knudsen fokuserer ensidig på at effektiv bruk av IKT er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv og en rasjonell bruk av offentlige midler. Gjennomgående gir interpellasjonen inntrykk av en holdning som går ut på at IKT-løsninger kun er formålstjenlige for å effektivisere og for å redusere kostnadene og størrelsen på offentlig sektor.

SV har et noe annet utgangspunkt: IKT-løsninger er nødvendige, og de skal være tilgjengelige for alle. Det handler om å gi et best mulig tilbud til innbyggerne våre. IKT skal være tilgjengelig på skoler. SV vil at hver elev skal ha sin PC. PC-er skal også være tilgjengelig på servicetorg, servicesentre og biblioteker. Offentlig tilgjengelighet er viktig for at de som ikke har en datamaskin hjemme, skal ha mulighet til å kunne bruke dette nødvendige hjelpemidlet. Det er viktig at alle brukergrupper har mulighet og tilgang til bruk av IKT.

Regjeringas utilstrekkelige satsing på bredbånd rammer distriktene. Vi kan ikke digitalisere flere og flere tjenester og ikke ha en infrastruktur slik at tjenestene kan tas i bruk. SV har i sine tidligere budsjettforslag gått inn for å styrke innsatsen ved å bevilge mer penger til f.eks. Høycom. Dette vil vi også gjøre i år.

Det er viktig med en samfunnsøkonomisk helhetlig tenkning rundt utviklingen av IKT-løsninger i Norge. Alle offentlige IT-tjenester skal være tilgjengelige for flest mulig brukere, og løsningene må være basert på åpne kildekoder. I rapporten blir alltid « .no» dratt fram som et eksempel på en offentlig portal som har bidratt positivt. Men dette er tjenester som ikke er tilgjengelige for alle, og dette er vi i SV skeptiske til.

Vi vil også at det skal være høy kvalitet på tjenestene, og det må bli større fokus på sikkerhetsrisikoen ved å innføre digitale tjenester. Lik tilgang, lik hastighet og rimelig pris er en forutsetning.

Jeg er enig med interpellanten i at utviklingen av de offentlige elektroniske tjenestene er for dårlig i Norge, noe SV har påpekt flere ganger, og vi har foreslått økte midler til dette feltet. Men vi er mer bekymret for dårlig tilgjengelighet for innbyggerne, manglende infrastruktur og sikkerhetsrisikoen enn for at IKT er en forutsetning for rasjonell drift av offentlig sektor.

Ola T. Lånke (KrF) [10:50:01]: At IKT er et viktig satsingsområde for Samarbeidsregjeringen har statsråd Meyer gjort rede for på en utmerket måte. Målet med IKT-politikken vil framfor alt være bedre oversikt over offentlige tjenester, hurtigere saksbehandling, bedre tilgjengelighet og reduserte kostnader. Samlingen av IKT-politikken i det nye Moderniseringsdepartementet gir muligheter til raskere å etablere effektive og publikumsvennlige IKT-løsninger i det offentlige.

Norge befinner seg i verdenstoppen når det gjelder bruk av Internett, med 78 pst. av befolkningen «på nett». Samtidig er det få offentlige tjenester som er tilgjengelige gjennom digitale kanaler. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har potensial til å gi nordmenn 24-timers adgang til effektive, brukervennlige og integrerte offentlige tjenester.

Det er fortsatt slik at de fleste innbyggerne bruker mye tid på å hente skjemaer, stå i kø på telefon eller stå i kø på et offentlig kontor. I tillegg hender det at den rette saksbehandleren ikke er til stede eller sitter opptatt i møte.

Stadig flere offentlige tjenester blir heldigvis tilgjengelige på nett. Det mange etterlyser, er en samordning av disse tjenestene. Derfor er det også et framskritt at Regjeringen, slik det er nevnt allerede, vil etablere første versjon av inngangsportalen MinSide i 2005. MinSide vil gi tilgang til digitale tjenester, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som tilbyr tjenestene. Det er positivt at det også vil være mulig å kontakte pr. telefon saksbehandlere som kan hjelpe til med utfylling av skjemaer.

Muligheten til å levere selvangivelsen pr. SMS, elektronisk meldekort i Aetat for personer under yrkesrettet attføring og etablering av en felles elektronisk rapporteringsportal til det offentlige er eksempler på tiltak som pr. i dag gir innbyggerne en enklere hverdag ved bruk av ny teknologi. I mitt fylke, Sør-Trøndelag, har man bl.a. benyttet seg av muligheten til å forenkle saksbehandlingen når det gjelder søkere til lærerstillinger ved å bruke elektroniske søknadsskjemaer. Staten kan trekke lærdom fra slike kommunale initiativ.

Personvernhensyn er en innvending som ofte blir reist når det gjelder offentlige elektroniske tjenester. Her har både staten og den enkelte borger et ansvar. MinSide kan ha positive konsekvenser for personvernet ved at den enkelte innbygger får mulighet til å kontrollere oppføringer om seg selv registrert i ulike offentlige registre.

IT vil ikke minst kunne ha stor betydning for næringslivet i Distrikts-Norge. I statsbudsjettet for 2004 er det satt av 510 mill. kr til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. En betydelig del av midlene er nettopp planlagt brukt til utbygging av elektronisk infrastruktur. Dette kan ha betydning i områder hvor markedsaktørene ennå ikke har funnet det kommersielt lønnsomt å bygge ut bredbånd. Slik kan IKT også bli et viktig virkemiddel for å sikre bosettingen i Utkant-Norge.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:53:25]: Jeg registrerer at jeg fikk lite svar på min utfordring når det gjaldt Teknologirådet. Men jeg merket meg at statsråden har mange gode rådgivere rundt seg i disse spørsmålene, og det er jo hyggelig. Teknologirådet har også til oppgave å gi Stortinget noen råd.

Når statsråden snakker om å legge til grunn for offentlige innkjøp av IKT muligheter for samhandling, er det musikk i mine ører. Det er en hovedutfordring som ligger i dette med informasjonsutveksling etater imellom, avdelinger imellom og mellom etater/avdelinger og folket. Det er selvfølgelig også viktig å sørge for konkurranse innen IKT-markedene.

Man kan selvfølgelig spørre seg hvorfor det offentlige skal ha et aktivt forhold til programvarepolitikk og IKT-politikk generelt. Det burde være åpenbart i og med den enorme makt man har. Man er den største kjøperen i markedet, man skal kommunisere både med bedrifter, organisasjoner og befolkning, og man er regulerende myndighet. Slik sett påvirker man fra det offentliges side med sine disposisjoner alle andre brukere og kjøpere i det norske samfunnet.

Jeg skal kanskje være forsiktig med å komme med anbefalinger til statsråden, som åpenbart har mange gode rådgivere, men jeg tror statsråden etter hvert vil konkludere som meg, at man f.eks. i forbindelse med offentlige dokumenter som utvikles eller arkiveres, bør gjøre disse tilgjengelige gjennom formater som alle eller mange kan lese, HTML, XML eller PDF.

Jeg tror statsråden også vil konkludere med en økt offentlig innsats på åpne standarder, for å få økt tilgjengelighet, interoperatibilitet og konkurranse, og at han også vil konkludere med å kjøre pilotprosjekter med åpne kildekoder i forvaltningen. Mitt håp er at vi også skal komme til en situasjon hvor det gjennomgripende innen skole, utdanning og forskning er at vi bruker åpne kildekoder.

Jeg takker for statsrådens betydelige interesse og mange gode perspektiver i denne saken, og ser frem til det videre arbeidet.

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:56:14]: Ja, denne debatten viser at representanten Knudsen og Regjeringen har mange felles mål og deler oppfatninger om virkemidler som nettopp kan være med og realisere en litt enklere hverdag og en mer effektivt arbeidende offentlige sektor.

Jeg tror på samhandling, og jeg tror på en nødvendig standardisering for å få mer ut av de offentlige investeringene på området, også fordi standardisering vil være et bidrag til å gjøre leverandørenes jobb enklere og faktisk vil stimulere til økt konkurranse og ikke svekke den, som noen antar.

Jeg kan ikke la være å kommentere SVs innfallsvinkel til moderniseringen av det offentlige Norge. Noen av oss ser muligheter, andre problemer. Uavhengig av hvor vi står i politikken, må vi være opptatt av at fellesskapets knappe ressurser i størst mulig grad rettes inn mot det som er kjernetjenester for innbyggerne. Det å være på jakt etter de gode løsningene som gjør at vi kan levere mer trygghet, mer velferd, de fellesskapsløsningene som virkelig betyr noe for folk i hverdagen, må både venstresiden og sentrum-høyre-alternativet i norsk politikk være opptatt av.

Slik jeg ser det, gir altså teknologien noen muligheter nettopp til å skape en litt enklere og gladere hverdag for innbyggerne våre, og ikke minst muligheter til å sørge for at vi kan frigjøre ressurser fra permflytting og byråkrati til mer pleie. Det mener jeg burde interessere også SV.

Det er med glede jeg konstaterer at Regjeringens politikk virker. Bredbåndsutbyggingen går med et høyere tempo enn de største optimistene hadde forestilt seg. I august 2004 hadde altså 81 pst. av Norges husstander muligheten til å få installert bredbånd. Og det er grunn til å tro at vi innen utgangen av 2006 har nådd målet om at 95 pst. av alle husholdninger skal ha muligheten til å installere bredbånd. Vi satser mer enn noen gang på Høycom-prosjekter, som skal medvirke til at offentlige tjenester bidrar til utbygging av bredbånd overalt i Norge.

Mitt departement skal selvfølgelig følge bredbåndsutviklingen nøye, men i øyeblikket kan vi altså med tilfredshet konstatere at politikken virker. Bredbåndsutbyggingen skjer i høyt tempo, og den skjer fordi det er tjenester som krever bredbånd, som driver bredbåndsutviklingen fram. Det er god politikk.

Til slutt: Det er først når vi klarer å foreta de organisatoriske endringene som bygger ned byråkratiet, at teknologien virkelig skaper resultater. Der deler jeg representanten Hedstrøms oppfatninger.

Presidenten: Sak nr. 2 er ferdigbehandlet.