Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Lars Sponheim

• statsråd Laila Dåvøy

• statsråd Svein Ludvigsen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:03:05]: Vi fikk en halvering av matmomsen 1. juli 2001, men denne reduksjonen er nå helt spist opp i form av høyere matvarepriser. Matvareprisene i Norge stiger mer enn den generelle prisutviklingen, mens matvareprisene i våre naboland går nedover.

Vi fikk en budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i fjor høst der vi fikk igjennom en reduksjon av matmomsen på 1 pst. Men nå viser det seg at matvareprisene stiger, når vi skulle forventet en nedgang. For Fremskrittspartiet var det en forutsetning at dette hovedsakelig skulle komme forbrukerne til gode. Mener ikke statsråden og Regjeringen det samme? Hva vil statsråden gjøre for at forbrukerne skal få sin rett i form av lavere matvarepriser?

Statsråd Lars Sponheim [10:04:03]: La meg først si at matmomsen ble redusert fra 1. januar 2001 – var det vel – og det fikk en ganske umiddelbar virkning. Den reduksjonen på 12 pst. gav en ganske umiddelbar virkning – prisreduksjonen ble på om lag 9 pst.

De tallene jeg sitter med i dag, viser at det vesentlige av den reduksjonen har kommet oss forbrukere til gode, men ikke alt. Det er også bakgrunnen for at Landbruks- og matdepartementet bad om og bestilte en marginundersøkelse for å få oversikt over hvor i kjedene resten av denne reduksjonen har forsvunnet. Den marginundersøkelsen er bestilt hos Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Vi har ventet lenge på den. Det har vært vanskelig for Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning å få tilgang på nødvendig tallmateriale hos kjedene. Det har tatt måneder. De har ikke villet levere ut dette tallmaterialet. Det var faktisk over bordet i en debatt i NRKs Standpunkt at de overfor meg bøyde unna og sa at de var villige til å gi ut de nødvendige opplysningene, slik at myndighetene kan få innsyn i hvor marginene har gått. Det var Rema 1000 som var uvillig. Først i det TV-programmet var de villige til å si at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning skal få tilgang til dette. Jeg regner med at vi i løpet av kort tid, noen uker, vil få dette tallmaterialet. Men fortsatt er det slik ifølge de opplysningene jeg har, at det vesentlige av disse reduksjonene har kommet forbrukerne til gode.

Så fikk vi en ytterligere momsreduksjon på mat gjennom Regjeringens budsjettforhandlinger med Fremskrittspartiet – 1 pst. reduksjon. Når den marginundersøkelsen kommer, får vi se om den prosenten har kommet forbrukerne til gode på en god måte.

På primærleddet er det 50 000 aktive bønder. De er for små til å påvirke prisene. Det er 1 500 – kanskje mer – dagligvareleverandører, og det er fire i toppen. Det er grunn til å tro at konkurransen er dårligst mellom de fire matvarekjedene. Det er det nødvendig å følge nøye.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:06:16]: Jeg konstaterer at matvareprisene i Norge har økt med 1,1 pst. i januar og februar, mens vi skulle forvente en prisnedgang. I samband med budsjettavtalen i fjor, da vi fikk igjennom en reduksjon av matmomsen på 1 pst., gikk representanter for de fire store kjedene ut og garanterte skriftlig at dette skulle komme forbrukerne til gode. Det har ikke skjedd.

La meg ta et eksempel: Eggprisene har økt med 2,5 pst. i januar og februar, til tross for at engrosprisen fra Prior har gått ned. Da må det være én eller flere kjeder som har økt sine marginer. Når får vi disse marginundersøkelsene, slik at vi kan få «røykt» ut revene fra hiene, eller få ut bandittene i dramaet, slik at forbrukerne kan straffe synderne?

Presidenten: Det var tilløp til dramatisk billedbruk. – Har matvareministeren en eggløsning? (Munterhet i salen)

Statsråd Lars Sponheim [10:07:20]: Ja, det er et år siden det skapte betydelig latter i stortingssalen.

I dag er det slik at vi har for mye egg, etter hva jeg forstår. Derfor var det ikke grunnlag for å gjenta det spørsmålet fra representanten Hedstrøm. Men det er slik at den betydelige eggmengden vi har hatt gjennom denne vinteren, ikke har ført til den prisreduksjonen som en burde forvente. Jeg er glad for at representanten Hedstrøm her understreker at det ikke er primærleddet eller industrileddet som er årsaken, for prisen der har gått ned.

Men det er – igjen tilbake til det – de fire store kjedene som ikke sørger for at konkurransen bidrar til at eggprisene, på dette området, faller. Og jeg er glad for at spørsmålsstilleren her understreker betydningen av at det er de fire store kjedene, hvor konkurransen kanskje ikke er god nok, som gjør at ikke vi får ut de reduksjonene som bondeleddet og industrileddet bidrar til skal være der. Men vi lever ikke i noe diktatur, vi er avhengige av virksom konkurranse for å få prisene ned, og det er helt tydelig at vi forbrukere og politikere – og offentligheten – må rette et mye skarpere søkelys mot disse kjedene. Og da undrer jeg meg veldig over at disse kjedene selv bidrar til at dette lyset skal gå nedover til primærleddet, når de burde sette lyset på seg selv.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Inge Ryan.

Inge Ryan (SV) [10:08:44]: Det er bra at representanten Hedstrøm tar opp dette med at kjedene får for store marginer. Men Fremskrittspartiet er også en viktig del av et hylekor som gang på gang roper om at vi har altfor høye matvarepriser i Norge, og Hedstrøm står stadig vekk fram med ønsket om å få redusert matvareprisene. Det betyr også at man reduserer inntektene til norske matvareprodusenter.

Jeg vil be statsråden svare på om det er slik at Norge i forhold til inntekt har høye matvarepriser. Og hvorledes er utviklingen på matvarepriser i Norge i forhold til inntekt de siste årene?

Statsråd Lars Sponheim [10:09:26]: Det er jo kjent at det er få land – om noen – som bruker en så liten andel av kjøpekraften sin på mat, så slik sett er det vel knapt noen i verden som er i stand til å kjøpe mat og ha mer igjen i lommeboka enn det som er tilfellet i Norge. Men like fullt er det viktig at det ikke er noen som skal stikke av gårde med unødvendig fortjeneste eller unødvendige marginer. Det forhold at vi i dette landet, med en så høy velstand, har stelt oss slik at vi kan bruke en liten andel av økonomien vår på mat, bør ikke være noen unnskyldning for at de store kapitaleierne bak de store matvarekjedene skal stikke av gårde med unødvendig fortjeneste.

Jeg er opptatt av at vi skal ha så billig mat at ingen stikker av gårde med unødvendig fortjeneste, og det er viktig å rette oppmerksomheten og søkelyset mot de fire kjedene og eierne av butikkene. Jeg synes det er mye som tyder på at konkurransen er for dårlig i dag. Jeg kunne godt tenke meg at Konkurransetilsynet hadde hatt større oppmerksomhet på konkurransen mellom de fire store kjedene, og jeg synes vinterens debatt om at de fire store kjedene selv gjerne vil rette oppmerksomheten lenger nedover i matvarekjeden, er urimelig.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:10:43]: Jeg kan ikke oppfatte statsråden annerledes enn at han er passiv i forhold til prisøkningene som ser ut til å komme på matvarer. Statsråden har også tidligere vært passiv i forhold til konkurranseforholdene, bl.a. når det gjelder Tine-saken, hvor giganten Tine herjet med Synnøve Finden og man fra Regjeringens side ikke gjorde noe som helst. Man må kunne etterlyse en mer offensiv konkurransepolitikk innen landbruket, og hvis man ønsker å etterlyse Konkurransetilsynet, kan man jo ta vekk det unntaket landbruket har innenfor konkurranseloven.

Man må kunne stille seg spørsmålet om det er slik at statsråden bare er minister for landbruket og ikke for forbrukerne. Det hjelper ikke å si det slik som statsråden sier det, at man følger saken nøye, når man faktisk ikke gjør noe.

Statsråd Lars Sponheim [10:11:34]: Jeg synes det er en underlig form for debatteknikk å gi uttrykk for at fordi man ikke er enig med Fremskrittspartiet eller er aktiv på andre områder som er viktige i denne verdikjeden for å få en effektiv og god matforsyning og nødvendig konkurranse, så er man passiv. Det er jeg uenig i. Og jeg godtar ikke det utgangspunktet. Men det er helt avgjørende at vi får et tydeligere skille mellom det som er landbrukspolitikkens oppgave, og det er gjort gjennom de regimeendringer denne regjering har foretatt, fram til en målpris vedtatt i jordbruksavtalesammenheng. Derfra og ut er det konkurransen som skal virke. Det gjør at vi har et organisatorisk og regnskapsmessig skille i Tine som er effektivt, og som gjør at konkurrentene fra den startstreken, vedtatt målpris, har en lik konkurranse. At noen gjerne skulle hatt noen fordeler i denne konkurransen som de ikke har i dette regimet, har de lov til å gi uttrykk for, og det har de lov til å delta i debatten om. Men jeg er uenig i at det her ikke er like konkurransevilkår. Landbrukspolitikken bestemmes i første ledd og gjennom jordbruksavtaleforhandlinger, og det er det bred tilslutning til i denne salen – men kanskje ikke hos Fremskrittspartiet.

Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Lund (Sp) [10:12:47]: Senterpartiet har selvfølgelig vært opptatt av at det er forbrukerne som skal ha gevinsten av momsreduksjoner – den store momsreduksjonen som vi fikk for noen år siden, og den lille vi fikk nå – og vi har vært opptatt av at den gevinsten man får når man setter ned prisene til gårdbrukerne, også skal komme forbrukerne til gode. Men det er ikke det som har skjedd.

Senterpartiet har tatt opp dette gang på gang, og det er blitt lovet nøyere oppfølging, eller svaret har vært: Dette greier Konkurransetilsynet, de fokuserer på kjedene – som da tar den store gevinsten. Senterpartiet har bedt om en kontinuerlig prisovervåking, som tydeligvis ikke har blitt fulgt opp, men er etter innfallsmetoden. Og rett etter jul, da Dagens Næringsliv avslørte det som skjedde med kjedene, virket det som om direktøren i Konkurransetilsynet var overrasket over at dette hadde skjedd. Men det er ingen andre som har kunnet unngå å se hvor gevinstene har havnet. Det er store milliardgevinster.

Er det slik at det nå kan være enighet innenfor Regjeringen om at Konkurransetilsynet først og fremst skal se på konkurransen, den manglende konkurransen, mellom matvarekjedene?

Statsråd Lars Sponheim [10:13:57]: Hvis jeg skal ta noen viktige tall rett ut av hukommelsen, er det slik at det omsettes matvarer i norske dagligvarebutikker for litt over 50 milliarder kr – på landbruksdelen. Av de litt over 50 milliardene koster primærproduktene fra bondeleddet 14 milliarder. Resten deles ut på industriledd og på dagligvareledd. Vi vet også hvordan økonomien er hos primærprodusentene. Den er ikke slik at det er veldig mye marginer å knipe inn, utover det vi kan gjøre gjennom strukturendringer og mer rasjonell produksjon. Derfor er det viktig å holde oppmerksomheten på leddet etter de 14 milliardene, industrileddet, og på dagligvareleddet, som tar den største andelen av marginene. Det er det Konkurransetilsynets ansvar å gjøre. Jeg legger til grunn at Konkurransetilsynet gjør den jobben. Og det blir etter mitt skjønn galt å snakke om at det er konkurrranselovens begrensninger for det som gjelder landbrukspolitikken, som er problemet, det er nødvendigheten av å ha konkurranse på nivåene utover resten av primærleddet. Og det er Konkurransetilsynets jobb.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Giske (A) [10:15:08]: Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.

I går ble det lagt fram tall over barnehageutbyggingen i 2004. Nå er det helt klart at målet for full barnehagedekning nok en gang skyves på. Opprinnelig var målet at vi skulle ha full dekning i 2000. Det satte Bondevik I-regjeringen en stopper for. Da vi nådde det laveste barnehageutbyggingsnivået på 15 år, sa Sem-erklæringen at man skulle ha full barnedekning i 2003. Det nådde man heller ikke. Så sa man i barnehageforliket i Stortinget at målet skulle nås i løpet av 2005. Nå er det klart at med dagens barnehageutbyggingstakt vil målet tidligst nås i løpet av tre år.

Skjønner barne- og familieministeren den fortvilelsen de 20 000 barn og deres foreldre føler når de får nei på søknad om barnehageplass, når de må organisere livet sitt på en annen måte på grunn av problemer med jobb osv., og ikke får den omsorgen for barna? Kan barne- og familieministeren ta ansvar for at vi når full barnehagedekning raskest mulig?

Statsråd Laila Dåvøy [10:16:12]: Ja, jeg tar ansvar for at vi når full barnehagedekning så raskt som overhodet mulig. Jeg har stor forståelse for dem som fortsatt står i kø.

Det har vist seg at barnehageutbyggingen har tatt lengre tid enn det mange regjeringer – også før denne – har tenkt seg. Noe av det vi har sett etter barnehageforliket, er at tusenvis har hatt et ønske om å få heltidsplass til barnet framfor deltidsplass, som de har hatt. Så mange som 10 000 flere barn fikk heltidsplass i 2003. 14 000 flere barn fikk heltidsplass i 2004. Det er klart at det gjør veldig mye i forhold til kapasiteten. Og når det gjelder kapasiteten i dag, bygger vi en og en halv ny barnehageplass pr. nytt barn vi får inn i barnehagen. Altså: Vi bygger en og en halv plass for å få inn ett nytt barn i barnehagen. Det er den ene årsaken til at det tar noe mer tid.

Den andre årsaken er at kommunene sier – og det er i særdeleshet de store kommunene – at de ofte trenger ett til to år, noen faktisk mer, for å finne tomter og for å regulere tomter. Og det er kommunene som bygger barnehager. Barnehageforliket som sådant er under to år, faktisk. Men det gledelige i dette er jo at over 60 pst. av kommunene allerede har fått full dekning, og at staten fullfinansierer alle nye barnehageplasser. Så det står ikke på økonomien, det er penger i sektoren. Uansett hvor mange barnehageplasser man bygger i år, og for den del, bygde i fjor, er pengene til stede i sektoren og blir utbetalt.

Trond Giske (A) [10:18:07]: Det er ingen tvil om at barnehageforliket har ført til at barnehageutbyggingen går raskere, men den går altså ikke raskt nok. 20 000 står fortsatt i kø. Det er også slik at barnehageforliket har sørget for å få prisen ned, mot Regjeringens opprinnelige vilje. Nå betaler ingen mer enn 2 750 kr.

Men vi må sørge for at alle får plass. Og én ting som vi tok opp i barnehageforliket, men som Regjeringen sa nei til, var en lovfestet rett for hver enkelt til en barnehageplass dersom man ønsket det. Arbeiderpartiet foreslo at det skulle være like naturlig å få en barnehageplass når man ville ha det, som at skoleplassen er der når man er seks år. Det er jo ingen kommune som ville ha funnet på å si: Her kommer det mange 6-åringer, men vår kommune har dessverre ikke kapasitet til skole for alle. Slik må det bli når det gjelder barnehageplasser også. Jeg lurer på hvorfor Regjeringen er så imot å innføre en lovfestet rett til barnehageplass for alle.

Statsråd Laila Dåvøy [10:18:57]: Først har jeg lyst til å si at forliket ble jo inngått også av regjeringspartiene, så det blir på en måte feil å stå her i dag og si at Regjeringen var imot maksimalpris. Forliket gjennomføres. Maksimalpris trinn 1 er gjennomført. Det er faktisk nærmere 100 pst. som betaler maksimalpris i dag, hvis vi ser på alle barnehagene samlet.

Til det andre: Representanten vet godt at dette ble diskutert i forbindelse med forliket. Stortingsflertallet har faktisk sagt at man eventuelt skal komme tilbake til en rettighetslovfesting etter at man har nådd full dekning. Det er ikke tatt prinsippvedtak om at vi skal gjøre det, men man vil først prioritere å bygge ut nok barnehageplasser.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [10:19:51]: Senest i dag har vi hørt på radio at kommunene er nødt til å kutte i skoletilbudet til våre barn, på grunn av at Regjeringen har satt så stramme rammer når det gjelder kommunesektorens økonomi. Regjeringen og Fremskrittspartiet har jo valgt å betale skattelettelsen gjennom å kutte i skoletilbudet og kutte i tilbudet til våre eldre.

Selv med statlig finansiering er det all grunn til å tro at dette gir en usikkerhet for kommunene i forhold til barnehageutbygging og med det også påvirker barnehageutbyggingen.

Er statsråden enig med Arbeiderpartiet i at det nå er nødvendig å prioritere et bedre barnehagetilbud, prioritere et bedre skoletilbud, prioritere en bedre velferdstjeneste til våre eldre framfor skattelettelser?

Statsråd Laila Dåvøy [10:20:41]: Det er viktig å prioritere velferdsordningene i tiden framover. Mitt ansvar er å prioritere barnehageutbyggingen, hvilket vi også gjør.

KS la fram en undersøkelse bare for et par uker siden, der de dokumenterte at staten gjennom barnehagereformen faktisk dekker det det koster å bygge nye barnehager. Denne reformen er altså fullfinansiert fra statens side.

Når det gjelder kommunene, krever vi at kommunene skal opprettholde sin andel i sektoren, slik at denne reformen – det må jeg bare få gjenta – er fullfinansiert totalt. Pengene ligger der. Det er bare å bygge plasser, og hver eneste plass som bygges, dekker vi.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV) [10:21:35]: Det er jo veldig nedslående at Regjeringen for tredje år på rad ikke har nådd de målsettingene Stortinget har satt. Regjeringen har gjentatte ganger forsikret Stortinget om at den mener at utbygging er viktigst. Pris er ikke så viktig som utbygging, har ikke minst barne- og familieministeren sagt en rekke ganger fra Stortingets talerstol. Men det er åpenbart ikke viktig nok, når man for tredje år på rad ikke når disse målsettingene.

Hvis det virkelig var slik at utbygging var det viktigste for Regjeringen, hvorfor kommer man ikke da tilbake til Stortinget hvis det er nye ting som må gjøres, noe statsråden ikke har gjort? Det har altså ikke vært et storting som har vært mer velvillig til barnehager enn det stortinget vi nå har. Det er en stor satsing fra Stortingets side, og så opplever vi at Regjeringen ikke er i stand til å få til det Stortinget vil.

Spørsmålet blir: Hvis det er slik at Regjeringen har vanskeligheter med å få til det Stortinget vil, kunne det ikke da være en idé å komme tilbake til Stortinget og si at vi må gjøre sånn eller sånn for å få utbyggingen i gang fordi det fremdeles er over 20 000 barn som står i barnehagekø i Norge?

Statsråd Laila Dåvøy [10:22:34]: Det hadde vi også gjort hvis det var det som skulle til. Men poenget er at det er ikke staten som bygger barnehagene, det er det kommunene og private som gjør. Aktiviteten og utbyggingen i kommunal sektor, det være seg fra kommunene eller fra private, den er like høy som de måltallene Stortinget satte seg i fjor. Det er riktignok 7 900 nye barn som er kommet inn i barnehage. Men faktum er at for å få disse inn, har vi bygd langt flere enn 7 900 barnehageplasser, fordi så mange ville ha deltid. Vi har nådd et mål om en kapasitetsøkning tilsvarende 13 300 plasser, fordi ett nytt barn i barnehage medfører en og en halv ny barnehageplass.

Slik sett bygges det mer enn noensinne, og vi har bygd like mye som vi hadde lagt inn i budsjettet, faktisk mer. Det går altså ikke på det, det går på at så mange ville ha heltidsplass. Det går også på at noen kommuner sier at de ikke klarer det før i 2006 – et mål også Stortinget sluttet seg til gjennom budsjettbehandlingen i fjor.

Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:50]: Som statsråden sikkert også er kjent med, har PBL i februar og mars gjort en undersøkelse blant en rekke private barnehager som viser at 18 pst. av de spurte barnehagene ikke hadde fått melding om hvor stort kommunalt tilskudd de fikk for 2004, altså 2004. Dette resulterer i at mange private barnehager heller ikke får lagt frem regnskapene sine for 2004, da deler av inntekten ikke er kjent. I tillegg er det fremdeles 53 pst. av de spurte barnehagene som ikke kjenner tilskuddene sine for 2005. Nå er vi i mars.

Hva har statsråden tenkt å gjøre med den uholdbare situasjonen og de uforutsigbare rammevilkårene for de private barnehagene?

Statsråd Laila Dåvøy [10:24:41]: Jeg kan dessverre ikke her fra talerstolen gå god for de tallene som PBL har beregnet. De har kommet med mange regnestykker de siste dagene som faktisk er ganske feil. Disse tallene kjenner jeg ikke til, jeg hører dem først i dag.

Men det jeg kan forsikre representanten om, er at når vi like over påske kommer med en stortingsmelding som dreier seg om evaluering av maksprisreform trinn 1, vil faktisk alle tallene, helt eksakt, komme på bordet. De er nok litt annerledes enn disse tallene, men jeg er ikke ferdig med meldingen ennå. Men den kommer, og da skal det bli rikelig anledning for representanten til å diskutere tallene.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:25:29]: I den KS-rapporten som statsråden har omtala når det gjeld økonomien – det vart sitert under pressekonferansen i går – heiter det at resultata gir «ikke grunnlag for å hevde at reformen generelt har vært underfinansiert».

Men faktum er at det er ei rekkje kommunar i dag som må kutte på mange velferdstilbod på grunn av dårleg kommuneøkonomi.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det eintydigheit i rapporten om at kommunane er einige om at denne reforma er fullfinansiert?

Litt om private barnehagar: Det var mange av dei private barnehagane som var misnøgde med finansieringsordninga då vi inngjekk barnehageforliket. Dei hevda at det ville bli konkursar, og at det ville bli nedlegging av private barnehagar.

Det andre spørsmålet er: Er det mange private barnehagar som har gått konkurs, og som er forsvunne?

Statsråd Laila Dåvøy [10:26:35]: Vi jobber med disse tallene når det gjelder hvor mange private barnehager og andre som eventuelt har gått konkurs. Meg bekjent er det omtrent på samme nivå som tidligere, men disse eksakte tallene må vi få komme tilbake til når vi kommer med de endelige oversiktene.

Når det gjelder fullfinansiering, er det entydig også i den undersøkelsen fra KS at selvsagt beregner vi et gjennomsnitt. Jeg kan ta et eksempel på hvordan en privat barnehage kanskje kan komme til å få problemer: Når en stor kommune i dette landet eier en barnehagetomt, kan kommunen selvfølgelig selge den for den prisen den vil. Så selger man denne tomten, som det skal bygges en barnehage på, for 9 mill. kr til en privat utbygger. Det er klart at de private da kan få ganske store problemer med å få hjulene til å gå rundt, hvis de velger å bygge. Det er et eksempel på at kommunene kanskje setter noen barnehager i vanskeligheter.

Men i det store og hele: Noen kommuner sier at de har mer enn rikelig med penger fra staten. Andre har kanskje en liten egenandel, men den er så liten at den er helt marginal. Det er fullfinansiert fra staten, og det er jeg veldig glad og stolt over å kunne si.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV) [10:27:51]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til barne- og familieministeren.

20 kommuner i Norge har hatt forsøk med at man ikke øremerker tilskuddene til barnehagene, men lar dem bli en del av rammefinansieringen. Dette har Telemarksforskning forsket på på vegne av Kommunaldepartementet. Ikke overraskende, primært på grunn av dårlig kommuneøkonomi, viser det seg at disse 20 kommunene har 50 pst. mindre vekst i barnehageutbyggingen enn de som har dette som øremerket tilskudd. Det sies veldig klart fra forskernes side at det er ingen lur strategi å gi rammefinansiering før målet om full barnehagedekning er nådd.

La meg da spørre: Regjeringen har sammen med Arbeiderpartiet inngått et forlik om at det skal rammefinansieres til neste år. Det vil bety at barnehagemålene ikke vil nås, simpelthen fordi kommunene har så dårlig råd at man ikke kan prioritere utbygging av barnehager. Vil statsråden revurdere dette, og sørge for at dette tilskuddet blir øremerket inntil målet om full barnehagedekning er nådd, slik Stortinget opprinnelig har fastsatt?

Statsråd Laila Dåvøy [10:28:48]: Det er riktig at Stortinget har besluttet en overføring og en innlemming fra 1. januar 2006. Spørsmålet om innlemming kommer Regjeringen tilbake til i kommuneproposisjonen.

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er opptatt av at vi skal ha virkemidler som gjør at vi klarer å nå målet om full utbygging i barnehagesektoren, og at jeg jobber for at dette skal ivaretas på en god måte. Det aller viktigste vi kan gjøre innenfor barnehagesektoren nå, er å sørge for at vi får full dekning i løpet av 2006, slik alle kommuner – også de store – nå har lagt til rette for.

Øystein Djupedal (SV) [10:29:33]: Det som er realiteten, er at hvis man velger å rammefinansiere dette, vil den samme utviklingen skje i alle kommunene, simpelthen fordi kommunene har så dårlig råd at man ikke vil kunne prioritere barnehager på samme måte.

I tillegg har Stortinget vedtatt at vi skal ha makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Det betyr at prisen vil gå ytterligere ned, og at etterspørselen vil gå ytterligere opp. Det betyr at det vil bli enda flere barn som står i kø. Hvis man da velger den tilnærmingen som Regjeringen har, med elendig kommuneøkonomi på den ene siden og rammefinansiering på toppen, kan man skyte en hvit pinn etter full barnehagedekning. Derfor utfordrer jeg på nytt: Ser ikke statsråden faren ved dette?

Rapporten fra Telemarksforskning er entydig i konklusjonen: Dessverre lar det seg ikke gjøre å kombinere full utbygging med rammefinansiering, på grunn av dårlig kommuneøkonomi.

Statsråd Laila Dåvøy [10:30:19]: På en måte er svaret det samme.

Det er klart at vi studerer nøye denne rapporten som er kommet om innlemming og prioritering for kommunene, men vi kommer tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med kommuneproposisjonen. Vi skal og må finne et system som gjør at vi klarer å bygge nok barnehageplasser til alle i 2006. Det er mitt mål. Det går an å gjøre dette på en god måte, og det skal vi klare.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først May Hansen.

May Hansen (SV) [10:30:52]: Det forundrer meg at hver gang vi får nye tall på bordet om barnehageutbygging, blir statsråden overrasket over at så mange nye barnehageplasser blir spist opp av barn som ønsker heldagsplass.

Hvorfor har ikke statsråden lagt inn en beregning av en økning i etterspørselen etter barnehageplasser når prisen går ned? Når prisen går ytterligere ned ved innføring av makspris trinn 2, til kr 1 750, vil behovet bli betydelig økt. Hvorfor har ikke statsråden sett at det er en sammenheng mellom pris og etterspørsel? Dette har vi fortalt statsråden mange ganger, og det vet vi også fra erfaringene i Sverige da man innførte makspris der.

Foreldre i Norge vil nå ha rimeligere barnehager. De velger bort kontantstøtte, og det må statsråden snart ta innover seg. Hva vil statsråden gjøre for å få på plass det reelle behovet for barnehager i Norge? Hva er det reelle behovet når det gjelder utbyggingstakten?

Statsråd Laila Dåvøy [10:32:04]: Det var mange spørsmål. Jeg klarer nok ikke å svare på alle, men jeg får begynne med det første.

Da barnehageforliket ble inngått for knapt to år siden, var vi i en situasjon der svært mange ønsket større fleksibilitet i barnehagene. Etterspørselen etter deltidsplasser var faktisk større enn etterspørselen etter heltidsplasser. Så fikk vi barnehageforliket, og vi har sett at dette har snudd totalt. Heller ikke Stortinget og Stortingets representanter på den tiden tok høyde for at dette kunne skje så raskt som det faktisk gjorde. Det er noe av årsaken. Vi har selvsagt tatt høyde for dette, spesielt er det tatt høyde for det i forbindelse med budsjettet for 2005. Først da vi fikk de endelige budsjettallene for 2004, litt ut på nyåret i fjor, så vi denne enorme strukturendringen som faktisk var i ferd med å skje. Det må vi ta høyde for, men det er jo positivt at vi altså klarer å bygge så raskt at også de som har deltidsplasser, får heltidsplass. Takten er i tråd med det vi har lagt til grunn i budsjettene, men det er bare det at vi bygger en og en halv plass for hvert nytt barn som kommer i barnehage.

Men vi skal klare dette innen utgangen av 2006. Det er mitt mål.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:33:28]: Det er en rekke problemstillinger som fremdeles ikke er avklart når det gjelder barnehageforliket. Da det ser ut til å ta lengre tid enn opprinnelig planlagt å få bygd nok plasser til å dekke behovet, må man antakeligvis forberede seg på at det også vil foregå utbygging i 2006.

Jeg blir litt matt når jeg hører Arbeiderpartiet kritisere hver gang statsråden legger fram nye tall. 12 000 barnehageplasser er det som står i forliket, og at statsråden har greid å få til mer enn det, synes jeg egentlig er bra – 12 000 plasser, det stod ikke antall barn. Men likevel må vi foreta en utbygging også i 2006.

Da vil jeg spørre statsråden: Har hun tenkt seg at man skal videreføre stimuleringstilskuddene også i 2006, for å sikre videre utbygging?

Statsråd Laila Dåvøy [10:34:27]: Det er selvfølgelig vanskelig for en statsråd å svare for et budsjett som først kommer i forbindelse med 2006, og som et nytt storting skal vedta. Men jeg kan jo være såpass åpen å si at jeg tror det er viktig at vi fortsatt har rikelig med ulike stimuleringstiltak, så lenge vi bygger ut barnehagesektoren i den takten vi gjør.

Og så kan jeg komme med et eksempel fra i år. Trygge Barnehager, som er den største private barnehageutbyggeren i landet vårt, har på planen at de kommer til å bygge 30 nye barnehager i 2005. De har aldri før hatt så mange barnehager på trappene. Vi vet at Husbanken heller aldri tidligere har hatt så mange henvendelser som akkurat nå. La oss håpe at det blir bygd enda flere plasser i 2005, slik at vi får mindre vei å gå i 2006.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:35:33]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til fiskeriministeren.

Vi har gjort unna snart et år med strukturordninger innenfor kystfiskeflåten, med en betydelig omsetning av kvoter, eierkonsentrasjoner og ikke minst en kraftig kostnadsøkning på de kvotene som blir omsatt. Fiskeriministeren har nylig, uten å konsultere Stortinget, gjort en forskriftsendring som innebærer at man også innfører en strukturkvoteordning i havfiskeflåten, hvor man innenfor denne flåtegruppen kan få evigvarende kvoter.

Fiskeriministeren antydet i en tidligere spørretime at han ville vurdere å ta denne saken til Stortinget. Jeg vil gjerne høre fiskeriministerens begrunnelse for at han ikke har ønsket å få denne saken behandlet i Stortinget.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:36:30]: For det første er det feil å påstå at vi har tildelt evigvarende kvoter til noen grupper. Vi har likestilt en mindre del av kvotegrunnlaget som var knyttet til enhetskvoteordningen for havfiskeflåten, og likestilt det med alle andre kvoter, enten vi snakker om sjarkflåten eller om havfiskeflåten.

Strukturkvoteordningen for havfiskeflåten som vi har iverksatt, hjemles i saltvannsfiskeloven, og vi har derfor ment at det rettslige grunnlaget ligger i loven. Så er det heller ikke slik at vi har innført noe nytt prinsipp. Vi har hatt sammenslåingsordninger innenfor ringnotfiske og innenfor reketrålgruppen i en årrekke, og for småtrålerne i torsketrålgruppen fra 2000. Stortinget behandlet disse spørsmålene i hele sin bredde da man behandlet St.meld. nr. 20 for 2002-2003 om strukturtiltakene i kystfiskeflåten, og da aksepterte flertallet også der dette prinsippet.

Så er det slik at om det er uenighet i Stortinget, er ikke det avgjørende for om det skal til Stortinget. Jeg registrerer at det er et flertall i Stortinget som ønsker å innføre det, og vi har en usedvanlig bred støtte i næringen for å gjennomføre disse tiltakene. Dermed har vi valgt å gjennomføre ordningen på den måten som nå er varslet.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:37:58]: Jeg kan ikke tro at fiskeriministeren har tenkt å gjøre det til et prinsipp at et utsagn fra partier i Stortinget som sikrer Regjeringen flertall, skal være avgjørende for om en sak skal behandles i Stortinget eller ikke. Dette er ikke ubetydelige endringer av politikken innenfor denne flåtegruppen, og det gjelder ikke bare de vel 7 pst. som fiskeriministeren gjentatte ganger har sagt har deltatt i denne strukturordningen så langt. Det er nemlig åpnet for en generell strukturordning også innenfor havfiskeflåten som innebærer at vi vil få en EU-konsentrasjon, og at vi vil komme til å få en mer kapitalintensiv næring over tid, på samme måte som vi nå ser i kystflåten. Det forundrer meg at fiskeriministeren, med en politikkendring som over tid vil få såpass omfattende konsekvenser, ikke ser behovet for å få en bredere politisk drøfting av denne saken.

Vi har i dag tre trålerselskap som har kontroll med ca. 45 pst. av torske- og hysekvantumet innenfor havfiskeflåten. Jeg kunne tenke meg å spørre fiskeriministeren: Hvor sterk eierkonsentrasjon vil han kunne komme til å tillate i framtiden?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:39:07]: Det foreligger begrensninger på hvor mange enheter trålkvote man kan ha pr. rederi eller knyttet til hvert anlegg. Det er ikke endret. Det vi har gjort nå, er at vi har fjernet tidsbegrensningen for en mindre del av kvotegrunnlaget. Det berører altså da knapt 8 pst. av torskekvoten og vel 9 pst. av sildekvoten. Dette er en liten del av kvoten, som nå blir likestilt med alle andre kvoter hva angår eierskapet.

Det vi har fjernet, er tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen. Det var ikke slik at den kvoten som da ble frigjort, skulle fordeles på hvem som helst. Den skulle gå tilbake til den samme gruppen og fordeles blant de samme fartøyene. I så måte foregår det ikke noen større konsentrasjon enn det som det var lagt opp til av tidligere storting og tidligere regjeringer.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:40:08]: Jeg vil påstå at statsråden her har foretatt en stor omlegging av norsk fiskeripolitikk, noe også statsråden tidligere har ment. I et foredrag på representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund i januar 2004, sa statsråden:

«En omdanning av enhetskvoteordningen for samtlige havfiskegrupper til en strukturordning, uten tidsavgrensning forutsetter etter min vurdering tilslutning fra et flertall på Stortinget. Dette er en så vidt stor omlegging av politikken, at den bør behandles der.»

Da er mitt spørsmål: Hva er det som har endret seg etter denne tid, og som har gjort at statsråden har fått slikt hastverk og har måttet gjøre det som han nå har sagt til forrige spørrer at han har gjort? Og er det slik at statsråden fortsatt mener at dette er en stor omlegging av fiskeripolitikken?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:41:09]: Det vi har gjort i denne sammenhengen, er å fjerne tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten, en mindre del av kvoten. Hjemmelsgrunnlaget ligger i saltvannsfiskeloven. Stortinget har ved flere anledninger behandlet både prinsippet og praktiske tilordninger, bl.a. da man behandlet stortingsmeldingen om strukturtiltakene i kystflåten.

Så registrerer jeg at et bredt flertall av partiene har gitt sin fulle tilslutning, akkurat som også næringen har gjort. Jeg har registrert at man, ikke minst på et møte i Fiskebåtredernes Forbund, jo til de grader gjorde det klart at dette ønsket man innført. Der var bl.a. representanten som nå spør, til stede og fikk klar melding om at dette er sterkt ønskelig, dette er ønskelig for å skape lønnsomhet og sikre arbeidsplassene langsmed kysten. Derfor må jeg si at jeg er skuffet over at man bruker så stor energi på å bekjempe gode tiltak som skaffer arbeidsplasser og skaper økt verdiskaping langsmed kysten, for det er det representanten Arnesen tilkjennegir ved sin aktivitet.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:42:26]: Struktureringen av kystflåten ble presset igjennom i Stortinget med Fremskrittspartiets støtte, det var ikke noe bredt forlik. Det har betydd at inngangsbilletten til denne næringen har blitt urimelig høy for unge folk, og at næringen er i ferd med å bli investorenes næring framfor kystbefolkningens næring.

Nå sa statsråden sjøl i Dagbladet i går at han vil ha økt lønnsomhet gjennom kostbare kvoter og færre fiskere. Da er mitt spørsmål: Hvor mange færre fiskere vil denne regjeringen ha i næringen? Hvor få skal det bli igjen til slutt?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:42:59]: Når det gjelder den holdningen man tilkjennegir ved å si at dette ble presset igjennom i Stortinget med støtte fra Fremskrittspartiet, må jeg si at jeg betrakter Fremskrittspartiet som et likeverdig parti – det er mange ganger større enn Senterpartiet – som likeverdig representant i Stortinget. Det flertallet som er i Stortinget, uavhengig av hvilke parti, respekterer jeg.

Dernest er det slik at prisen på kvoter fastsettes av kjøper og selger. Det er ikke myndighetene som fastsetter den. Det er ingenting til hinder for at en fisker også gir bort fartøy med kvoter. Det er klart at kvotene har en pris, men det er også bare på den måten en kan finansiere fartøyer. Hvis ikke kvoten fulgte med fartøyet, etter godkjenning fra fiskerimyndighetene – det må foreligge en godkjenning fra fiskerimyndighetene – ville man ikke fått finansiert fartøyet. Der er det en sammenheng. Prisen er det ikke myndighetene som fastsetter.

Når det gjelder det med færre fiskere, er det klart at vi har en overkapasitet i flåten, og i enkelte tilfeller vil det også kreves færre fiskere. Et eksempel fra Husøya viser at sammenslåing av fartøyer ikke betyr redusert antall fiskere, men det betyr helårsarbeidsplasser.

Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.

Åsa Elvik (SV) [10:44:18]: Statsråden har brukt fire år på å leggje til rette for privatisering og auka kjøp og sal av kvotar. Vi er i dag i ein situasjon der norske fiskerettar er vurderte til å ha ein verdi på 60 milliardar kr. Ein skal leite lenge på den norske børsen for å finne selskap som måler seg med ein så stor verdi.

Vi har altså tre store selskap som kontrollerer 45 pst. av desse rettane i trålflåten. Kven er det som gliser breiast over norsk fiskeripolitikk i dag? Jo, det er Kjell Inge Røkke og Norway Seafoods, og det er ikkje tilfeldig.

Statsråden går i dag på kronikkplass i strupen på ein fiskar som har uttrykt misnøye med statsråden sin politikk. Men eg lurer på kva statsråden har å svare den 19 år gamle jenta som stod fram i Dagbladet, Magasinet, sist laurdag og sa at ho ikkje har råd til å komme seg inn i fiskerinæringa. Er svaret til statsråden at ho skal bli mannskap på ein av Kjell Inge Røkke sine trålarar, eller er statsråden sitt svar at det er synd at ho ikkje har tilgang på finanskapital til å finansiere kjøp av kvote til 2 1/2 million kr, som kanskje er dagens inngangsbillett til fiskerinæringa?

Presidenten: Da kan statsråden velge hvilket av svarene han vil satse på.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:45:29]: Jeg synes det er flott at det er en verdi i norsk fiskerinæring i den størrelsesorden som her tilkjennegis. Det er flott at det er verdiskaping i næringen, at det er høye verdier – det er det vi ønsker, for det er det som kan skape arbeidsplasser langsmed kysten.

Så er det slik at det refereres til en enkeltperson som er en betydelig eier i rederinæringen, hr. Røkke, et framtredende arbeiderpartimedlem, ifølge eget utsagn. Han er i hvert fall fornøyd med den politikken som føres. Jeg kan også vise til to unge fiskere i Finnmark som stod fram i Fiskeribladet og sa at de gruer seg hvis denne regjeringen blir skiftet ut og visse andre partier – som jeg ikke skal nevne ved navn her – kommer til makten, for det vil rive unna grunnlaget for unge fiskeres framtid i norsk fiskerinæring. Jeg kan vise fram det store intervjuet til representanten Elvik hvis hun ikke har fått det med seg. Men jeg synes det er pussig at det ikke blir referert til det.

Så er det slik at en 19-åring har stått fram og sagt at hun ikke har råd til å kjøpe båt. Ja, det forstår jeg, men så kan man samtidig spørre: Hvor mange 19-åringer har kapital til å gå inn og kjøpe en industribedrift, en butikk eller hva det måtte være? Men det er også mulig. Jeg kan vise til en ung fisker, vel 20 år, i Havøysund, som med god hjelp fra ulike aktører har kjøpt seg båt og kvote. Det er mulig, så la oss nå ikke tegne et helt svart bilde.

Lodve Solholm (FrP) [10:46:59]: Eg vil gi statsråden ros for at han har teke det steget, den vesle endringa, og innfører strukturordninga i havfiskeflåten i tråd med det som har vore gjort i kystflåten. Eg må jo seie at det er underleg å sjå dei store krokodilletårene til dei partia som no vil endre fiskeripolitikken totalt, endre kvotegrunnlaget for dei ymse flåtane: ta frå hav, gi til kyst, ta frå hav og kyst og gi til Finnmark. Men lat no det vere.

Statsråden har høyrt på næringa, men i éi sak har han ikkje høyrt på næringa når det gjeld strukturtiltaka, nemleg kondemnering av fartøy som skal ut. Ifølgje næringa er dette fordyrande, lite effektivt, og ein oppnår kanskje ikkje den strukturendringa som ein måtte ønskje. Og då er mitt spørsmål: Kva er grunngjevinga for at statsråden held på dette med kondemnering? Har han tenkt å følgje dette opp, eller har han tenkt å revurdere sitt synspunkt på akkurat det med kondemnering?

Statsråd Svein Ludvigsen [ 10:48:07]: Jeg er enig med representanten Solholm i at kvotefordelingen ligger rimelig fast mellom de enkelte gruppene, og at de utsagn som nå kommer om at vi rokker ved sentrale fordelingsgrep, er feil. Eksempelvis har kystflåten 70 pst. av torskeressursene, og da blir det litt feil. Ja, det blir like feil å framstille det som om det er trålerne som er vinnerne. Det blir like feil når Dagbladet slår opp at et av de store feilgrepene i norsk fiskeripolitikk som jeg har gjennomført, er å la fabrikktrålerne ha fryseanlegg om bord. Ja, det begynner å bli noen tiår siden de fikk det, men det er mulig at det er min feil, det også. Men hvis det er begrunnelsen for å kritisere politikken, ja da blir det feil.

Så til dette med kondemnering av fartøy. Jeg har holdt på det, fordi overkapasitet både nasjonalt og internasjonalt er et betydelig problem i norsk fiskerinæring. Jeg har av den grunn fastholdt at et fartøy må ut, men vi har åpnet for at det ikke nødvendigvis er et bestemt fartøy som skal tas ut. Men det å få redusert kapasiteten er vesentlig. Vi må unngå at fartøy kommer inn i norsk fiskerinæring eller i andre fiskerier som allerede har overkapasitet på fangstsiden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjørgulv Froyn (A) [10:49:31]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren:

«Fjord Champion»-havariet den 4. mars var den nestenkatastrofen ingen trodde kunne skje. Det vitnet også den betydelige oppmerksomhet havariet fikk i internasjonal presse, om. For Norges del reiser havariet spørsmål om hvorvidt hendelsen rundt det hele bare skyldtes uheldige omstendigheter, eller om det var et uttrykk for en virkelighet som skaper ubehagelige følelser om sjøsikkerheten langs vår kyst. Båtens tilstand som årsak til ulykken er én ting, det berører først og fremst skipets eiere. Det bør jo nevnes at skipet ikke hadde dobbelt skrog. En annen ting er vår egen beredskap i en slik katastrofesituasjon. Hvordan er det mulig at det skal ta 15 timer før havaristen får slepebåtbistand? Vi snakker om et havari som finner sted et kort stykke fra en stor havn som Kristiansand. Da bistanden ankom, hadde «Fjord Champion» allerede slått mot fjæresteinene i seks timer. Vi var med andre ord bare noen millimeter fra den totale katastrofe. I et innlegg i avisen Tromsø 12. mars skriver statsråden at slepebåtberedskapen i Sør-Norge «er basert på tilgjengelig, privat slepebåtkapasitet». Er det statsrådens oppfatning at en respons på 15 timer uttrykker en tilfredsstillende slepebåtkapasitet i Sør-Norge? Hvis ikke, har statsråden selv en mening om hva som er rimelig?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:50:48]: Når alarmen går om at skipet har problemer, er både Hovedredningssentralen og Kystverkets beredskapsorganisasjon beredt til å håndtere det. Første prioritet er å berge liv og helse, og deretter å gjøre det som er mulig for å unngå skade på miljøet, det være seg på grunn av oljeutslipp eller annen last, så vel som bunkersolje.

Det er da slik at Kystverket nå skal evaluere hendelsen med «Fjord Champion», et 174 meter langt fartøy som gikk i ballast, som fikk motortrøbbel, som kom i brann – og flere av disse tingene bidrog til å vanskeliggjøre redningsaksjonen. Vi kan da konstatere at aksjonen var vellykket i den forstand at ulykken ikke medførte tap av liv og helse, og det kom heller ikke skade på miljøet. Vi er ikke like tilfreds med andre sider ved aksjonen, og derfor har vi også igangsatt en evaluering av den. Det er klart at det hadde vært ønskelig at en slepebåt hadde nådd havaristen tidligere, slik at grunnstøting hadde vært avverget. Derfor går vi igjennom aksjonen, derfor går vi også igjennom og evaluerer hele sakskomplekset, inklusiv slepebåtberedskapen. Men det at vi også innenfor slepebåtberedskapen bygger på en kombinasjon av private og offentlige ressurser, er ikke noe nytt. Det har vært grunnleggende i beredskapen til alle tider. Men, som sagt, det gikk lang tid – skjønt det gikk ikke 15 timer, det gikk tolv og en halv time – fra havaristen begjærte slepebåt, til bistanden kom. For man skal da være klar over at på ett tidspunkt, ca. 2 timer etter at hendelsen inntraff, meldte kapteinen at faren var over – brannen var under kontroll. Så blusset brannen opp igjen.

Men alle disse sider skal vi nå evaluere, og Stortinget vil på en egnet måte få seg tilstilet den evalueringen. For som vi alle vet, ligger det en stortingsmelding til behandling om disse spørsmålene, slik at Stortinget skal bli orientert og få se og gjennomgå den evalueringen som vi gjennomfører.

Bjørgulv Froyn (A) [10:52:57]: Det ubehagelige faktum at det tar så lang tid før man får slepebåtkapasitet, er noe som i hvert fall hos statsråden burde reise spørsmål om dette er en rimelig tid, og man burde kunne signalisere at dette er langt utenfor rimelighetens grenser. I Kristiansand er det en stor havn like i nærheten. Der var det ikke tilgjengelig slepebåtkapasitet. Farsund var et alternativ, men de var ute på annet kommersielt oppdrag. Stavanger og Porsgrunn var da de nærmeste som kunne bringe bistand til den havarerte båten.

Da er jo igjen spørsmålet: Er dette en tilfredsstillende avtale med private aktører som skal bistå havarister i slike situasjoner som dette, for å unngå den katastrofen som vi var veldig nær?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:53:38]: Kystverket har berammet et møte med Kystvakten og slepebåtnæringen den 21. mars for å gå igjennom en del av disse spørsmålene. Da dette inntraff, befant det seg et mindre kystvaktfartøy i nærheten av havaristen. Etter hvert kom det to redningsskøyter til og et roroskip, «Tor Hollandia», og etter hvert, etter at det grunnstøtte, kom kystvaktskipet «Eigun» til og deretter slepebåt. Så er det jo slik at det raste en dramatisk brann om bord. Det vanskeliggjorde det å få en sleper, det vanskeliggjorde redningsarbeidet i betydelig grad, men det bortforklarer ikke det at vi ikke er tilfreds med at det tok så lang tid.

Så skal det samtidig sies at det i regionen er betydelig slepebåtkapasitet, men omstendighetene gjorde at et fartøy i Kristiansand ikke lot seg bemanne, et annet lå i Hirtshals, et tredje var i arbeid med slep av en lekter, og det tok fire og en halv time lenger før slepebåten kom enn det som var meldt da den ble alarmert.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Rolf Terje Klungland.

Rolf Terje Klungland (A) [10:55:01]: Folk som bor langs kysten, reagerer kraftig på slike situasjoner som vi nå har opplevd med «Fjord Champion».

Miljø og menneskeliv ble unødig satt i fare. I Aftenposten 9. mars kunne vi lese at ansvarlig statsråd mente at beredskapen var god nok, og Kystverket har uttalt at det i området er så stor trafikk at sikkerheten er selvregulerende.

Mener fiskeriministeren at en skal sette ordinære sjøfolks liv i fare med bakgrunn i at myndighetene ikke prioriterer beredskapen langs kysten med trente redningsmannskap?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:55:45]: Jeg vil avvise at vi ikke prioriterer beredskapen langs kysten. Og som jeg sa i mitt første svar, førsteprioritet er å avverge skade på liv og helse, dernest på miljøet. Så må man ikke tape av syne at denne aksjonen, som dessverre endte med at fartøyet gikk på grunn, endte uten skade på liv og helse, og det endte uten skade på miljøet. Det synes jeg vi skal være tilfreds med. Vi skal også berømme redningsmannskapene, både dem som kom til i sivile fartøy, og dem som kom til med slepebåt og kystvaktfartøy. Men, som jeg sier, vi er ikke like tilfreds med at det tok så lang tid. Det må samtidig tas i betraktning at det var kuling, og at en eksplosjonsartet brann – stor eksplosjonsfare – vanskeliggjorde forholdene man arbeidet under. Det å komme nært nok havaristen og få satt sleper om bord viste seg å være vanskelig på grunn av omstendighetene.

Det er sider ved denne aksjonen som vi nå gjennomgår, deriblant ser vi også på om slepebåtkapasiteten kan være overvurdert med hensyn til forholdene her. Men jeg minner igjen om at det i området befant seg et betydelig antall slepefartøy. Dessverre var ingen tilgjengelige.

Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Sørensen (SV) [10:57:04]: Det er én ting statsråden kan være veldig fornøyd med når det gjaldt «Fjord Champion», og det er været. Det var ufattelig heldig at det var så stille og så bra vær, slik at den saken gikk så bra som den tross alt gjorde.

Vi behandler nå en stortingsmelding – På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap – som ble lagt fram kort tid før denne ulykken. På side 63 går det fram at det skal være to slepebåter i Kristiansand. De lot seg dessverre ikke bemanne, og båten gikk på grunn fordi det ikke var tilgjengelig slepebåtkapasitet der.

Søndagen etter sier Kystverket til NRK Kveldsnytt at de har laget en kost-nytte-analyse som sier at det ikke lønner seg å ha slepebåtberedskap i området. Da hadde de tatt utgangspunkt i «Prestige»-ulykken, som det kanskje kostet 40 milliarder kr å rydde opp i, og sagt at det heller var mer nyttig – fordi dette ville skje så sjelden – at vi ryddet opp én gang, enn det var å ha statlig slepebåtkapasitet i området. Deler statsråden den vurderingen?

Statsråd Svein Ludvigsen [10:58:13]: Denne referansen til uttalelsen fra Kystverket tror jeg er udokumentert, så vidt jeg har brakt i erfaring. Det er ingen i Kystverket som går god for denne uttalelsen. Jeg må nok få en dokumentasjon på at Kystverket virkelig har uttalt det, for det er ikke riktig. Jeg ser at denne uttalelsen skal ha vært koblet til «Prestige». Jeg har gått igjennom dette med Kystverket. De har ikke kunnskaper om kostnadene ved «Prestige», så det er lite sannsynlig at en slik uttalelse skulle være kommet. Jeg kan ikke kommentere en uttalelse som ikke er dokumentert.

Presidenten: Kenneth Svendsen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:58:56]: Det at denne redningsaksjonen gikk slik som den gikk – takk og pris for det – tror jeg faktisk ikke at det er norske myndigheter som har ansvaret for. Det er været i det området vi kan takke for det.

Jeg må si at når man leser den meldingen som er lagt fram, når man ser at det som en forsikring skal ligge to slepebåter i Kristiansand og det viser seg at man må hente en fra Stavanger, og når statsråden i tillegg sier at man hadde god slepebåtkapasitet i området, må det bety at organiseringen ikke fungerer i det hele tatt. Slepebåtkapasiteten i dette området er jo nesten ikke berørt heller i den meldingen som er lagt fram, det er stort sett bare nordområdene.

Da er mitt spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at det gjøres bindende avtaler med slepebåtkapasitet i dette området og i Norge for øvrig?

Presidenten: Presidenten vil antyde at hvis det ikke er norske myndigheter som skal takkes, må det være høyere myndigheter. Vi får høre om statsråden er enig i det.

Statsråd Svein Ludvigsen [10:59:59]: Det skal jeg vel ikke være uenig i. Det er ikke unaturlig med denne regjeringen. (Munterhet i salen) Samarbeidet er godt.

I nordområdene er det dårlig privat slepebåtkapasitet, derfor har staten leid inn tre fartøyer i samarbeid med Kystvakten. I andre deler av landet er det, som jeg har sagt, og som alle regjeringer har bygd på, et samarbeid med private ressurser i regionen. Også i denne delen av landet kan man vise til at man har kapasitet, men under denne aksjonen viste det seg at fartøyene ikke var tilgjengelige, delvis fordi man ikke klarte å bemanne dem, delvis fordi de var opptatt med andre oppdrag, og delvis fordi de brukte fire og en halv time mer enn det som ble meldt. Så her var det flere omstendigheter. Det var fartøy som kunne ha holdt havaristen, men brannen hindret en effektiv sleping.

Derfor har nå Kystverket berammet et møte med slepebåtnæringen, for nettopp å se på om man skal finne fram til andre måter å organisere på og trekke på den private beredskapen. Her er avtaler ett element.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.