Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
statsråd Lars Sponheim
statsråd Laila Dåvøy
statsråd Svein Ludvigsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Øystein
Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm
(FrP) [10:03:05]: Vi fikk en halvering av matmomsen 1. juli
2001, men denne reduksjonen er nå helt spist opp i form
av høyere matvarepriser. Matvareprisene i Norge
stiger mer enn den generelle prisutviklingen, mens matvareprisene
i våre naboland går nedover.
Vi fikk en budsjettavtale mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i fjor høst der vi fikk igjennom en reduksjon
av matmomsen på 1 pst. Men nå viser det seg at matvareprisene
stiger, når vi skulle forventet en nedgang. For Fremskrittspartiet
var det en forutsetning at dette hovedsakelig
skulle komme forbrukerne til gode. Mener ikke
statsråden og Regjeringen det samme? Hva vil statsråden
gjøre for at forbrukerne skal få sin rett i form
av lavere matvarepriser?
Statsråd Lars Sponheim [10:04:03]: La meg først si at matmomsen ble redusert
fra 1. januar 2001 – var det vel – og det fikk
en ganske umiddelbar virkning. Den reduksjonen på 12
pst. gav en ganske umiddelbar virkning – prisreduksjonen
ble på om lag 9 pst.
De tallene jeg sitter med i dag, viser at det
vesentlige av den reduksjonen har kommet oss forbrukere til gode, men ikke
alt. Det er også bakgrunnen for at Landbruks- og
matdepartementet bad om og bestilte en marginundersøkelse
for å få oversikt over hvor i kjedene resten av
denne reduksjonen har forsvunnet. Den marginundersøkelsen er
bestilt hos Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
Vi har ventet lenge på den. Det har vært vanskelig
for Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning å få tilgang
på nødvendig tallmateriale hos kjedene. Det har
tatt måneder. De har ikke villet levere ut dette
tallmaterialet. Det var faktisk over bordet i en debatt i NRKs Standpunkt
at de overfor meg bøyde unna og sa at de var villige
til å gi ut de nødvendige opplysningene, slik
at myndighetene kan få innsyn i hvor marginene har gått. Det
var Rema 1000 som var uvillig. Først i det TV-programmet
var de villige til å si at Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning skal få tilgang til dette. Jeg regner
med at vi i løpet av kort tid, noen uker, vil
få dette tallmaterialet. Men fortsatt er det slik ifølge
de opplysningene jeg har, at det vesentlige av disse reduksjonene
har kommet forbrukerne til gode.
Så fikk vi en ytterligere momsreduksjon
på mat gjennom Regjeringens budsjettforhandlinger med Fremskrittspartiet – 1
pst. reduksjon. Når den marginundersøkelsen kommer,
får vi se om den prosenten har kommet forbrukerne til gode
på en god måte.
På primærleddet er det 50
000 aktive bønder. De er for små til å påvirke
prisene. Det er 1 500 – kanskje mer – dagligvareleverandører,
og det er fire i toppen. Det er grunn til å tro
at konkurransen er dårligst mellom de fire matvarekjedene.
Det er det nødvendig å følge nøye.
Øystein Hedstrøm
(FrP) [10:06:16]: Jeg konstaterer at matvareprisene i Norge
har økt med 1,1 pst. i januar og februar, mens vi skulle
forvente en prisnedgang. I samband med budsjettavtalen i fjor, da
vi fikk igjennom en reduksjon av matmomsen på 1
pst., gikk representanter for de fire store kjedene ut
og garanterte skriftlig at dette skulle komme forbrukerne til gode.
Det har ikke skjedd.
La meg ta et eksempel: Eggprisene har økt
med 2,5 pst. i januar og februar, til tross for at engrosprisen
fra Prior har gått ned. Da må det være én eller
flere kjeder som har økt sine marginer. Når
får vi disse marginundersøkelsene, slik at vi
kan få «røykt» ut revene fra
hiene, eller få ut bandittene i dramaet, slik
at forbrukerne kan straffe synderne?
Presidenten: Det var tilløp til dramatisk billedbruk.
– Har matvareministeren en eggløsning? (Munterhet
i salen)
Statsråd Lars Sponheim [10:07:20]: Ja, det er et år siden det skapte betydelig latter i stortingssalen.
I dag er det slik at vi har for mye egg, etter
hva jeg forstår. Derfor var det ikke grunnlag
for å gjenta det spørsmålet fra representanten
Hedstrøm. Men det er slik at den betydelige eggmengden
vi har hatt gjennom denne vinteren, ikke har ført
til den prisreduksjonen som en burde forvente. Jeg er glad for at
representanten Hedstrøm her understreker at det ikke
er primærleddet eller industrileddet som er årsaken,
for prisen der har gått ned.
Men det er – igjen tilbake til det – de fire
store kjedene som ikke sørger for at konkurransen
bidrar til at eggprisene, på dette området, faller.
Og jeg er glad for at spørsmålsstilleren her understreker
betydningen av at det er de fire store kjedene, hvor konkurransen
kanskje ikke er god nok, som gjør at ikke
vi får ut de reduksjonene som bondeleddet og industrileddet
bidrar til skal være der. Men vi lever ikke
i noe diktatur, vi er avhengige av virksom konkurranse
for å få prisene ned, og det er helt tydelig at
vi forbrukere og politikere – og offentligheten – må rette
et mye skarpere søkelys mot disse kjedene. Og da undrer
jeg meg veldig over at disse kjedene selv bidrar til at dette lyset
skal gå nedover til primærleddet, når
de burde sette lyset på seg selv.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Inge
Ryan.
Inge Ryan (SV) [10:08:44]: Det er bra at representanten Hedstrøm
tar opp dette med at kjedene får for store marginer. Men
Fremskrittspartiet er også en
viktig del av et hylekor som gang på gang roper om at vi
har altfor høye matvarepriser i Norge, og Hedstrøm
står stadig vekk fram med ønsket om å få redusert
matvareprisene. Det betyr også at man reduserer
inntektene til norske matvareprodusenter.
Jeg vil be statsråden svare på om
det er slik at Norge i forhold til inntekt har høye
matvarepriser. Og hvorledes er utviklingen på matvarepriser
i Norge i forhold til inntekt de siste årene?
Statsråd Lars Sponheim [10:09:26]: Det er jo kjent at det er få land – om noen – som
bruker en så liten andel av kjøpekraften sin på mat,
så slik sett er det vel knapt noen i verden som
er i stand til å kjøpe mat og ha mer igjen i lommeboka
enn det som er tilfellet i Norge. Men like fullt er det
viktig at det ikke er noen som skal stikke av
gårde med unødvendig fortjeneste eller
unødvendige marginer. Det forhold at vi i dette landet,
med en så høy velstand, har stelt oss slik at
vi kan bruke en liten andel av økonomien vår
på mat, bør ikke være noen
unnskyldning for at de store kapitaleierne bak de store matvarekjedene skal
stikke av gårde med unødvendig fortjeneste.
Jeg er opptatt av at vi skal ha så billig
mat at ingen stikker av gårde med unødvendig fortjeneste,
og det er viktig å rette oppmerksomheten og søkelyset
mot de fire kjedene og eierne av butikkene. Jeg synes
det er mye som tyder på at konkurransen er for dårlig
i dag. Jeg kunne godt tenke meg at Konkurransetilsynet hadde hatt
større oppmerksomhet på konkurransen mellom
de fire store kjedene, og jeg synes vinterens debatt om
at de fire store kjedene selv gjerne vil rette oppmerksomheten
lenger nedover i matvarekjeden, er urimelig.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:10:43]: Jeg kan ikke oppfatte statsråden
annerledes enn at han er passiv i forhold til prisøkningene
som ser ut til å komme på matvarer. Statsråden
har også tidligere vært passiv i forhold
til konkurranseforholdene, bl.a. når det gjelder Tine-saken,
hvor giganten Tine herjet med Synnøve Finden og man fra
Regjeringens side ikke gjorde noe som helst.
Man må kunne etterlyse en mer offensiv konkurransepolitikk
innen landbruket, og hvis man ønsker å etterlyse
Konkurransetilsynet, kan man jo ta vekk det unntaket landbruket
har innenfor konkurranseloven.
Man må kunne stille seg spørsmålet
om det er slik at statsråden bare er minister
for landbruket og ikke for forbrukerne. Det hjelper ikke å si
det slik som statsråden sier det, at man følger
saken nøye, når man faktisk ikke gjør noe.
Statsråd Lars Sponheim [10:11:34]: Jeg synes det er en underlig form for debatteknikk å gi
uttrykk for at fordi man ikke er enig med Fremskrittspartiet eller
er aktiv på andre områder
som er viktige i denne verdikjeden for å få en
effektiv og god matforsyning og nødvendig konkurranse,
så er man passiv. Det er jeg uenig i. Og jeg godtar ikke
det utgangspunktet. Men det er helt avgjørende at vi får
et tydeligere skille mellom det som er landbrukspolitikkens
oppgave, og det er gjort gjennom de regimeendringer denne regjering
har foretatt, fram til en målpris vedtatt i jordbruksavtalesammenheng.
Derfra og ut er det konkurransen som skal virke. Det gjør
at vi har et organisatorisk og regnskapsmessig skille i Tine som
er effektivt, og som gjør at konkurrentene fra den startstreken,
vedtatt målpris, har en lik konkurranse. At noen
gjerne skulle hatt noen fordeler i denne konkurransen
som de ikke har i dette regimet, har de lov til å gi
uttrykk for, og det har de lov til å delta i debatten om.
Men jeg er uenig i at det her ikke er like
konkurransevilkår. Landbrukspolitikken bestemmes i første
ledd og gjennom jordbruksavtaleforhandlinger, og det er det bred
tilslutning til i denne salen – men kanskje ikke
hos Fremskrittspartiet.
Presidenten: Morten Lund – til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp) [10:12:47]: Senterpartiet har selvfølgelig
vært opptatt av at det er forbrukerne som skal ha gevinsten
av momsreduksjoner – den store momsreduksjonen som vi fikk
for noen år siden, og den lille vi fikk nå – og
vi har vært opptatt av at den gevinsten
man får når man setter ned prisene til gårdbrukerne, også skal komme
forbrukerne til gode. Men det er ikke det som har skjedd.
Senterpartiet har tatt opp dette gang på gang,
og det er blitt lovet nøyere oppfølging, eller
svaret har vært: Dette greier Konkurransetilsynet, de fokuserer
på kjedene – som da tar den store gevinsten.
Senterpartiet har bedt om en kontinuerlig prisovervåking,
som tydeligvis ikke har blitt fulgt opp, men er etter
innfallsmetoden. Og rett etter jul, da Dagens Næringsliv
avslørte det som skjedde med kjedene, virket det som om
direktøren i Konkurransetilsynet var overrasket over at
dette hadde skjedd. Men det er ingen andre som har kunnet
unngå å se hvor gevinstene har havnet. Det er
store milliardgevinster.
Er det slik at det nå kan være
enighet innenfor Regjeringen om at Konkurransetilsynet
først og fremst skal se på konkurransen, den manglende
konkurransen, mellom matvarekjedene?
Statsråd Lars Sponheim [10:13:57]: Hvis jeg skal ta noen viktige tall
rett ut av hukommelsen, er det slik at det omsettes matvarer i norske
dagligvarebutikker for litt over 50 milliarder kr – på landbruksdelen.
Av de litt over 50 milliardene koster primærproduktene
fra bondeleddet 14 milliarder. Resten deles ut på industriledd
og på dagligvareledd. Vi vet også hvordan økonomien
er hos primærprodusentene. Den er ikke slik at
det er veldig mye marginer å knipe inn, utover det vi kan
gjøre gjennom strukturendringer og mer rasjonell produksjon.
Derfor er det viktig å holde oppmerksomheten på leddet etter
de 14 milliardene, industrileddet, og på dagligvareleddet, som
tar den største andelen av marginene. Det er
det Konkurransetilsynets ansvar å gjøre. Jeg legger
til grunn at Konkurransetilsynet gjør den jobben. Og det
blir etter mitt skjønn galt å snakke
om at det er konkurrranselovens begrensninger for det som gjelder
landbrukspolitikken, som er problemet, det er nødvendigheten
av å ha konkurranse på nivåene
utover resten av primærleddet. Og det er Konkurransetilsynets
jobb.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trond Giske (A) [10:15:08]: Jeg har et spørsmål til barne-
og familieministeren.
I går ble det lagt fram tall over
barnehageutbyggingen i 2004. Nå er det helt klart at målet
for full barnehagedekning nok en gang skyves på. Opprinnelig
var målet at vi skulle ha full dekning i 2000. Det satte
Bondevik I-regjeringen en stopper for. Da vi nådde
det laveste barnehageutbyggingsnivået på 15 år,
sa Sem-erklæringen at man skulle ha full barnedekning i
2003. Det nådde man heller ikke. Så sa man i barnehageforliket
i Stortinget at målet skulle nås i løpet
av 2005. Nå er det klart at med dagens barnehageutbyggingstakt
vil målet tidligst nås i løpet av tre år.
Skjønner barne- og familieministeren
den fortvilelsen de 20 000 barn og deres foreldre
føler når de får nei på søknad
om barnehageplass, når de må organisere livet
sitt på en annen måte på grunn
av problemer med jobb osv., og ikke
får den omsorgen for barna? Kan barne- og familieministeren
ta ansvar for at vi når full barnehagedekning raskest mulig?
Statsråd Laila Dåvøy [10:16:12]: Ja, jeg tar ansvar for at vi når
full barnehagedekning så raskt som overhodet mulig. Jeg
har stor forståelse for dem som fortsatt står
i kø.
Det har vist seg at barnehageutbyggingen har
tatt lengre tid enn det mange regjeringer – også før
denne – har tenkt seg. Noe av det vi har sett etter
barnehageforliket, er at tusenvis har hatt et ønske
om å få heltidsplass til barnet framfor deltidsplass,
som de har hatt. Så mange som 10 000 flere barn
fikk heltidsplass i 2003. 14 000 flere barn fikk heltidsplass i
2004. Det er klart at det gjør veldig mye i forhold til
kapasiteten. Og når det gjelder kapasiteten i dag, bygger
vi en og en halv ny barnehageplass pr. nytt barn vi får
inn i barnehagen. Altså: Vi bygger en og en halv plass
for å få inn ett nytt barn i barnehagen. Det er den
ene årsaken til at det tar noe mer tid.
Den andre årsaken er at
kommunene sier – og det er i særdeleshet
de store kommunene – at de ofte trenger ett til
to år, noen faktisk mer, for å finne
tomter og for å regulere tomter. Og det er kommunene som
bygger barnehager. Barnehageforliket som sådant er under
to år, faktisk. Men det gledelige i dette er jo at over
60 pst. av kommunene allerede har fått full dekning, og
at staten fullfinansierer alle nye barnehageplasser. Så det
står ikke på økonomien, det
er penger i sektoren. Uansett hvor mange barnehageplasser man bygger
i år, og for den del, bygde i fjor, er pengene til stede
i sektoren og blir utbetalt.
Trond Giske (A) [10:18:07]: Det er ingen tvil om at barnehageforliket
har ført til at barnehageutbyggingen går raskere,
men den går altså ikke raskt nok. 20
000 står fortsatt i kø. Det er også slik
at barnehageforliket har sørget for å få prisen
ned, mot Regjeringens opprinnelige vilje. Nå betaler ingen
mer enn 2 750 kr.
Men vi må sørge for at alle
får plass. Og én ting som vi tok opp i barnehageforliket,
men som Regjeringen sa nei til, var en lovfestet rett for hver enkelt
til en barnehageplass dersom man ønsket det.
Arbeiderpartiet foreslo at det skulle
være like naturlig å få en
barnehageplass når man ville ha det, som at skoleplassen
er der når man er seks år. Det er jo ingen kommune
som ville ha funnet på å si: Her kommer det mange
6-åringer, men vår kommune har dessverre ikke
kapasitet til skole for alle. Slik må det bli når
det gjelder barnehageplasser også. Jeg lurer på hvorfor
Regjeringen er så imot å innføre en lovfestet
rett til barnehageplass for alle.
Statsråd Laila Dåvøy [10:18:57]: Først har jeg lyst til å si
at forliket ble jo inngått også av regjeringspartiene, så det
blir på en måte feil å stå her
i dag og si at Regjeringen var imot maksimalpris. Forliket gjennomføres.
Maksimalpris trinn 1 er gjennomført. Det er faktisk nærmere 100
pst. som betaler maksimalpris i dag, hvis vi ser på alle barnehagene
samlet.
Til det andre: Representanten vet godt at dette
ble diskutert i forbindelse med forliket. Stortingsflertallet har faktisk
sagt at man eventuelt skal komme tilbake til en rettighetslovfesting etter
at man har nådd full dekning. Det er ikke tatt
prinsippvedtak om at vi skal gjøre det, men man vil først
prioritere å bygge ut nok barnehageplasser.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
(A) [10:19:51]: Senest i dag har vi hørt på radio
at kommunene er nødt til å kutte i skoletilbudet
til våre barn, på grunn av at Regjeringen har
satt så stramme rammer når det gjelder kommunesektorens økonomi.
Regjeringen og Fremskrittspartiet
har jo valgt å betale skattelettelsen gjennom å kutte
i skoletilbudet og kutte i tilbudet til våre
eldre.
Selv med statlig finansiering
er det all grunn til å tro at dette gir en usikkerhet for
kommunene i forhold til barnehageutbygging og med det også påvirker
barnehageutbyggingen.
Er statsråden enig med Arbeiderpartiet
i at det nå er nødvendig å prioritere
et bedre barnehagetilbud, prioritere et bedre
skoletilbud, prioritere en bedre velferdstjeneste til våre
eldre framfor skattelettelser?
Statsråd Laila Dåvøy [10:20:41]: Det er viktig å prioritere velferdsordningene
i tiden framover. Mitt ansvar er å prioritere barnehageutbyggingen,
hvilket vi også gjør.
KS la fram en undersøkelse bare
for et par uker siden, der de dokumenterte at staten gjennom barnehagereformen
faktisk dekker det det koster å bygge nye barnehager. Denne
reformen er altså fullfinansiert fra statens side.
Når det gjelder kommunene, krever
vi at kommunene skal opprettholde
sin andel i sektoren, slik at denne reformen – det må jeg bare
få gjenta – er fullfinansiert totalt. Pengene
ligger der. Det er bare å bygge plasser, og hver eneste
plass som bygges, dekker vi.
Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:21:35]: Det er jo veldig nedslående at Regjeringen
for tredje år på rad ikke
har nådd de målsettingene Stortinget har satt.
Regjeringen har gjentatte ganger forsikret Stortinget om at den
mener at utbygging er viktigst. Pris er ikke
så viktig som utbygging, har ikke minst barne-
og familieministeren sagt en rekke ganger fra Stortingets talerstol.
Men det er åpenbart ikke viktig nok, når
man for tredje år på rad ikke
når disse målsettingene.
Hvis det virkelig var slik at utbygging var
det viktigste for Regjeringen, hvorfor kommer
man ikke da tilbake til Stortinget hvis det er nye ting
som må gjøres, noe statsråden ikke
har gjort? Det har altså ikke vært et
storting som har vært mer velvillig til barnehager enn
det stortinget vi nå har. Det er en stor satsing fra Stortingets
side, og så opplever vi at Regjeringen ikke er
i stand til å få til det Stortinget vil.
Spørsmålet blir: Hvis det
er slik at Regjeringen har vanskeligheter med å få til
det Stortinget vil, kunne det ikke da være
en idé å komme tilbake til Stortinget og si at vi
må gjøre sånn eller sånn
for å få utbyggingen i gang fordi det fremdeles
er over 20 000 barn som står i barnehagekø i Norge?
Statsråd Laila Dåvøy [10:22:34]: Det hadde vi også gjort
hvis det var det som skulle til. Men poenget er at det er ikke
staten som bygger barnehagene, det er det kommunene og private som
gjør. Aktiviteten og utbyggingen i kommunal sektor, det være
seg fra kommunene eller fra private, den er like
høy som de måltallene Stortinget satte seg i fjor.
Det er riktignok 7 900 nye barn som er kommet inn i barnehage. Men
faktum er at for å få disse inn, har vi bygd langt
flere enn 7 900 barnehageplasser, fordi så mange ville
ha deltid. Vi har nådd et mål om en kapasitetsøkning
tilsvarende 13 300 plasser, fordi ett nytt barn i barnehage medfører
en og en halv ny barnehageplass.
Slik sett bygges det mer enn noensinne, og
vi har bygd like mye som vi hadde lagt inn i budsjettet,
faktisk mer. Det går altså ikke på det,
det går på at så mange ville ha heltidsplass.
Det går også på at noen
kommuner sier at de ikke klarer det før
i 2006 – et mål også Stortinget
sluttet seg til gjennom budsjettbehandlingen i fjor.
Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:50]: Som statsråden sikkert også er
kjent med, har PBL i februar og mars gjort en undersøkelse
blant en rekke private barnehager som viser at 18 pst. av de spurte
barnehagene ikke hadde fått melding om hvor stort
kommunalt tilskudd de fikk for 2004, altså 2004. Dette resulterer i at mange private
barnehager heller ikke får lagt frem regnskapene sine
for 2004, da deler av inntekten ikke er kjent. I tillegg
er det fremdeles 53 pst. av de spurte barnehagene som ikke kjenner
tilskuddene sine for 2005. Nå er vi i mars.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
med den uholdbare situasjonen og de uforutsigbare rammevilkårene
for de private barnehagene?
Statsråd Laila Dåvøy [10:24:41]: Jeg kan dessverre ikke
her fra talerstolen gå god for de tallene som PBL har beregnet.
De har kommet med mange regnestykker de siste dagene som faktisk
er ganske feil. Disse tallene kjenner jeg ikke
til, jeg hører dem først i dag.
Men det jeg kan forsikre representanten om,
er at når vi like over påske
kommer med en stortingsmelding som dreier seg om evaluering
av maksprisreform trinn 1, vil faktisk alle tallene, helt
eksakt, komme på bordet. De er nok litt annerledes enn
disse tallene, men jeg er ikke ferdig med meldingen ennå.
Men den kommer, og da skal det bli rikelig anledning for representanten
til å diskutere tallene.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til
oppfølgingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:25:29]: I den KS-rapporten som statsråden
har omtala når det gjeld økonomien – det
vart sitert under pressekonferansen i går – heiter
det at resultata gir «ikke grunnlag for å hevde
at reformen generelt har vært underfinansiert».
Men faktum er at det er ei rekkje kommunar
i dag som må kutte på mange velferdstilbod på grunn
av dårleg kommuneøkonomi.
Spørsmålet mitt til statsråden
er: Er det eintydigheit i rapporten om at kommunane er einige
om at denne reforma er fullfinansiert?
Litt om private barnehagar: Det var mange av
dei private barnehagane som var misnøgde med finansieringsordninga
då vi inngjekk barnehageforliket. Dei hevda at det ville
bli konkursar, og at det ville bli nedlegging av private barnehagar.
Det andre spørsmålet
er: Er det mange private barnehagar som har gått konkurs,
og som er forsvunne?
Statsråd Laila Dåvøy
[10:26:35]: Vi jobber med disse tallene når det
gjelder hvor mange private barnehager og andre som eventuelt
har gått konkurs. Meg bekjent er det omtrent på samme nivå som
tidligere, men disse eksakte tallene må vi få komme
tilbake til når vi kommer med de endelige oversiktene.
Når det gjelder fullfinansiering,
er det entydig også i den undersøkelsen
fra KS at selvsagt beregner vi et gjennomsnitt. Jeg kan ta et eksempel
på hvordan en privat barnehage kanskje kan komme til å få problemer:
Når en stor kommune i dette landet eier en barnehagetomt,
kan kommunen selvfølgelig selge den for den prisen den
vil. Så selger man denne tomten, som det skal bygges en
barnehage på, for 9 mill. kr til en privat utbygger.
Det er klart at de private da kan få ganske store
problemer med å få hjulene
til å gå rundt, hvis de velger å bygge.
Det er et eksempel på at kommunene
kanskje setter noen barnehager i vanskeligheter.
Men i det store og hele: Noen kommuner sier
at de har mer enn rikelig med penger fra staten. Andre
har kanskje en liten egenandel, men den er så liten at
den er helt marginal. Det er fullfinansiert fra staten, og det er
jeg veldig glad og stolt over å kunne si.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal
(SV) [10:27:51]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til barne- og familieministeren.
20 kommuner i Norge har hatt forsøk
med at man ikke øremerker tilskuddene til barnehagene,
men lar dem bli en del av rammefinansieringen. Dette har Telemarksforskning
forsket på på vegne av Kommunaldepartementet. Ikke
overraskende, primært på grunn av dårlig
kommuneøkonomi, viser det seg at disse 20 kommunene har
50 pst. mindre vekst i barnehageutbyggingen enn de som
har dette som øremerket tilskudd. Det sies veldig
klart fra forskernes side at det er ingen lur
strategi å gi rammefinansiering
før målet om full barnehagedekning er nådd.
La meg da spørre: Regjeringen har
sammen med Arbeiderpartiet inngått
et forlik om at det skal rammefinansieres til neste år.
Det vil bety at barnehagemålene ikke
vil nås, simpelthen fordi kommunene har så dårlig
råd at man ikke kan prioritere utbygging av barnehager.
Vil statsråden revurdere dette, og sørge for at
dette tilskuddet blir øremerket inntil målet om
full barnehagedekning er nådd, slik Stortinget opprinnelig
har fastsatt?
Statsråd Laila Dåvøy [10:28:48]: Det er riktig at Stortinget har besluttet
en overføring og en innlemming fra 1. januar 2006. Spørsmålet
om innlemming kommer Regjeringen tilbake til i kommuneproposisjonen.
Jeg kan ikke si noe annet enn at
jeg er opptatt av at vi skal ha virkemidler som gjør at
vi klarer å nå målet om full utbygging
i barnehagesektoren, og at jeg jobber for at dette skal ivaretas
på en god måte. Det aller viktigste
vi kan gjøre innenfor barnehagesektoren
nå, er å sørge for at vi får
full dekning i løpet av 2006, slik alle kommuner
– også de store – nå har
lagt til rette for.
Øystein Djupedal (SV) [10:29:33]: Det som er realiteten, er at hvis man velger å rammefinansiere
dette, vil den samme utviklingen skje i alle kommunene,
simpelthen fordi kommunene har så dårlig råd
at man ikke vil kunne prioritere barnehager på samme
måte.
I tillegg har Stortinget vedtatt at vi skal
ha makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Det betyr at prisen vil
gå ytterligere ned, og at etterspørselen vil gå ytterligere
opp. Det betyr at det vil bli enda flere barn som står
i kø. Hvis man da velger den tilnærmingen som
Regjeringen har, med elendig kommuneøkonomi
på den ene siden og rammefinansiering
på toppen, kan man skyte en hvit pinn etter full barnehagedekning.
Derfor utfordrer jeg på nytt: Ser ikke statsråden
faren ved dette?
Rapporten fra Telemarksforskning er entydig
i konklusjonen: Dessverre lar det seg ikke
gjøre å kombinere full utbygging med rammefinansiering,
på grunn av dårlig kommuneøkonomi.
Statsråd Laila Dåvøy [10:30:19]: På en måte er
svaret det samme.
Det er klart at vi studerer nøye
denne rapporten som er kommet om innlemming og prioritering for
kommunene, men vi kommer tilbake til dette spørsmålet
i forbindelse med kommuneproposisjonen. Vi skal og må finne
et system som gjør at vi klarer å bygge nok barnehageplasser
til alle i 2006. Det er mitt mål. Det går
an å gjøre dette på en god måte,
og det skal vi klare.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først May
Hansen.
May Hansen (SV) [10:30:52]: Det forundrer meg at hver gang vi får
nye tall på bordet om barnehageutbygging, blir statsråden
overrasket over at så mange nye barnehageplasser blir spist
opp av barn som ønsker heldagsplass.
Hvorfor har ikke statsråden
lagt inn en beregning av en økning i etterspørselen etter
barnehageplasser når prisen går ned? Når
prisen går ytterligere ned ved innføring av makspris
trinn 2, til kr 1 750, vil behovet bli betydelig økt. Hvorfor
har ikke statsråden sett at det er en sammenheng mellom
pris og etterspørsel? Dette har vi fortalt statsråden mange
ganger, og det vet vi også fra erfaringene i Sverige da
man innførte makspris der.
Foreldre i Norge vil nå ha
rimeligere barnehager. De velger bort kontantstøtte, og
det må statsråden snart ta innover seg. Hva vil
statsråden gjøre for å få på plass
det reelle behovet for barnehager i Norge? Hva er det reelle behovet
når det gjelder utbyggingstakten?
Statsråd Laila Dåvøy
[10:32:04]: Det var mange spørsmål.
Jeg klarer nok ikke å svare på alle,
men jeg får begynne med det første.
Da barnehageforliket ble inngått for
knapt to år siden, var vi i en situasjon der
svært mange ønsket større fleksibilitet
i barnehagene. Etterspørselen etter deltidsplasser var
faktisk større enn etterspørselen etter
heltidsplasser. Så fikk vi barnehageforliket, og vi har
sett at dette har snudd totalt. Heller ikke Stortinget
og Stortingets representanter på den tiden tok høyde
for at dette kunne skje så raskt som det faktisk gjorde.
Det er noe av årsaken. Vi har selvsagt tatt høyde
for dette, spesielt er det tatt høyde for det
i forbindelse med budsjettet for 2005. Først da vi fikk de
endelige budsjettallene for 2004, litt ut på nyåret
i fjor, så vi denne enorme strukturendringen som faktisk
var i ferd med å skje. Det må vi ta høyde
for, men det er jo positivt at vi altså klarer å bygge
så raskt at også de som har deltidsplasser,
får heltidsplass. Takten er i tråd med det vi har
lagt til grunn i budsjettene, men det er bare det at vi bygger
en og en halv plass for hvert nytt barn som kommer i barnehage.
Men vi skal klare dette innen utgangen
av 2006. Det er mitt mål.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:33:28]: Det er en rekke problemstillinger som fremdeles ikke
er avklart når det gjelder barnehageforliket. Da det ser
ut til å ta lengre tid enn opprinnelig planlagt å få bygd
nok plasser til å dekke behovet, må man antakeligvis
forberede seg på at det også vil foregå utbygging
i 2006.
Jeg blir litt matt når jeg hører
Arbeiderpartiet kritisere hver gang
statsråden legger fram nye tall. 12 000 barnehageplasser
er det som står i forliket, og at statsråden har greid
å få til mer enn det, synes jeg egentlig
er bra – 12 000 plasser, det stod ikke antall
barn. Men likevel må vi foreta en utbygging også i
2006.
Da vil jeg spørre statsråden:
Har hun tenkt seg at man skal videreføre stimuleringstilskuddene også i
2006, for å sikre videre utbygging?
Statsråd Laila Dåvøy [10:34:27]: Det er selvfølgelig vanskelig
for en statsråd å svare for et budsjett
som først kommer i forbindelse med 2006, og som et nytt
storting skal vedta. Men jeg kan jo være såpass åpen å si
at jeg tror det er viktig at vi fortsatt har rikelig med ulike stimuleringstiltak,
så lenge vi bygger ut barnehagesektoren i den takten vi
gjør.
Og så kan jeg komme med et eksempel
fra i år. Trygge Barnehager, som er den største
private barnehageutbyggeren i landet vårt, har på planen
at de kommer til å bygge 30 nye barnehager i 2005. De har
aldri før hatt så mange barnehager på trappene.
Vi vet at Husbanken heller aldri tidligere har hatt så mange
henvendelser som akkurat nå. La oss håpe
at det blir bygd enda flere plasser i 2005, slik at vi
får mindre vei å gå i 2006.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:35:33]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til fiskeriministeren.
Vi har gjort unna snart et år
med strukturordninger innenfor kystfiskeflåten,
med en betydelig omsetning av kvoter, eierkonsentrasjoner og ikke
minst en kraftig kostnadsøkning
på de kvotene som blir omsatt. Fiskeriministeren har nylig,
uten å konsultere Stortinget, gjort en forskriftsendring
som innebærer at man også innfører
en strukturkvoteordning i havfiskeflåten, hvor man innenfor denne
flåtegruppen kan få evigvarende kvoter.
Fiskeriministeren antydet i en tidligere spørretime
at han ville vurdere å ta denne saken til Stortinget. Jeg
vil gjerne høre fiskeriministerens begrunnelse for at han ikke har ønsket å få denne
saken behandlet i Stortinget.
Statsråd Svein Ludvigsen [10:36:30]: For det første er det feil å påstå at
vi har tildelt evigvarende kvoter til noen grupper. Vi
har likestilt en mindre del av kvotegrunnlaget som var
knyttet til enhetskvoteordningen for havfiskeflåten, og
likestilt det med alle andre kvoter, enten vi
snakker om sjarkflåten eller om havfiskeflåten.
Strukturkvoteordningen for havfiskeflåten
som vi har iverksatt, hjemles i saltvannsfiskeloven, og vi har derfor ment
at det rettslige grunnlaget ligger i loven. Så er det heller ikke
slik at vi har innført noe nytt prinsipp. Vi har hatt sammenslåingsordninger
innenfor ringnotfiske og innenfor
reketrålgruppen i en årrekke, og for småtrålerne
i torsketrålgruppen fra 2000. Stortinget behandlet disse spørsmålene
i hele sin bredde da man behandlet St.meld. nr. 20 for
2002-2003 om strukturtiltakene i kystfiskeflåten, og da
aksepterte flertallet også der dette prinsippet.
Så er det slik at om det er uenighet
i Stortinget, er ikke det avgjørende for om det
skal til Stortinget. Jeg registrerer at det er et flertall i Stortinget
som ønsker å innføre det, og
vi har en usedvanlig bred støtte i næringen for å gjennomføre
disse tiltakene. Dermed har vi valgt å gjennomføre
ordningen på den måten som nå er varslet.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:37:58]: Jeg kan ikke tro at fiskeriministeren
har tenkt å gjøre det til et prinsipp at et utsagn
fra partier i Stortinget som sikrer Regjeringen flertall,
skal være avgjørende for om en sak skal
behandles i Stortinget eller ikke. Dette er ikke
ubetydelige endringer av politikken innenfor
denne flåtegruppen, og det gjelder ikke bare
de vel 7 pst. som fiskeriministeren gjentatte ganger har sagt har
deltatt i denne strukturordningen så langt. Det er nemlig åpnet
for en generell strukturordning også innenfor
havfiskeflåten som innebærer at vi vil få en
EU-konsentrasjon, og at vi vil komme til å få en
mer kapitalintensiv
næring over tid, på samme måte som vi
nå ser i kystflåten. Det forundrer meg at fiskeriministeren, med
en politikkendring som over tid vil få såpass
omfattende konsekvenser, ikke ser behovet for å få en
bredere politisk drøfting av denne saken.
Vi har i dag tre trålerselskap som
har kontroll med ca. 45 pst. av torske- og hysekvantumet innenfor
havfiskeflåten. Jeg kunne tenke meg å spørre
fiskeriministeren: Hvor sterk eierkonsentrasjon vil han kunne komme
til å tillate i framtiden?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:39:07]: Det foreligger begrensninger
på hvor mange enheter trålkvote man kan ha pr.
rederi eller knyttet til hvert anlegg. Det er ikke endret.
Det vi har gjort nå, er at vi har fjernet tidsbegrensningen
for en mindre del av kvotegrunnlaget. Det berører altså da
knapt 8 pst. av torskekvoten og vel 9 pst. av sildekvoten. Dette
er en liten del av kvoten, som nå blir likestilt med alle
andre kvoter hva angår eierskapet.
Det vi har fjernet, er tidsbegrensningen i
strukturkvoteordningen. Det var ikke slik at den kvoten
som da ble frigjort, skulle fordeles på hvem som helst.
Den skulle gå tilbake til den samme gruppen og fordeles
blant de samme fartøyene. I så måte foregår
det ikke noen større konsentrasjon
enn det som det var lagt opp til av tidligere storting og tidligere
regjeringer.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Bendiks
H. Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:40:08]: Jeg vil påstå at statsråden
her har foretatt en stor omlegging av norsk fiskeripolitikk, noe også statsråden
tidligere har ment. I et foredrag på representantskapsmøtet
i Fiskebåtredernes Forbund i januar 2004, sa statsråden:
«En
omdanning av enhetskvoteordningen for samtlige havfiskegrupper til
en strukturordning, uten tidsavgrensning forutsetter etter
min vurdering tilslutning fra et flertall på Stortinget.
Dette er en så vidt stor omlegging av politikken, at den
bør behandles der.»
Da er mitt spørsmål: Hva
er det som har endret seg etter denne tid, og
som har gjort at statsråden har fått slikt hastverk
og har måttet gjøre det som han nå har
sagt til forrige spørrer at han har gjort? Og
er det slik at statsråden fortsatt mener at dette
er en stor omlegging av fiskeripolitikken?
Statsråd Svein Ludvigsen
[10:41:09]: Det vi har gjort i denne sammenhengen, er å fjerne
tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen for havfiskeflåten,
en mindre del av kvoten. Hjemmelsgrunnlaget ligger i saltvannsfiskeloven.
Stortinget har ved flere anledninger behandlet både
prinsippet og praktiske tilordninger, bl.a. da man behandlet stortingsmeldingen
om strukturtiltakene i kystflåten.
Så registrerer jeg at et bredt flertall
av partiene har gitt sin fulle tilslutning,
akkurat som også næringen har gjort. Jeg
har registrert at man, ikke minst
på et møte i Fiskebåtredernes
Forbund, jo til de grader gjorde det klart at dette ønsket
man innført. Der var bl.a. representanten som nå spør,
til stede og fikk klar melding om at dette er sterkt ønskelig,
dette er ønskelig for å skape lønnsomhet
og sikre arbeidsplassene langsmed kysten. Derfor
må jeg si at jeg er skuffet over at man bruker så stor
energi på å bekjempe gode tiltak som
skaffer arbeidsplasser og skaper økt verdiskaping
langsmed kysten, for det er det representanten Arnesen
tilkjennegir ved sin aktivitet.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:42:26]: Struktureringen av kystflåten ble
presset igjennom i Stortinget med Fremskrittspartiets støtte,
det var ikke noe bredt forlik. Det har betydd at inngangsbilletten
til denne næringen har blitt urimelig høy for unge
folk, og at næringen er i ferd med å bli investorenes
næring framfor kystbefolkningens næring.
Nå sa statsråden sjøl
i Dagbladet i går at han vil ha økt lønnsomhet
gjennom kostbare kvoter og færre fiskere.
Da er mitt spørsmål: Hvor mange færre
fiskere vil denne regjeringen ha i næringen? Hvor få skal
det bli igjen til slutt?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:42:59]: Når det gjelder den holdningen man
tilkjennegir ved å si at dette ble presset igjennom i Stortinget
med støtte fra Fremskrittspartiet, må jeg si at
jeg betrakter Fremskrittspartiet som
et likeverdig parti – det er mange ganger større
enn Senterpartiet – som likeverdig
representant i Stortinget. Det flertallet som er i Stortinget, uavhengig
av hvilke parti, respekterer jeg.
Dernest er det slik at prisen på kvoter
fastsettes av kjøper og selger. Det er ikke myndighetene
som fastsetter den. Det er ingenting til hinder for at en fisker også gir bort
fartøy med kvoter. Det er klart at kvotene har en pris, men
det er også bare på den måten
en kan finansiere fartøyer. Hvis ikke
kvoten fulgte med fartøyet, etter godkjenning
fra fiskerimyndighetene – det må foreligge en
godkjenning fra fiskerimyndighetene – ville man ikke
fått finansiert fartøyet. Der er det en sammenheng.
Prisen er det ikke myndighetene som fastsetter.
Når det gjelder det med færre
fiskere, er det klart at vi har en overkapasitet i flåten,
og i enkelte tilfeller vil det også kreves færre
fiskere. Et eksempel fra Husøya viser
at sammenslåing av fartøyer ikke betyr
redusert antall fiskere, men det betyr helårsarbeidsplasser.
Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.
Åsa Elvik (SV) [10:44:18]: Statsråden har brukt fire år
på å leggje til rette for privatisering og auka
kjøp og sal av kvotar. Vi er i dag i ein situasjon
der norske fiskerettar er vurderte til å ha ein
verdi på 60 milliardar kr. Ein skal leite lenge på den
norske børsen for å finne selskap som måler
seg med ein så stor verdi.
Vi har altså tre store selskap som
kontrollerer 45 pst. av desse rettane i trålflåten.
Kven er det som gliser breiast over norsk fiskeripolitikk i dag?
Jo, det er Kjell Inge Røkke og Norway
Seafoods, og det er ikkje tilfeldig.
Statsråden går i dag på kronikkplass
i strupen på ein fiskar som har uttrykt misnøye
med statsråden sin politikk. Men eg lurer på kva
statsråden har å svare den 19 år gamle
jenta som stod fram i Dagbladet, Magasinet, sist laurdag og sa at
ho ikkje har råd til å komme seg inn
i fiskerinæringa. Er svaret til statsråden at
ho skal bli mannskap på ein av Kjell Inge
Røkke sine trålarar, eller
er statsråden sitt svar at det er synd at ho ikkje
har tilgang på finanskapital til å finansiere
kjøp av kvote til 2 1/2 million kr, som kanskje
er dagens inngangsbillett til fiskerinæringa?
Presidenten: Da kan statsråden velge hvilket av
svarene han vil satse på.
Statsråd Svein Ludvigsen [10:45:29]: Jeg synes det er flott at det er en verdi
i norsk fiskerinæring i den størrelsesorden som
her tilkjennegis. Det er flott at det er verdiskaping
i næringen, at det er høye verdier – det
er det vi ønsker, for det er det som kan skape arbeidsplasser langsmed
kysten.
Så er det slik at det refereres til
en enkeltperson som er en betydelig eier i rederinæringen,
hr. Røkke, et framtredende arbeiderpartimedlem, ifølge
eget utsagn. Han er i hvert fall fornøyd med
den politikken som føres. Jeg kan også vise
til to unge fiskere i Finnmark som stod fram i Fiskeribladet
og sa at de gruer seg hvis denne regjeringen blir skiftet ut og
visse andre partier – som jeg ikke
skal nevne ved navn her – kommer til makten, for det vil
rive unna grunnlaget for unge fiskeres framtid
i norsk fiskerinæring. Jeg kan vise fram det
store intervjuet til representanten Elvik hvis
hun ikke har fått det med seg. Men jeg synes
det er pussig at det ikke blir referert til det.
Så er det slik at en 19-åring
har stått fram og sagt at hun ikke har råd
til å kjøpe båt. Ja, det forstår
jeg, men så kan man samtidig spørre: Hvor mange
19-åringer har kapital til å gå inn og
kjøpe en industribedrift, en butikk eller hva det
måtte være? Men det er også mulig.
Jeg kan vise til en ung fisker, vel 20 år, i
Havøysund, som med god hjelp fra ulike aktører
har kjøpt seg båt og kvote. Det er mulig, så la
oss nå ikke tegne et helt svart bilde.
Lodve Solholm (FrP) [10:46:59]: Eg vil gi statsråden ros for at han
har teke det steget, den vesle endringa, og innfører
strukturordninga i havfiskeflåten i tråd med det
som har vore gjort i kystflåten. Eg må jo
seie at det er underleg å sjå dei store krokodilletårene
til dei partia som no vil endre fiskeripolitikken totalt,
endre kvotegrunnlaget for dei ymse flåtane:
ta frå hav, gi til kyst, ta frå hav og kyst og
gi til Finnmark. Men lat no det vere.
Statsråden har høyrt
på næringa, men i éi sak har han ikkje høyrt
på næringa når det gjeld strukturtiltaka,
nemleg kondemnering av fartøy som skal ut. Ifølgje
næringa er dette fordyrande, lite effektivt,
og ein oppnår kanskje ikkje den strukturendringa
som ein måtte ønskje. Og då er mitt spørsmål:
Kva er grunngjevinga for at statsråden held på dette
med kondemnering? Har han tenkt å følgje dette opp, eller
har han tenkt å revurdere sitt synspunkt på akkurat
det med kondemnering?
Statsråd Svein Ludvigsen [ 10:48:07]: Jeg er enig med representanten Solholm i at
kvotefordelingen ligger rimelig fast mellom de enkelte
gruppene, og at de utsagn som nå kommer om at vi rokker
ved sentrale fordelingsgrep, er feil. Eksempelvis har kystflåten
70 pst. av torskeressursene, og da blir det litt feil. Ja, det blir like
feil å framstille det som om det er trålerne som
er vinnerne. Det blir like feil når Dagbladet
slår opp at et av de store feilgrepene i norsk fiskeripolitikk
som jeg har gjennomført, er å la fabrikktrålerne
ha fryseanlegg om bord. Ja, det begynner å bli noen tiår
siden de fikk det, men det er mulig at det er min feil, det også.
Men hvis det er begrunnelsen for å kritisere politikken,
ja da blir det feil.
Så til dette med kondemnering av fartøy.
Jeg har holdt på det, fordi overkapasitet både
nasjonalt og internasjonalt er et betydelig problem i
norsk fiskerinæring. Jeg har av den grunn fastholdt at
et fartøy må ut, men vi har åpnet for
at det ikke nødvendigvis er et bestemt
fartøy som skal tas ut. Men det å få redusert
kapasiteten er vesentlig. Vi må unngå at fartøy
kommer inn i norsk fiskerinæring eller i andre
fiskerier som allerede har overkapasitet på fangstsiden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørgulv Froyn (A) [10:49:31]: Mitt spørsmål går
til fiskeriministeren:
«Fjord Champion»-havariet
den 4. mars var den nestenkatastrofen ingen trodde kunne skje. Det
vitnet også den betydelige oppmerksomhet havariet
fikk i internasjonal presse, om. For Norges del reiser havariet
spørsmål om hvorvidt hendelsen rundt det hele bare
skyldtes uheldige omstendigheter, eller om det var et
uttrykk for en virkelighet som skaper ubehagelige følelser
om sjøsikkerheten langs vår kyst. Båtens
tilstand som årsak til ulykken er én ting, det
berører først og fremst skipets eiere. Det bør jo
nevnes at skipet ikke hadde dobbelt skrog. En annen ting
er vår egen beredskap i en slik katastrofesituasjon. Hvordan
er det mulig at det skal ta 15 timer før havaristen får
slepebåtbistand? Vi snakker om et havari som finner sted
et kort stykke fra en stor havn som Kristiansand. Da bistanden ankom,
hadde «Fjord Champion» allerede slått mot
fjæresteinene i seks timer. Vi var med andre
ord bare noen millimeter fra den totale katastrofe.
I et innlegg i avisen Tromsø 12. mars skriver statsråden
at slepebåtberedskapen i Sør-Norge «er
basert på tilgjengelig, privat slepebåtkapasitet».
Er det statsrådens oppfatning at en respons på 15
timer uttrykker en tilfredsstillende slepebåtkapasitet
i Sør-Norge? Hvis ikke, har statsråden selv en mening
om hva som er rimelig?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:50:48]: Når alarmen går om at skipet
har problemer, er både Hovedredningssentralen og Kystverkets
beredskapsorganisasjon beredt til å håndtere det.
Første prioritet er å berge liv og helse, og
deretter å gjøre det som er mulig for å unngå skade
på miljøet, det være seg på grunn
av oljeutslipp eller annen last,
så vel som bunkersolje.
Det er da slik at Kystverket nå skal
evaluere hendelsen med «Fjord Champion»,
et 174 meter langt fartøy som gikk i ballast, som fikk
motortrøbbel, som kom i brann – og flere
av disse tingene bidrog til å vanskeliggjøre redningsaksjonen.
Vi kan da konstatere at aksjonen var vellykket i den forstand at
ulykken ikke medførte tap av liv og helse, og
det kom heller ikke skade på miljøet.
Vi er ikke like tilfreds med andre
sider ved aksjonen, og derfor har vi også igangsatt
en evaluering av den. Det er klart at det hadde
vært ønskelig at en slepebåt hadde nådd
havaristen tidligere, slik at grunnstøting hadde vært
avverget. Derfor går vi igjennom aksjonen, derfor går
vi også igjennom og evaluerer hele
sakskomplekset, inklusiv slepebåtberedskapen. Men det at
vi også innenfor slepebåtberedskapen
bygger på en kombinasjon av private og offentlige ressurser,
er ikke noe nytt. Det har vært grunnleggende
i beredskapen til alle tider. Men, som sagt, det gikk
lang tid – skjønt det gikk ikke 15 timer,
det gikk tolv og en halv time – fra havaristen
begjærte slepebåt, til bistanden kom. For man
skal da være klar over at på ett tidspunkt,
ca. 2 timer etter at hendelsen inntraff, meldte kapteinen
at faren var over – brannen var under kontroll. Så blusset
brannen opp igjen.
Men alle disse sider skal vi nå evaluere,
og Stortinget vil på en egnet måte få seg
tilstilet den evalueringen. For som vi alle vet, ligger
det en stortingsmelding til behandling om disse spørsmålene,
slik at Stortinget skal bli orientert og få se og gjennomgå den
evalueringen som vi gjennomfører.
Bjørgulv Froyn (A) [10:52:57]: Det ubehagelige faktum at det tar så lang
tid før man får slepebåtkapasitet, er
noe som i hvert fall hos statsråden burde reise spørsmål om
dette er en rimelig tid, og man burde kunne signalisere at dette
er langt utenfor rimelighetens grenser. I Kristiansand er det en
stor havn like i nærheten. Der var det ikke tilgjengelig
slepebåtkapasitet. Farsund var et alternativ, men de var
ute på annet kommersielt oppdrag. Stavanger og
Porsgrunn var da de nærmeste som kunne bringe bistand til
den havarerte båten.
Da er jo igjen spørsmålet:
Er dette en tilfredsstillende avtale med private aktører
som skal bistå havarister i slike situasjoner som dette,
for å unngå den katastrofen som vi var veldig
nær?
Statsråd Svein Ludvigsen
[10:53:38]: Kystverket har berammet et møte
med Kystvakten og slepebåtnæringen den 21. mars
for å gå igjennom en del av disse spørsmålene.
Da dette inntraff, befant det seg et mindre kystvaktfartøy
i nærheten av havaristen. Etter hvert kom det
to redningsskøyter til og et roroskip, «Tor Hollandia»,
og etter hvert, etter at det grunnstøtte,
kom kystvaktskipet «Eigun» til og deretter slepebåt.
Så er det jo slik at det raste en dramatisk brann om bord.
Det vanskeliggjorde det å få en sleper, det vanskeliggjorde
redningsarbeidet i betydelig grad, men det bortforklarer ikke
det at vi ikke er tilfreds med at det tok så lang
tid.
Så skal det samtidig sies
at det i regionen er betydelig slepebåtkapasitet, men omstendighetene
gjorde at et fartøy i Kristiansand ikke lot seg
bemanne, et annet lå i Hirtshals, et tredje var
i arbeid med slep av en lekter, og det tok fire og en
halv time lenger før slepebåten kom
enn det som var meldt da den ble alarmert.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Rolf Terje
Klungland.
Rolf Terje Klungland (A) [10:55:01]: Folk som bor langs kysten, reagerer kraftig
på slike situasjoner som vi nå har opplevd med «Fjord
Champion».
Miljø og menneskeliv ble unødig
satt i fare. I Aftenposten 9. mars kunne vi lese at ansvarlig
statsråd mente at beredskapen var god nok, og Kystverket
har uttalt at det i området er så stor trafikk
at sikkerheten er selvregulerende.
Mener fiskeriministeren at en skal sette ordinære
sjøfolks liv i fare med bakgrunn i at myndighetene ikke
prioriterer beredskapen langs kysten med trente redningsmannskap?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:55:45]: Jeg vil avvise at vi ikke prioriterer
beredskapen langs kysten. Og som jeg sa i mitt første
svar, førsteprioritet er å avverge skade på liv
og helse, dernest på miljøet. Så må man ikke tape
av syne at denne aksjonen, som dessverre
endte med at fartøyet gikk på grunn,
endte uten skade på liv og helse, og det endte uten skade
på miljøet. Det synes jeg vi skal være
tilfreds med. Vi skal også berømme redningsmannskapene, både
dem som kom til i sivile fartøy, og dem som kom til med
slepebåt og kystvaktfartøy. Men, som jeg sier,
vi er ikke like tilfreds med at det tok så lang
tid. Det må samtidig tas i betraktning at det var kuling,
og at en eksplosjonsartet brann – stor eksplosjonsfare – vanskeliggjorde
forholdene man arbeidet under. Det å komme nært
nok havaristen og få satt sleper om bord viste seg å være
vanskelig på grunn av omstendighetene.
Det er sider ved denne aksjonen som vi nå gjennomgår, deriblant
ser vi også på om slepebåtkapasiteten
kan være overvurdert med hensyn til forholdene
her. Men jeg minner igjen om at det i området befant seg
et betydelig antall slepefartøy. Dessverre
var ingen tilgjengelige.
Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.
Heidi Sørensen (SV) [10:57:04]: Det er én ting statsråden
kan være veldig fornøyd med
når det gjaldt «Fjord Champion», og det
er været. Det var ufattelig heldig at det var så stille
og så bra vær, slik at den saken gikk så bra som
den tross alt gjorde.
Vi behandler nå en stortingsmelding – På den
sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap – som
ble lagt fram kort tid før denne ulykken. På side
63 går det fram at det skal være to
slepebåter i Kristiansand. De lot seg dessverre ikke
bemanne, og båten gikk på grunn fordi det ikke var
tilgjengelig slepebåtkapasitet der.
Søndagen etter sier
Kystverket til NRK Kveldsnytt at de har laget en kost-nytte-analyse
som sier at det ikke lønner
seg å ha slepebåtberedskap i området.
Da hadde de tatt utgangspunkt i «Prestige»-ulykken,
som det kanskje kostet 40 milliarder kr å rydde opp i,
og sagt at det heller var mer nyttig – fordi dette ville
skje så sjelden – at vi ryddet opp én
gang, enn det var å ha statlig slepebåtkapasitet
i området. Deler statsråden den vurderingen?
Statsråd Svein Ludvigsen [10:58:13]: Denne referansen til uttalelsen fra Kystverket
tror jeg er udokumentert, så vidt jeg har brakt i erfaring.
Det er ingen i Kystverket som går god for denne uttalelsen.
Jeg må nok få en dokumentasjon på at
Kystverket virkelig har uttalt det, for det er ikke riktig.
Jeg ser at denne uttalelsen skal ha vært koblet til «Prestige».
Jeg har gått igjennom dette med Kystverket. De har ikke
kunnskaper om kostnadene ved «Prestige», så det
er lite sannsynlig at en slik uttalelse skulle være
kommet. Jeg kan ikke kommentere en uttalelse som ikke
er dokumentert.
Presidenten: Kenneth Svendsen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:58:56]: Det at denne redningsaksjonen gikk slik som
den gikk – takk og pris for det – tror
jeg faktisk ikke at det er norske myndigheter som
har ansvaret for. Det er været i det området vi
kan takke for det.
Jeg må si at når man leser
den meldingen som er lagt fram, når man ser at det som
en forsikring skal ligge to slepebåter
i Kristiansand og det viser seg at man må hente en fra
Stavanger, og når statsråden i tillegg sier
at man hadde god slepebåtkapasitet i området,
må det bety at organiseringen ikke
fungerer i det hele tatt. Slepebåtkapasiteten
i dette området er jo nesten ikke berørt
heller i den meldingen som er lagt fram, det er stort sett bare
nordområdene.
Da er mitt spørsmål: Vil
statsråden ta initiativ til at det gjøres
bindende avtaler med slepebåtkapasitet i dette området
og i Norge for øvrig?
Presidenten: Presidenten vil antyde at hvis det ikke
er norske myndigheter som skal takkes, må det være
høyere myndigheter. Vi får høre
om statsråden er enig i det.
Statsråd Svein Ludvigsen [10:59:59]: Det skal jeg vel ikke være uenig
i. Det er ikke unaturlig med denne regjeringen. (Munterhet
i salen) Samarbeidet er godt.
I nordområdene er det dårlig
privat slepebåtkapasitet, derfor har staten leid inn tre
fartøyer i samarbeid med Kystvakten.
I andre deler av landet er det, som jeg har sagt, og som alle
regjeringer har bygd på, et samarbeid med
private ressurser i regionen. Også i denne delen
av landet kan man vise til at man har kapasitet, men under denne
aksjonen viste det seg at fartøyene ikke
var tilgjengelige, delvis fordi man ikke klarte å bemanne
dem, delvis fordi de var opptatt med andre oppdrag, og
delvis fordi de brukte fire og en halv time
mer enn det som ble meldt. Så her var det flere omstendigheter.
Det var fartøy som kunne ha holdt havaristen, men brannen
hindret en effektiv sleping.
Derfor har nå Kystverket berammet
et møte med slepebåtnæringen,
for nettopp å se på om man skal finne
fram til andre måter å organisere på og
trekke på den private beredskapen. Her er avtaler ett element.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.