John I. Alvheim (FrP) [11:33:18]: Mitt spørsmål går til den ærede helse- og
omsorgsministeren:
«I TV 2-nyhetene den 20. januar ble det opplyst
at 1 av 3 personer ikke oppnår telefonkontakt med fastlegen. Hensikten
med ordningen var nettopp at alle skulle ha en fast og kjent lege
å forholde seg til som skulle gi den enkelte skikkelig oppfølging.
Dersom det er riktig det som hevdes i TV 2, er disse forutsetningene
ikke oppfylt, til tross for at legene får betalt for hver eneste
pasient på sine respektive lister. Ifølge TV 2s beregninger svarer
380 fastleger bare på 50 pst. av henvendelsene.
Hva vil statsråden gjøre?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen
[11:34:07]: La oss være enige om at god telefontilgjengelighet
til fastlegen er viktig for innbyggerne. Bedret tilgjengelighet
til allmennlegetjenesten var også et sentralt mål for fastlegeordningen.
Det er de siste to-tre år gjennomført undersøkelser som viser at
innbyggernes telefontilgjengelighet til fastlegene er blitt bedre.
Men den er ikke god nok, og noen fastlegekontorer har dårlig tilgjengelighet.
Tilsynsmyndighetenes kartlegginger i 2002 og
i begynnelsen av 2003 viste at tilgjengeligheten til fastlegene varierer
rundt om i kommunene. Som en del av evalueringen av fastlegeordningen
ble det høsten 2003 foretatt en registrering av telefontilgjengeligheten
ved tilfeldig utvalgte fastlegekontorer. Undersøkelsen ble nylig
publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Jeg går ut fra
at det er denne undersøkelsen representanten Alvheim refererer til.
Henvendelsen ble sendt til 240 fastlegekontorer. Resultatene baserer
seg på 100 kontorer og viser at 66 pst. av anropene til legekontorene
ble besvart ved første anrop. Det innebærer at ett av tre anrop
ikke førte til kontakt med legekontoret umiddelbart.
Den samme undersøkelsen viste at gjennomsnittlig ventetid
på svar var 25 sekunder, og at fastlegekontorene i løpet av ett
år besvarte i gjennomsnitt sju anrop pr. innbygger på fastlegenes
lister. Sammenlignet med tidligere registreringer er telefontilgjengeligheten
bedret, samtidig som en har fått en meget sterk økning i pågangen.
Det er imidlertid stor variasjon mellom legekontorene.
I Statistisk sentralbyrås levekårspanel i 2003
er det også stilt spørsmål om hvordan innbyggerne er fornøyd med
telefontilgjengeligheten til fastlege. Undersøkelsen viser at 73
pst. er fornøyd. Kun 15 pst. gir klart uttrykk for misnøye. Innbyggere
med fastleger som arbeider alene, dvs. som ikke arbeider i gruppepraksis
opplever klart bedre telefontilgjengelighet enn innbyggere som har
fastlege ved større legesentre.
Jeg er enig med representanten i at dette ikke
er godt nok. Fortsatt må en tredjedel av innbyggerne som henvender
seg til sin fastlege, ringe mer enn én gang for å få kontakt. Det
er den enkelte kommune som har ansvaret for at allmennlegetjenesten
er tilstrekkelig for befolkningen. Kommunen skal bl.a. i samarbeid
med legene sikre god tilgjengelighet til tjenesten. Kommunen kan
stille krav til tilgjengelighet i de individuelle avtalene med fastlegene. Undersøkelsene
viser at det trolig er serviceinnstilling, interesse og holdninger
som er avgjørende for telefontilgjengeligheten.
Departementet har nylig ferdigstilt en rapport
om fastlegeordningen. Rapporten beskriver status etter to og et halvt
år. I denne blir også telefontilgjengeligheten belyst. Jeg vil snart
sende rapporten til kommunene. I følgerundskriv vil jeg spesielt
be kommunene sørge for en bedre tilgjengelighet der hvor denne ikke
viser seg å være tilfredsstillende. Jeg vil også ta initiativ til
å få drøftet mulige tiltak med Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund
i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen. Hvis senere undersøkelser
viser lite bedring på landsbasis, vil jeg måtte vurdere å stille
myndighetskrav.
John I. Alvheim (FrP) [11:37:19]: Jeg takker statsråden for svaret, og sier
meg glad for at han griper fatt i dette. Det er ganske kjedelig,
for ikke å si alvorlig, i mange situasjoner, for en pasient som
ikke får fatt i sin fastlege. Jeg har personlig opplevd denne situasjonen
flere ganger.
Ifølge oppslag i Tidsskrift for Den norske
lægeforening og i TV 2-nyhetene oppnår bare én av tre som henvender
seg til fastlegen, telefonisk kontakt. De kommer ikke igjennom i
telefonsystemene. Ifølge beregninger gjort av TV 2 svarer 15 fastleger
bare ca. 10 pst. av sine listepasienter, og av 380 leger svarer
50 pst. pasientene.
Så spør jeg: Er det legenes kapasitet eller
telefonkapasiteten som svikter, eller er det betjeningen som ikke
har fått skolering i å betjene en slik viktig telefon? Eller kan det
faktisk være slik at fastlegen ikke mener at det er hans ansvar
å sørge for god tilgjengelighet til pasientene? Dessverre er jeg
tilbøyelig til å tro det siste.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:38:33]: La meg i hvert fall slå helt definitivt fast
at det selvfølgelig er fastlegens ansvar å være tilgjengelig. Det
er jo det vedkommende er betalt for.
Men en liten presisering er nødvendig igjen
i forhold til det med at man aldri får kontakt - altså bare én av
tre. Det at én av tre ikke får kontakt ved første oppringing, betyr
at én av tre må ringe mer enn én gang.
Så til årsaken til at det er slik: Det er vel
antakeligvis med de fleste som det er med representanten Alvheim,
at man har opplevd å ringe til fastlegen og ikke fått svar på henvendelsen
i første omgang. Så kan det være flere årsaker til det. Jeg tror
det i liten grad skyldes skoleringen av dem som tar telefonen. Jeg
tror det skyldes, som det fremgår av undersøkelsen, at det ofte
er et større press på sentralbordet når det er et stort legefellesskap,
enn når det er individuelle leger, som ofte har en bedre sekretærbemanning.
Det er tydeligvis sammensatte årsaker som ligger
bak dette. Kommunene har anledning til å stille betingelser for dette
i de avtalene de inngår. Som jeg sa i mitt første svar, vil jeg
altså i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen, hvor både
Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen er med, ta opp dette
og se hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen. Vi kan ikke ha
det slik at en stor del av befolkningen oppfatter det som vanskelig
å komme i kontakt med sin fastlege, som er betalt for å være klar
til å ta imot disse telefonene.
John I. Alvheim (FrP) [11:40:08]: Jeg takker igjen for svaret.
Faktum er at legen får betalt for alle sine
listepasienter. Når halvparten av dem i beste fall oppnår kontakt,
og i verste fall bare 10 pst. gjør det, får legen svært gode inntekter
av den av sine pasienter han aldri ser eller hører fra.
Hensikten med fastlegesystemet var å bedre
pasientenes tilgang til kontakt med sin fastlege. Adgangen til trygderefusjon
er begrenset til å gjelde pasientenes fastlege og gjelder ikke dersom
annen lege velges, mens legen får betalt etter antall pasienter
på sin egen liste. Jeg synes det er merkelig at Legeforeningen,
som har fått bestilt denne undersøkelsen, ikke selv har tatt affære
overfor sine medlemmer og gjerne tatt kontakt med departementet.
Men jeg forventer nå at dette blir fulgt opp, og at vi ikke får denne
type rapporter på et senere tidspunkt.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:03]: Ja, jeg deler selvfølgelig det håpet at vi
ved neste kontroll kan si at det har vært en utvikling, at de tiltak
vi har satt inn, har virket, og ikke minst, som representanten Alvheim
selv sier, at det er såpass mye indre justis i legestanden at de skjønner
alvoret i den undersøkelsen som foreligger.