Lena Jensen (SV) [11:39:11]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:
«I Skjervøy er
det igangsatt et spennende forsøk med videregående
opplæringstilbud innenfor «Kyst
og fisketurisme». Forsøket tar sikte på både å by
elevene tilrettelagte opplæringsløp samt å bygge
kompetanse i krysningen mellom to studieretninger. Til
tross for gode erfaringer har søknad
om videre forsøk blitt avslått av Utdanningsdirektoratet,
med begrunnelsen at det er lite hensiktsmessig med slike
forsøk, da det nå lages nye læreplaner
og struktur i videregående opplæring.
Støtter statsråden denne
begrunnelsen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:39:44]: Dette forsøket var tenkt iverksatt
fra høsten 2005 og er derfor ikke en videreføring
av en eksisterende ordning. Troms fylkeskommune søkte om
godkjenning for å starte opp med dette forsøket
høsten 2005, og Utdanningsdirektoratet har gitt søknaden
en grundig behandling. Direktoratets avslag fra 1. februar
i år har sitt grunnlag i to forhold. For det første mener
direktoratet at opplegget samlet sett ikke gir elevene
en tilfredsstillende sluttkompetanse. For det andre mener
direktoratet at det er lite hensiktsmessig med et slikt forsøk
på det nåværende tidspunkt, fordi vi
er inne i arbeidet med nye læreplaner og ny struktur
i videregående opplæring.
Dette er fylkeskommunen innforstått
med, og man har derfor ikke påklaget avgjørelsen
til departementet. Jeg ønsker derfor å avvente
saken for å se om det innenfor de nye
programområdene for videregående
opplæring vil være en mulighet for skolen
på Skjærvøy til å få handlingsrom
til å gi elevene et tilsvarende tilbud der sluttkompetansen
er tilfredsstillende.
Lena Jensen (SV) [11:40:39]: For en uke siden hadde vi en debatt i Stortinget
om skole på arbeidsplass, der Høyres skolepolitiske
talsmann uttalte følgende:
«Høyre
er ikke redd for at ulike modeller prøves ut og
settes i system, snarere tvert imot.»
Skjærvøy skole har tatt grep
for å sikre elevtallet ved å tilby studieretningen «Kyst-
og fisketurisme». Det er et tilbud som er framtidsrettet,
hvor man har samarbeidet med det lokale næringsliv,
og et tilbud som vil sikre kysten en kompetanse som er
absolutt nødvendig.
Halvårsrapporten for dette forsøket,
som har vært i gang et halvt år, viser at kvaliteten
på dette tilbudet er høy. Det er for meg uforståelig
at man da får avslag på søknaden
til det videre forsøket.
Jeg hadde i dag håpet på et
mer positivt svar fra statsråden. Hvilken type
grep vil statsråden ta, og vil hun følge opp dette
videre?
Statsråd Kristin Clemet [11:41:46]: Vi skal fra 2006 gjennomføre en stor
reform i grunnskolen og i videregående
opplæring som heter Kunnskapsløftet. Den innebærer både
en strukturreform og en kulturreform i videregående
opplæring. Noen kommuner, noen fylker, kommer
kanskje til å søke om å starte
på deler av reformen fra 2005. Jeg skal ikke
gå langt inn på den reformen, men det er Regjeringens
viktigste svar på de skolepolitiske
utfordringene vi har.
Når det gjelder forsøk i
norsk skole, har vi lange tradisjoner for det. Det var viktigere
jo mer skolen ble styrt sentralt og rigid fra sentralt
hold, og det er det jo mindre av nå. Fortsatt
har vi forsøksbestemmelser, og de forsøksbestemmelsene
blir forvaltet av Utdanningsdirektoratet. Her har det altså vært
en søknad inne som er blitt avslått etter
en grundig behandling. Jeg har nå gitt uttrykk for hva Utdanningsdirektoratet
har begrunnet det med. Man har en klageadgang til departementet
som kan nyttes, men så vidt jeg har fått oppgitt,
er fylkeskommunen innforstått med avslaget og ønsker ikke å påklage
det. Hvis det blir påklaget, kommer det på mitt
bord, og først da vil jeg eventuelt ta stilling
til det.
Lena Jensen (SV) [11:43:00]: En del av denne begrunnelsen, som også statsråden
refererer til, er at Utdanningsdirektoratet har sagt at det er lite
hensiktsmessig med slike forsøk, da nye læreplaner
og struktur i videregående skole skal
opp til ny vurdering. For meg er det en argumentasjon som ikke
kan holde vann i det hele tatt, når vi ser at skoler
er på gang. Det finnes også flere ulike
typer forsøk andre steder i landet med tilrettelagt
opplæring for den enkelte elev, forsøk som er
knyttet opp mot arbeidslivet og den kompetansen
man i den regionen har behov for.
Jeg håper at statsråden når
hun får denne saken på sitt bord, vil være
positiv til det engasjementet man viser i lokale skoler både
for å kunne opprettholde
den lokale videregående skolen og for å sikre
den kompetansen som er i lokalmiljøet.
Mitt siste oppfølgingsspørsmål
til statsråden er: Mener statsråden
at det er viktig å legge vekt på de kriteriene
som jeg nå har nevnt?
Statsråd Kristin Clemet [11:44:09]: Noe av det første Regjeringen
gjorde da vi kom inn i regjeringskontorene, var å endre
regelverket for å drive forsøk
i norsk skole, i den forstand at vi gjorde regelverket
mye mer liberalt. Vi tok også initiativ
til å delegere forvaltningen av regelverket
til det daværende Læringssenteret, nå Utdanningsdirektoratet.
De har avgjort denne søknaden helt
i henhold til reglene. Selv om vi har et liberalt regelverk, innebærer ikke
det at alle søknader skal godkjennes, for da
behøver man jo ikke å søke
om noe – da kan man jo bare gjøre alt.
Det ble gitt to begrunnelser. Den ene er den som ble nevnt av spørreren.
Den andre er at opplegget ikke gir elevene tilfredsstillende
sluttkompetanse.
Nå mener representanten
Jensen at denne begrunnelsen ikke holder vann, men hvis
søkeren er av samme oppfatning, kan altså denne
avgjørelsen påklages, og hvis den kommer på mitt
bord, vil jeg ta stilling til den klagen. Etter de opplysningene
jeg har fått, vil den ikke komme dit, men det
er opp til søker.