Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjetil Bjørklund (SV) [10:22:19]:(ordfører for saken): Denne saken omhandler innberetningen fra Forsvarets ombudsmannsnemnd for 2004, og den viser oss en virksomhet der antallet klagebehandlinger holder seg stabilt, og der også medholdsgraden er stabil. Dette er godt i en tid da de ansatte i Forsvaret opplever en sterk omstilling og endring av sin arbeidshverdag.

Forsvarskomiteens innstilling er stort sett enstemmig i år, som den har vært det de siste årene. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for godt samarbeid de årene jeg har vært saksordfører for denne saken.

Det er ikke bare i media at de økonomiske forholdene i Forsvaret gjorde seg gjeldende i 2004. Et gjennomgående tema under befaringen til Ombudsmannsnemnda i 2004 har vært de økonomiske/regnskapsmessige prosedyrene i Forsvaret, som synes å fungere utilfredsstillende på en rekke områder. I møter med tillitsvalgte fra befalets og de sivilt ansattes organisasjoner har det vært pekt på sen og manglende utbetaling av lønn, tillegg, feriepenger, reiseregninger osv. I møter med soldatenes tillitsvalgte ble eksempler på at soldater har ventet lenge på dagpenger, reiseoppgjør osv. omtalt, likeså sen utbetaling av bostøtte. Dette er alvorlig, særlig når pårørende blir skadelidende ved utilfredsstillende betalingsrutiner. Det skaper et bilde av Forsvaret som ingen ønsker. Komiteen har presisert i sine merknader at rutiner må bedres, slik at vi kan unngå dette i framtiden.

I forbindelse med Forsvarets økonomi vil jeg også vise til andre saker som forsvarskomiteen nå behandler, bl.a. St.meld. nr. 29 for 2004-2005, der merforbruket for 2004 berøres, og til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling tidligere i år av Dokument nr. 1 for 2004-2005, som rettet sterk kritikk mot det faktum at Forsvaret ikke greide å få godkjent sine regnskaper for 2003.

Det er vesentlig at tillitsmannsordningen i Forsvaret fungerer godt. Men det har vært vanskelig å få full oversikt over det som skjer i denne ordningen for 2004, på grunn av manglende rapportering av møter. Jeg vil vise til at komiteen nå ber om at det blir satt i verk tiltak, slik at dette på ny kommer på plass. Et flertall i komiteen – alle med unntak av Fremskrittspartiet – har også presisert at tillitsmannskurs skal ha prioritet framfor øvelser, og dette ber vi om at departementet understreker overfor Forsvarets militære organisasjon.

Omorganiseringen av Forsvaret skal ikke resultere i svekket velferdstilbud til soldater, og den høye standarden på sosialsiden må opprettholdes. Det er vesentlig at det arbeides med å sikre en mer planmessig rekruttering og utnevning av velferdsoffiserer, med sikte på å bedre velferdstilbudene.

Voksenopplæring er av stor betydning for soldatene, og det er også vesentlig at det er et nært samarbeid med sivile arbeidskraftsmyndigheter, med tanke på å redusere antallet soldater som dimitteres til arbeidsledighet. Ombudsmannsnemnda har i sin innberetning for 2004 vært opptatt av at voksenopplæringen bør disponeres som øremerkede midler fra sentralt hold, og at det med den nåværende budsjettrammen synes vanskelig å ivareta voksenopplæringstilbudet til andre enn vernepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste. Komiteen støtter at voksenopplæringsmidler øremerkes fra sentralt hold, og ber gjennom denne innstillingen om at denne praksisen blir innført fra neste budsjettår.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Innst. S. nr. 221 for 2003-2004, der det heter:

«Komiteen deler nemndas oppfatning av at Voksenopplæringen i Forsvaret (VO) blant annet skal være en kompensasjon for tap av utdannelse og praksis som følge av lovbestemt førstegangstjeneste, og at Voksenopplæringen i Forsvaret bør opprettholdes på et nivå som fortsatt sikrer at VO-tilbudet oppleves som en virkelig kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes. Komiteen vil påpeke at VO skal heve den sivile kompetansen hos vernepliktige mannskaper, vervede og kontraktsbefal, og at tilbudet bør være meningsfullt for alle disse gruppene.»

Komiteen har merket seg Ombudsmannsnemndas anbefalinger omkring nasjonal militærmedisinsk poliklinikk og behovet for langsiktig behandling av folk utover i landet. Komiteen peker på at det må utarbeides behandlingsopplegg som folk kan få i sitt hjemdistrikt.

Jeg vil avslutte med å peke på at rapportering om disiplinærsituasjonen i 2004 har vært mangelfull, og at vi nå ber om at det settes i verk tiltak for å bedre denne situasjonen. Temporær mannskapsmangel ved enkelte militære avdelinger er et tilbakevendende problem. Det er en sak som vi har behandlet i forbindelse med dette saksfeltet i årevis, og vi ber på ny om at det settes i verk tiltak som kan redusere dette problemet.

Gunnar Halvorsen (A) [10:27:12]: Det er som vanlig en konkret og god melding som Ombudsmannsnemnda legger fram.

Verneplikten er og blir vel enda noen år en bærebjelke for det norske forsvaret. I større og større grad er det gjennom verneplikten Forsvaret rekrutterer mannskap til sine profesjonelle avdelinger, til utenlandsoppdrag og til befalsutdanning. Samtidig som vi ser at verneplikten er et fundament for Forsvaret, vet vi også at fra og med i år er det i underkant av 10 000 unge menn og kvinner som gjennomfører førstegangstjeneste. Vi har altså gjennom min tid i forsvarskomiteen vært vitne til at en mindre prosentandel av de unge gjennomfører verneplikten. Jeg tror likevel det er og har vært en riktig utvikling, fordi det er Forsvarets behov som må være avgjørende for hvor mange som tas inn til tjeneste. Når utviklingen har blitt slik at det er langt mindre enn 50 pst., ja det er vel under 40 pst. – altså 18–19 pst. av den totale ungdomsmasse – som avtjener verneplikt, er det en utvikling som er riktig, på bakgrunn av Forsvarets behov.

Viktig er det at de som gjennomfører førstegangstjenesten, føler at de får noe igjen for det. Det er derfor jeg med glede har vært vitne til at statushevende tiltak for vernepliktige er kommet for å bli. Men det er ikke slutt ennå, selv om dimisjonsgodtgjørelsen er kraftig hevet de siste årene og muligheten for en variert og fleksibel utdanning i løpet av tjenesten nå er på plass.

De fleste politisk interesserte har vel fått med seg at pensjonssystemet er i ferd med å bli endret. Dette har iallfall de tillitsvalgte i Forsvaret fått med seg, og grunnen er at vernepliktige vil tape et års pensjonsinntjening dersom det blir innført en såkalt allårsregel, som gir pensjonsopptjening for alle år i arbeidslivet. Tapet oppstår for vernepliktige som bruker ett år på å tjene sitt land, sammenlignet med dem som ikke gjennomfører førstegangstjeneste, og som kan tjene penger. Jeg er derfor glad for å kunne si at Arbeiderpartiet har sluttet seg til at gjennomført førstegangstjeneste skal gi pensjonsuttelling, selv om detaljene ennå ikke er klare. Jeg ser på dette som et politisk skritt i riktig retning, og en retning som innebærer flere statushevende tiltak for gjennomført verneplikt.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:30:53]: Forsvarets innberetning om virksomheten for 2004 er interessant lesing, som forteller mye om det som skjer i Forsvaret – av det som er godt, og av det som er mindre godt. Heldigvis fungerer det meste svært bra, men mye kan naturligvis gjøres bedre uansett ståsted og grad.

Skal vi ha et godt og velfungerende forsvar, må vi ha gode, veltrente og ikke minst motiverte soldater og befal, og slik sett er denne innberetningen viktig. Det ser likevel ut som om det fortsatt mangler en del på smidighet i Forsvaret, når man f.eks. legger øvelser og kurs til samme tidspunkt – men når det er sagt, må selvfølgelig øvelser gå foran kurs.

Ellers er det viktig å merke seg at komiteen mener at en omorganisering av Forsvaret ikke skal resultere i et svekket velferdstilbud til soldatene.

Det er også viktig å legge merke til at 11,4 pst. av soldatene svarer at de har opplevd situasjoner der de har fryktet for sitt eget liv. Dette må vi ta på alvor. Et godt, velfungerende forsvar kan ikke ha soldater/befal som er preget av slike hendelser.

Ellers må vi ta mer på alvor de senskader våre soldater får, og kan få, etter at de har kommet tilbake fra internasjonale operasjoner. Jeg er redd for at vi her kan få svært mange alvorlige problemer hvis vi ikke tar dette på alvor. Jeg sier ikke at vi ikke gjør det, men jeg tror at mye må gjøres. Da var det kanskje ikke riktig å ta bort et slikt godt tilbud som man hadde på Bæreia på Kongsvinger. Møtesteder hvor man kan finne sine kamerater og føle roen samt få behandling, hvis det er ønskelig, må finnes. Når Norge ønsker å være med på så mye ute i verden, og satser på dette, må man også bli med på å bruke midler på sine soldater og deres familier når de kommer tilbake.

Bjørn Hernæs (H) [10:33:08]: I en situasjon hvor positiv omtale av Forsvaret ikke til daglig står på dagsordenen, er det hyggelig å kunne behandle den innstillingen som nå foreligger, hvor en så godt som enstemmig forsvarskomite på alle vesentlige områder uttrykker tilfredshet ved den måten Forsvaret drives på.

Det sies jo, oftest i festtaler, at den viktigste ressursen i enhver organisasjon er de ansatte. Det som kan oppfattes som en floskel, innebærer en dyp sannhet. Da blir spørsmålet: Hvem er det som er de beste til å bedømme om virksomheten drives etter høyverdige kriterier? Jeg vil jo anta at det vil være de ansatte selv, som er de som har skoen på og best kjenner trykket både i positiv og i eventuell negativ retning. I den sammenheng synes jeg det er særlig hyggelig at de valgte tillitsmennene for Forsvaret har uttrykt seg positivt om tjenesten og innholdet i tjenesten, og at undersøkelsen blant soldatene viser at tillitsmannsapparatet her uttaler seg på vegne av det store, store flertallet av soldatene. Det er foretatt en rekke statushevende tiltak som gjør at det skal bli nettopp slik mange av oss – jeg tror alle av oss – mener, at det å avtjene ett års tjeneste for fedrelandet ikke er bare en belastning, men tvert imot kan være av det viktigste innholdet og de viktigste lærdommene som soldatene senere tar med seg ut i et yrkesaktivt liv.

Jeg er veldig glad for å kunne fastslå at i all hovedsak deles disse oppfatningene av de vernepliktige selv. At vi har fått den konkrete hevingen i dimisjonsgodtgjørelsen som begynner å nærme seg det som Ombudsmannen for Forsvaret lenge har bedt om, er én side av saken, kanskje ikke engang den viktigste – enda viktigere er det at man får en tjeneste som er så meningsfylt at det senere kan være et godt kriterium for den videre yrkeskarrieren etter at tjenesten er avsluttet.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) [10:35:48]: Ombudsmannsnemndas innberetning tar en gjennomgang av områder som er viktige for Forsvaret, og det gir en anledning til å si litt mer om enkelte saker.

Krigsinvalidehjemmet Bæreia er fra 1. januar 2005 overtatt av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, og den offisielle åpningen av Bæreia-senteret vil skje den 25. mai. Etter ønske fra giverne skal LHL drive Bæreia videre i samme ånd og etter hvert som behovet melder seg, fylle stedet med andre aktiviteter. Krigsinvalideforbundet har nedlagt en stor innsats ved å drive Bæreia som et rekreasjonssted for krigspensjonister i nærmere 50 år. Det har vært et sted å treffe likesinnede fra de forskjellige sider av Norges frihetskamp, et sted å samle norske krigspensjonister til sosialt samvær og rekreasjon fra en litt vanskelig hverdag. Bæreia har fungert og vil fortsatt fungere som et verdig minnesmerke over norske krigsinvalider fra annen verdenskrig. Det kan også nevnes at FN- og NATO-veteraner fortsatt kan inngå avtaler om bruk av Bæreia-senteret.

Nemnda har registrert at Forsvaret aldri har hatt en bedre seleksjon av folk som reiser ut i utenlandstjeneste, enn nå. Kvaliteten på utstyret har heller aldri vært bedre. Men Kristelig Folkeparti er enig med nemnda i at det nå er viktig å sette søkelyset på hva som skjer når soldatene kommer tilbake. Nemnda peker på at problematikken med senskader bør bli vurdert på tvers av fagdepartement og stortingskomiteer. Det er en viktig påminning, for det er som ansatte i Forsvaret de blir sendt ut i internasjonale operasjoner, etter vedtak i regjering og storting.

Det er også positivt at nemndas synspunkter er innarbeidet i den endelige forskriften vedrørende medisinsk oppfølging etter hjemkomst til Norge. Jeg siterer:

«Forsvaret har ansvar for at personell med fysiske eller psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner får den nødvendige oppfølging i det sivile helsevesen etter hjemkomst til Norge. Dette ansvaret inkluderer blant annet å vise personell til rette i det sivile helsevesen, og å bistå vedkommende person og det sivile helsevesen på områder hvor Forsvaret besitter spesiell kompetanse. Ansvaret for den medisinske oppfølgningen gjelder uavhengig av om personellet fortsatt har et tilsettingsforhold til Forsvaret.»

Kristelig Folkeparti vil presisere at fordi den nye poliklinikken ikke vil ha praktisk mulighet til å gi langvarig behandling til folk i hele landet, blir det en viktig arbeidsoppgave å utarbeide behandlingsopplegg som kan gis i den enkeltes distrikt. Like viktig er det å ha den nødvendige kontakt og dialog for å bistå med Forsvarets spesialkompetanse og lære opp det lokale helsevesen.

Kristelig Folkeparti er enig med nemnda i at det så langt som mulig bør satses på hjelp fra Forsvarets egne psykologer og psykiatere i hver landsdel. FN- og NATO-veteranenes organisasjon melder om sterk økning i antall medlemmer. Ordningen med kameratstøtte og noen å ringe til er også et viktig tilbud – og en god hjelp for mange.

Voksenopplæringen i Forsvaret er snart 50 år, og det er viktig at tilbudet fortsatt oppleves som en reell kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtjenes samt som et statushevende tiltak. Kristelig Folkeparti vil presisere at Voksenopplæringen ikke bare skal ha fokus på vekttall, eksamener og sertifikater. Det er fortsatt viktig å satse på å hjelpe personell med lese- og skrivevansker. Forsvaret har for mange vært en ny start i livet, ved at de har blitt forstått, fått riktig diagnose og fått hjelp til sine utfordringer med skriftspråket.

Jeg mener det er mest ryddig å samle den lokale administrasjon av utdanningstilbudene for både vernepliktige, vervede, kontrakt- og avdelingsbefal og eventuelt andre ansatte i Forsvaret. Det tilsier imidlertid at det må tilføres mer penger, og at antall vernepliktige ikke er det man gir ressurser etter. I tillegg til å øremerke midler til Voksenopplæringen bør det også settes opp en prioriteringsliste der de vernepliktige fortsatt har førsteprioritet, for å sikre at deres behov for utdanning blir ivaretatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.