Henrik Rød (FrP) [12:09:52]: (ordfører for saken): Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av statens satsing på elektroniske innkjøp. Bakgrunnen for undersøkelsen er at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 tok initiativet til en satsing på elektronisk handel ved offentlige innkjøp. Det ble etablert et femårig program som tok sikte på å innføre elektronisk handel i offentlig forvaltning, på både kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå.

Målsettingen med dette var selvsagt at de totale kostnadene ved offentlige innkjøp skulle reduseres, samt at kvaliteten i innkjøpsarbeidet skulle bedres. Det ble identifisert et kraftig innsparingspotensial som følge av programmet – det har vært et uttalt gevinstpotensial på 7 milliarder kr årlig.

Det ble etablert flere målsettinger for programmet. De kvantitative målene for programmet ble satt til at 50 pst. av alle offentlige innkjøp skulle gjennomføres ved elektronisk handel innen utløpet av 2003. Innen samme tidsfrist skulle også 20 pst. av den totale innkjøpsverdien komme gjennom elektroniske handelsprosesser.

Riksrevisjonens rapport avdekker at resultatene for programmet er helt marginale i forhold til de mål som ble satt. I stedet for 50 pst. bruk av elektroniske kanaler ved innkjøp viser undersøkelsen at kun 0,06 pst. faktisk har blitt anskaffet ved elektroniske prosesser. Resultatene på dette felt må derfor kunne sies å være nesten fraværende.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen når den sier at målsettingene for programmet var for ambisiøse. Like fullt vil flertallet i komiteen bemerke at det er åpenbart at programmet ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet fra ledelsen i departementet. I forhold til dette mener flertallet i komiteen at det er betegnende at departementet selv har unnlatt å benytte elektroniske innkjøpskanaler. Hadde man fra ledelsesnivå hatt større fokus på dette og selv benyttet løsningene, er det trolig at programmet i sin helhet hadde fått en langt større oppslutning. Programmet har hatt rundt 13 mill. kr til disposisjon i de årene det har pågått. Dette må kunne sies å være svært begrenset i forhold til de ambisiøse mål som ble satt, og det betydelige innsparingspotensial som ble identifisert for programmet.

Komiteens flertall vil på den bakgrunn generelt bemerke at det er svært viktig at programmer og prosjekter som blir igangsatt, må gis en realistisk mulighet til å ha effekt. Det tjener ingen hensikt å igangsette prosjekter kun for prosjektenes egen skyld, og rapporter og programmer som havner i skuffen, har som kjent en veldig begrenset verdi.

Komiteen er klar over at dette programmet nå er avsluttet, men har registrert at enkelte av elementene i det vil bli videreført. Det er derfor positivt når departementet opplyser at oppmerksomheten rundt elektroniske handelsprosesser nå er styrket. Komiteen forutsetter at de aktiviteter som blir videreført, blir fulgt opp på en slik måte at man faktisk kan realisere de gevinster som Ehandelsprogrammet tok høyde for.

Statsråd Morten Andreas Meyer [12:13:14]: Elektronisk handel har åpenbart store fordeler og gevinstmuligheter i seg. Ambisjonene omkring utvikling av e-handelsløsninger i det offentlige har vært store, og er fortsatt store. Riksrevisjonens undersøkelse er en viktig og riktig påpeking av at vi så langt ikke har lyktes i å nå dit vi gjerne ville. Dette er et område hvor det er viktig og nødvendig med mer målrettet arbeid, ikke bare for å innfri forventningene, men, aller viktigst, for å realisere de store gevinstmulighetene som finnes gjennom økt bruk av elektronisk handel. Det vil bidra til bedre innkjøpsrutiner, og det vil bidra til at vi kan frigjøre ressurser til de oppgavene det er aller viktigst at fellesskapet løser.

Som det framgår av innstillingen, tar Riksrevisjonens undersøkelse for seg perioden fram til utgangen av 2003, mens Ehandelsprogrammet først ble avsluttet ved årsskiftet 2004/2005. Markedsplassen ehandel.no ble satt i operativ drift i juni 2002, og 2003 var derfor det første hele driftsåret for tjenestetilbudet. Ved utgangen av fjoråret var antallet kjøpende abonnenter heldigvis økt fra 17 til 30 og omsetningen mer enn femdoblet i forhold til 2003. Jeg er glad for å kunne konstatere at denne utviklingen fortsetter inn i 2005. Blant annet er helsesektoren i ferd med å bli en stor aktør på Markedsplassen ehandel.no.

Jeg har også merket meg Riksrevisjonens påpeking av at Ehandelsprogrammet ikke hjalp offentlige virksomheter som ønsket å samordne innkjøpsvolumer i felles rammeavtaler. Til det er det å bemerke at innkjøp i staten er og blir et desentralisert ansvar. Slik er det også i kommunesektoren. Markedsplassen ehandel.no er et tilbud for offentlige virksomheter om et elektronisk og moderne verktøy som kan brukes for å ivareta det lokale ansvaret på en god og effektiv måte. Den gjør det enkelt å spre informasjon om egne avtaler til ansatte og legger forholdene til rette for at inngåtte avtaler faktisk brukes. Det er noe ikke minst leverandørene setter stor pris på.

Med bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse og den samfunnsøkonomisk store gevinsten som ligger i bedre offentlige innkjøpsprosesser, har jeg allerede tatt noen grep.

Alle departementene er bedt om å gi føringer i sine tildelingsbrev for 2005 til underlagte etater og virksomheter om å gi innføring i bruk av elektroniske innkjøp og e-handel høy prioritet. Det samme forventes naturligvis av departementene selv – naturligvis også mitt eget. Et tildelingsbrev er det kraftigste styringsredskap et departement har, det er der vedtatt budsjett konkretiseres overfor etaten. I tillegg kommer det en handlingsplan for økt bruk av elektroniske innkjøp og e-handel i løpet av dette året.

Ut fra en årlig omsetning på mer en 240 milliarder kr sier det seg selv at små forbedringer i offentlige innkjøpsprosesser kan gi betydelige gevinster. Det finnes derfor etter min oppfatning ingen tungtveiende argumenter til ikke å ta teknologien i bruk for å gjøre denne innkjøpsprosessen bedre, sikre den – ikke minst på grunn av de samfunnsøkonomisk fornuftige og riktige resultatene av e-handelsarbeidet.

Jeg vil også benytte denne anledningen til orientere Stortinget om at det danske konsulentfirmaet Rambøll Management nylig har foretatt grundig undersøkelse og status for bruk av IKT i offentlige anskaffelser i alle de 25 EU-landene, på oppdrag av kommisjonen. Vi har også gjennomført tilsvarende undersøkelser for EØS-landene Norge og Island. Den endelige rapporten foreligger nå. Konklusjonene fra Rambøll er at Norge har satset riktig, og at der det er satset, er Norge faktisk på topp i Europa. Dette gjelder både det offentliges satsing på bruk av elektroniske verktøy i innkjøpsprosessen og det grunnleggende arbeidet som er gjort gjennom Ehandelsprogrammet. Staten har prioritert oppbygging av et system for elektroniske kunngjøringer gjennom DOFFIN-databasen og for e-handel på Markedsplassen ehandel.no. Det er riktig ende å begynne i, mener Rambøll, og DOFFIN og Markedsplassen ehandel.no er nå ledende i sitt slag i Europa.

Rambølls råd til oss er: Det er ingen grunn til at Norge skal vente på utviklingen innenfor EU. Det er en fordel for både offentlige innkjøpere og leverandører å være foran. Virksomhetene får fordeler både organisatorisk og økonomisk ved å gå over til elektroniske innkjøp, mens norske leverandører vil dra fordeler i internasjonalt perspektiv av å være først med å måtte forholde seg til nye elektroniske systemer og prosesser.

Jeg vil holde Stortinget orientert om utviklingen på området offentlige elektroniske innkjøp og e-handel gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.