Steinar Bastesen (Kp) [11:23:49]: Jeg har følgende spørsmål
til helse- og omsorgsministeren.
«Pasienter som er inne til
faste undersøkelser, prøver og dialyser ved Helgelandssykehuset
Sandnessjøen, blir fraktet med drosje, til tross for andre
anbefalinger fra leger og til tross for lang, trøttende
og tidkrevende transport i et langstrakt fylke som Nordland. Dette
pga. en avtale med drosjenæringen i fylket.
Vil statsråden ut fra pasientenes
ve og vel vurdere alternativ transport når prisen for oppdraget
er den samme, eller har drosjenæringen monopol
på denne transporten?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:24:32]: Transport av pasienter til og fra sykehus
på Helgeland skjer, som ellers i landet, med en rekke forskjellige
transportmidler. Her brukes båt, drosje, fly og helikopter,
i tillegg til ambulansebil. Det er lege som rekvirerer
hvilket transportmiddel som skal benyttes – og dette blir ikke
overprøvd eller overstyrt av transportkontor eller
andre, med unntak av når særlig koordinering
trengs. Prinsippet er at pasienten skal fraktes på den
måten som anses medisinsk forsvarlig, samtidig som man
tar hensyn til økonomien. Avgjørende for valg
av transportmiddel er legens medisinske vurdering
av pasientens tilstand. Avtaler med drosjene skjer gjennom bruk
av anbud. Jeg vil da vise til den prosess som ble igangsatt
av Rikstrygdeverket, og som nå er overtatt av de regionale
helseforetak.
La meg gi ett eksempel
som viser hvordan dette kan foregå, der en pasient bosatt
i Brønnøysund får
dialyse. Vanligvis reiser pasienten til og fra sykehus
med drosje. Noen ganger kan pasienten få tilbud
om å overnatte eller få innleggelse
på sykehuset, slik at vedkommende skal slippe noe reisetid
på behandlingsdagen. Hvor besværlig slik transport
oppleves, avhenger selvfølgelig av pasientens tilstand.
Når avstandene er store, vil alternativet til drosje være
innleggelse på sykehus.
Når det gjelder dialysepasienter,
søker sykehuset hvert år Statens vegvesen om at
dialysepasienter som transporteres i drosjer og der ferjestrekning
inngår i reiseveien, skal få fortrinnsrett på ferjene.
Dette for at de skal slippe å få forlenget reisetid
selv om det skulle være ferjekø.
Det er de medisinske
vurderingene fra lege som avgjør hvilket transportmiddel
som skal benyttes for den enkelte pasient. Dersom lege
mener pasienten trenger ambulanse, blir det også slik.
De eneste unntakene vil være der de aktuelle
ambulansene allerede er opptatt eller må holdes
i beredskap; da vil alternativet kunne være enten
drosje eller et tilbud om overnatting på sykehus.
Dersom pasienter opplever ikke å bli
lyttet til når det gjelder ønsket om
transport, bør dette først tas opp med behandlende
lege, dernest med helseforetaket – eller helsetilsynet
i fylket – og eventuelt også med
pasientombudet.
Legens vurderinger av pasientens medisinske
tilstand – hva pasienten tåler eller ikke
tåler i forhold til reising – kan ikke
og skal ikke overprøves av andre. Av og til må dette
balanseres mot andre hensyn, men alltid slik at kravet
til forsvarlighet overholdes.
Steinar Bastesen (Kp) [11:27:11]: Jeg takker for svaret og har et tilleggspørsmål.
Mener statsråden at det ut fra pasientens
ve og vel, og dersom totalkostnadene blir de samme, bør
vurderes bruk av f.eks. helikopter i et langstrakt fylke som Nordland?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:27:29]: Som jeg sa, er det to forhold som er helt
avgjørende her. I utgangspunktet bruker man det rimeligste
transportmiddelet, hensett til den tilstanden pasienten er i. Det
varierer selvfølgelig fra pasient til pasient. Bruk av
helikopter vil gjennomgående være en
relativt kostbar affære. Men det er ikke slik
at det ikke forekommer. De stedene hvor avstander og forholdene
tilsier det, blir det også nyttet, vet jeg, også i
dette området.
Å gjøre helikopter til det
vanlige vil nok likevel ligge et stykke fram, tror jeg.
Vi må nok fortsatt basere oss både på drosje,
båt og ambulanse. Men som sagt, det er også slik
at helikopter inngår som ett av alternativene.
Steinar Bastesen (Kp) [11:28:23]: Jeg takker igjen for svaret og har nok et
tilleggsspørsmål.
Er de inngåtte avtalene av en slik
karakter at de kan være gjenstand
for nye vurderinger når nye og lønnsomme alternativer
dukker opp?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:28:37]: Det er altså to forhold som er viktige
når det gjelder inngåelse av disse kontraktene
generelt. Det ene er at det skal være en så lang
tidshorisont at den som får anbudet, kan innrette seg etter
det. På den annen side skal den ikke være
lengre enn at man kan fange opp nettopp slike
ting som representanten Bastesen er ute etter – endringer
i den virkelighet man befinner seg i. Det har variert mellom
ett og to og tre år på disse kontraktene, noe
utover det er ikke jeg kjent med, og det tror jeg heller ikke
vil være hensiktsmessig.