Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bror Yngve Rahm (KrF) [13:19:15]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg skal ikke bruke veldig mye tid på mitt innlegg. Dette er en innstilling som er relativt kort, og som også samler et bredt flertall bak seg.

Denne saken har utgangspunkt i St.prp. nr. 17 for 2004-2005, framlagt av Regjeringen, og det er kapittel 3, om LRA, eller lagring av såkalt lavradioaktivt avfall, som debatten gjelder.

I proposisjonen tar Regjeringen utgangspunkt i at Norge har et behov for å gjøre noe med våre avfallsproblemer knyttet opp til denne type avfall. Vi har ulike plasseringer av dette, litt tilfeldig kanskje, langs kysten, og vi har et stort behov for å få etablert et faglig godt deponeringssted som kan ivareta alle de sikkerhetsmessige hensyn som er nødvendige i forbindelse med radioaktivt avfall.

Med bakgrunn i at ulike regjeringer og ulike miljøvernministre har engasjert seg veldig sterkt i forhold til Sellafield, som etter hvert ble kronet med seier, er det klart at vi også har et selvstendig nasjonalt ansvar for å håndtere dette på vår egen hjemmebane. Det er det Regjeringen har tatt konsekvensen av i St.prp. nr. 17.

Det som ligger i proposisjonen, er at Regjeringen ber om en statsgaranti på inntil 5 mill. kr i forbindelse med et deponeringsanlegg i Sokndal kommune. Det er i korttekst det Regjeringen ber Stortinget om.

Etter at proposisjonen ble lagt fram – og jeg presiserer det, etter at Regjeringen la fram sin proposisjon – har det altså kommet en del innsigelser og uklarheter i forhold til viljen i Sokndal til å ta imot dette spesielle anlegget, mens vi samtidig er orientert om, også i tråd med det som ligger i proposisjonen, at det er et arbeid på gang i Gulen i Sogn og Fjordane.

Det har vist seg at det har vært litt uklarhet særlig om hvor Sokndal ville stå. Det har vært en del kommunikasjon pr. brev og pr. telefon, og det er avholdt ekstra formannskapsmøte og kommunestyremøte i Sokndal i etterkant av proposisjonens framleggelse, hvor det kommer relativt tydelig fram at man er skeptisk, og at det med stor sannsynlighet er motstand i Sokndal mot dette anlegget nå. Men samtidig har Sokndal kommune vært ryddig og sagt at hvis Stortinget opprettholder en lokalisering til Sokndal, tar de selvsagt ansvar for de vedtak som de tidligere har gjort.

Det som er flertallets innstilling i denne saken, er at Regjeringen får fullmakt til å stille en statsgaranti på 5 mill. kr, og at Regjeringen selv vurderer lokalisering av dette. Det er i sum det som ligger inne i forslaget fra flertallet. Jeg vil anbefale det, og mener dette er en riktig måte å håndtere denne saken på ut fra de uklarheter som er framkommet, og som komiteen følte behov for å utdype litt nærmere.

Øyvind Halleraker (H) [13:22:25]: Jeg synes det er prisverdig at Regjeringen nå forsøker å få til en ordning for den permanente lagringen av LRA, som jo har vært lagret ved forskjellige midlertidige baser langs kysten vår i så stort omfang som 200 tonn – og det vil nok øke på. Vi vet at det blir dannet avleiringer i rør og installasjoner, og etter hvert som flere installasjoner fra sokkelen blir demolert, vil det også bli et problem med permanent lagring av dette materialet.

Jeg tror det var riktig å trekke saken før jul. Det var skapt ganske mye usikkerhet, ikke minst fra Sokndal kommune selv, i forhold til den garantien som var rettet spesielt mot deponiet der. Som saksordføreren var inne på, kan man jo i ettertid nærmest få inntrykk av at deponiet er uønsket i Sokndal, både gjennom formannskapsvedtak og kommunestyrevedtak. Det har nok sammenheng med at saken for vertskommunens del har endret seg ganske mye fra den ble lansert første gang i 1988. I mellomtiden har jo Gulen-alternativet også dukket opp, et deponialternativ som ligger ved havet, med nærhet til sokkelen, hvor ikke mellomdeponier er nødvendig og heller ikke transport på offentlig veg. Imidlertid er også tidsaspektet viktig, selvsagt, man ønsker å få gjort dette så snart som mulig. Etter min vurdering burde det ikke være så veldig stor forskjell i tid på disse to alternativene, i og med at Sokndal-alternativet innebærer et fjellanlegg som det tar et knapt år å bygge. Dessuten er det vel heller ikke søkt om utslipp for den prosesseringen som skal skje på mellomlagringsstedene i Florø, på Stord og Sotra. Når det gjelder Gulen, ligger det nå en konsekvensutredning til behandling i Strålevernet. Begge deler er vel beregnet å ta et års tid. Jeg tror for egen del at det er naturlig å kanskje ha et deponi nærmest mulig opphavssted, altså sokkelen, slik at man slipper prosessering på basene og deretter transport på landevei i 50 mil, og at man heller kan legge det ned i et fjelldeponi som ligger under havets overflate.

Statoil har jo også som største aktør her skrevet kontrakt med Gulen kommune. Men jeg syns saken nå har fått en god vending. Vi gir en nøytral fullmakt til Regjeringen, og Regjeringen vurderer hele komplekset og kartlegger de usikkerhetene som har vært nevnt. Jeg er sikker på at vi da skal få en fremtidsrettet og god løsning, som også har nødvendig lokal støtte.

Hallgeir H. Langeland (SV) [13:25:46]: Veldig kort: SV har eit alternativt forslag, og eg tek opp forslaget som går på at ein skal ha saka tilbake før endeleg vedtak i Stortinget.

Me var veldig overraska då saka plutseleg dukka opp frå det store inkje og ein skulle fram til vedtak om eit deponi på Sokndal utan at ein hadde fått ei vurdering av alternativa. Det er no tydelege signal i innstillinga, og frå Halleraker her sist, om kva retning dette skal gå i. Men me vel likevel frå SV si side å seia at Stortinget bør gjera det endelege vedtaket, ikkje Regjeringa ved fullmakt.

Presidenten: Da har representanten Hallgeir H. Langeland tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Thorhild Widvey [13:26:43]: Denne saken dreier seg jo om en statlig garanti til dette deponiet for LRA, som det er påkrevd at vi får på plass. Når Regjeringen fremmer dette forslaget, er det jo ikke sånn at vi fremmer dette uten at man har gjort de nødvendige vurderingene i forhold til lokaliseringsvalg. Det har Regjeringen gjort. Vi foreslo da i forbindelse med St.prp. nr. 17 at bare ett anlegg skulle få en statlig garanti, og vi foreslo også at det var Sokndal som skulle få det. Jeg ser at komiteen er enig med Regjeringen i at det skal stilles en statlig garanti, men at Regjeringen får fullmakt til å foreta lokaliseringen av et slikt anlegg. Dette er basert på, som ulike talere her har vært inne på, at det har oppstått en viss usikkerhet, ikke minst initiert fra Sokndal kommune selv, når det gjelder villigheten til å opprettholde dette Sokndal-alternativet. Når det er sagt, har jeg forstått det slik at Sokndal kommunestyre mener at de, dersom man skulle starte fra nytt igjen på et fritt grunnlag, ville stilt seg tvilende til om man da ville gå inn for det – de sa de ville gå imot en slik type deponi – men at man ikke nødvendigvis ville bestemt seg for å oppheve det vedtaket som allerede er gjort.

Oppsummeringsvis føler jeg et sterkt behov for å si i dag at forskjellen når det gjelder et mulig tidspunkt for ferdigstillelse av de to deponiene, er ca. et halvt års tid – Sokndal i årsskiftet 2005–2006, og Gulen vil det, slik som det ligger i dag, være mulig å få til sommeren 2006. Så er det ingenting å legge skjul på at for hver dag som går uten at Sokndal får en sånn type statsgaranti, vil differansen mellom disse to alternativene bli mindre.

Det jeg kan tilføye, er at departementet selvfølgelig nå vil gå igjennom disse ulike alternativene på nytt, gå grundig gjennom det materialet som foreligger, og så vil vi fatte en beslutning om hvor dette deponiet skal være.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.