Arne Sortevik (FrP) [11:43:41]: Spørsmålet lyder slik:
«Kapasiteten på Haukeland
Universitetssykehus er sprengt. Samtidig står sykehuset
overfor en forventet sterk vekst i sykdomsgrupper som er knyttet
til at folk lever lenger. Helseforetakene har svært begrensede
muligheter til å dekke investeringsbehov innenfor egne
løpende budsjettrammer. I tillegg har foretakene begrensninger
på låneopptak. For Helse Vest og for Helse Bergen
er økonomien i tillegg svært presset.
Hva er statsrådens plan for å sikre
nødvendig sykehuskapasitet med god standard i Helse Vest/Helse
Bergen?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:44:19]: Jeg er tidligere gjort kjent med at det planlegges
investeringsprosjekter i Helse Bergen. Jeg vil understreke at det
regionale helseforetaket Helse Vest
i tråd med intensjonene i sykehusreformen har et ansvar
for å gi et best mulig tilbud til dem som bor i hele
helseregionen, innenfor tilgjengelige budsjettrammer.
Dette gjelder også oppgradering av bygnings-
og utstyrsmassen for å møte fremtidig
behov for tjenester i regionene.
Representanten Sortevik viser til at kapasiteten
på Haukeland Universitetssykehus er sprengt. Samtidig vet vi
at endringer i det faglige tilbudet også fører
til endringer i liggetid, og til at pasienter ikke trenger
innleggelse for behandlinger som tidligere krevde opphold i flere døgn.
Dette påvirker bruken av sykehussenger og dermed beregningene
i forhold til fremtidig behov for senger.
Behovet for og ønsket om
nye prosjekter ved dette sykehuset må vurderes av Helse
Vest RHF i et regionalt perspektiv, ut fra det ansvaret som Helse
Vest har. Det var og er Stortingets forutsetning at nye investeringer
skal og må ivaretas innenfor
ordinære budsjetter og prioriteringer.
Gjennom Helse Vest RHFs basisbevilgning gis årlig om
lag 650 mill. kr for å dekke det regionale
helseforetakets kostnader til avskrivninger. Det er i vår
styring av de regionale helseforetakene
lagt til grunn at likviditeten som denne inntektsstrømmen
medfører, må styres sentralt i regionalt
helseforetak til prioriterte prosjekter i hele regionen.
Utover nevnte midler gis det lån i statskassen til investeringer
for å sikre de regionale
helseforetakene en finansiell fleksibilitet
til å gjennomføre prosjekter. Helse- og omsorgsdepartementet
administrerer og fordeler årlige lånerammer, og
for inneværende år utgjør lånerammen
i Helse Vest 350 mill. kr. Det må påpekes at departementets
fordeling av låneramme gjøres med bakgrunn i en
samlet vurdering av alle regionale helseforetaks
vedtatte planer på investeringsområdet, investeringsplaner
som fra regionalt nivås side skal være vurdert
og prioritert innenfor en helhetlig faglig og økonomisk
ramme.
Dagens låneramme til Helse Vest RHF
reflekterer det investeringsnivået som nå gjennomføres
i denne regionen. Det er Stortinget som i de årlige statsbudsjetter
fastsetter låneramme til de regionale
helseforetak. Et eventuelt vedtak i Helse Vest om en oppgradering
og utbygging ved Haukeland Sykehus vil måtte
hensyntas ved departementets fordeling av fremtidige lånerammer.
Arne Sortevik (FrP) [11:46:57]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det er slik at det Helse Vest peker på,
er et betydelig større totalprosjekt enn det som dekkes
av uttrykket «oppgradering». Her snakker man om
betydelige investeringer i en femårsperiode, fra 2005 til
2010, på nesten 3 milliarder kr.
I beste fall er det vel slik at det
som gjennom årlige driftsutgifter settes av til vedlikehold
og avskrivninger, kan ta vare på eksisterende
anlegg på en rimelig god måte. Det er vanskelig å se
for seg at en så omfattende oppbygging og utbygging som
det her er snakk om, kan dekkes innenfor de årlige
budsjettrammer.
Det er også slik at sykehusbygging
i andre regioner, f.eks. St. Olavs Hospital og det tidligere
Sentralsykehuset i Akershus, har fått betydelige ekstramidler
fra staten. Vil vi også kunne få et
eget utbyggingsprogram med tilhørende statlig finansiering
for Haukeland Sykehus?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:04]: For det første er jeg godt
kjent med at det er en spesiell statlig medfinansiering når
det gjelder St. Olavs Hospital og Ahus. Det har sin bakgrunn i at
staten overtok eierskapet for sykehus i en situasjon
der det ved Ahus og St. Olavs Hospital foregikk store utbygginger.
Staten måtte nødvendigvis overta både
debet og kredit i forbindelse med den overdragningen.
Det var og er intensjonen med den sykehusreformen som
daværende arbeiderpartiregjering inngikk forlik med Fremskrittspartiet
om, at den kontantstrømmen som årlig går
til helseforetakene, skal være det som skal brukes
til å vedlikeholde eksisterende bygg, og den skal være
tilstrekkelig til å dekke de avskrivninger og de kapitalkostnader som
oppstår ved nyinvesteringer. Det betyr ikke at
det i fremtiden ikke kan dukke opp prosjekter som er av
en slik art at det må til en mulig statlig medfinansiering,
men det er på ingen måte utgangspunktet
slik denne reformen er innrettet.
Arne Sortevik (FrP) [11:49:11]: Det er nettopp det som er poenget
her, at i et femårsperspektiv er utbyggingsomfanget betydelig.
Vi snakker om 3 milliarder kr. Etter mitt syn er det en
tydelig fremvisning av at det trengs en ekstraordinær statlig
innsats for at en slik nødvendig utbygging, for å sikre
god pasientbehandling, faktisk kan gjennomføres. Det kan
umulig være pengemangel hos staten som gjør
at man ikke også i denne regionen kan
gå inn og gi en statlig pakke.
La meg til slutt spørre: Er det mulig
for helseforetakene å etablere egne
selskaper som på egen hånd står for utbygging,
og som så eventuelt leier tilbake igjen anlegg? Er
det en problemstilling som helseforetakene kan bli tvunget til å vurdere?
Er det etter hensikten med tanke på staten som eier
av sykehusene?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:13]: Regionale helseforetak
har både en juridisk og en økonomisk
ramme som de skal holde seg innenfor. Innenfor
den kan de utøve den kreativiteten de måtte
ha kapasitet til, men det blir ikke billigere for driftsbudsjettet
om man leier tilbake et bygg fra et datterselskap enn om man har
det i hovedselskapet. Den kvadratmeterprisen som årlig
skal belastes et driftsregnskap, blir i realiteten nøyaktig
den samme. Kreativitet for å få én krone
til å bli to tror jeg ikke engang Helse Vest
greier. Men skulle de komme opp med et slikt forslag, skal jeg selvfølgelig
se meget interessert på det.