Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 2004 kl. 10

Dato: 27.10.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 13

Johnny Hult (FrP) [12:09:16]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«St.meld. nr. 15 (2003-2004) legger opp til at kostnader som følge av statens rovviltforvaltning innen kjerneområdet dekkes. Fylkesmennene har en skjønnspott til dette, men pengene skal ei brukes til lønnet arbeid. Elverum kommune fikk i år 10 000 kr, mens kommunens rovviltjaktlag så langt har et udekket krav på ca. 76 000 kr. Dette er ikke spesielt for Elverum kommune, men gjelder alle kommuner som er berørt av rovdyrproblematikk.

Mener statsråden det er riktig at uttak av rovdyr som gjør skade, skal foregå som dugnad?»

Statsråd Knut Arild Hareide [12:09:57]: Eg ønskjer, som Stortinget, å gjera forvaltninga av rovvilt meir lik forvaltninga av andre artar. For å få det til skal reguleringa av bestandane i størst mogleg grad skje ved bruk av lisens- og kvotejakt, ikkje gjennom skadefelling. Ved bruk av lisens- og kvotejakt vil dei lokale jegerane få moglegheit til å jakta på rovdyra på linje med dei andre jaktbare artane. For slike jaktformer vil det ikkje vera snakk om nokon kompensasjon for kostnader knytte til felling av rovvilt.

Når det gjeld skadefelling, vil eg presisera at dette er eit verkemiddel som kan nyttast for å stansa eller forhindra akutte skadar på bufe og tamrein der det ikkje er mogleg å førebyggja på nokon annan måte.

Godtgjeringa til skadefelling i regi av lokale fellingslag blir dekt innanfor ramma av midlar til førebyggjande og konfliktdempande tiltak. Godtgjeringa skal dekkja faktiske kostnader ved fellingsforsøket. Det er ikkje høve til å nytta godtgjeringa til lønn eller tapt arbeidsforteneste til dei lokalt organiserte jegerane i samband med iverksetjing av fellingsløyve. Stortinget voterte over dette spørsmålet i 1997. Eit stort fleirtal voterte i tråd med gjeldande praksis. Denne praksisen er ført vidare i rovviltmeldinga, som blei handsama av Stortinget i mai i år. I tillegg er det opna for at fylkesmennene kan nytta skjønnsmidlar til felling i lokal regi. Etter det eg har fått opplyst frå Fylkesmannen i Hedmark, er det blitt gitt slik tildeling til Sør-Østerdalsregionen, som òg omfattar Elverum.

Eg vil til slutt gjera merksam på at det frå april neste år vil vera dei nye regionale rovviltnemndene som får hovudansvaret for tildeling av midlar til å dekkja faktiske kostnader knytte til skadefellingsforsøk.

Johnny Hult (FrP) [12:11:52]: Jeg takker for svaret.

Det er nå engang slik at de lokale fylkesmennene har fått midler, og de har også utdelt disse midlene. Men som miljøvernministeren selv sier, er det ikke mulig å kunne dekke inn de faktiske kostnader som man har, til tross for at det står det. Miljøverndepartementet sier selv: Fellingsforsøk gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Det virker som om Miljøverndepartementet tar det for gitt at medlemmer av omtalte jaktlag på få timers varsel tar seg 14 dagers ulønnet arbeid for å gjøre en jobb for staten, og det er jo litt merkelig at det er avsatt midler til organisering og administrasjon av fellingslaget, men ikke til de oppgavene de skal utføre. Hvorfor er det ikke avsatt midler til dette, da det i disse tilfeller er selve fellingen som er jobben?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:12:42]: Eg synest det som representanten Hult tek opp, viser kor fornuftig den omlegginga som er blitt gjord gjennom den siste rovviltmeldinga, er, nettopp det at me legg opp til ei kvote- og lisensjakt. Det er det som skal vera vårt hovudverkemiddel for å få den politikken me har på dette, i samsvar med det som ligg i rovviltmeldinga. Det er klart at det som me kjem til å bruka politisk her no, vil vera lisens- og kvotejakt. Så i dei tilfella vi er nøydde til å nytta skadefelling, blir det gitt midlar til disposisjon, men det vil altså vera for å dekkja dei faktiske kostnadene. Men eg trur at på sikt, òg med den nye rovviltpolitikken som er lagd til rette, vil dette bli ei mindre og mindre utfordring, nettopp fordi det er lisens- og kvotejakt som vil overta.

Johnny Hult (FrP) [12:13:43]: Jeg takker for svaret.

Jeg har også lest den meldingen som foreligger, og jeg ser også de løsningene miljøvernministeren legger til grunn her, med kvotejakt og lisensjakt. Men dagens problemstilling er og forblir uløst. Det er foretatt en hel masse jakt på skadedyr som det er gitt tillatelse til felling for, og det er masse kommuner som nå har utkommandert lokale fellingslag hvor mennesker kanskje har hatt 20 døgn ulønnet arbeid i skogen for å felle et dyr som det da er gitt fellingstillatelse for fra statens side. Det er jo helt urimelig at disse jegerne skal bekoste dette selv, da det er en oppgave som er pålagt dem fra en høyere instans. Ville det ikke være naturlig å sørge for at i hvert fall det som har vært gjort, blir ryddet opp i før man legger retningslinjer for det som kommer?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:14:30]: Staten er med og tek ansvar. Det er ikkje slik at alt ansvaret er overlate til kommunane når det gjeld uttak av skadedyr. Blant anna bidreg Statens naturoppsyn, SNO, i betydeleg grad dersom det er ønskt bistand frå SNO. Det er òg ein del tilfelle der SNO blir gitt oppdraget. Så staten er med og tek ansvar gjennom SNO. Me er altså med på å dekkja faktiske kostnader for jaktlag.

Dette er ein politikk som det er brei einigheit om i Stortinget. Men det mest gledelege er at me no har fått ei omlegging av rovviltpolitikken som fører til at dette blir ei stadig mindre utfordring, fordi me no legg opp til ein langt større grad av lisens- og kvotejakt, som ikkje medfører kostnader verken for det lokale jaktlaget eller for staten.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.