Stortinget - Møte onsdag den 16. februar 2005 kl. 10

Dato: 16.02.2005

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 16

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Heidi Sørensen til samferdselsministeren, blir tatt opp av representanten Siri Hall Arnøy.

Siri Hall Arnøy (SV) [12:39:17]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Klimastatistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at klimautslippene i Norge har økt med 9 pst. siden 1990. Spesielt kraftig øker utslippene i samferdselssektoren, fordi bil og fly øker sin konkurransekraft til fordel for de mer miljøvennlige transportformene som jernbane, kollektivtransport og sykkel.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for effektivt å redusere klimautslippene fra samferdselssektoren?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:39:45]: Regjeringens klimapolitikk bygger på en helhetlig tilnærming, der reduksjonene skal tas der kostnadene er lavest. Dette er nødvendig for å ha et høyt ambisjonsnivå i klimapolitikken. Tiltak i samferdselssektoren er relativt kostbare dersom de gjennomføres som klimatiltak alene.

Det er også viktig å være klar over at personbiler bidrar med 14 pst. av innenlandske klimagassutslipp, og at veg- og lufttransport til sammen bidrar med om lag en femtedel av de innenlandske klimagassutslippene. Men utslippene fra sektoren er økende, og jeg ser dette som en stor utfordring.

Det er spesielt ønskelig å gjennomføre tiltak innenfor sektoren som også har positiv effekt på andre områder, f.eks. i forhold til framkommelighet, bymiljø og lokal og regional luftforurensning.

Blant annet derfor har det i løpet av Samarbeidsregjeringens tid vært en kraftig satsing på kollektivtrafikken innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Dette gjelder både direkte bevilgninger og forskjellige andre organisatoriske initiativ. I perioden er kollektivtrafikkinnsatsen økt med flere milliarder kroner. På årets budsjett er det bevilget nærmere 9 milliarder kr til ulike formål for kollektivtransporten.

Det er startet og gjennomført en rekke store utbyggingstiltak i jernbanesektoren. Med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen har det aldri vært satset mer på jernbanen i moderne tid. Midlene til kjøp av persontransporttjenester fra NSB har økt, og for å gjøre toget enda mer konkurransedyktig har jeg satt i gang en prosess med sikte på å konkurranseutsette jernbanetilbudet. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk har videre stimulert satsingen på kollektivtransport i de største byområdene.

Dette er bare noen eksempler på tiltak som vil gjøre kollektivtransporten mer attraktiv i forhold til personbilen. Slike tiltak vil dempe veksten i utslippene av drivhusgasser fra transportsektoren. Men for å få til store reduksjoner i klimagassutslippene er det helt nødvendig å utvikle nye drivstoff og nye teknologier. For å bidra til å framskynde utviklingen av mer miljøvennlig drivstoff og kjøretøyteknologier har Samferdselsdepartementet mer enn doblet bevilgningene til forskning og utvikling på dette området på årets budsjett i forhold til i fjor. 22,6 mill. kr er nettopp bevilget til RENERGI-programmet under Norges forskningsråd. Midlene skal benyttes til prosjekter som bidrar til å utvikle og framskynde bruken av teknologier som kan redusere CO2-utslipp og øvrige miljøskadelige utslipp fra transportsektoren. Prosjekter som legger til rette for bruk av hydrogen i transportsektoren, skal prioriteres spesielt.

Økt bruk av biodrivstoff vil redusere utslippene av CO2 fra transportsektoren. Ved innblanding i konvensjonelt drivstoff vil CO2-utslippet reduseres omtrent proporsjonalt med andelen biodrivstoff. Regjeringen vil komme tilbake til dette i løpet av denne sesjonen.

Drivstoff som benyttes i innenlands transport, er ilagt CO2-avgift, og dette er et viktig virkemiddel som favoriserer transportmidler med lave CO2-utslipp. Avgiften stimulerer også til å benytte ny teknologi og alternative drivstoff som har lave utslipp. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 vurdere ytterligere avgiftsmessige endringer som stimulerer til reduksjon i forurensende utslipp.

I tillegg vil jeg vise til at vi har satt i gang en rekke mindre tiltak som skal være med og stimulere. Blant annet har vi gitt rom for at nullutslippsbiler kan kjøre i kollektivfelt.

Siri Hall Arnøy (SV) [12:43:45]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at mange av disse tiltakene i det minste vil føre til at klimasituasjonen og utslippssituasjonen på samferdselsområdet vil være bedre enn om man ikke hadde gjort noe.

Like fullt registrerer jeg at statsråden snakker om «å dempe veksten i utslippene». Har statsråden noen målsetting for når utslippene fra samferdselssektoren skal stabiliseres? Eventuelt: Tør statsråden sette et mål for hva utslippene skal være i f.eks. 2010 i forhold til de utslippene vi har i dag fra samferdselssektoren?

Statsråd Torild Skogsholm [12:44:22]: Som jeg sa i stad, er jeg opptatt av at vi skal ha en kostnadseffektiv reduksjon av CO2-utslippene. Det betyr at vi uansett må belage oss på at transportsektoren må bidra. Da er det viktig at vi tar innover oss at vi i dag står overfor en situasjon hvor vi har en velferdsutvikling som vi noen tiår tilbake bare kunne drømme om. Folk flest har et mobilitetsmønster som er helt annerledes enn det man tidligere hadde fantasi til å forestille seg kunne være tilfellet.

De fleste er opptatt av at folk skal kunne reise og være mobile. Vi har i dag bo- og arbeidsmarkedsregioner som er større enn tidligere, og pendling er mer og mer vanlig. Vi opplever til og med at folk pendler mellom Finnmark og Oslo. Det betyr at her er både bil og fly tatt i bruk.

Jeg har tidligere foreslått å se nærmere på flyplasstrukturen, av hensyn til økonomien og om det vil ha en positiv effekt i forhold til det spørsmålet vi diskuterer nå, men da fikk jeg ikke støtte i Stortinget. Heller ikke SV støttet dette.

Det er svært vanskelig å redusere folks transportbehov. Derfor tror jeg arbeidet med ny teknologi er veldig viktig. Vi ser i forhold til Kyoto-avtalen at det haster. I forhold til de målene som ligger inne i Kyoto-avtalen, vil det å satse på tiltak som går over lang, lang tid, ikke hjelpe oss. Vi er derfor i all politikk framover nødt til å se på om de tiltakene vi foreslår, bidrar til at vi går i rett retning.

Siri Hall Arnøy (SV) [12:45:53]: Jeg er enig i at vi er nødt til å se på om de tiltakene vi foreslår framover, bidrar. Men jeg kunne tenke meg å gjenta utfordringen til statsråden om en konkret målsetting, for statsråden sier at det er nødvendig å dempe veksten i utslipp fra samferdselssektoren. Det er selvfølgelig sant at det er helheten som er viktig, altså at totaliteten i forhold til utslipp er avgjørende. Like fullt er det få sektorer som melder seg, som er klare for å redusere mye mer enn sin andel. De fleste vil fort vise til at det er lettere å redusere i andre sektorer.

Jeg går ut fra at statsråden deler vurderingen at vi er nødt til å få stabilisert og få ned utslippene av klimagasser. Mener statsråden at det er tilstrekkelig å dempe veksten i utslipp av klimagasser fra samferdselssektoren, eller skal denne veksten på sikt stoppes? Kan vi sette oss et konkret mål?

Statsråd Torild Skogsholm [12:46:47]: Hvis jeg foreslår et konkret mål, vil vi ikke foreslå noe som er kostnadseffektivt. Jeg tror at skal vi lykkes, er vi nødt til å redusere ikke bare veksten, men også utslippene fra transportsektoren. Derfor er ny teknologi helt avgjørende for at vi skal lykkes.

I forhold til konkrete mål: Når det blir snakk om å redusere folks mobilitet og folks mulighet til å reise, støtter ikke engang SV det når det kommer til Stortinget. Så det ser jeg ikke som en aktuell problemstilling. Vi er nødt til å finne de mest miljøvennlige løsningene, som f.eks. kollektivtransport hvor vi kan unngå CO2-utslipp, og utvikling av alternativ teknologi.

Det sier seg selv at det er meget krevende å få dette til på kort tid. Men vi har lagt et løp som skal kunne bære oss framover. Som jeg nevnte i stad i svaret mitt: Etter at belønningsordningen ble innført, har det stort sett vært en stor økning i kollektivtransporten i de byene som er berørt. Jeg venter på at vi skal komme lenger, at vi også ser en reduksjon i bilbruken. Foreløpig ser det ut som om vi kanskje reduserer bilveksten, men ønsket må være at vi reduserer utslippet fra biler. Det krever både ny teknologi og endringer i transportmønsteret.