Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:05]: Jeg ønsker å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Under muntlig spørretime
20. oktober 2004 sa justisministeren at farlige personer skal fengsles
umiddelbart. Dette hadde sammenheng med en sak omtalt i Dagbladet i
uke 43. Politiet hevder at man må påregne opptil
flere ukers ventetid, selv om det er fare for gjentakelse fra gjerningsmannens
side.
Hva er det som er korrekt, er det, som statsråden
sier, at personer som f.eks. er dømt til forvaring, umiddelbart skal
fengsles, eller er det slik som politiet framstiller det, at det
kan gå både uker og måneder?»
Statsråd Odd Einar
Dørum [11:10:41]: Lovens regel er at straffedommer skal fullbyrdes
straks de er rettskraftige. Forvaringsdommer skal gis høy
prioritet av politiet og påtalemyndigheten, slik at fullbyrdelse
kan gjennomføres i samsvar med dette.
Det er åpenbart at forvaringsdommer
må fullbyrdes umiddelbart, da en slik dom bygger på at
det foreligger en kvalifisert og reell risiko for at domfelte på ny
kan begå en alvorlig forbrytelse som vil krenke andres
liv, helse eller frihet, eller utsette disse rettsgodene for fare. En
slik dom bygger på at bruk av forvaring er nødvendig for å verne
samfunnet. Ventetid utover det strengt nødvendige vil følgelig
være i åpenbar strid med de tunge samfunnshensyn
som alle forvaringsdommer er forankret i.
En stor del av de som dømmes til forvaring,
er varetektsfengslet under etterforskningen og domstolenes behandling
av straffesaken og fram til rettskraftig dom foreligger. I disse
tilfellene vil fengslingen som regel vedvare helt fram til forvaringen
kan iverksettes. Spørsmålet om ventetid mellom
rettskraftig dom og fullbyrdelse vil følgelig ikke aktualiseres
her.
I de tilfellene hvor lovbryteren er på frifot,
vil det bero på en konkret vurdering i den enkelte sak
om påtalemyndigheten bør fremme en begjæring
om varetektsfengsling for domstolene med sikte på å holde
lovbryteren fengslet fram til rettskraftig dom kan fullbyrdes. I
en slik vurdering vil faren for gjentakelse av alvorlige, straffbare handlinger
i tiden fram til fullbyrdelse kan iverksettes og, i de mest alvorlige
straffesakene, hensynet til allmennheten stå sentralt.
Det jeg her har berørt, er de formelle,
rettslige rammene for fullbyrdelse av forvaringsdommer og generelt hvordan
slike saker skal behandles. Når det gjelder behandling
av konkrete enkeltsaker, hører dette under Riksadvokaten
og er således ikke gjenstand for min instruksjonsmyndighet
som statsråd. Det vil derfor heller ikke være
riktig av meg å kommentere enkeltsaker som refereres i
media. Men på generelt grunnlag vil jeg ta det temaet som
jeg nå har omtalt overfor representanten, opp med Riksadvokaten.
Oppslag i pressen har imidlertid vist at det
har forekommet tilfeller der det har gått for lang tid
fra det øyeblikk det foreligger en rettskraftig dom på forvaring,
og til Kriminalomsorgen skal iverksette denne. Vi har ingen forvaringskø,
og det er tilgang på forvaringsplasser med god sikkerhet
ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Det synes heller
ikke å være mangler ved de lover og regler som
har betydning for dette saksfeltet, men det er ikke gode nok rutiner.
Justisdepartementet vil derfor ta initiativ, slik jeg også sa
i spontanspørretimen, til en gjennomgang av rutinene for å sikre
en effektiv fullbyrdelse og at de forvaringsplassene som vi har,
blir effektivt utnyttet.
Utover dette vil jeg peke på at vi
hvert år siden 2001 i tildelingsbrevet til Kriminalomsorgen
har gitt instruks om at de som er dømt til lange dommer
og volds- og voldsrelaterte dommer, selvsagt skal prioriteres i
forhold til fullbyrdelse.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:13:06]: Jeg takker for svaret. Jeg synes justisministeren
her er tydelig i sitt politiske budskap.
Jeg deler selvfølgelig også fullt
ut den bærende intensjonen, nemlig at hensynet til allmennheten
her skal stå sentralt. I det forutsetter jeg også at
hensynet til ofre for denne typen gjerninger skal hensyntas.
Det har jo vært en diskusjon i Norge
om forholdet til gjerningsmann og offer. Jeg synes at ved å være
veldig tydelig i denne typen saker og ved øvrig kriminalitet,
har man et klart politisk signal om hvordan man ønsker
at utviklingen skal være. Det synes jeg er veldig positivt.
Samtidig er det litt utfordrende, synes jeg, å høre
at politijurister sier at systemet er slik, vi må påvente
at det kan gå lang tid, systemet tar ikke innover seg realitetene. Jeg
registrerer at justisministeren har sagt noe annet i sitt svar,
og mitt spørsmål blir da: Har vi rutiner og samhandling
mellom de ulike etatene i justissektoren? Er de gode nok når
vi får denne typen uttalelser? Eller er det noe holdningsmessig
som ligger bak?
Statsråd Odd Einar
Dørum [11:14:11]: Det jeg sa i spontanspørretimen, og
for så vidt gjentok, vil jeg gjenta på nytt: Vi
vil bruke den saken som var gjenstand for representanten Ellingsens
spørsmål til meg i spontanspørretimen,
til en case, for å se på at vi nettopp skal være gode
nok i rutinene.
Jeg kan også opplyse at jeg sist fredag
hadde et møte i Trondheim med representanter for norske
advokater, for Domstolsadministrasjonen og for påtalemyndigheten, både
den lavere og den høyere påtalemyndighet, for å være
helt sikker på at alt det som gjelder regelverk og rutiner,
skal vi faktisk gå igjennom. Det var en kjempemessig dugnad,
hvor alle bidrog med et åpent sinn for å gjøre noe
med det. Det er det generelle spørsmålet. Men
når det gjelder det helt konkrete her, som går
på forvaring og på de spesielt alvorlige tilfellene,
vil jeg nettopp bruke det eksemplet som jeg her har gjort. Det vil
danne bakgrunnen for samtaler jeg generelt har med Riksadvokaten.
Det vil også danne bakgrunnen for andre relevante dialoger
jeg vil føre.
Så skal ikke jeg kommentere enkelte
uttalelser om pressen. Det er ytringsfrihet her i landet, og alle
står for de uttalelsene de kommer med. Men jeg har vel
egentlig gitt min kommentar, uten at jeg har gått inn på enkeltsakene,
ved å uttale meg slik jeg nå har gjort som statsråd.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:15:14]: Jeg takker på nytt for svaret, og
er veldig glad for at justisministeren er så tydelig som
han er. Jeg forutsetter at vi har en felles utfordring, og at vi
har den felles holdning at denne typen saker skal man være
tydelig i forhold til.
Jeg tror også at justisministerens
tilnærming her er fornuftig i forhold til å vise
og kanskje bruke en sak som et eksempel for å diskutere
prosessen i systemet, og ikke minst vise hvordan man venter at dette
skal følges opp av det politiske systemet. For det må være
en samordning. Det skal være en forbindelse mellom det
Stortinget gjør, og det som etterpå skal iverksettes
på en god måte.
På nytt vil jeg uttrykke en takk for
svaret fra justisministeren. Jeg ser fram til at vi slipper lignende
saker i framtiden, og det regner jeg med at justisministeren deler mitt ønske
om.
Statsråd Odd Einar
Dørum [11:16:05]: Jeg deler selvfølgelig det ønsket.
Jeg kan aldri utstede en garanti, for vi mennesker er feilbarlige,
enten vi er statsråder eller ikke. Men vi skal selvfølgelig
gjøre vårt ytterste, og vi skal i den offentlige
debatt leve under det kritiske søkelys som debatten medfører,
inkludert stortingsrepresentanters initiativ i salen.
For å gi et eksempel: Vi valgte å be
to norske dommere se på to drapssaker og sammenligne med
Sverige. Nå kan man ikke sammenligne fullt ut, for det
er ikke like forhold. Men vi valgte å holde opp det som
et speil, for å se hva vi kunne lære av det.
Ut av dette er det kommet en samarbeidssituasjon
som startet i fjor høst ved Oslo-domstolene, med fullt
samarbeid med advokater og påtalemyndighet for at ting
skulle gå raskt. Så fortsatte vi sist fredag med
en nasjonal samling nettopp med riksadvokaten og hans folk, sentrale folk
i politiets påtalefunksjoner og norske forsvarsadvokater
og dommere, for å være helt sikker på at
vi kan håndtere tingene slik vi gjør når
Norge er på det beste, nemlig at vi sitter helt avslappet
sammen og kommer opp med alle de små tingene som betyr
noe, og summerer dem. Jeg kommer til å jobbe videre i den ånd
og med den mentalitet som jeg har omtalt overfor representanten,
og som han har kommentert overfor meg.