Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikk etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torny Pedersen (A) [12:33:23]: (ordfører for saken): Jeg vil starte med å si at jeg er meget fornøyd med samarbeidet med alle partiene i komiteen i denne saken.

Det har vært stor vilje til å komme fram til felles merknader, og en av grunnene er nok at St.meld. nr. 13 for 2004–2005 i seg selv har et positivt innhold med hensyn til nødvendigheten av at seksuelt misbrukte personer skal få den hjelpen de har bruk for.

Den 9. juni 2004 bad Stortinget om en tilbakemelding fra Regjeringen i løpet av 2004 der man ønsket å få en vurdering av hvilket tilbud incestsentrene skal gi, og hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og eventuelt lovfestes. Bakgrunnen var Dokument nr. 8:31 for 2003–2004 og Innst. S nr. 226 for 2003–2004. Saken kom raskt tilbake, og Arbeiderpartiet er fornøyd med at statens andel nå skal økes fra 50 til 80 pst. Dette skal gi større forutsigbarhet i driften av incestsentrene, men det forutsetter at kommunene bidrar med sine forpliktelser, som vil være 20 pst.

Men det Arbeiderpartiet ikke er fornøyd med, er at den statlige støtten trekkes tilsvarende ut av rammetilskuddet til kommunene. Dette gjør det ikke lettere for kommunene, og dermed er det fortsatt vanskelig for noen kommuner å bidra.

Forslaget fra Regjeringen om en finansiering på 80–20 pst. på stat–kommune får bred støtte i komiteen. Bare Fremskrittspartiet har et avvikende forslag.

Likeledes er komiteen enig om at organiseringen skal ligge hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.

Incestsentrene er i dag et lavterskeltilbud for voksne som sliter med ettervirkninger etter overgrep. Her vil de ansatte gi råd, støtte og hjelp basert på prinsippet om selvhjelp. Sentrene tilbyr samtaler og bistår gjerne med råd og hjelp når det gjelder muligheter gjennom det offentlige hjelpeapparatet.

Arbeiderpartiet er optimistisk på vegne av incestsentrene og håper nå at sentrene kan få mer kompetanse og kvalitet for å gi incestutsatte enda mer hjelp og støtte. Det er stor variasjon fra senter til senter med hensyn til hvilket tilbud som er tilgjengelig, og derfor er det viktig at man greier å bygge opp kompetanse.

Dessverre blir de som oppsøker disse sentrene, bare yngre og yngre. Unge jenter helt ned i 12-årsalderen tar kontakt. Det forteller oss at behovet for et slikt lavterskeltilbud bare blir større og større. Jeg håper Regjeringen nå setter i gang arbeidet med å kartlegge omfanget av misbruk av barn. Vi vet at her ligger det mange skjulte tall og skjebner. Det haster med å komme i gang, slik at barn får et godt tilbud gjennom hjelpeapparatet, og det haster med å få på plass en døgnåpen telefon for incestutsatte barn, slik at hjelpen kan gis raskt. Hele komiteen er enig om at man oppretter et Barnas Hus, der barn kan få et helhetlig og tverrfaglig hjelpetilbud samlet på ett sted. Med både en døgnåpen telefon og et Barnas Hus vil vi være bedre rustet til å møte barn som er frarøvet det viktigste i et barns liv, nemlig tilliten til voksne.

Vestfold Incestsenter har lenge drevet døgnåpen telefontjeneste, og jeg tar det som en selvfølge at Vestfold Incestsenter står øverst på listen dersom statsråden finner det nødvendig å opprette en landsdekkende grønn linje. Jeg mener en slik linje er nødvendig.

Alt i alt er vi kommet et godt stykke på veg med å befeste både incest- og krisesentrene som et nødvendig supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Krise- og incestsentrene kan se tilbake på 25 års arbeid med å hjelpe mishandlede og seksuelt misbrukte menn, kvinner og barn. Dette arbeidet skal fortsette. Vi må få minst ett incestsenter i hvert fylke, og kanskje blir det nødvendig i framtiden med 100 pst. statlig drift kontra lovfesting. Det får vi vurdere etter en evaluering.

Afshan Rafiq (H) [12:38:36]: Det er i dag svært gledelig å være med på å vedta finansieringsordningen som gir landets incestsentre tryggere og mer forutsigbare økonomiske rammer for sitt viktige arbeid.

Dagens 18 incestsentre tilbyr et viktig lavterskeltilbud til mennesker som har opplevd seksuelle overgrep, og deres pårørende. Å få hjelp til selvhjelp i et trygt miljø hvor mange av de ansatte også selv har vært utsatt for incest, er antakelig for mange en viktig faktor for å komme seg videre i en svært vanskelig situasjon. Det er all grunn til å gi stor honnør til alle de frivillige organisasjonene og enkeltpersonene som har lagt ned et stort og viktig arbeid i etablering og drift av disse sentrene, som fordeler seg over 15 fylker i dette landet. Å få på plass en finansieringsordning som sikrer forutsigbarhet og trygge rammer, er antakelig noe av det viktigste vi som politikere kan bidra med i denne sammenheng.

Denne stortingsmeldingen drøfter viktige spørsmål i forhold til hvordan incestsentrene skal organiseres og finansieres. Vi synes det er naturlig å likestille statens tilskudd til incestsentrene med den modellen for finansiering av krisesentrene som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2005. Det er klare paralleller mellom disse tilbudene og den hjelp de gir til mennesker som er utsatt for vold og overgrep.

Det har videre vært drøftet hvorvidt det er viktig med en lovregulering av incestsentrene, og Høyre mener at det foreløpig ikke er den riktige veien å gå. Det er naturlig og viktig at incestsentrene forankres i kommunene, og at disse yter økonomisk støtte til sentrene. En lovfesting vil i stor grad detaljregulere driften, med den fare dette innebærer i forhold til at man fjerner seg fra nødvendige lokale tilpasninger og den frivillighet som driften av svært mange av disse sentrene er tuftet på. Vi mener at det først og fremst er en økonomisk forutsigbarhet som er det viktigste virkemidlet for en tryggere fremdrift av sentrene, ikke en lovfesting. Ved en evaluering av ordningen med incestsentrene i neste periode er vi likevel åpne for en vurdering av spørsmålet om lovfesting av tilbudet.

Når det gjelder spørsmålet om endringer i kommunenes frie inntekter, vil denne omleggingen av finansieringen innebære et mindre økonomisk ansvar for kommunene. Det må derfor være rimelig, slik Regjeringen foreslår, å trekke inn en del av de frie inntektene fra kommunene. Den foreslåtte endringen i finansieringen er jo den samme som ble foretatt i forbindelse med omleggingen av finansieringen av krisesentrene, jf. St.prp. nr. 1 for 2004–2005.

Det er svært viktig at vi ikke risikerer at dette viktige lavterskeltilbudet må bukker under grunnet økonomiske forhold. Som nevnt tidligere, er frivillighet en viktig faktor når det gjelder driften av disse sentrene, og det er viktig å verdsette frivillighet og idealisme. Det blir derfor interessant i neste evalueringsrunde å få belyst sentrenes tilbud og organisering og samarbeidet med det offentlige hjelpeapparatet.

Til slutt en kort stemmeforklaring: Regjeringspartiene ønsker å støtte II i komiteens tilråding, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjøre en kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn og unge i Norge.»

Karin S. Woldseth (FrP) [12:42:41]: Når man leser innstillingen, vil man se at det stort sett er en samlet komite som står bak de aller fleste av merknadene.

Fremskrittspartiet skiller seg ut på ett punkt, og det gjelder innføringen av en 80 pst. statlig finansiering nå. Og jeg har tenkt å gi en forklaring på det. Fremskrittspartiet ser selvsagt nødvendigheten av å ha og drive incestsentre. Det er helt klart et supplement til de offentlige tilbudene og et godt tilbud til voksne som har vært utsatt for overgrep tidligere i livet, og til pårørende til utsatte barn. Det offentlige tilbudet til utsatte voksne og utsatte barns pårørende er ikke godt nok i dag, særlig med tanke på sentraumer og behov for psykiatrisk kompetanse for dem som har vært utsatt for overgrep tidlig i livet. Det kan ofte være godt å ha noen å snakke med som forstår og kjenner problemstillingene og hva den enkelte sliter med. Men det Fremskrittspartiet ikke føler seg trygg på, er at det på alle sentrene er like godt kvalifisert personell. Det stilles pr. i dag ingen krav til hvem som skal drive slike sentre, og hvem som møter brukerne ved sentrene. Det bør det gjøre. Her kan det ellers fort gjøres større skade enn gagn. Det skal selvsagt settes stor pris på engasjement og idealisme, og det hadde vel neppe eksistert et eneste incestsenter hvis det ikke hadde vært for nettopp det. Men man skal også huske på at her møtes mennesker som kan være i en svært sårbar situasjon, og det er derfor viktig at det finnes kompetanse.

Det er altså ingen kompetansekrav til de ansatte, og det er heller ingen kvalifikasjonskrav til driften av incestsentre. Det betyr at i realiteten kan hvem som helst drive et senter og, etter at flertallet har gjort sitt vedtak i dag, også få 80 pst. av finansieringen dekket av staten.

Komiteen var veldig nøye på at det ble stilt krav om godkjenning til barnevernsinstitusjoner, og det bør vi også være her. Det skal ikke være enkelt å åpne et senter, og heller ikke å få penger fra staten. Når det er sagt, ikke misforstå meg dit hen at dette er økonomisk betinget. Det er det ikke! Dette er rett og slett for å sikre kvalitet på de tilbudene som blir gitt til mennesker som sårt trenger en hånd å holde i.

Fremskrittspartiet er heller ikke særlig glad for at det foreslås innført meldeplikt til barnevernet fra incestsentrene. Det kan virke som om, med all respekt, noen i departementet ikke helt har forstått incestsentrenes rolle, når man ønsker å innføre en slik meldeplikt, all den tid incestsentrene i stor utstrekning er et tilbud til voksne mennesker og et lavterskeltilbud. Vi må vokte oss vel for å gjøre terskelen inn til et lavterskeltilbud så høy at man snubler. Det som må være det sentrale på et incestsenter, er jo å vise enkeltmennesker vei inn i den offentlige jungel av ulike hjelpetilbud. Incestsentrene skal ikke være en erstatning for et av de andre offentlige tilbudene, men et sted hvor mennesker kan henvende seg for å bli rettledet videre, hvis det er et ønske og et behov. Er det ikke det, skal sentrene fungere som et sted hvor man kan treffe likesinnede og snakke om problemer, utfordringer og det som er vondt og vanskelig. Jeg er redd for at det neppe blir slik om sentrene får en slik meldeplikt. Da vegrer man seg kanskje for å åpne seg.

Som sagt, Fremskrittspartiet har et annet forslag enn flertallet i dag. Vi ønsker at man skal sikre kvaliteten og kompetansen på incestsentrene før man legger til rette for en 80 pst. statlig finansiering. Derfor fremmer jeg vårt alternative forslag. I tillegg ønsker vi å støtte II i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslag hun refererte til.

May Hansen (SV) [12:47:36]:Det første incestsenteret ble etablert i Oslo i 1986. Dette er, på lik linje med krisesentrene, en type tiltak vi skulle ønske var overflødig i Norge. Vi tenkte at hvis vi bare satte fokus på problematikken, skulle vi greie å bekjempe den. I dag har vi 18 sentre i Norge fordelt på 15 fylker. Vi trenger et mangfold av tiltak for å hjelpe dem som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep. Jeg har som jordmor i mange år arbeidet med kvinner som har vært utsatt for overgrep, og jeg vet at de har ulik problematikk og ulike symptomer, som må behandles ulikt. Det er viktig at vi ser, og at vi har et behandlingstilbud som kan gi hjelp og støtte. Incestsentrene er et lavterskeltilbud som er et støttetilbud på dagtid for voksne som har opplevd seksuelle overgrep. De gir også et tilbud til pårørende til barn og ungdom som har opplevd seksuelle overgrep. Sentrene kartlegger behov og bistår med formidling av tilbud gjennom det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg driver sentrene forebyggende arbeid og informasjon til andre instanser. Både kompetanse og tilbud er forskjellig fra senter til senter, og når vi nå går inn med en finansiering på lik linje med krisesentrene, med 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal finansiering, er det viktig at det bygges opp kompetanse for i størst mulig grad å gi et likt tilbud utover hele landet.

SV ønsker av den grunn å lovfeste sentrene fra 1. januar 2006, og vi vil understreke at alle fylker skal ha et incestsenter. Dette er et godt og velfungerende lavterskeltilbud som må være tilgjengelig for brukere over hele landet.

Sentrene har, på lik linje med krisesentrene, vært preget av en uforutsigbar økonomi, som særlig har blitt tydeligere når kommuneøkonomien rundt omkring i landet er presset. Flere kommuner har problemer med å bidra til finansiering grunnet dårlig økonomi. Enkelte kommuner sier også at denne problematikken ikke finnes i deres kommune. En lovfesting vil forplikte kommunene til å yte sin del av tilskuddet og dermed sikre tilbudet lokalt.

Komiteen vil at spørsmålet om lovfesting skal vurderes i forbindelse med evalueringen innen utgangen av 2009. SV mener i utgangspunktet at det er for dårlig, og foreslår en lovfesting i dag, men vi vil selvfølgelig subsidiært støtte dette forslaget hvis vårt forslag faller.

Vi må sette i gang ulike tiltak for å ivareta dem som er utsatt for seksuelle overgrep i Norge, og vi må også ha større fokus på at også gutter er ofre. Derfor er jeg veldig glad for at vi får flertall for å gjøre en nasjonal kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn i Norge. Jeg er også veldig glad for at Høyre signaliserer at de vil støtte det. Jeg tror det er helt nødvendig for å iverksette målrettede og hensiktsmessige tiltak og behandlingstilbud at vi har oversikt over omfanget og hvilke barn og unge som er utsatt. Dette har man nå nettopp gjort i Sverige, og det er viktig å se Norge i sammenheng med sammenliknbare land.

Jeg er også veldig glad for at en enstemmig justiskomite under behandlingen av Dokument nr. 8:86 for 2003-2004, forslag fra Inga Marte Thorkildsen og undertegnede, har støttet intensjonen i dette forslaget og ønsker å styrke rettssikkerheten til barn som har vært utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Justiskomiteen har bedt Regjeringa komme tilbake til opprettingen av et Barnas Hus i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Med Barnas Hus menes en ny modell for avhør av barn og et helhetlig, tverrfaglig hjelpetilbud til barn utsatt for overgrep og vold på ett sted. Dette fungerer utmerket i mange andre land.

Til slutt vil jeg understreke at SV mener det vil være riktig å legge en landsdekkende, døgnåpen og gratis telefon til incestsenteret i Vestfold. Incestsenteret i Vestfold har allerede en døgnåpen telefonlinje og har lang erfaring med dette viktige arbeidet.

Jeg tar opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp det forslag hun refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:53:04]: Å diskutere saker som dette gjør jeg alltid med blandede følelser. Jeg synes det er bra at vi nå får en finansieringsordning som sikrer økonomisk forutsigbarhet for incestsentrene.

Incest er et tema som rører ved noe dypt nede i oss mennesker. Nære relasjoner som skulle være den trygge rammen og støtten rundt et barns liv, bryter sammen, noe som igjen har ført til at de har fått sin barndoms uskyld splintret av en voksen som stod dem nær – en de var glad i, og som de hadde tillit til. Det får dype konsekvenser for et menneskes liv både på kort og på lang sikt. Da er det viktig at vi ser på hvilken hjelp disse kan få.

Incestsentrene gis fra 1. januar 2006 øremerket statsstøtte på 80 pst. av driftskostnadene, på lik linje med finansieringen av krisesentrene. I tillegg skal gaver som gis til sentrene av private givere, kunne holdes utenfor ordinære budsjetter og dermed bli et ekstra tilskudd til sentrene. Det gir de 18 incestsentrene bedre mulighet til å hjelpe ungdom og voksne som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, og pårørende til barn som blir eller er blitt utsatt for incest. Sentrene gjør en veldig viktig jobb. Det er viktig å beholde dette tilbudet som et lavterskeltilbud.

Da komiteen nylig besøkte Vest-Agder, fikk vi møte et tverretatlig utredningsteam som har arbeidet for å hjelpe barn der det er mistanke om seksuelle overgrep. Dette prosjektet er nå ferdigstilt, og utredningsteamet kan vise til gode resultater når det gjelder å hjelpe barn som viser tegn på å ha blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Utredningsteamet har vært svært aktivt, og i 25 av 27 saker har en fått en konklusjon slik at mistanken er avklart. Dette er til stor hjelp for familiene og hjelpeapparatet. Kristelig Folkeparti og komiteen ber derfor statsråden vurdere hvordan erfaringene fra dette prosjektet kan nyttiggjøres videre i hjelpeapparatet.

Jeg vil, som andre, også trekke fram det arbeidet som blir gjort på Incestsenteret i Vestfold. Senteret har siden oppstarten i 1988 og fram til og med 2004 totalt mottatt 163 223 telefonhenvendelser. Det er mange, og hele 44,86 pst. av dem har kommet om natten, på en tid hvor det offentlige hjelpeapparatet er stengt. Og det er som regel om natten de vanskeligste og tyngste telefonhenvendelsene kommer. Kristelig Folkeparti ser behovet for å ivareta en sånn type tjeneste. Vi støtter derfor arbeidet med å få til en landsdekkende grønn linje hvor det blir lagt stor vekt på kompetanse i forhold til incestofrene, og ønsker at erfaringene fra Vestfold skal være en del av vurderingen når departementet arbeider med spørsmålet om en slik telefonlinje.

Incestsentrene har viktige og særpregede lavterskeltilbud som vanskelig kan dekkes fullt ut av det offentlige hjelpeapparatet. Erfaringer viser at de ikke bare fungerer som et godt supplement til profesjonell hjelp i 1.- og 2.-linjetjenesten, men for mange er nettopp disse tilbudene veien inn til annet hjelpeapparat. Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å se tilbudet incestsentrene gir, i sammenheng med andre tilbud som finnes. Vi er derfor glad for at Barne- og familiedepartementet tar initiativ til en gjennomgang og drøfting av samarbeid og arbeidsdeling mellom sentrene og offentlige instanser for å utvikle et best mulig tilbud til incestofrene.

Komiteen har også vist til at det tidligere er vedtatt i denne sal at et kompetansesenter eller et Barnas Hus skal komme i Norge. Her må barns behov for beskyttelse være det overordnede mål. Det er et mål at barnet skal få all nødvendig oppfølging på ett og samme sted. Et godt samarbeid mellom Barnas Hus, helsevesenet, politi og påtalemyndighet, domstoler og barnevern er helt nødvendig – og avgjørende – for det enkelte barns rettssikkerhet og trygghet.

Til slutt vil også Kristelig Folkeparti, i likhet med hva representanten fra Høyre redegjorde for, stemme for II i forslaget til vedtak. Det er et arbeid som har vært på gang, og når dette er kommet opp som forslag, vil vi være med og støtte det.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [ 12:58:16]: Tilgjengeleg forsking og informasjon tyder på at talet på saker om seksuelle overgrep som hjelpeapparatet og politiet registrerer, er lite i forhold til total førekomst av overgrep. Dette er kjent stoff, men ein blir altså mint om det på nytt i St.meld. nr. 13. Det betyr at det å styrkja hjelpeapparat og politi er avgjerande viktig for å hindra at vi får fleire incestoffer, og for å avdekkja og følgja opp dei som blir utsette for overgrep.

St.meld. nr. 13 bør vera ein vekkjar, ei påminning om å ta med at ei svært nødvendig oppfølging av det som der blir beskrive frå departementet, òg må spegla seg av i andre debattar, anten det er snakk om kommuneøkonomi, barnevernsbudsjett eller politibudsjett. Så er St.meld. nr. 13 òg eit eksempel på at det er viktig å ta initiativ frå Stortinget si side, eit Dokument nr. 8-forslag frå SV og ein komitemerknad frå juni i fjor er no følgde opp. Regjeringa følgjer altså opp med ei meir føreseieleg finansiering for eit bokstavleg talt sårbart område. Det er på plass frå 1. januar 2006. Det er noko som Senterpartiet er svært godt fornøgd med.

Eg har òg lyst til å understreka: All ære til dei mange frivillige som år ut og år inn har stått på, både med å ta initiativ til senter og med å styrkja og utvida dei vidare – og det trass i tronge budsjettrammer og svært utrygg økonomi. Det er tankevekkjande at ein på eit område med så store mørketal ikkje står meir på frå det offentlege si side. Vi veit jo alle saman at fleire initiativ ville medført at endå fleire kunne få hjelp og bli følgde opp. Det er vel sjeldan at ein får så mykje tryggleik og samspel med frivillige instansar for 10 mill. kr.

Dette er då ei øyremerking av midlar. Eg vil gi ros til statsråden for at ho har stått på for å halda fram med øyremerking. Vi har i ulik samanheng ein diskusjon i Stortinget når det gjeld kva som skal øyremerkjast, og kva ikkje. Det kjem jamleg forslag frå Regjeringa på område der Stortinget slår tilbake. Slik er det. På nokre område er det altså nødvendig å halda fram med øyremerking, anten fordi det er eit tilbod som finst i få kommunar og står i fare for å bli utradert, eller fordi det er eit tilbod som skal styrkjast for ein periode.

Eg synest det er veldig bra at gåver her blir haldne utanom når det gjeld utrekning av tilskott. Men eg må nok seia frå Senterpartiet si side at vi er djupt ueinige i at den øyremerkinga som no skal føregå, skal medføra uttrekk i rammene. Tenk på det arbeidet som det vil innebera å sitja og rekna korrekte uttrekk for desse få sentra dette gjeld! Det handlar om 10 mill. kr. Det er eitt ord på det, og det er «småleg». Eg håpar at Regjeringa tenkjer seg om på det området før budsjettet kjem.

Så er det bra med dei initiativa som er tekne av Barne- og familiedepartementet, den gjennomgangen som skal bli føreteken når det gjeld samarbeid og arbeidsdeling mellom sentra og ulike offentlege instansar.

Og Senterpartiet er sjølvsagt med i dei bestillingane som der vart gitt til departementet, herunder òg ei vurdering av om det er nødvendig med ei lovfesting av dette tilbodet.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Laila Dåvøy [13:03:34]: Dette er en kort, men viktig melding. Målet er å stabilisere de økonomiske rammebetingelsene for incestsentrene og å gi et bedre utgangspunkt enn dagens for arbeidet mot det nok mest tabubelagte av seksuelle overgrep – nemlig incest.

Når det gjelder organisatorisk tilknytning og finansiering, er jeg tilfreds med at vi har kommet fram til en modell som Regjeringen og flertallet på Stortinget kan enes om. Det gjelder ikke bare 80 pst. statlig tilskudd til virksomheten, men også fortsatt lokalt og regionalt ansvar for å opprettholde et slikt gratis lavterskeltilbud som ett ledd i kjeden av tiltak for å synliggjøre og hjelpe utsatte for slike overgrep. Vi er også enige om at forvaltningsansvaret legges til Bufdir, der incestproblemet kan ses i sammenheng med familievern og barnevern og med annen volds- og overgrepsproblematikk. Som det er tatt opp i meldingen, ser jeg dette som en mulighet til å styrke kompetansen og helheten i tilbudet, sett fra den enkelte brukers ståsted.

Styrking av incestsentrene må ses som en del av Regjeringens samlede arbeid mot vold og overgrep. I Regjeringens handlingsplan «Vold i nære relasjoner» for 2004-2007 er det bestemt at det skal etableres regionale ressursmiljøer eller ressurssentre på volds- og traumefeltet for å bidra til bedre og mer helhetlige tjenester.

Kompetansen her vil også omfatte seksuelle overgrep. De regionale kompetansemiljøene vil drive med undervisning og veiledning til første- og andrelinjetjenesten og også ha en koordinerende rolle og arbeide for bedre samordning og samarbeid mellom ulike tjenester, herunder incestsentrene. Dette vil komme incestutsatte til gode.

Incestsentrene har i første rekke voksne som målgruppe, samtidig som det ser ut til at tallet på brukere under 18 år er økende. Incestsentrenes tilbud må derfor inkludere et barn/unge-perspektiv. Regjeringens plan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn, som flere departementer samarbeider om, vil sendes i trykken om kort tid. Å bedre hjelpen og oppfølgingen av barn utsatt for incest vil være ett av målene i planen. Komiteen ber i innstillingen om at Regjeringen skal

«gjøre en kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn og unge i Norge».

Vi vil følge opp dette i forbindelse med den nye planen, som nå er i sluttfasen.

Komiteen ber også Regjeringen vurdere hvordan erfaringene fra prosjektet med utredningsteamet om seksuelle overgrepssaker i Vest-Agder kan nyttiggjøres videre i hjelpeapparatet. Dette vil bli gjort. Spørsmålet om hvorvidt slike utredningsteam bør prøves ut flere steder i landet, vil bli vurdert bl.a. i forhold til oppbyggingen av de regionale ressursmiljøene eller ressurssentrene på volds- og traumefeltet, som jeg nevnte, og som skal etableres som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Incestsentrene er et supplement til offentlige tilbud. Jeg vil derfor benytte denne anledningen til å understreke viktigheten av at også helsesektoren ser sitt ansvar og tar del i arbeidet for et bedre offentlig tilbud til incestutsatte. Incestsentrene gir ikke, og skal heller ikke gi, helsetjenester i tradisjonell forstand. Og det er klart at incestutsatte også vil ha behov for adekvat behandling og hjelp fra kommunenes helsetjeneste og fra spesialisthelsetjenesten. Jeg har virkelig tro på at de regionale kompetansemiljøene som vi nå skal bygge opp, hvor helsesektoren er sterkt involvert, vil bidra til å bedre tilbudet.

Til slutt har jeg merket meg at komiteen også ønsker en evaluering av incestsentrene og deres tilbud og samarbeid med det offentlige i løpet av kommende stortingsperiode. Dette vil bli fulgt opp.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:08:29]:Jeg vil begynne med å si at jeg er glad og stolt over at det private forslaget som May Hansen, Heikki Holmås og jeg sjøl leverte i 2004, nå gir resultater.

Incestsentrene har i årevis hatt en uholdbar og usikker økonomisk situasjon. Det er veldig viktig at staten nå tar et større ansvar for sentrenes økonomi, sjøl om vi fra SVs side hadde ønsket at forslaget gikk lenger, i form av lovfesting, og at tilskuddene til sentrene ikke blir trukket fra kommunenes rammetilskudd. Men vi er i hvert fall kommet et skritt i riktig retning, og dette vil vi gi statsråden honnør for.

Vi er også glade for at det opprinnelige SV-forslaget om utarbeiding av en plan for geografisk dekning når det gjelder incestsentrene, for å bedre tilbudet til brukere over hele landet, inkludert menn, nå blir vedtatt. Dette er veldig viktig for incestutsatte i Norge. At omfanget av seksuelle overgrep skal kartlegges, er på høy tid, og vi er glade for at – da til slutt – en samlet komite har stilt seg bak dette.

Jeg er fra Vestfold. I mitt fylke har vi et incestsenter som vi er stolte av. Det har bl.a. en døgnåpen telefon, som siden oppstarten av senteret i 1988 til og med 2004 totalt har mottatt 163 223 henvendelser fra utsatte barn, unge og voksne av begge kjønn, pårørende til utsatte, overgripere og andre som er nært berørt av denne problematikken. 50 pst. av telefonhenvendelsene kommer i en periode på døgnet da det offentlige hjelpeapparatet er stengt. Det er som regel om natta de vanskeligste og tyngste henvendelsene kommer. Da blir mange innhentet av minner, hvor de gjenopplever de overgrepene de har blitt påført.

Incestsenteret i Vestfold har etter hvert opparbeidet seg et navn og et rykte som gjør at veldig mange henviser til dem. Det har utviklet et nært samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet, både i og utenfor Vestfold. De fleste incestsentrene ber sine brukere ringe dit når eget senter er stengt, og mange har lest inn telefonnummeret på svareren sin, slik at deres brukere kan ringe dit når deres eget senter er stengt. Mental Helse, Kirkens SOS, krisesentre og andre døgnåpne telefoner henviser også utsatte som ringer dem, til Incestsenteret i Vestfold.

Situasjonen pr. i dag er bekymringsfull. Incestsenteret mister tilskudd, bl.a. fordi kommunene i Vestfold opplever det som urettferdig at de skal subsidiere brukere fra andre deler av landet, særlig i en situasjon hvor kommuneøkonomien er ekstremt vanskelig. I år vil senteret totalt få en reduksjon i driftsstøtta på nesten en halv million kroner. Framtida er mildt sagt usikker, flere kommuner følger nøye med i hva som nå skjer. Det skal også sies, i ærlighetens navn, at noen av disse kommunene trekker sin støtte av andre grunner, som at de ikke opplever at de kan ha råd til å støtte incestsenteret, noe vi fra SVs side syns er helt uakseptabelt.

Barne- og familiedepartementet skal nå utrede hvor den gratis døgnåpne telefonen som komiteen ønsker seg, skal ligge, men i mellomtida risikerer vi at den eneste telefonen som pr. i dag fins, blir lagt ned.

Jeg vil derfor spørre statsråden direkte: Vil hun raskt avklare spørsmålet om hvor telefonen blir lagt? Det er det første spørsmålet. Men det andre, og viktigere, spørsmålet jeg vil stille, er: Vil hun være åpen for en løsning der staten gir et ekstraordinært tilskudd, hvis det viser seg at Incestsenteret i Vestfold ikke klarer å opprettholde den eksisterende telefonen i den tida Barne- og familiedepartementet vurderer hvor den nye telefonen skal ligge?

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Laila Dåvøy [13:12:13]:Først til døgnåpen telefontjeneste: I meldingen skriver vi at en døgnåpen telefon, enten som en egen enhet eller knyttet til andre telefontjenester, synes å være den beste løsningen, og at departementet samarbeider videre mot en slik løsning. Siden meldingen gikk i trykken, har dette blitt tatt opp bl.a. på et møte i samarbeidet om handlingsplanen «Vold i nære relasjoner» med de to direktoratene Sosial- og helsedirektoratet og Bufdir. De er nå i gang med en konkret vurdering av de ulike alternativene. Vi holder også på med en tidligere lovt kartlegging og samordning av ulike hjelpetelefoner under Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. Dette arbeidet er også i gang.

Det nye i forbindelse med vår melding nå er at man direkte skal trekke inn behovet for en landsdekkende døgnåpen telefon for incestutsatte. Jeg mener at det er viktig at en døgnåpen telefontjeneste til incestutsatte har særlig kompetanse i forhold til denne målgruppen. De eksisterende tilbudene kartlegges nå nærmere, og vi vil komme tilbake med en anbefaling så raskt som vi bare kan.

Så til Incestsenteret i Vestfold og finansieringen i 2005: Heldigvis er det ikke så vanskelig og problematisk som forrige taler sa. Vi har hatt kontakt, via fylkesmannen, med kommunene i Vestfold og også med fylkeskommunen og helseregionen. Vi har altså gjort undersøkelser, og mye tyder på det er politisk vilje i kommunene til å støtte opp om Incestsenteret. Det er ikke i alle kommunene tatt politisk beslutning. Det er riktignok det samme som vi har opplevd før noen steder, noen kommuner sier at de på administrativt plan ønsker å trekke støtten, men når vi tar kontakt, viser det seg at det faktisk er politisk vilje likevel. Det er én av problemstillingene knyttet til at senteret nå har vært redd for å miste støtten sin.

Regionalt er slik støtte allerede bekreftet ved både Helse Sør og fylkeskommunen. Selv om Helse Sør har sagt at de vil redusere noe på innsatsen, sier fylkeskommunen til oss at da vil de kompensere for dette. Det er veldig gledelig. Og jeg vil selvfølgelig på det sterkeste oppfordre alle kommunene som ennå ikke har tatt sin beslutning, om å støtte opp lokalt, så vil den statlige tilskuddsordningen deretter bidra med det tilsvarende beløp. Det er derfor å forvente at den samlede støtten til Incestsenteret i Vestfold i 2005 vil bli bedre enn til nå antatt av senteret selv. Det har jeg tro på. Og vi kommer til å følge med, vi kommer til å følge dette opp.

Jeg har ti sekunder igjen. Jeg ble også spurt om staten vil komme med ekstraordinær innsats dersom slik og slik skulle skje. Jeg kan nok bare svare fra denne talerstolen at det systemet som er lagt til rette når det gjelder finansiering, baserer seg på et kommunalt vedtatt budsjett i lokalmiljøet, og så er det oppå det at staten kan gi støtte. Men vi tror fortsatt på at vi skal finne en løsning, siden vi alltid har funnet det hittil for krisesentrene også.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.