Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Odd Einar Dørum

• statsråd Kristin Krohn Devold

• statsråd Thorhild Widvey

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Arild Ellingsen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:05:47]: Jeg ønsker å stille et spørsmål til justisministeren.

For noen dager siden var det et oppslag i et av de store riksdekkende mediene som viste problemene rundt hverdagskriminalitet og de såkalte verstingene. Det mest grelle eksempelet var en person som på tre år var anmeldt for over 300 enkeltstående tilfeller. Det betyr ca. 100 pr. år og ett hver tredje dag. Dette er en person som til de grader viser at han ikke er villig til å spille på lag med samfunnets lover og regler. Vi har en ganske snillistisk politikk i Norge når det gjelder å reagere overfor denne typen kriminalitet, og det er vel sånn at vi i større grad tar hensyn til de kriminelle enn til folk flest. Det betyr at folk flest utsettes for hverdagskriminalitet, og at næringslivet rammes tungt av dette.

Dette kan bekjempes på mange måter, og min utfordring til justisministeren er: Kan justisministeren tenke seg en ordning for dem som overhodet ikke respekterer denne ordningen, at vi går ut med navn og bilde av hensyn til ofre og næringslivsdrivende som mottrekk til denne type kriminalitet?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:06:52]: Først vil jeg si at hverdagskriminaliteten selvfølgelig er like lite akseptabel som den organiserte. Politiet har vist gjennom verktøy som de har blitt tilført, at de kan takle store deler av den organiserte kriminaliteten. Vi har sett at i trange år med trange budsjetter, i 2003 og 2004, kunne politiet stoppe tyveri fra bil på parkeringsplasser og i samarbeid med næringslivet stoppe lommetyverier i Oslo sentrum. Kombinasjonen av erfaringene i trange år og bedre budsjetter for inneværende år, både på grunn av Regjeringens innsats og et samarbeid med bl.a. Ellingsens parti, vil kunne føre til at vi har et bedre utgangspunkt for å skjerpe kampen mot hverdagskriminaliteten.

Når det så gjelder det konkrete spørsmålet som er tatt opp, skal jeg kommentere det slik: For det første tror jeg det er svært viktig at politiet gjør det man gjør mange steder, og har gjengangerprosjekter. Disse gjengangerprosjektene på politiets hånd må også følges opp av prosjekter i etterkant, for det skal ikke være et mål at man vender tilbake til fengsel. Det er jeg sikker på at vi er enige om.

Til spørsmålet om vi bør ha en gapestokk, for å bruke det ordet, er svaret mitt nei.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:07:59]: Jeg takker for svaret så langt.

Jeg registrerer på nytt at justisministeren er mer opptatt av å skjerme de kriminelle enn av å ta hensyn til dem som utsettes for denne type kriminalitet. En person som gang på gang har vist at han ikke respekterer reglene, skal skjermes – i motsetning til dem som ønsker å beskytte seg mot dette. Det synes jeg er et dårlig signal fra statsråden.

En annen ting som det hadde vært interessant å høre statsrådens syn på, er prøveløslatelse. Når personer som gang på gang, som sagt her opptil flere hundre ganger, har vært anmeldt for ulike forhold, skal ha samme rettigheter til prøveløslatelse som andre, er det etter mitt skjønn veldig bekymringsfullt.

Stortinget har påpekt at det man ønsker som verktøy i denne sammenheng, er en utvidet adgang til bruk av DNA. Her venter Stortinget på en tilbakemelding fra statsråden.

Da blir spørsmålet mitt: Vil statsråden vurdere endringer i forhold til prøveløslatelsesregimet? Når kan vi forvente en oppfølgning av Stortingets forespørsel om utvidet bruk av DNA?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:08:56]: For det første tar jeg ikke lett på kriminaliteten. Den innsatsen som politiet gjør – og politiet har oversikt – og det å kunne slå til mot gjengangere med konkrete gjengangerprosjekter, vet vi gir resultater.

Når det gjelder ordningen med prøveløslatelse, er den for lengst endret. Det er ingen automatikk i det. Det skal være slik at man skal vurderes individuelt ut fra det man har å fare med. Det vil jeg påse også vil skje. Jeg har tidligere, med støtte bl.a. fra Ellingsens parti, fått til en skjerping av straffeutmålingen for gjengangerkriminalitet. Så den er skjerpet. Jeg vedstår meg alle disse tiltakene. Jeg tror på det samarbeidet som politiet nå utvikler med næringsliv lokalt og med publikum for å slå ned på hverdagskriminaliteten. Her trenger vi økt fokus og skjerpet innsats, og jeg legger vekt på det.

Når det gjelder DNA, har jeg nettopp tatt initiativ til at vi skal se på en utvidet bruk av det. Jeg har satt ned et eget utvalg, og jeg avventer utvalgets innstilling. Selvfølgelig er DNA svært viktig i kriminalitetsbekjempelse. Det har vi sett i mange saker, og jeg er opptatt av at vi skal bruke det aktivt.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (FrP) [10:10:14]: Ifølge Verdens Gang har de 20 verste vinningskriminelle begått 4 000 innbrudd. De kommer ofte til domstolene for 20–30 forskjellige vinningskriminelle forhold. Når statsråden hevdet at han med vår støtte har skjerpet straffeloven, er det helt riktig, men det er en helt bagatellmessig skjerpelse. Vil statsråden begynne å vurdere om det – om ikke ved første gang eller annen gang, så i hvert fall ved tredje gangs domsavsigelse skal avsies en straffeutmåling for hvert enkelt innbrudd, og så skal man sone én dom av gangen, slik at renovasjonsvirkningen av straffeutmålingen kommer de lovlydige borgere til gode slik at i stedet for å sitte inne tre, fire, fem eller seks måneder, sitter disse vanekriminelle og gjengangerkriminelle inne fem, seks, syv eller åtte år? Dermed blir de hindret fra å begå kriminalitet. Vil statsråden på nytt vurdere strafferabatten med henblikk på at de som nesten er å gi opp, ikke fortsetter kriminalitet til skade for lovlydige borgere?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:11:24]: Det forslaget som representanten Hagen presenterer, ble tatt opp i forbindelse med generell del av straffeloven og fikk ikke støtte i Stortinget for øvrig. Det var den linjen jeg stod for, som fikk støtte. Det er en linje som består i at vi har skjerpet gjengangerstraffen. Politiet skal drive gjengangerprosjekter. Vi vet at gjengangerprosjektene vil holde disse kriminelle borte fra å plage folk. Men jeg tilføyer, og jeg gjør det med viten og vilje, at vi har plikt til å tenke på at når noen kommer ut av fengsel, er det ikke et mål i seg selv at de skal vende tilbake. Det forvaltningssamarbeidet som handler om å sørge for at folk får en sjanse i hverdagslivet, skal vi også ha med som en tanke.

Jeg vedstår meg politikken min, på samme måte som Carl I. Hagen representerer sin egen politikk. Så får det være ulikt syn på det. Men jeg vil ikke inn på en norsk straffepraksis som kan føre til at man blir sittende svært lenge, lenger enn for drap, fordi man begår vinningskriminalitet. Jeg vil ikke ha amerikanske tilstander, som kan oversettes med «tre raske og vekk me’n». Nå har ikke representanten Hagen presentert det, men jeg vil markere at jeg tenker ikke slik strafferettslig.

Presidenten: Knut Storberget – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Storberget (A) [10:12:30]: Arbeiderpartiet er av den oppfatning at hvis vi virkelig skal kunne klare å gripe fatt i gjengangerne, er vi for det første nødt til å satse på et mer nært politi enn det vi opplever i dag. Det andre er at vi er nødt til å satse på reaksjoner som faktisk får folk på rett kjøl. Da er det ikke sikkert at det er riktig bare å multiplisere fengselsstraffer.

Jeg besøkte Kongsberg by i går. Befolkningen i Kongsberg pekte på den store bekymring de har fordi politiet trekkes bort fra byen. Intensjonen bak hele politireformen var jo at politifolk skulle komme til byen. Nå er politistasjonen på Kongsberg stengt etter klokka fire. De som skal henvende seg her – det er en ganske stor by, og det er mange andre byer som opplever lignende – opplever at politiet ikke er til stede. Dette er det viktig å gjøre noe med hvis vi skal kunne ta gjengangerne.

Vil justisministeren nå gripe inn og sørge for at politireformen kommer på rett kurs?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:13:27]: Nå er det slik at politireformen styres av et politidirektorat og politimestre etter de føringer som trekkes opp av Stortinget og en statsråd. Jeg har ikke tenkt å gå inn og overta som operativ uteleder. Men politiet vil ha skjerpet fokus mot hverdagskriminaliteten, og her er det forskjellige virkemidler. Det kan både være det å være synlig, og det kan være å gå etter gjengangere, som ble tatt opp i representanten Hagens spørsmål. Men jeg må si at i det budsjettforliket som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, er det en økonomisk ramme for at politiet kan satse. Med det budsjettet som Arbeiderpartiet la fram, måtte man nærmest lage et moderne brødunder hvis man skulle få til alt det som representanten Storberget vil ha meg til å gjøre i hver eneste spørretime.

Vi deler hensiktene, men det må være noen penger med på veien. De ble heldigvis med i det budsjettalternativ som ble vedtatt. Det var annerledes og større når det gjelder polititinnsats i Norge, enn det som Arbeiderpartiet la fram. Basert på det mener jeg det er grunnlag for at politiet kan ha fokus lokalt. Så er representanten og jeg enige om én ting, nemlig at politiet skal være lokalt basert. Derfor har vi i fellesskap også stått sammen om sivil rettspleie på grunnplanet som en del av et lokalt basert politi som er nær den lokale befolkning.

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen – til oppfølgingsspørsmål.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:14:38]: Jeg mener det er verdt å merke seg at spørsmålet som ble reist, kom fra en representant for et parti som for kort tid siden tok til orde for å hindre innbrudd i eget hjem ved hjelp av skytevåpen og balltre, at det skulle være greit å skyte innbruddstyver.

Vi har en helt annen tilnærming til problemet. Vi veit at ca. 60 pst. av dem som sitter i fengsel i dag, har omfattende rusmiddelavhengighet. Veldig mange nås ikke av et tilbud om behandling, og vi kunne gjort veldig mye for å bekjempe vinningskriminalitet, innbrudd, annen type voldskriminalitet og narkotikakriminalitet hvis vi hadde gitt disse menneskene skikkelig behandling. Der har justisministeren sviktet.

Vårt spørsmål er: Når skal det bli sånn at en større andel, ikke bare 5–10 pst., av dem som i dag har omfattende rusmiddelavhengighet, og som sitter inne, skal nås av et behandlingstilbud?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:15:27]: Jeg tror jeg har gjort det jeg har kunnet, og jeg tror mange flere enn jeg må gjøre det de kan. Vi kommanderer ikke den berlinmuren som er inne i hodene på folk, når det gjelder å jobbe sammen tverretatlig, for det er det vi snakker om her.

Hvis gode folk i helsevesenet, gode folk i sosialvesenet og gode folk i arbeidsmarkedsetaten møter kriminalomsorg, møter politi, får man det til å funke. Man kan dra til et sted som heter Sauda. Der ser man hvordan man har fått det til lokalt, fordi folk vet om hverandre. De har ingen berlinmur inne i hodet. Jeg har jobbet mye for å bygge ned de murene, men jeg har også tatt til orde for et viktig tiltak som Regjeringen vil komme tilbake til snart, og det er spørsmålet om en domstolsmedvirkning i forbindelse med å trekke rusede og kriminelle ut av både rus og kriminalitet samtidig. Denne norske utgaven av «drug court» vil være et virkemiddel, og det vil også være et virkemiddel som politiet legger vekt på. Alle vet at politiet tenker sånn, at en møter folk med respekt. Den som er narkoman, møtes også med respekt. For å sitere Oslos politimester Anstein Gjengedal: Det er ikke en oppgave for oss å grave i lomma til folk. Vi går etter dem som driver med omsetning.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Marit Nybakk (A) [10:16:35]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Når forsvarssjefen i Dagbladet i dag sier at det vil ta flere år å få kontroll over økonomien i Forsvaret, vil jeg peke på et system som kan være sterkt medvirkende til det, nemlig horisontal samhandling, eller internfakturering, som vi kaller det. Det betyr at de ulike delene av Forsvaret fakturerer hverandre for tjenester. Dette innebærer bl.a. at Forsvarets militære organisasjon betaler husleie til Forsvarsbygg, noe som har gitt en del absurde utslag.

I Troms og Finnmark står panservogner ute og ruster mens garasjer er tomme, og rullebaner kuttes på flystasjoner fordi man betaler husleie pr. meter. Det er ikke rart at folk rister på hodet både i og utenfor Forsvaret.

Hvem bestemmer hva det skal betales husleie for, og i så fall hvor mye?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:17:43]: Innledningsvis vil jeg gjerne si når det gjelder det Sverre Diesen sier i Dagbladet i dag, at han ikke sier at han ikke vil få skikk på Forsvarets økonomi før i 2007. Han sier rett og slett at en del av prosessene vil gå over år. Men han sier samtidig at hans viktigste mål, etter at han nå har gått på som forsvarssjef, nettopp er å få kontroll over økonomien, at han har tatt fatt i det og begynt, og at det allerede er mulig å registrere på enkelte områder at det har vært forbedringer, samtidig som det på andre områder, herunder lønn, fortsatt står igjen betydelige utfordringer.

Når det gjelder spørsmålet om horisontal samhandel, er jo det noe som Stortinget har kjent til lenge, og hensikten med horisontal samhandel har vært å få et korrekt kostnadsbilde.

Når det gjelder husleie til Forsvarsbygg, er det som legges til grunn, og har vært lagt til grunn helt siden den forrige arbeiderpartiregjeringen, en såkalt kostnadsdekkende husleie, dvs. at de kostnader Forsvaret har, knyttet til et bygg, også skal betales av brukeren av bygget, eller for den del flyplassen. Men når det er sagt, vi kjenner alle til åpenbart urimelige utslag av tolkninger av hva som er kostnadsdekkende husleie. Der er det viktig at disse to forskjellige etatene, Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg, forsøker å løse det lokalt gjennom sine lokale representanter, og hvis ikke det lykkes, sender det til sine respektive sjefer, som er sjefen i Forsvarsbygg og forsvarssjefen. Jeg har ennå ikke opplevd at jeg har fått enkeltsaker inn på mitt bord som disse to ikke har vært i stand til å løse. Jeg håper også i fortsettelsen at departementet skal slippe å behandle enkeltsaker knyttet til husleie, og at man legger mer vekt på, både lokalt og i ledelsen av disse to etatene, å løse utslaget av åpenbart urimelig husleiesetting.

Marit Nybakk (A) [10:19:46]: Jeg takker for svaret.

Jeg tviler ikke på – og la meg understreke det – at det var nødvendig å synliggjøre overforbruk av arealer i Forsvaret, som mye annet, og at det var viktig å få et kostnadsoverslag. Men spørsmålet er om ikke internfaktureringssystemet både skaper nye byråkratier og fører til ny ressurssløsing, og om Forsvaret har hatt det nødvendige apparatet for å takle dette.

Er det ikke også slik at man her simulerer et marked i en monopolistisk organisasjon, og vil det egentlig fungere? Markedet forutsetter jo naturligvis konkurranse hvis det skal fungere. Forverrer ikke dette hele muligheten for kontroll med økonomistyring?

Mitt spørsmål er: Vil statsråden bidra til å få evaluert internfaktureringssystemet i Forsvaret og hvordan det fungerer?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:20:45]: Jeg tror stortingsrepresentant Marit Nybakk her setter fingeren på noe som er viktig, og som er utfordrende, nemlig den prissettingen man utøver når man bruker horisontal samhandel. Jeg er helt sikker på at horisontal samhandel som system fører til mindre ressurssløsing enn det man hadde før, fordi det nå har en konkret kostnad å bestille både vedlikeholdsoppdrag og driftsmidler fra FLO. Samtidig krever det en helt annen tenkning hos de berørte, og det krever at man venner seg til en kunde/leverandør-holdning som det vil ta noe tid å innarbeide.

I forhold til spørsmålet om apparat tror jeg at mye av utfordringene der ligger i å venne seg til det nye systemet.

Til det siste, om man kan innføre horisontal samhandel i et ikke-perfekt marked, så er representanten inne på en viktig og vanskelig problemstilling. Nettopp derfor er det så viktig at forsvarssjefen har en avdømmingsmyndighet overfor underliggende ledd i Forsvaret som ikke blir enige om riktig prissetting.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Halvorsen.

Gunnar Halvorsen (A) [10:22:00]: Jeg har bare et spørsmål når det gjelder internfakturering. Gjelder det også for militære skyte- og øvingsfelt? Skal det f.eks. betales full regnskapsmessig leie for bruk av Regionfelt Østlandet? Vil leien bli så høy at feltet kan stå ubrukt? Er dette fornuftig ressursbruk, forsvarsminister?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:22:26]: Jeg er helt enig i det som er intensjonen i representanten Gunnar Halvorsens spørsmål.

Vi kan ikke komme i den situasjon at vi får åpenbart ufornuftig bruk av viktige skyteøvingsfelt. Derfor er det viktig at det er en dialog om prisfastsettingen, for det vil alltid være et element av skjønn i forhold til hva som er en kostnadsdekkende husleie. Også skytefelt må vedlikeholdes, og det er Forsvarsbygg som har ansvaret for det. I dette ligger det selvfølgelig en kostnad som må dekkes.

Men igjen: Det er viktig at forsvarssjefen og eventuelt sjefen for Forsvarsbygg, om man ikke blir enig lokalt, blir enige om en pris. Gjør man ikke det, er vi selvfølgelig villige til å fastsette en pris i departementet. Men jeg har tillit til at voksne mennesker som er ledere for så store organisasjoner, finner hensiktsmessige løsninger.

Til slutt: Hadde vi ikke innført kostnadsdekkende husleie, hadde vi ikke klart å utfase 2 000 000 m² bygg og anlegg som vi ikke lenger trenger.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) [10:23:34]: Internfakturering er ett av flere forhold som gjør det vanskelig å få oversikt og for så vidt også kontroll over Forsvarets økonomi, i tillegg til en rekke andre faktorer, som omstillingene i FLO, Golf-programmet og andre forhold vi har vært opptatt av i Stortinget den senere tiden. På den bakgrunn er det også interessant når forsvarssjefen i dag antyder at det kommer til å ta tid før en får oversikt og kontroll.

For bare noen få uker siden gjorde Stortinget et vedtak om å pålegge Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan en skal gjenvinne overordnet styring med og kontroll over Forsvarets økonomi. Stortingsmeldingen om merforbruket i 2004 er ikke den saken. Den ble varslet lenge før Stortinget gjorde det vedtaket jeg nå viste til. Mitt enkle spørsmål er: Når har Regjeringen tenkt å legge fram en slik sak for Stortinget?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:24:28]: Jeg vil først tilbake til sitatet fra Dagbladets intervju med Sverre Diesen. Det han sier der, er:

«Det er Riksrevisjonen som bestemmer når vi har full kontroll. Men jeg innser at vi må jobbe både i år og neste år med dette.»

Det er ikke noe oppsiktsvekkende nytt.

Jeg har også sagt, ikke minst i dialogen med Stortinget i de saker vi har hatt til behandling, at noen av de merknadene som Riksrevisjonen har hatt, faktisk knytter seg til senere faser av Prosjekt Golf, og som blir fullgodt løst først når disse senere fasene blir innført.

Når det er sagt, vil jeg si at selvfølgelig er det Regjeringens hensikt å tilfredsstille de behov Stortinget har i forhold til informasjon og saksframlegg. Vi har fremmet en sak, en melding, som ligger til behandling i forsvarskomiteen. Vi har varslet at vi kommer med ytterligere en sak knyttet til eventuelle tilpasninger i revidert budsjett. Hvis vi i dialogen med Stortinget under behandlingen av disse to sakene finner ut at det er behov for mer, har vi selvfølgelig anledning til, både til høsten og til neste vår, å framlegge ytterligere saker om dette.

Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.

Kjetil Bjørklund (SV) [10:25:45]: Dette handler grunnleggende sett om muligheten for økonomisk kontroll innad i Forsvaret. I den nevnte artikkelen i Dagbladet i dag blir forsvarssjefen stilt følgende spørsmål: «Dere vil ikke ha full kontroll med økonomien før 2007?»

«Det er Riksrevisjonen som bestemmer når vi har full kontroll», svarer forsvarssjefen.

Mener forsvarsministeren at det er Riksrevisjonen som bestemmer når Forsvaret har full kontroll? Vil det bety at det er Riksrevisjonen som i framtiden vil møte i Stortinget på vegne av statsråden når det er spørsmål om økonomisk kontroll i Forsvaret?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:26:21]: Selvsagt er det ikke slik. Men det er viktig å understreke Riksrevisjonens rolle i nettopp å påpeke mangler. Riksrevisjonen har et kontrollapparat og en kompetanse som ingen andre besitter når det gjelder hvilke områder i Forsvarets regnskaper som trenger forbedrende tiltak. Derfor er det også så nyttig å få den årlige gjennomgangen fra Riksrevisjonen, der det enkelte år kan være ulike merknader som blir fulgt konkret opp fra Forsvarets side.

Det forsvarssjefen her henviser til, er det faktum at det er Riksrevisjonen som godkjenner regnskap. Det er vi ikke i stand til å gjøre. Det tilligger dem, selvfølgelig. Men når det er sagt, vil jeg igjen understreke det som Sverre Diesen sier i artikkelen. Noen av de merknadene som Riksrevisjonen har hatt, og som jeg har vært inne på i tidligere dialog med Stortinget, tar det år å løse – både det som går på forståelse i organisasjonen knyttet til innføring av nye systemer, som horisontal samhandel, og det som går på tekniske ting, som vil bli løst i senere faser av Golf.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Jørund Leknes (SV) [10:27:40]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

Barentshavet er et utrolig sårbart fiskeriområde, og det er utrolig viktig for fiskerinæringen, som er en av Norges viktigste næringer. I forbindelse med leteboringen i Barentshavet har vi hatt tre store utslipp til sjø, på tross av at oljeselskapene lovte at det skulle være nullutslipp. Samtidig har Petroleumstilsynet rapportert om 39 HMS-hendelser lenger sør, i Norskehavet og i Nordsjøen. De har også uttalt at de er skeptiske til økt aktivitet i Barentshavet.

I oljemeldingen som Stortinget behandlet i 2004, sa Regjeringen at den ville avvente resultatene av de planlagte leteboringene før den utlyste nye områder. Likevel har statsråden varslet at vi i sommer skal ha 19. konsesjonsrunde for utdeling av nye lisenser. Har Regjeringen endret sin politikk? Er nullutslipp til sjø et absolutt krav?

Statsråd Thorhild Widvey [10:28:49]: Regjeringen har selvsagt ikke endret sin politikk.

Når det gjelder Barentshavet og muligheter for helårlig petroleumsvirksomhet, hadde Regjeringen en meget grundig vurdering av dette gjennom ULB. Man fattet en beslutning i desember 2003 om at man ønsket å gjenåpne Barentshavet for helårlig petroleumsvirksomhet. Dette ble framlagt for Stortinget i mai 2004 i en egen stortingsmelding. Det var da et flertall i denne salen – jeg registrerer at SV ikke var blant det flertallet – som sluttet opp om Regjeringens holdning i dette området.

Det er noen områder i Barentshavet Syd som er unntatt fra petroleumsvirksomhet. Det er et avgrenset område. Det er jo ikke hele Barentshavet dette dreier seg om, men det er altså Barentshavet Syd, med unntak av noen områder. Det er de kystnære områdene i Finnmark og i Troms. Det er også polarfronten, iskanten og Tromsøflaket, for å nevne noen. Disse unntaksområdene har Stortinget sluttet seg til at det ikke skal være petroleumsvirksomhet i i årene som kommer. Regjeringens politikk er altså ikke endret i forhold til dette. Vi har til hensikt å utlyse den 19. runden før sommeren 2005. Vi har ikke tenkt å endre på det.

Selvsagt er det slik at vi også i framtiden skal ha som politikk at man skal ha nullutslipp til Barentshavet. De eksemplene som representanten her nevner, er noen uhell som har skjedd. Det siste var 21. februar. Det er noe som man selvfølgelig tar svært alvorlig. Dessuten er det andre ministere, andre departementer, som er konstitusjonelt ansvarlige i forhold til Petroleumstilsynet og SFT, som nå vurderer det siste utslippet.

Jørund Leknes (SV) [10:30:56]: Jeg takker for svaret.

Vi er klar over at Barentshavet er et svært sårbart naturområde. Nå har det seg slik at Kristelig Folkeparti hadde landsmøte i helgen. Der ble det vedtatt:

«Kristelig Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare naturområder der miljøhensyn taler for at oljeutvinning er uforsvarlig.»

Dette er jo ganske klar tale. Den kan ikke sies å være særlig positiv til fortsatt virksomhet i Barentshavet. Vil Kristelig Folkepartis nyorientering i dette spørsmålet få konsekvenser for Regjeringens politikk i forhold til Barentshavet?

Statsråd Thorhild Widvey [10:31:38]: Nå har Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sittet sammen i snart fire år. Vi har en ambisjon om å fortsette, og vi skal kunne klare å enes om de sakene som vi har hatt vanskeligheter med eller forskjellige tilnærminger til, i tiden framover.

Som jeg sa, har Regjeringen en politikk på dette området. Vi hadde et forslag oppe. Vi gjorde en meget grundig utredning før vi fattet vår beslutning i desember 2003, og det er ingen ting som har gjort at Regjeringen har endret politikk i dette spørsmålet. Jeg synes også det er viktig å understreke at den politikken har en bred tilslutning i Stortinget. Landets øverste demokratiske myndighet har sluttet opp om den politikken at man skal ha helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet Syd.

Selvsagt skal Regjeringen fokusere på og bidra til at utviklingen går framover. Vi ønsker alle at petroleumsvirksomheten skal ta særlig hensyn til de spesielle, følsomme områdene som vi har i nord.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Hallgeir H. Langeland.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:32:57]: SV har fleire gonger fått stortingsfleirtalet med seg på å fokusera meir på CO₂-injeksjon lenger sør på norsk sokkel nettopp for å unngå større aktivitet i nordområda. I går blei det lagt fram ein rapport om dette – statsråden var til stades og hørte på – som var relativt negativ, synest eg, i forhold til å få til dette.

Her ser me altså ei regjering som driv opp tempoet i nord, men ein er ikkje villig til å gjera noko for å auka utvinningsgraden i sør, trass i at ein har mandat frå Stortinget til å gjera noko aktivt, bl.a. for å redusera klimagassutsleppa, for å få auka utvinningsgrad og for å få Noreg opp i front når det gjeld miljøteknologi på dette området.

Kan ikkje statsråden snart tenkja seg det som SV er inne på, og som SV vil driva fram i ei ny raud-grøn regjering, nemleg å delta i ei eller anna form for spleiselag for å sørgja for at det er eit felt som bruker CO₂ som trykkstøtte i Nordsjøen, f.eks. Gullfaks?

Statsråd Thorhild Widvey [10:34:00]: Nå er det ikke slik at statsråden var til stede på det seminaret som ble arrangert i går. Det var faktisk statsråden som arrangerte det seminaret. Det er også slik at det ble framlagt en rapport som jeg skal melde tilbake til Stortinget. Oljedirektoratet fikk i oppdrag fra det samme departementet, fra den samme statsråden, i samarbeid med en del selskaper å utrede hvilke muligheter det er for å kunne bruke CO₂ som injeksjon for økt utvinning på norsk sokkel. Den rapporten er nå levert. Den skal meldes tilbake i revidert budsjett, men Regjeringen skal også komme tilbake med hvordan man ønsker å følge opp denne rapporten.

Jeg tror vi er enige om at vi trenger å få til økt utvinningsgrad på norsk sokkel. Det er et sterkt engasjement fra denne regjeringens side for å ha søkelyset på det. I dag er estimatet at utvinningsgraden skal være 46 pst., og målet er 50 pst. 1 pst. økt utvinning vil bidra til utallige milliarder i inntekter for den norske stat. Så det er et veldig viktig og prioritert område. (Presidenten klubber.)

Jeg er mer usikker på, og rapporten i går bekreftet det, om injeksjon med økt CO₂ kan være med og bidra til at en kan øke denne utviklingen på sikt.

Presidenten: Statsråden har en klokke på talerstolen som viser tiden. Når presidenten klubber, er det meningen at man skal stoppe.

Øyvind Vaksdal – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:35:31]: Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er underlagt verdens strengeste krav til helse, miljø og sikkerhet. Det er med andre ord ikke regelverket det er noe i veien med, men man ser av og til at etterlevelsen av det er så som så. Jeg forutsetter derfor at Regjeringen har fullt fokus på dette og følger opp, slik at det blir brakt i orden.

Nå ser vi imidlertid at på russisk side i Barentshavet legges det opp til betydelig petroleumsvirksomhet, og de har ikke på langt nær de samme kravene til helse, miljø og sikkerhet som vi har på norsk side. Er statsråden enig med meg i at petroleumsvirksomhet på norsk side i Barentshavet kan være med og bidra til økt miljøfokus også på russisk side, og har Regjeringen kontakt med russiske myndigheter med hensyn til å få påvirket miljøkravene også der?

Statsråd Thorhild Widvey [10:36:22]: For det første har Regjeringen et økt fokus på at selskapene skal etterleve de kravene som stilles både i forhold til utslipp i Barentshavet og i forhold til norsk sokkel for øvrig. Det er en sterkt prioritert oppgave. Men jeg tror det er veldig viktig å understreke at man ikke kan garantere at det aldri skal skje noe uhell. Det tror jeg det er viktig å nevne også her.

Myndighetene, inkludert Olje- og energidepartementet, har god kontakt med russiske myndigheter med tanke på å få til en forståelse for at vi trenger å rette søkelyset på at vi kanskje må ha et felles regime for nordområdene. Jeg har selv tatt initiativ til et Arctic Summit som skal arrangeres i Kirkenes i sommer, med representasjon både fra Russland, EU og ikke minst også fra USA, med tanke på å få en felles dialog om hva som er viktig når det gjelder framtidig utvinning i Barentshavet.

Presidenten: Steinar Bastesen – til oppfølgingsspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp) [10:37:27]: Jeg har et tilleggsspørsmål.

Det er riktig at Stortinget sluttet seg til Regjeringens politikk for åpning av det sørlige Barentshavet. Vi har nå opplevd et uhell med en oljerigg. En av grunnene til at Stortinget sluttet seg til, var jo prinsippet om nullutslipp. Da er mitt spørsmål: Går det en øvre grense for Regjeringens politikk på dette området? Vil man revurdere tillatelsen til oljeriggen i det sørlige Barentshavet, når det har vært et utslipp på 1 600 liter hydraulikkolje? Hvor går den øvre grensen?

Statsråd Thorhild Widvey [10:38:18]: Som jeg sa, har Regjeringen fått gjennomslag for denne politikken i Stortinget. Det er riktig at vi har som et krav at det skal være nullutslipp. Jeg tror de ulike selskapene bestreber seg veldig sterkt for å kunne klare å bidra til at man ikke har utslipp i Barentshavet. Det er også slik at SFT og ikke minst Petroleumstilsynet nå har en gjennomgang av de uhellsutslippene som har vært, og vil komme tilbake innen kort tid med en redegjørelse til myndighetene om hva som faktisk har skjedd. Når det gjelder det siste uhellet for Statoil som har funnet sted, er boringen stoppet inntil man har fått en orientering fra SFT og Petroleumstilsynet om det videre arbeidet framover.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Grethe Fossli (A) [10:39:32]: Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Når vi ferdes langs strandkanten, ser vi at båteierne nå får sine fritidsbåter på vannet. Det betyr at det nærmer seg sommeren og en aktiv tid på sjøen. I februar diskuterte Stortinget et forslag om å innføre obligatorisk båtføreropplæring. Bakgrunnen var de signaler vi hadde fått fra politiet, Redningsselskapet og frivillige organisasjoner, bl.a. Norsk Folkehjelp, om mye uvettig ferdsel på sjøen og tydelige mangler på sjømannskunnskap. Regjeringspartiene i Stortinget støttet ikke forslaget, men mente at holdningskampanjer og mer politi på sjøen ville løse problemet med manglende kunnskap. Imidlertid synes jeg at justisministeren hadde et noe nyansert syn. Han sa også at han trodde man ville komme tilbake til debatten om obligatorisk båtføreropplæring ved en senere anledning. Blant annet sa han at han ville følge nøye utviklingen og vurdere synspunktene han ville få fra politiet.

Nå har jeg via pressen fått vite at Sjøfartsdirektoratet har lagt til side utredningen om båtføreropplæringen. Hva er statsrådens synspunkter på det?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:40:42]: Jeg er kjent med alle disse synspunktene. Det representanten refererte fra det som skjedde i Stortinget, er helt korrekt.

Nå er det slik at jeg ikke er konstitusjonelt ansvarlig for det direktoratet som det her ble vist til. Det er også helt riktig at jeg vil følge med og holde meg orientert om hva politiet melder til meg. Det gjør jeg. På det tidspunktet jeg føler at det er riktig og egnet til å gjøre noe med det, vil jeg også ta de initiativ som er nødvendige, først og fremst selvfølgelig i Regjeringen, men også på annen måte. Så jeg har ikke noe å tilføye til det jeg sa den gangen. Men jeg trekker ikke noe fra, og jeg legger ikke noe til de utmerkete uttalelser som representanten Fossli refererte fra den debatten hun nå oppsummerte, både hva flertallet stod for, som jeg selvfølgelig følger, og de refleksjoner som jeg la inn, og som jeg følte at man i salen i grunnen var lyttende til, på tvers av partigrensene.

Grethe Fossli (A) [10:41:47]: Jeg takker statsråden for svaret.

Regjeringspartiene sa at mer politi og holdningskampanjer ville løse problemene. Hvilke tiltak er satt inn i dette arbeidet nå før sommeren for å følge opp det regjeringspartiene sa?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:42:05]: Det er et spørsmål som jeg kommer til å ta med i den dialogen jeg har med Politidirektoratet. Den har vi jamt og regelmessig.

Men jeg kan iallfall benytte anledningen, helt uavhengig av representanten og meg, til å oppfordre alle båtførere som måtte lytte til denne debatten, til å slutte med den sporten som går ut på at man plasserer sine små barn med redningsvest foran på båten, for det kan bli riktig makabre scener hvis man faller ned derfra. Den typen folkeskikk kan man i hvert fall bruke denne debatten til å markere klart og tydelig. Så tror jeg ikke all verdens politi klarer å oppdra folk med hensyn til dette, kanskje heller ikke en båtføreropplæring, og da er vi bortenfor det som var temaet den gangen den debatten ble ført i Stortinget. Men i folkeopplysningens navn synes jeg det er rett av meg å løfte fram akkurat det temaet. Jeg tar det med meg i min dialog med Politidirektoratet. Det følger av det svaret jeg gav på det første spørsmålet fra representanten, og det følger av det som i sin tid også ble tatt opp da saken var oppe i Stortinget, og som representanten viste til.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Gunn Karin Gjul.

Gunn Karin Gjul (A) [10:43:05]: Jeg er glad for at statsråden er såpass engasjert i et så alvorlig spørsmål som villmannskjøringen til sjøs.

Da vi behandlet forslaget om obligatorisk båtføreropplæring, var hele Stortinget enig i at det måtte gjøres noe med den uvettige kjøringen vi har til sjøs. Men flertallet gikk imot obligatorisk båtføreropplæring og mente at dette måtte bekjempes med holdningsskapende arbeid og mer politi på sjøen.

Evalueringen av politireformen har jo vist at politiet er blitt flinkere til å bekjempe organisert kriminalitet, men samtidig viser den at politiet ikke har blitt bedre med hensyn til å være tilgjengelig blant publikum, verken til lands eller til vanns.

Min utfordring og mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden nå sørge for at vi får et politi også til sjøs i de konsentrasjonene av store befolkningsgrupper vi har langs kysten vår om sommeren, og at politiet både bidrar holdningsskapende og sørger for å bekjempe den villmarkskjøringen vi har til sjøs?

Statsråd Odd Einar Dørum [10:44:09]: Jeg går ikke inn og tar operativt ansvar for politiet – det være seg her i hovedstaden eller i kystområdene våre. Men som jeg sier, når jeg tar med noe i en styringsdialog med Politidirektoratet, så gjør jeg det. Vi har et system som både kan lytte, lære og følge med.

Det som er mitt hovedfokus, som kom i et tilleggsspørsmål til meg fra representanten Ellingsen og ble forsterket av representanten Hagen tidligere i dag, og som jeg vil bekrefte, er kamp mot alle former for hverdagskriminalitet. Den skal politiet føre. Så vet jeg at politiet på mange måter er svært dyktig til å bekjempe det som kan føre til ulykker. Vi vet at politiet er dyktig på veiene. Jeg er ganske sikker på at de politidistriktene som deltar i dette arbeidet, også tar det med seg når det gjelder ferdsel på sjøen. På sjøen har jeg i hvert fall gitt mitt bidrag ved å sørge for at vi får skikkelige promillegrenser, som jeg tror er ganske avgjørende. De gir riktignok rom for snekkepilsen, men ikke for noe mer. Da bør man helst kjøre snekke, for å si det på den måten.

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen – til oppfølgingsspørsmål.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:45:12]: Det er tydeligvis mange som burde lytte til denne debatten i dag, for her hagler det med gode råd.

Det henger egentlig ikke på greip at en 16-åring fritt kan kjøre en båt med flere hundre hestekrefter i 50-70 knop, mens den samme 16-åringen må ha sertifikat for å føre en moped med fem hestekrefter og maks 50 km i timen.

På bakgrunn av de erfaringene som er gjort med hensyn til antall ulykker, at båtene blir større og raskere, og at det er mye uvettig kjøring, går flere og flere nå inn for obligatorisk båtføreropplæring. Dette gjelder bl.a. Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet og Sjøvettutvalgene. Dette inkluderer også politiets sjøtjeneste. I Sverige er dette nå til utredning, og alt tyder på at svenskene kommer til å gå inn for dette. Stadig flere EU-land stiller også krav om båtførerbevis. Dette kan føre til at nordmenn uten båtførerbevis kan bli utestengt fra internasjonale farvann. Spørsmålet er da om statsråden vil gå inn for et slikt krav dersom andre land gjør dette.

Presidenten: At saker og ting ikke henger på greip, kan neppe karakteriseres som en parlamentarisk uttrykksmåte. Jeg synes vi har vært innom akkurat den polemikken en gang før.

Statsråd Odd Einar Dørum [10:46:31]: Men det å ta grep kan kanskje tenkes å være innenfor parlamentarisk uttrykksmåte.

Å ta et grep handler her selvfølgelig om at flere må gjøre det sammen. Det handler om at et regjeringskollegium må gjøre det, og jeg gjør det selvfølgelig i forhold til mine kolleger. Når jeg da har signalisert – som ansvarlig norsk borger og med tillitsverv på vegne av norske borgere som justisminister – det jeg gjorde, og som var utmerket referert i det første innlegget, så mener jeg det.

Jeg kommer selvfølgelig til å følge med i det som skjer i andre land, og jeg kommer også til å følge med i det politiet melder til meg. Når jeg sier slikt, mener jeg det. I det øyeblikket jeg har en handling å legge fram, vil det vises for offentligheten på behørig vis. Det kan representanten være trygg på.

Presidenten: Det er en ganske stor forskjell på greip og grep, men det får vi komme tilbake til en annen gang.

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per Ove Width (FrP) [10:47:28]: I dagens VG står det å lese at hundrevis av befal må slutte som følge av fjorårets milliardsmell. Dette er en uttalelse fra en av de hovedtillitsvalgte i Norges Offisersforbund som peker på at dette er befal med høy kompetanse, som blir betegnet som grunnfjellet i den norske hær.

Er det slik at det allerede er tatt høyde for at merforbruket i 2004 skal spares inn i 2005? Det er begrunnet med at det er kommet direktiver fra høyere hold i Forsvaret. Samtidig vet vi at til høsten skal det implementeres nytt befal i Forsvaret. Er det riktig ressursbruk å si opp godt befal med god kompetanse og samtidig implementere nye?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:48:39]: Jeg vil gjerne begynne med å ta fatt i det siste som representanten Width tar opp, nemlig innføring av avdelingsbefal, som er sentralt i denne nye fireårsperioden for Forsvaret 2005-2008. I dag har vi tre kategorier av befal. Det ene er avdelingsbefal, som er en helt ny ordning. Det er en litt mer langsiktig kontraktsbefalsordning. Vi har også det kortsiktige kontraktsbefalet, og så har vi yrkestilsatte som er fast ansatt.

Den bekymringen som Width gir uttrykk for her, deler jeg for så vidt, fordi jeg registrerer at i det nedbemanningskravet som Stortinget har fastsatt, på 5 000 mann, er det muligens en tendens i Forsvarets organisasjon til at man i større grad vektlegger nedbemanning på kontraktsbefalssiden i forhold til yrkestilsatte. Det er noe som forsvarssjefen og Forsvaret har ansvar for å lage en god løsning på. Hensikten var nettopp å ta en del av kontraktsbefalet og gjøre dem om til avdelingsbefal, slik at man skulle kunne sitte lenger i jobbene, og der man også kunne opparbeide seg kompetanse. Jeg er kjent med at vi allerede har utnevnt de første tilfellene av avdelingsbefal.

Samtidig vil jeg gjerne minne om det jeg skrev om i brevet til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 1. april, at det ikke er slik at det skal iverksettes ikke-reversible tiltak for å forskuttere eventuelle kutt som Regjeringen, eller Stortinget, gjør i revidert. Det som derimot er forsvarssjefens fullmakt, er at han for å holde vedtatt budsjett for 2005, som Regjeringen og Fremskrittspartiet stod sammen om, selvfølgelig må sørge for at den aktiviteten man tilrettelegger for, og det antall ansatte som man har, er innenfor de vedtatte budsjettrammer. Her tilligger altså myndigheten forsvarssjefen selv, men det ligger ingen incitament fra departementets side til å innskrenke antallet kontraktsbefal som en forskuttering av den reviderte behandlingen.

Per Ove Width (FrP)[10:50:47]: Det er godt og betryggende å høre at det ikke er gjort noen tiltak allerede for å spare inn penger på 2005-budsjettet for å dekke merforbruket i 2004. Det er fint at statsråden bekrefter dette. Nå skriver hun riktignok i det samme brevet som hun refererte til, at hun har bedt forsvarssjefen allerede nå om å ta høyde for at det kan komme til å skje.

Hvis så skjer, at Stortinget beslutter at overforbruket i 2004 skal dekkes inn på budsjettet i 2005, vet nok statsråden godt hva Fremskrittspartiet mener om det. Hvis så skjer, må Forsvaret dekke inn 1 milliard kr i annet halvår av 2005. Da må jeg spørre: Hva vil da skje med Forsvaret? Vil det bli lagt til kai igjen? Vil all aktivitet stoppe opp?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:51:48]: Her er jeg helt enig med representanten Width i at det vil kunne få store negative konsekvenser hvis hele merforbruket skal dekkes inn. Derfor er det viktig at det forslaget Regjeringen kommer med i revidert, er tilpasset behovet for å ta vare på Forsvarets operative evne og våre forpliktelser i NATO.

Jeg vil gjerne understreke at det også er viktig at Fremskrittspartiet, som har vært vår budsjettpartner for 2005, også inngår i en budsjettdialog med regjeringspartiene for å forsøke å komme til enighet om revideringer av budsjettet.

Det som ble understreket i mitt brev av 1. april til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, var at forsvarssjefen ikke skulle iverksette ikke-reversible tiltak for å forskuttere revidert. Men det kan selvfølgelig bety at en del av dem som ønsker klarhet i om de f.eks. skal kunne ansettes som befal til høsten, må avvente den avklaringen til etter behandlingen av revidert.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:53:03]: Det er mange av oss som ser med uro på det som står i avisen i dag om at såpass mange befal skal slutte, bl.a. for å dekke opp den milliardoverskridelsen vi har hatt. Det mange av oss da tenker på, er hva som skal skje med den tjenesten Forsvaret er pålagt av Stortinget å gjøre. Med et mindre antall befal skulle man kanskje tro at det ville være vanskelig å utføre den tjenesten som Forsvaret skal gjøre, både hjemme og ute. Jeg tenker da på utenlandsoperasjoner. Jeg tenker òg på dem som er ansatt i Forsvaret, og den usikkerhet de føler for sin jobb, for den grad og for det de tilhører.

Hva tenker statsråden om dette?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:53:45]: Er det en gruppe jeg har både stor forståelse for og medfølelse med, er det Forsvarets ansatte.

Da Stortinget vedtok at Forsvaret skulle nedbemanne med 5 000 mann, det var en beslutning også Fremskrittspartiet stilte seg bak, var det selvfølgelig å vente at dette ville få konsekvenser for enkeltpersoner og for enkeltfamilier. Derfor vil jeg også si at den måten Forsvaret og Forsvarets ansatte har taklet dette på, er imponerende. Man har forsøkt å ha fornuftige avgangspakker, slik at man kan hjelpes over i en annen karriere, og man har forsøkt å gjøre dette på en måte som er i henhold til Forsvarets behov for å opprettholde og faktisk forbedre sin operative evne, hvilket man langt på vei har lyktes med.

Jeg vil dessuten få si at det å sette i verk tiltak for å holde det budsjettet som er vedtatt, ligger innenfor forsvarssjefens fullmaktsramme. Det er noe annet enn å forskuttere vedtak i Stortinget knyttet til revidert.

Presidenten: Rita Tveiten – til oppfølgingsspørsmål.

Rita Tveiten (A) [10:54:55]: For Arbeidarpartiet sin del er det viktig at me får sett i verk ordninga med avdelingsbefal. Me ser fram til at den prosessen held fram slik som han er planlagd.

I samband med det vil eg gjerne spørja statsråden om det ikkje er naturleg at det kontraktsbefalet som me har i dag, vert vurdert i den samanhengen for å kunna førast vidare. Det er jo personell som har fått opplæring, og som det er føremålstenleg å bruka. Eg går ut frå at det ikkje er fullt grunnlag for den uroa som vert bringa til torgs i VG i dag.

Så har eg eit lite spørsmål knytt til den innstillinga som vart behandla i Stortinget, at organisasjonane til dei tilsette skal vera med i dei prosessane som skal føra fram til kven det er som skal fortsetja som avdelingsbefal, og kva slags retningslinjer som skal gjelda for dei som skal ha desse jobbane.

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:55:58]: Jeg kan bekrefte at i de prosessene som Forsvaret er inne i, med å identifisere hvilke grupper som skal nedbemannes, er de ansattes organisasjoner med i henhold til lov- og avtaleverk. Slik skal det være, og slik er det.

Samtidig er stortingsrepresentant Rita Tveiten inne på et dilemma, og jeg er helt enig i at det er kontraktsbefalet som på mange måter utgjør den viktigste gruppen for å kunne tilsette avdelingsbefal. Kontraktsbefalet har vært en utrolig nyttig ressurs for Forsvaret. Det har vært unge, operative ledere som har vært verdifulle. Det var jo nettopp for å gi dem bedre forhold at vi ville innføre avdelingsbefalsordninger, slik at de kan sitte både 10 og 15 år og med en skikkelig utdanningspakke til slutt. Men blant Forsvarets ansatte vil det selvfølgelig være en mulig interessemotsetning mellom yrkesansatte, altså fast ansatte, og kontraktsbefalet om hvilke stillinger som skal tas ut for å nå 5 000-tallet.

Presidenten: Kjetil Bjørklund – til oppfølgingsspørsmål.

Kjetil Bjørklund (SV) [10:57:11]: Ut fra de svarene forsvarsministeren nå gir, høres det ut som om det ikke er gjort noen grep for å hente inn overforbruket i 2004 til nå i 2005, og at eventuelle slike grep for 2004-merforbruket skal skje i andre halvår eller gjennom forslag om tilleggsbevilgninger i revidert. Det samsvarer jo med det pressetalsmannen sier i VG i dag.

Kan vi oppfatte det slik at merforbruket i 2004 i sin helhet vil bli foreslått merbevilget ved behandlingen av revidert? Eller kan vi oppfatte det slik at det vil skje gjennom nedskjæringer i andre halvår 2005? Og i hvor stor grad finnes det et handlingsrom for å hente inn deler av den milliarden for 2004, når man i tillegg skal skjære ned på årets budsjett, for det må jo etter all sannsynlighet være en overdimensjonering i forhold til det som er antatt?

Statsråd Kristin Krohn Devold [10:58:13]: Jeg vil selvsagt ikke forskuttere Regjeringens forslag i revidert. De kommer når revidert kommer.

Men jeg vil også si at det er én viktig ting som forsvarssjefen er pålagt, og det er å sørge for at den inngangsfarten som Forsvaret hadde inn i 2005, blir bremset, fordi merforbruket i 2004 avdekket jo at man på noen områder hadde hatt en større og dyrere aktivitet enn det som lå i budsjettforutsetningene. For å unngå at også 2005-budsjettet sprekker har altså forsvarssjefen fullmakter til å iverksette en rekke tiltak – for å unngå at det som skjedde i 2004, skjer igjen. I det ligger selvfølgelig også anledning til å se på kontraktsbefal, mv.

Når det er sagt, er forsvarssjefen også gitt i oppdrag å forberede eventuelle stortingsvedtak knyttet til revidert, men altså ikke gjennom ikke-reversible tiltak. Både på investeringssiden og på andre områder kan man bremse aktivitet som man kan slippe opp igjen når Stortinget har fattet sin konklusjon.

Presidenten: Vi går til det siste hovedspørsmålet i dag.

Inger S. Enger (Sp) [10:59:25]: Mitt spørsmål går til statsråd Widvey.

Jeg vil følge opp debatten om det sårbare Barentshavet og nullutslipp. Statsråden gjorde seg litt morsom på Senterpartiets bekostning etter landsmøtet vårt, da vi vedtok at det skulle kreves nullutslipp til sjø i forbindelse med oljevirksomhet i Barentshavet. Det er lov. Vi har allerede nullutslipp i Barentshavet. Man kan ikke komme lenger ned enn null, sa statsråden. Men det var før den 12. april, den dagen 1,6 tonn hydraulikkolje rant ut i Barentshavet. Senterpartiet mener at denne diskusjonen er viktig, men ikke enkel. Spørsmålet er om nullutslipp til sjø bare skal være en hyggelig visjon, eller om det skal være en realitet som vi faktisk skal forholde oss til.

Etter det vi kjenner til, har oljeselskapet Eni nå til behandling en søknad om boring på Goliat-feltet i Barentshavet Sør. Her søker de om å få slippe ut store mengder borekaks til sjø. Og mitt spørsmål blir da: Medfører dette riktighet? Er slike utslipp i tråd med Regjeringas visjon om nullutslipp?

Statsråd Thorhild Widvey [11:00:37]: Regjeringens politikk står fast, også når det gjelder krav om nullutslipp i Barentshavet.

Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på det som står i den stortingsmeldingen som ble fremmet våren 2004. Som vilkår for petroleumsvirksomheten står det følgende:

«For helårig petroleumsvirksomhet i området har Regjeringen satt som en forutsetning at det ikke skal være utslipp til sjø av produsert vann, borekaks eller boreslam ved normal drift. Med normal drift menes all planlagt virksomhet, inkludert letevirksomhet; «alt unntatt utilsiktede utslipp».»

Utslippet av hydraulikkolje – som er nevnt av flere av spørrerne tidligere i dag – fra Eirik Raude den 12. april 2005 var et slikt utilsiktet utslipp. Kravet om nullutslipp i Barentshavet står fast. Men som jeg sa, vi kan ikke garantere at det ikke kan skje uhell, og det som har skjedd i Barentshavet, er et sånt utilsiktet utslipp.

Regjeringen tar selvfølgelig disse utslippene svært alvorlig, og det er også igangsatt gransking, både i forhold til Statoil og i forhold til Ocean Rig. Disse granskingene må bli ferdige før konklusjonene kan trekkes, om man skal tillate Statoil å fortsette denne boringen. Som jeg også sa tidligere: Det er altså Petroleumstilsynet, og også SFT, som er ansvarlige for dette, og som rapporterer til myndighetene, henholdsvis Miljøverndepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.

Inger S. Enger (Sp) [11:02:34]: Statsråden var opptatt av det som gjaldt planlagt virksomhet, og jeg forstår for så vidt den forskjellen.

Min oppfølging blir da: Eni søker, så vidt vi er kjent med, om å slippe ut til sammen 950 tonn borekaks fra Goliat. De ber med andre ord om å få slippe ut 72 pst. av all borekaks som produseres i forbindelse med den boringa. Dette er da planlagt virksomhet. Med unntak av topphullet på oljebrønnene er det i dag fullt mulig å fjerne utslipp av borekaks. Dersom det skal oppnås, kan en ikke først gi tillatelser til store kaksutslipp for å nå målet om nullutslipp – hvis det skal stå fast.

Det Eni i realiteten gjør, er å definere opp til to tredjedeler av brønnen som topphull, og så sier de at dette blir det vanskelig å fjerne. Synes statsråden at en slik definisjon er rimelig? Vil Regjeringen tillate et slikt utslipp?

Statsråd Thorhild Widvey [11:03:39]: Det er ikke sånn at statsråden kan behandle søknader om utslipp. Det er heller ikke mitt konstitusjonelle ansvarsområde; SFT sorterer altså under miljøvernministerens område.

Men på generelt grunnlag må jeg si at kravet fra Regjeringen står fast når det gjelder nullutslippsmålene i Barentshavet. Det er et krav at man ved normal drift ikke skal ha utslipp til sjø – som det ble presisert her – av produsert vann, borevæske eller borekaks. Jeg har lyst til å henlede oppmerksomheten på dette, for det kan jo høres ut som om selskapene ikke tar det alvorlig. Men SFT sa i september i fjor:

«Petroleumsvirksomheten er på vei til å nå målet om null miljøfarlige utslipp til sjø innen utgangen av 2005.»

Det er tross alt en positiv utvikling på gang, og det tror jeg også vi skal ta med oss.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [11:04:52]: Jeg må jo si at vi blir stående i en merkverdig situasjon dersom Eni skal få lov til å slippe ut tre fjerdedeler av all den borekaks de produserer i forbindelse med boring, samtidig som Regjeringen i Stortinget sier at den skal holde fast på målsettingen om nullutslipp til sjø i Barentshavet.

Den type utslipp som Eni nå søker om, vil være tre ganger så høyt som det SFT anbefalte i sin rapport, som lå til grunn for Stortingets gjenåpning av Barentshavet Sør. Sjøl om statsråden ikke vil saksbehandle ting her, må en jo kunne spørre om ikke statsråden er enig i at det Eni søker om, er helt i utakt med den informasjon som Regjeringen gav til Stortinget i forbindelse med Barentshavet Sør.

Og så blir da spørsmålet: Hvis ikke statsråden vil stå her og saksbehandle, kan hun si noe konkret om hva Regjeringen har tenkt å gjøre for faktisk å oppnå målet om nullutslipp? Er det noe annet den kan gjøre enn å si nei til den type utslippstillatelse som det søkes om?

Statsråd Thorhild Widvey [11:06:01]: Som jeg prøvde å si til forrige spørrer, og som jeg kan understreke nå, så står kravet fast. Regjeringen har ikke endret noen politikk på dette feltet. Vi forventer at de vedtakene som Regjeringen har fattet, og som også har en stor forankring i Stortinget, skal følges opp. Jeg vil ikke og kan ikke ta stilling til de søknadene som ligger der, bortsett fra å si at det ikke vil bli innvilget unntak for noen søkere med tanke på utslipp. Reglene skal følges, og jeg forutsetter at myndighetene – selv om det er en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde – følger opp når det gjelder de kravene man har satt til normal drift: Det skal ikke være utslipp til sjø av produsert vann, borevæske eller borekaks.

Presidenten: Heidi Sørensen – til oppfølgingsspørsmål.

Heidi Sørensen (SV) [11:06:56]: Jeg er glad for at en er tydelig på at kravene står fast, for de søknadene som nå kommer, er i strid med det Stortinget vedtok da et flertall åpnet for leteboring og helårig petroleumsvirksomhet i Barentshavet Syd.

Så hører jeg at statsråden sier at vi ikke kan garantere at vi ikke får uhell. Det er ikke mange boringer som har skjedd i vinter, men vi har altså hatt tre hendelser – én til dels alvorlig – hvor utslippsmengden var 1 600 ganger det tillatelsen var i utgangspunktet. Hvis det er slik at vi må leve med den type hendelser, med overskridelser på 1 600 ganger utslippstillatelsen, fordi vi ikke kan garantere noe, betyr det at Regjeringen vil akseptere å gå fra nullutslipp til litt utslipp i Barentshavet?

Statsråd Thorhild Widvey [11:07:52]: Jeg har referert til hva Regjeringens krav om nullutslipp innebærer. Dette har en bred forankring i Stortinget. Jeg siterte hva som stod i stortingsmeldingen, hva dette betydde. Jeg tillater meg å sitere siste del av det igjen:

«Med normal drift menes all planlagt virksomhet, inkludert letevirksomhet; «alt unntatt utilsiktede utslipp».»

Jeg tror også representanten er enig med meg i at det er umulig for noen, selv med meget stor politisk vilje – og ønske – å si at man kan gi noen garantier for at det aldri skal bli noen uhell. Det tror jeg det er viktig å understreke, og at man har en policy på at man skal ha et meget strengt krav. Jeg forventer at selskapene etterlever det, men jeg kan ikke gi noen garantier for at det ikke kan komme til å skje noen uhell i så henseende også i framtiden.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.