Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 2004 kl. 10

Dato: 27.10.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 3

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:05]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Under muntlig spørretime 20. oktober 2004 sa justisministeren at farlige personer skal fengsles umiddelbart. Dette hadde sammenheng med en sak omtalt i Dagbladet i uke 43. Politiet hevder at man må påregne opptil flere ukers ventetid, selv om det er fare for gjentakelse fra gjerningsmannens side.

Hva er det som er korrekt, er det, som statsråden sier, at personer som f.eks. er dømt til forvaring, umiddelbart skal fengsles, eller er det slik som politiet framstiller det, at det kan gå både uker og måneder?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:10:41]: Lovens regel er at straffedommer skal fullbyrdes straks de er rettskraftige. Forvaringsdommer skal gis høy prioritet av politiet og påtalemyndigheten, slik at fullbyrdelse kan gjennomføres i samsvar med dette.

Det er åpenbart at forvaringsdommer må fullbyrdes umiddelbart, da en slik dom bygger på at det foreligger en kvalifisert og reell risiko for at domfelte på ny kan begå en alvorlig forbrytelse som vil krenke andres liv, helse eller frihet, eller utsette disse rettsgodene for fare. En slik dom bygger på at bruk av forvaring er nødvendig for å verne samfunnet. Ventetid utover det strengt nødvendige vil følgelig være i åpenbar strid med de tunge samfunnshensyn som alle forvaringsdommer er forankret i.

En stor del av de som dømmes til forvaring, er varetektsfengslet under etterforskningen og domstolenes behandling av straffesaken og fram til rettskraftig dom foreligger. I disse tilfellene vil fengslingen som regel vedvare helt fram til forvaringen kan iverksettes. Spørsmålet om ventetid mellom rettskraftig dom og fullbyrdelse vil følgelig ikke aktualiseres her.

I de tilfellene hvor lovbryteren er på frifot, vil det bero på en konkret vurdering i den enkelte sak om påtalemyndigheten bør fremme en begjæring om varetektsfengsling for domstolene med sikte på å holde lovbryteren fengslet fram til rettskraftig dom kan fullbyrdes. I en slik vurdering vil faren for gjentakelse av alvorlige, straffbare handlinger i tiden fram til fullbyrdelse kan iverksettes og, i de mest alvorlige straffesakene, hensynet til allmennheten stå sentralt.

Det jeg her har berørt, er de formelle, rettslige rammene for fullbyrdelse av forvaringsdommer og generelt hvordan slike saker skal behandles. Når det gjelder behandling av konkrete enkeltsaker, hører dette under Riksadvokaten og er således ikke gjenstand for min instruksjonsmyndighet som statsråd. Det vil derfor heller ikke være riktig av meg å kommentere enkeltsaker som refereres i media. Men på generelt grunnlag vil jeg ta det temaet som jeg nå har omtalt overfor representanten, opp med Riksadvokaten.

Oppslag i pressen har imidlertid vist at det har forekommet tilfeller der det har gått for lang tid fra det øyeblikk det foreligger en rettskraftig dom på forvaring, og til Kriminalomsorgen skal iverksette denne. Vi har ingen forvaringskø, og det er tilgang på forvaringsplasser med god sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Det synes heller ikke å være mangler ved de lover og regler som har betydning for dette saksfeltet, men det er ikke gode nok rutiner. Justisdepartementet vil derfor ta initiativ, slik jeg også sa i spontanspørretimen, til en gjennomgang av rutinene for å sikre en effektiv fullbyrdelse og at de forvaringsplassene som vi har, blir effektivt utnyttet.

Utover dette vil jeg peke på at vi hvert år siden 2001 i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen har gitt instruks om at de som er dømt til lange dommer og volds- og voldsrelaterte dommer, selvsagt skal prioriteres i forhold til fullbyrdelse.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:13:06]: Jeg takker for svaret. Jeg synes justisministeren her er tydelig i sitt politiske budskap.

Jeg deler selvfølgelig også fullt ut den bærende intensjonen, nemlig at hensynet til allmennheten her skal stå sentralt. I det forutsetter jeg også at hensynet til ofre for denne typen gjerninger skal hensyntas.

Det har jo vært en diskusjon i Norge om forholdet til gjerningsmann og offer. Jeg synes at ved å være veldig tydelig i denne typen saker og ved øvrig kriminalitet, har man et klart politisk signal om hvordan man ønsker at utviklingen skal være. Det synes jeg er veldig positivt.

Samtidig er det litt utfordrende, synes jeg, å høre at politijurister sier at systemet er slik, vi må påvente at det kan gå lang tid, systemet tar ikke innover seg realitetene. Jeg registrerer at justisministeren har sagt noe annet i sitt svar, og mitt spørsmål blir da: Har vi rutiner og samhandling mellom de ulike etatene i justissektoren? Er de gode nok når vi får denne typen uttalelser? Eller er det noe holdningsmessig som ligger bak?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:14:11]: Det jeg sa i spontanspørretimen, og for så vidt gjentok, vil jeg gjenta på nytt: Vi vil bruke den saken som var gjenstand for representanten Ellingsens spørsmål til meg i spontanspørretimen, til en case, for å se på at vi nettopp skal være gode nok i rutinene.

Jeg kan også opplyse at jeg sist fredag hadde et møte i Trondheim med representanter for norske advokater, for Domstolsadministrasjonen og for påtalemyndigheten, både den lavere og den høyere påtalemyndighet, for å være helt sikker på at alt det som gjelder regelverk og rutiner, skal vi faktisk gå igjennom. Det var en kjempemessig dugnad, hvor alle bidrog med et åpent sinn for å gjøre noe med det. Det er det generelle spørsmålet. Men når det gjelder det helt konkrete her, som går på forvaring og på de spesielt alvorlige tilfellene, vil jeg nettopp bruke det eksemplet som jeg her har gjort. Det vil danne bakgrunnen for samtaler jeg generelt har med Riksadvokaten. Det vil også danne bakgrunnen for andre relevante dialoger jeg vil føre.

Så skal ikke jeg kommentere enkelte uttalelser om pressen. Det er ytringsfrihet her i landet, og alle står for de uttalelsene de kommer med. Men jeg har vel egentlig gitt min kommentar, uten at jeg har gått inn på enkeltsakene, ved å uttale meg slik jeg nå har gjort som statsråd.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:15:14]: Jeg takker på nytt for svaret, og er veldig glad for at justisministeren er så tydelig som han er. Jeg forutsetter at vi har en felles utfordring, og at vi har den felles holdning at denne typen saker skal man være tydelig i forhold til.

Jeg tror også at justisministerens tilnærming her er fornuftig i forhold til å vise og kanskje bruke en sak som et eksempel for å diskutere prosessen i systemet, og ikke minst vise hvordan man venter at dette skal følges opp av det politiske systemet. For det må være en samordning. Det skal være en forbindelse mellom det Stortinget gjør, og det som etterpå skal iverksettes på en god måte.

På nytt vil jeg uttrykke en takk for svaret fra justisministeren. Jeg ser fram til at vi slipper lignende saker i framtiden, og det regner jeg med at justisministeren deler mitt ønske om.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:16:05]: Jeg deler selvfølgelig det ønsket. Jeg kan aldri utstede en garanti, for vi mennesker er feilbarlige, enten vi er statsråder eller ikke. Men vi skal selvfølgelig gjøre vårt ytterste, og vi skal i den offentlige debatt leve under det kritiske søkelys som debatten medfører, inkludert stortingsrepresentanters initiativ i salen.

For å gi et eksempel: Vi valgte å be to norske dommere se på to drapssaker og sammenligne med Sverige. Nå kan man ikke sammenligne fullt ut, for det er ikke like forhold. Men vi valgte å holde opp det som et speil, for å se hva vi kunne lære av det.

Ut av dette er det kommet en samarbeidssituasjon som startet i fjor høst ved Oslo-domstolene, med fullt samarbeid med advokater og påtalemyndighet for at ting skulle gå raskt. Så fortsatte vi sist fredag med en nasjonal samling nettopp med riksadvokaten og hans folk, sentrale folk i politiets påtalefunksjoner og norske forsvarsadvokater og dommere, for å være helt sikker på at vi kan håndtere tingene slik vi gjør når Norge er på det beste, nemlig at vi sitter helt avslappet sammen og kommer opp med alle de små tingene som betyr noe, og summerer dem. Jeg kommer til å jobbe videre i den ånd og med den mentalitet som jeg har omtalt overfor representanten, og som han har kommentert overfor meg.