Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte statsrådene er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Bent Høie.
Bent Høie
(H) [10:03:10]: Mitt spørsmål går
til kommunal- og regionalministeren.
Kommunenes Sentralforbund og enkelte fylkespolitikere
presser nå på for å få forlenget
valgperioden med to år. Kommunalministeren sa til Dagsavisen
på mandag at Regjeringen seriøst vurderer dette
forslaget. På hvilket grunnlag skulle Regjeringen og Stortinget
forlenge en valgperiode for politikere som allerede er valgt? Det
er jo ikke Stortinget som har valgt fylkestingene, men
folk i de enkelte fylkene. De er valgt for fire år,
under den forutsetning at de skal møte velgernes
dom i 2007.
Å droppe fylkestingsvalget i 2007
vil være å sette demokratiet ut av spill. Hele
denne regionsreformen framstår jo nå som mer og
mer grunnleggende udemokratisk. Først avlyser Regjeringen
en utredning om behovet for fylkeskommunen,
så vurderer en å avlyse valget til fylkestingene
i 2007, og velgerne fikk ikke lov til å vite
noe om innholdet i regionsreformen før dette stortingsvalget. Vi
kan altså risikere at en gjennomfører en stor
reform når det gjelder forvaltningen av Norge, uten at
velgerne får vite hvorfor. De blir kanskje avskåret
fra å stemme ved fylkestingsvalgene i 2007, og de får ikke
si sin mening om denne reformen gjennom et stortingsvalg.
En må ganske langt fra Norge
for å finne eksempler på at
politikere forlenger andre politikeres valgperiode. Men argumentet
som de bruker, at de selv gjør en så god jobb at
det blir for dyrt å be velgerne på ny gi dem et
mandat, er ganske gjenkjennelig.
Jeg må spørre kommunal- og
regionalministeren om det er slik at Regjeringen på alvor
vurderer dette.
Statsråd Åslaug
Haga [10:05:00]: Dette er faktisk et spørsmål
jeg er veldig glad for å få, ikke minst
i lys av dagens kommentar i Dagsavisen.
La det ikke være noen
tvil om hva som er min prinsipielle holdning til dette spørsmålet.
Det er helt klart at det vil være uheldig å forlenge
en valgperiode. Det er mitt utgangspunkt, det er mitt prinsipielle
standpunkt, og det er mitt partis prinsipielle standpunkt.
Regjeringa skal sjølsagt forholde
seg til dette på skikkelig vis. Oppslaget i Dagsavisen
kom som en konsekvens av at mange fylkesordførere på et møte
som jeg tok initiativ til, gav uttrykk for at
de mente at det ville være en god løsning å forlenge
inneværende valgperiode for fylkestingene.
Jeg lytter sjølsagt til det fylkesordførerne
sier, men foreløpig har jeg ikke hørt noen
innvendinger fra fylkesordførerne som innebærer
noe annet enn praktiske problemer. Derfor er jeg glad for å konstatere
at min prinsipielle holdning står ved lag, og den er at
det vil være uklokt å forlenge en valgperiode,
og at det er demokratisk problematisk.
Bent Høie (H) [10:06:19]: Det må være grunn
til å spørre kommunal- og regionalministeren om
det betyr at Regjeringen har avblåst å vurdere
dette i det hele tatt, for jeg forstår at det
finnes ganske mange argumenter som er både gode
og praktiske, for at det er billigere å forlenge valgperioden.
For å si det slik: Det fantes gode
argumenter for at det var både mer praktisk og
billigere å forlenge den forrige stortingsperioden òg,
spesielt for Norge, men det betyr jo ikke at
det er noe særlig demokratisk å gjøre
det. Så jeg håper at kommunal- og regionalministeren
nå, én gang for alle, kan bekrefte at det ikke
blir aktuelt å forlenge den valgperioden som fylkestingene
har. At fylkesordførerne kan tenke seg å sitte
to år lenger enn det de er valgt for, bør ikke
overraske verken kommunalministeren eller oss andre.
Statsråd Åslaug
Haga [10:07:15]: Det er riktig, som representanten Høie
sier, at det er mange innenfor det kommunale
og fylkeskommunale systemet som har ment at det vil være
en god tanke å forlenge valgperioden. Man har i hvert fall
reist den problemstillingen.
Så kan jeg bare gjenta at
min prinsipielle holdning til dette er at det vil være
uklokt, og at det ikke er i tråd med våre
demokratiske tradisjoner å forlenge en periode. Man har
valgt folk for en periode i den forvissning
at når perioden er omme, kan man kaste dem hvis man mener
at de ikke har gjort en god nok jobb.
Situasjonen er den at Regjeringa ikke
endelig har forholdt seg til dette spørsmålet.
Det skal vi gjøre så raskt som mulig. Jeg lytter
til de praktiske, økonomiske innvendingene som kommer fra
annet hold. Det opplever jeg faktisk er min plikt. Disse fylkesordførerne
er ikke noen hvem som helst, og de kommer fra
mange forskjellige partier – la meg også understreke
det. Men min holdning til dette er veldig klar: Prinsipielt mener
jeg at det vil være galt å forlenge
en periode som folk er valgt for.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per
Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:08:30]: Det er i seg selv meget oppsiktsvekkende at
Senterpartiet, som er så opptatt av lokaldemokratiet, skal
la folkevalgte få lov til å sitte utover en periode
uten at folket får lov til å si sitt i 2007. Det
er den ene siden ved det.
Den andre er at Senterpartiet
nå har inngått et kompromiss i den rød-grønne
regjeringen om å bygge opp en ny fylkeskommune fra 2010,
noe som folk flest ikke er opptatt av i det hele
tatt. En ny fylkeskommune à la 1976, som vil frata primærkommunen
makt og råderett, er altså Senterpartiets målsetting
nå.
Jeg lurer på hvordan statsråden
vil formidle dette budskapet når Senterpartiet
er så opptatt av lokaldemokratiet og primærkommunenes
muligheter til å råde i eget reir. Nå når
ny fylkeskommune skal opprettes, hvor mye av makten i kommunene
skal da overføres til disse nye fylkeskommunene fra 2010?
Statsråd Åslaug
Haga [10:09:32]: Når det gjelder spørsmålet
om en eventuell forlengelse av valget til fylkesting utover
2007, har representanten hørt mitt prinsipielle syn, og
det forventer jeg at man har respekt for.
Når det gjelder spørsmålet
om hvor mange forvaltningsnivåer vi skal ha i Norge, er
det ingen tvil om at det er uenighet i Stortinget om hvorvidt vi
skal ha tre eller to forvaltningsnivåer. Til
dette er det å si at Regjeringa mener at det
skal være tre forvaltningsnivåer i Norge.
Vi er opptatt av at det skal flyttes makt fra staten til det regionale
nivået, gjerne også til det kommunale
nivået. Alt dette skal vi gå gjennom i arbeidet
med den forvaltningsreformen som skal tre i kraft 1. januar 2010.
Vårt mål er klart: Vi skal styrke lokaldemokratiet,
og vi skal flytte makt fra stat til regionalt og, eventuelt
ytterligere, til lokalt nivå.
Presidenten: Gunn Berit Gjerde – til oppfølgingsspørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:10:41]: Sjølv om eg er fylkestingsrepresentant,
er eg i lag med resten av Venstre glad for at kommunalministeren
no har avblåse å forlengje den noverande fylkestingsperioden.
Men Venstre har også registrert
at kommunalministeren ikkje vil evaluere fylkeskommunen,
men har tenkt å gå rett på ei avgjerd
om å danne større einingar.
Vil kommunalministeren ta initiativ
til at erfaringane etter forsøket med einskapsfylke
vert tekne med i vurderinga når ein skal finne styringsform
i dei nye regionane? Møre og Romsdal har i gang
eit prøveprosjekt der fylkesmannen og fylkeskommunen sine
funksjonar er slegne saman, og dette forsøket viser så langt å vere
svært vellukka både når det
gjeld større effektivitet, og når det gjeld samhandling mellom
kommunar og einskildpersonar og fylket. Det ville vere
interessant å høyre
om kommunalministeren vil vurdere denne styringsforma.
Statsråd Åslaug
Haga [10:11:46]: Når det gjelder fylkeskommunen, er
det vel få nivåer som har vært
utredet så mye i de senere årene som nettopp
dette mellomnivået, fylkeskommunen. Det er en rekke utredninger
som ligger på bordet, og det er et faktum at i alle
disse store utredningene som er utført i de senere årene – enten
vi snakker om Distriktskommisjonen, Effektutvalget eller
andre – er konklusjonen klar. Vi trenger tre
forvaltningsnivåer i Norge, og det er det Regjeringa baserer
seg på. Når vi nå skal ta stilling til
hvilke funksjoner som skal ligge på det regionale
nivået – vi har ikke sagt
noe om hvor store disse regionene skal være, det skal vi
komme tilbake til – og når vi skal vurdere hvilket
innhold dette regionalnivået skal ha, vil vi ta alle
utredninger som foreligger, med oss i dette arbeidet. Vi vil sjølsagt også ta
med oss alle de praktiske erfaringene som ligger på bordet,
f.eks. enhetsfylketenkningen fra Møre og Romsdal.
Jeg kan love representanten at vi skal ta innover oss
all den kunnskap som foreligger, og det er liddelig mye.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:13:00]: Jeg er glad for at kommunalministeren nå har
gitt uttrykk for sitt prinsipielle syn. Jeg håper også at
Regjeringen skal leve opp til mottoet sitt om at man kan
handle, ikke bare forhandle, at ting skal gå så raskt,
og at Regjeringen også kan sende ut signal om
hva som er dens helhetlige, prinsipielle syn på dette, og
ta livet av den udemokratiske ideen om at vi ikke
skal gjennomføre valg, men bare prolongere valgperioder.
Men det er flere demokratispørsmål
knyttet til etablering av regioner. For det første
har kommunalministeren valgt ikke å gjennomføre
den demokratievalueringen som var en del av evalueringen av hvordan
fylkeskommunen fungerer. For det andre har ikke
Regjeringen sagt noe om hvilken demokratiforankring man skal ha
når man skal etablere regioner og nye grenser.
Da blir mitt spørsmål: Har
kommunalministeren tenkt å tegne kart over Norge, gjennomføre
tvangssammenslåinger? Eller har hun tenkt å gjennomføre
en prosess hvor de som blir berørt, inklusiv kommunene
og innbyggerne, får si sin mening om hvor grensene skal
gå?
Statsråd Åslaug
Haga [10:14:10]: Det er riktig, som den tidligere kommunalministeren
antyder, at vi stoppet en evalueringsprosess som den forrige
regjeringa ønsket å sette i gang rett
før vi skulle tiltre. Grunnen til at vi gjorde det, var
rett og slett at vi mente at det var bortkastede ressurser å gå inn
i nye evalueringer, for det fins så mange evalueringer
fra før. Dette handler om å ta noen
beslutninger og om å ta mot til seg å gjøre
det vi vet. Det kommer det til å bli mye oppstandelse omkring,
men vi må ta beslutninger om hvordan vi ønsker å flytte
makt fra stat til regionalt og lokalt nivå. De beslutningene
torde ikke den forrige regjeringa å ta.
Vi tar ansvar for å få dette på plass. Det
skal vi sjølsagt gjøre på en slik måte
at vi inkluderer alle dem som skal inkluderes i prosessen.
Nå skal vi først gå igjennom og se hvilke
oppgaver som skal flyttes fra stat til det regionale nivået.
Det vil vi ha en egen prosess på i forhold til Stortinget.
Og vi vil sjølsagt også konsultere med alle
involverte. Når vi er enige om oppgavene, skal vi tegne
kart. Hvis vi ikke blir enige om oppgavene først,
kommer vi ikke i land med dette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:15:35]: Mitt hovedspørsmål går
til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.
For noen dager siden kunne vi lese
i Dagsavisen om en 40-åring som ble pågrepet og
sendt ut av Norge. Han hadde søkt asyl for flere år
siden, men forsvant fra mottaket før søknaden
var ferdigbehandlet. Siden oppholdte han seg ulovlig her i Norge,
har begått over 100 ulike lovbrudd, og har blitt domfelt
seks ganger. Vold, trusler, bedrageri, tyveri og narkotikakriminalitet
står på rullebladet hans.
Pr. i dag opereres det offisielt fra UDI med
tall på over 20 000 som befinner seg i dette landet med
ulovlig opphold. Dette er personer som kun kan livnære
seg på kriminalitet, ulovlige handlinger. Dette er svært
bekymringsfullt. I tillegg har vi mange asylsøkere i dette
landet med ukjent identitet.
Fremskrittspartiet
forventer at man nå faktisk gjør noe i forhold
til å få en strengere kontroll med disse menneskene,
og da må man gjøre noen grep. Vi har
lenge gått inn for lukkede asylmottak. Personer som representerer
en sikkerhetsrisiko, som har fått avslått asylsøknaden,
som tidligere har rømt fra asylmottak, og som ikke
minst er uten kjent identitet, bør plasseres i lukkede
mottak.
Mitt spørsmål er: Innser ikke
statsråden at den eneste forsvarlige håndteringen
av asylsøkere som representerer en sikkerhetsrisiko, er å plassere
dem i lukkede mottak?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:17:41]: Jeg har lyst til å starte med å si
at jeg deler representantens bekymring knyttet til disse utfordringene.
Det er klart at det på mange måter er krevende
for oss at vi har mange i landet som ikke har lovlig opphold,
og som skulle vært ute. Derfor er det selvfølgelig
viktig at vi jobber med å intensivere arbeidet med å få disse
personene ut. Men vi står overfor en del praktiske, helt
klare utfordringer, fordi mange av dem som er i landet som ikke
skal være her, er vi rent praktisk ikke
i stand til å få ut. Mange land fører
en politikk som går ut på at dersom ikke
vedkommende som skal reise til dette landet, samarbeider om utreise,
nekter de å ta imot dem. Et eksempel
kan være Iran, som har en politikk som går
ut på at hvis det ikke ligger en skriftlig bekreftelse
på at vedkommende har søkt reisedokumenter frivillig,
nekter Iran å ta imot. Da er vi i den situasjonen
at mange som ikke skal være her, oppholder
seg i landet selv om vi ønsker at de skal ut.
Så blir selvfølgelig spørsmålet:
Hva gjør vi i forhold til disse personene nå?
Det Regjeringen har gjort, er at man har sagt at man er enig med
den forrige regjeringen i at vi skal opprette det den
forrige regjeringen kalte et utreisesenter, og som vi
kaller et ventemottak. Dit vil staten henvise alle som
har fått endelig avslag på opphold,
og som ikke samarbeider om utreise. Så stemmer
det, som representanten sier, at dette ikke er å betrakte
som en forvaring/internering. Men situasjonen
er den at vi ikke har noe grunnlag i norsk lov for å forvare/internere
mennesker på det grunnlaget som representanten antyder.
Derfor er situasjonen som den er. Men, som sagt, jeg er
altså enig i at dette er en betydelig utfordring
for oss.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:19:50]: Jeg hører det som sies
her fra statsråden.
Ventemottaket som foreskrives av Regjeringen,
er ikke noe annet enn et åpent mottak. Det vil
fremdeles medføre den samme sikkerhetsrisiko som man opplever
i dag. Da blir det litt lite handling i forhold til utfordringene.
Vi mener at det er ganske viktig, veldig viktig,
maktpåliggende viktig, at man klarer å ha disse
menneskene i et mottak hvor de er avstengt fra å begå kriminelle
handlinger i samfunnet.
Ser ikke statsråden at dette
er noe man kan få til? Hvis en lovendring
er det eneste som skal til, ja, så er det jo bare å gjøre
den lovendringen. Dette er det fullt mulig å ta opp og
behandle i denne salen, det er mulig å gjøre de endringene
som skal til, og få den lukkede mottaksløsningen
som vi foreskriver.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:20:52]: Jeg mener faktisk at denne salen ikke
bør vedta en lov som sier at hvis en nekter å søke
om pass, så er det en kriminell handling som skal føre
til domfellelse og fengsling. Jeg mener at det er en feil
reaksjonsform. Det er det vi bl.a. snakker om her. Hvis en iraner
nekter å søke om pass, så skal
altså denne salen vedta en lov der dette betraktes som en
kriminell handling som domstolene i Norge skal dømme
til fengsel for. Dette kan ikke være
noe som bare skal gjelde for innvandrere, det må være
et uttrykk for hvordan loven skal utvikles, og hva som skal være
grunnlaget for fengsling, etter representantens syn. Jeg
er uenig i den medisin som beskrives, men er opptatt av
at det må utvikles en medisin som kan virke bedre
enn den vi har i dag. Derfor har f.eks. også Regjeringen
i forslag til statsbudsjett for neste år økt bevilgningen
med 10 mill. kr til å forsterke arbeidet med utreise.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Kari Lise
Holmberg.
Kari Lise
Holmberg (H) [10:22:11]: Det er ingen tvil om at vi har utfordringer
på innvandringsområdet, men jeg er enig med statsråden
i at vi her må se på de enkelte tilfellene, ikke være
generelle, og slett ikke skjære alle
over én kam. Det er viktig å være
klar over at langt fra alle asylsøkere er kriminelle.
Det er mange som får avslag, og Bondevik II-regjeringen
har iverksatt ulike tiltak alt etter grupperinger.
Nå skal Stortinget snart behandle et utreisesenter. Bondevik
II-regjeringen startet arbeidet med å igangsette meldeplikt
for dem som kan være en del av et kriminalitetsbilde. Vil
statsråden ta tak i dette arbeidet med innføring
av meldeplikt for dem som kan være i en risikosone,
og også følge opp med eventuelt
andre nødvendige sikkerhetstiltak?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:23:12]: Jeg er jo, som jeg sa i forbindelse med det
forrige spørsmålet, enig i at dette
er en stor utfordring. Derfor er jeg veldig innstilt på å være
positiv og åpen til alle mulige forslag som kan
bringe oss videre i arbeidet med både å få folk som ikke
skal være i landet, ut av landet, og ikke minst sørge
for mest mulig kontroll knyttet til situasjonen mens de
er i landet.
Jeg har også registrert
at det er et arbeid på gang knyttet til meldeplikt. Jeg
skal gå grundig inn i det uten at jeg i dag er i stand
til å konkludere på det. Den forrige
regjeringen startet jo arbeidet med en total gjennomgang av hele
utlendingsloven. Det arbeidet viderefører vi. Det gir oss
anledning til å få en helhetlig gjennomgående
diskusjon om hele dette viktige feltet i året
som kommer, og der ser jeg fram til et nært samarbeid
med Stortinget.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:24:11]: Det er positivt at Regjeringen følger
opp Bondevik II-regjeringens politikk i forhold til innvandring
og integrering. Kristelig Folkeparti mener
det er flott at arbeidet med et utreisesenter videreføres.
For Kristelig Folkeparti er det også viktig
at vi får til en god integreringspolitikk for minoritetene.
Vi vet at arbeidsledigheten blant innvandrerne i Norge
er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig.
Et utenlandsk navn i en jobbsøknad kan være
nok til at søknaden kastes. Det er
utvilsomt behov for å iverksette
tiltak for å fremme inkludering og for å forhindre
sosial uro i Norge.
Kristelig Folkeparti mener
at IA-avtalen, avtalen om inkluderende arbeidsliv, særlig
bør fokusere på å inkludere personer
med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet. Vi mener det er
behov for en handlingsplan for integrering. Vi mener også at
en utvidet adgang til midlertidige ansettelser er nødvendig,
for det vil senke terskelen inn i arbeidsmarkedet for mange av dem
som i dag holdes utenfor. Vi tror at det kan gi arbeidssøkere
med minoritetsbakgrunn en større mulighet til arbeid. Mitt
spørsmål blir: Vil statsråden følge
opp arbeidet med IA-avtalen?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:25:32]: La meg først få starte med å si
at jeg ikke var fornøyd med Bondevik-regjeringens
forslag til budsjett i forhold til f.eks. integrering.
Det hadde en åpenbar og vesentlig svakhet, nemlig at man ikke
gjeninnførte integreringstilskuddet for dem som kommer
på familiegjenforening
til folk som har fått opphold på humanitært
grunnlag. Det var en vesentlig svakhet i den forrige regjeringens
budsjettopplegg, og derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen
har funnet plass til å få gjeninnført
det integreringstilskuddet. Det er også svært
viktig i forhold til å skaffe folk arbeid, for det gjør
at veldig mange kommer med på introduksjonsprogrammet,
som synes å være en veldig god vei ut
i arbeidslivet. Jeg kan love representanten Tørresdal
at vi skal gå grundig inn på de problemstillingene
som hun er opptatt av i forbindelse med IA-avtalen, og se på mulige
tiltak der, og også se på et bredt spekter
av andre tiltak gjennom en handlingsplan for økt
integrering.
Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:26:38]: Statsråden sa i sitt første
svar at vi måtte ha en lovhjemmel for å internere asylsøkere
som har fått endelig avslag. Dette
er feil, for hvis det som statsråden sier, er riktig, så driver
denne regjeringen med lovbrudd. I dag internerer vi asylsøkere
på Gardermoen fordi de utgjør en risiko for samfunnet.
Det Fremskrittspartiet ønsker
seg, er å utvide den typen internering av asylsøkere
som har fått endelig avslag, og som i
utgangspunktet er ulovlige innvandrere i Norge. Statsråden
og denne regjeringen skal i tillegg sende alle disse asylsøkerne
som har fått endelig avslag – og
det er risikopersoner blant dem – til Drammen i en åpen
leir i det største pressområdet nær
Oslo. Ja, det er i hvert fall ikke noen mindre
risiko ved det, for blant disse finnes det altså kriminelle,
og nå skal de alle sammen sendes til østlandsområdet.
Det finnes en åpning: FN har klart og tydelig sagt at det
er lov til å internere disse menneskene som har fått
endelig avslag.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:27:52]: Til det siste som representanten Sandberg var inne
på, vil jeg si at jeg tror vi har litt ulike kontakter
i FN, Regjeringen og Sandberg, i så måte.
Til det første, som jo er hovedtemaet
til representanten Sandberg, nemlig at politiet
i dag har forvaringsplasser på Gardermoen, vil jeg si at
bruken av forvaringsplassene på Gardermoen er knyttet opp
til folk der utreise er klargjort, der vi altså har ordnet
at utreise kan gjennomføres. Hvis politiet
da pågriper personer i tilknytning til at utreise skal kunne
gjennomføres, kan de holde dem i forvaring i en leir på Gardermoen
før utsending skjer. Men det er ikke en lovhjemlet
mulighet i Norge i dag til å internere folk bare
fordi de har fått endelig avslag på en
asylsøknad, hvis de ikke er returnerbare.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Presidenten tillater seg å be representantene
om å stå på talerstolen til svaret er
avgitt, og minner også om at når den
røde lampen slukker, da er taletiden over.
Ola T. Lånke (KrF) [10:29:05]: Jeg vil stille et spørsmål
til kunnskapsministeren.
Det er ikke fritt for at det er mange
som er blitt urolige etter at den nye regjeringen overtok, ikke
minst gjelder dette en rekke utspill fra kunnskapsministeren som
berører viktige verdier som er nedfelt i vår kulturarv.
Statsråden skal ifølge avisene ha sagt at det
er forfeilet å tro at foreldrene er de beste
til å oppdra barn. I uken som gikk, gikk statsråden
ut mot bordbønnen – han ville ha bordbønnen
ut av skolen – og uttalte at bordbønnen ikke
er i tråd med hvordan norsk skole skal være. Riktignok
registrerte vi at han modererte seg litt senere.
Så har han varslet at den kristne
forankringen i skolen gjennom formålsparagrafen skal gjennomgås.
I det budsjettet som Regjeringen har lagt fram, er det gjort bevisste verdivalg – valg
som oppleves som et angrep på religionsfrihet
og retten foreldre har til å velge
opplæring for sine barn. Dette kommer fram gjennom
bl.a. reduserte overføringer til frittstående
skoler og til private høgskoler, skoler som vitterlig fyller
en viktig plass i utdanningssystemet. Denne listen kunne jeg ha
gjort ganske mye lengre, men jeg skal ikke gjøre
det. Det er vel ikke så rart at folk utover reagerer
og spør om hva det er som foregår. Er
vi i ferd med å gå inn i en ny tid, et slags verdimessig
linjeskifte? I valgkampen vektla de tre regjeringspartiene at det
var viktig at landet fikk en ny kurs.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren
er om dette felttoget mot viktige verdier i vår kulturtradisjon
betyr en ny kurs. Og hva blir det neste utspillet fra kunnskapsministeren
på dette området?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:31:05]: La meg først si at det finnes ikke
noe korstog fra vår regjering når det gjelder
disse spørsmålene. Jeg er glad for å få dette spørsmålet,
for det kan også bidra til å oppklare
noe av den misforståelsen som måtte være
der.
Jeg er selvfølgelig av den oppfatning – og
det vil jeg tro alle norske foreldre
er – at det er foreldrene som skal oppdra sine egne
barn. Så har jeg uttalt meg positivt om barnehagen som
et supplerende tillegg til dette. Mange av oss som har hatt barn
i barnehage, vet at barnehagen er et godt pedagogisk tilbud for
barna våre. Men det ekskluderer selvfølgelig ikke – og
det har aldri vært i mine tanker – at
det ikke er foreldrene som har hovedansvaret for dette. Det
pågår nå en debatt om dette, om barneoppdragelse
og samfunnets rolle og foreldrenes rolle. Det er en debatt som jeg
på mange måter synes er positiv. Den har også en klar
verdiforankring, og den har forankring i dette
moderne samfunnet som vi er en del av. Bare la meg si
at denne debatten er positiv. Jeg skal som sådan ikke
delta i den, men det å understreke barnehagens betydning
har vært viktig for meg i den posisjonen jeg har. Den står ikke – la meg bare
få understreke det nok en gang – istedenfor foreldrenes
selvfølgelige hovedansvar
for, plikt til og ikke minst glede i å oppdra sine egne
barn.
Så er også representanten inne
på dette med bordbønn. Spørsmålet
om bordbønn er heller ikke et utspill, det er
svar på et spørsmål fra avisen Verdens
Gang. Ordet «forbud», som jeg så stod
på førstesiden, har selvfølgelig ikke
vært i min munn. Bordbønn i det daglige vil av
FNs komite oppleves som religiøs forkynnelse. Det er et
anbefalt råd som vi har fått. Men bordbønn
som kunnskapsformidling, sammen med religiøse sanger og
andre religiøse
aktiviteter som en del av vår kulturarv, en del av vår
tradisjon, en del av det vi selvfølgelig skal viderebringe
til våre barn i skolen, er noe annet. Det betyr
at religiøs aktivitet må det da finnes et alternativ
til for dem som ikke ønsker dette.
Bordbønn som kunnskapsformidling er selvfølgelig
derfor helt i orden, men daglig bordbønn vil av veldig
mange oppleves som forkynnelse. Og det er dette jeg har uttalt meg
om.
La meg også si at dette ikke
er reflektert i Regjeringens syn, for dette er ikke noe
spesielt for vår regjering. Jeg vil tro at enhver
regjering måtte ha presisert denne forskjellen. Det kom
kanskje ikke klart fram i Verdens Gang, men det tror jeg ikke
at jeg skal svare på. Det får journalisten i Verdens
Gang presisere.
Ola T. Lånke (KrF) [10:33:18]: Jeg takker for svaret.
For å ta det siste først,
dette med bordbønn, er det vel slik å forstå at
dette egentlig ikke har vært noe problem ute
i skolen. Ifølge Utdanningsforbundet har det ikke kommet
inn noen signaler som tyder på at det er et problem.
Nå er vi alle kjent med at samfunnet vårt
har forandret seg. Vi har fått et større innslag
av mennesker fra fremmede kulturer, mennesker som vi skal vise
respekt for. Men i Vårt Land i går sa faktisk
en av de kjente lederne for de muslimske samfunnene
i Oslo at dette med å synge «O du som
metter liten fugl» var en flott ordning.
Mitt spørsmål i oppfølging
berører egentlig også litt dette med
hvem som skal styre. Jeg er glad for at statsråden sier
at foreldrene skal ha et klart ansvar, og at man legger vekt på det.
Men spørsmålet er: I hvor stor grad skal stat
og statsråd kunne gå inn og så å si
overstyre hva som skal være innholdet i skolen, og hvilke
prioriteringer som skal gjøres – skal ikke
foreldrene og lærerne kunne gjøre det i samarbeid?
Det er det som er mitt spørsmål. Kan vi slå fast
det?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:34:27]: Det skal selvfølgelig være
et nært samarbeid mellom
foreldre og skole. Men hele den norske
skole er forankret i et lovverk, og dette lovverket
skal vi selvfølgelig påse etterleves. Så er
jeg enig i dette som representanten sier. Jeg tror ikke
at dette er et stort problem. Det har heller ikke vært
mitt anliggende å gjøre det til et stort problem.
Jeg har tvert imot bare svart på et spørsmål
i forbindelse med en lovfortolkning av hvordan dette kan forstås.
Så jeg er helt overbevist om og helt sikker på at
dette løses best i den enkelte skole og i det enkelte klasserom.
I den grad dette oppleves som et problem, skal og bør dette også løses
lengst mulig ned, nærmest elevene og nærmest klasserommet.
Så vil jeg også være
enig i at det er klokt og fornuftig at man i klasserommet lærer
om vår kulturarv og andres kulturarv.
Vi har en kulturarv som er en del av den kristne tro.
Det skal være en del av den kulturformidling og kunnskapsformidling
som ligger som en selvfølgelig del av skolens plattform.
Men det er en vanskelig balansegang og en vanskelig
grensedragning mellom hva som kan være forkynnelse, eller
hva som oppleves som forkynnelse, og hva som er kunnskapsformidling.
Dette er en vanskelig balansegang. Jeg har tro
på at skolen selv vil være i stand til å håndtere
dette.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jon
Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn
(FrP) [10:35:54]: Kunnskapsministeren har et stort ansvar som
verdiformidler for hele sektoren, fra barnehager og helt
til universiteter. Tar statsråden selvkritikk i forhold
til alle de bekymrede foreldre og
lærere som nå har oppfattet kunnskapsministeren
slik at ministeren er i ferd med å viske ut de viktige
kristne grunnverdier som Norge er tuftet på?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:36:22]: Nei, selvfølgelig ikke. Jeg kan ikke
forstå at noe av det jeg har sagt, skulle være
til å misforstå. Utgangspunktet vårt
i forhold til bordbønn er – som jeg sa i mitt
forrige svar – at der har jeg gitt en presisering
av hvordan norsk lov er å forstå. Denne har ingen
politisk farge, dette er ut fra råd som er gitt fra mitt
embetsverk og fra Utdanningsdirektoratet. Det betyr at jeg mener
at vi der er på trygg grunn. Men så er det at
dette må praktiseres lavest mulig. Det betyr at det må praktiseres
i klasserommet, og det må praktiseres på hver
enkelt skole, og jeg har tillit til og tro på at dette
vil løses på en fornuftig måte.
Så har Regjeringen sagt at man må følge
opp Stat–kirke-utvalget. Utvalgets innstilling kommer om
kort tid. Det er ledet av tidligere statsråd Gjønnes.
Jeg vet at kirkeministeren vil komme tilbake til Stortinget med
hvilken prosess det skal være her. Så ligger
det i Soria Moria-erklæringen at vi skal gjennomgå skolens
formålsparagraf. Det arbeidet skal vi også starte
med. Men å gjennomgå formålsparagrafen
betyr at formålsparagrafen skal være en del av
den tradisjon og en del av den verden vi er en del av. Her har ikke
Regjeringen trukket noen konklusjon, men en debatt om
skolens verdiforankring
vil til enhver tid være en god debatt.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:37:35]: Det er iallfall én ting som jeg tror
vil være meget uheldig. Det er hvis vi i utgangspunktet
til en debatt om verdiforankringen bruker et mer flerkulturelt samfunn
som en unnskyldning, for det vil oppfattes som å være
en veldig negativ innfallsvinkel til den typen spørsmål, også for
dem som har innvandret til landet, og for dem som er etterkommere
av innvandrere i vårt land. Derfor er det veldig viktig
at vi ikke bruker det som utgangspunkt, men at vi heller
bruker vårt eget ønske om hele
tiden å ha en verdiforankring
for det vi gjør, både i skolen og andre
steder.
Da er det for meg viktig å stille
statsråden et spørsmål. Jeg kan skjønne
at det er vanskelig å ta overgangen
fra å være spissformulert opposisjonspolitiker
til å være sikringsorientert posisjonspolitiker
som blir tolket i store bokstaver for ethvert ord man sier. Men
det er noen signaler som sendes ut i rekken av det som
er sagt nå, som dreier seg om spørsmålet:
Er det slik at en del av disse spørsmålene faktisk
bør løses lokalt, bør løses
i klasserommet og på foreldremøtene, bør
løses i dialog med foreldrene, fremfor at vi
skal ha en stor politisk debatt, eller at statsråden
skal legge føringer?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:38:43]: Jeg vil være veldig enig
i at mange av disse spørsmålene løses
best lokalt, og skal løses lokalt. Det er en del av den
rollen som foreldre mot skole og skole mot foreldre
skal ha. Det er også nedfelt i loven, nemlig
at dette samspillet skal eksistere, at foreldre
skal engasjere seg, og at skolen skal trekke foreldrene inn i dette.
Derfor vil jeg være enig i det.
Det betyr at når det gjelder det jeg
vil anta er et spørsmål om bordbønn,
mener jeg – og det mener jeg tungt – at det
finnes en lovfortolkning av dette. Det betyr at løsningen
på dette vil ligge lokalt.
Så er det klart at jeg mener
at en debatt om skolens verdiforankring
er en god debatt. Den skal selvfølgelig tuftes på våre
tradisjoner, vår kulturtradisjon, vår religiøse
tradisjon, vår historie og vår
kultur. Men den skal samtidig også tuftes på at
verden, Europa og Norge er i forandring, både
ved at vi har flere med annen religiøs bakgrunn i Norge,
og ved at f.eks. FN og FNs menneskerettigheter har blitt en større
del av vår kultur ved at de har fått en mer dominerende
plass.
En debatt om verdiforankring
er en god debatt i skolen, en god debatt i stortingssalen og en
god debatt i det norske samfunnet. Jeg håper
at Stortinget og det norske samfunn vil ta imot denne
debatten, uten at konklusjonen dermed er trukket.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:40:00]: Dette er en debatt om verdier, og statsråden
har i en debatt om barnehager sitert seg enig med Hillary Clinton.
Hillary Clinton skriver på side 12 i sin bok:
«It
takes a village to raise a child.»
Hun forklarer at det utsagnet betyr at familier
må ha det bra, og at hele samfunnet må stille
opp.
Ser ikke statsråden at den
verdien om at unger skal ha det bra, selvfølgelig
inkluderer en barnehageplass, som alle får som
har rett til det? Så må man kanskje undre
seg på hvordan det skal gå, når man først
kjører maksimalprisen så hardt som den nye regjeringen
gjør. Men OK, vi unner alle en barnehageplass.
Men vi unner vel også dem som vil ha det, kontantstøtte?
Og Venstre unner også dem som vil ha
det, en lengre fødselspermisjon for å kunne være
hjemme med ungene.
Samfunn betyr jo på norsk mye mer
enn stat. Det betyr f.eks. at «nabokjerringa» bryr
seg, at familien bryr seg, at bestemor bryr seg, at alle
voksne bryr seg! Det er jo det som er kjernen i Hillary Clintons
utsagn. Er det ikke dette samfunnssynet som statsråden
egentlig mente å gi uttrykk for støtte til, istedenfor å sende
ut en søknad om at barnehagen er det eneste svaret, selv
om jeg er enig i at det er et viktig svar?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:41:01]: Jo, jeg synes at dette var en veldig god replikk
fra representanten Dørum, simpelthen fordi det skal en landsby til for å oppdra
et barn. I en landsby er det fullt av familier, det er fullt av
hjem. Det betyr at både tanter, onkler og andre
selvfølgelig skal bistå og ha ansvar for barnet.
I en vanlig norsk by eller en vanlig
norsk bygd er det mange som er borte på dagen. Det betyr
at mitt utgangspunkt når det gjelder barnehager, er at
barn har godt av kontakt med barn på samme alder, for at
de kan leke, lære og utvikle seg sammen.
Jeg har ikke noen moralske
anfektelser overhodet. Jeg er veldig enig i at det å lage gode
samfunn er noe av det aller viktigste. Og det å lage gode
samfunn er selvfølgelig også en oppgave
for politikere, men det er ikke primært en politisk
oppgave. Det å lage gode samfunn er et
ansvar som hviler på hver enkelt borger i dette landet – alle
skal bry seg, engasjere seg, ta tak i de problemene man ser rundt
seg, uten nødvendigvis å bringe alt til kommunestyre eller
stortingssal og si at det er politikerne som må rydde opp.
Derfor vil jeg være enig i utgangspunktet: Det å bygge gode
samfunn gjør vi sammen, og det er primært en individuell
oppgave, men det er også en kollektiv oppgave
og dypest sett, til slutt, også et politisk ansvar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum
(V) [10:42:11]: Mitt hovedspørsmål går
til kunnskapsministeren, eller den kommende kunnskapsministeren.
Jeg stiller spørsmålet fordi
at det å bli kunnskapsminister har en forpliktelse i seg.
Det forplikter å stå for kunnskap. Det å lære
noe betyr at det er et minimum av alvor og forpliktelse i det.
Både jeg og Venstre har
med bekymring merket oss hvordan kunnskapsministeren tapte kampen
i Regjeringen – vi som har en viss erfaring, skjønner
hvordan det kan skje – om størrelsen på det
fondet som skal skape forutsigbarhet for norske forskere,
det som skal gjøre at den langsiktige kunnskapen faktisk
drives. Så opplever vi deretter at Regjeringen meget uklart – og
kunnskapsministeren har prøvd å berge det – sier
at alle som går 13 år på skole,
automatisk skal få tilgang til høyere utdanning.
Hos meg og hos Venstre etterlater det en undring. Istedenfor å ta
fatt på det å oppgradere stoltheten i alle
videregående skoles studieretninger – altså alle
de fagene som en er stolt av, kanskje spesielt håndverksfagene,
yrkesfagene – og istedenfor å ta innover seg at
høyere utdanning er noe forpliktende, skaper man uklarhet.
Statsråden har prøvd å berge det ved å si
at en ikke skal svekke høyere utdanning, men
han sitter altså med en Soria Moria-uttalelse som mildt
sagt ikke representerer respekt for kunnskap, slik som
jeg ser det.
Oppi dette kommer den debatten som vi så vidt
har vært innom, debatten om bordvers – hvor vi
sikkert er helt enige om, det er avklart i dag, at det klarer man å finne
ut av lokalt – istedenfor en svær debatt, som
vi trenger, om innholdet i skolen, om det vi er stolt av. Vi vet
at den som er stolt av noe, vokser og blir et medlem av den landsbyen som
vi snakket om i sted. På toppen av dette fikk vi noen rare
uttalelser – som ble taklet inn, da – om hvordan
realfag skal ha plass i hele opplegget.
Er det slik at kunnskapsministeren fortsatt
lurer på om han skal bli oppvekstminister, eller ønsker
han faktisk å bli en kunnskapsminister? Ønsker
han å ta innover seg en tradisjon som SV og Venstre
i hvert fall i gamle dager – for å si det på den
måten, for ikke så mange år
siden – hadde felles, at det å slåss
for kunnskap er en kamp for dannelse, i betydningen allmenndanning,
kunnskap og kultur? Det er det som bærer et samfunn, det
er det som gjør at samfunnet blir, og bærer, et
demokrati! Er det dette statsråden har valgt som kurs, eller
vakler han på grunn av ulike former for press, f.eks. det
presset fra Soria Moria om at hvis man går 13 år
på skole, skal man uansett få lov til å få adgang
til høyere utdanning? Er dette respekt for kunnskap, for
allmenndannelse og for summen av allmenndannelse, kunnskap og kultur?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:44:48]: Det er ikke tilfeldig at Stoltenberg-regjeringen
har valgt å omdøpe departementet til Kunnskapsdepartementet.
I det ligger det selvfølgelig en sterk ambisjon om å ruste
opp hele vårt utdanningssystem.
Hvis man ser i nasjonalbudsjettet, vil man
se at det der finnes en plansje som Kristin Halvorsen,
som den første finansministeren som har gjort
det, valgte å presentere ved framleggelsen av tilleggsproposisjonen,
som viser landets formue. Landets formue er det vi har i hendene,
og det vi har i hodet. Å videreutvikle den kunnskapen som det
norske folk besitter, er den beste garanti for
at vi fortsatt skal være en velferdsstat i framtiden.
Dette ansvaret hviler tungt på Regjeringen,
og dette ansvaret ønsker vi å ta. Derfor
har vi lagt ansvaret for barnehager innunder Kunnskapsdepartementet – det
er riktig – som en frivillig start på et livslangt
læringsløp. Så har vi selvfølgelig
nå gått gjennom alt, og vi skal gå gjennom alt.
Det betyr at vi vil styrke kunnskapen i alle deler av norsk
utdanning. Det er viktig. Og vi vil ikke minst styrke forskningen,
som representanten Dørum er spesielt opptatt
av, og det forstår jeg godt. Det er klart at forskning, å ha
mer kunnskap i kunnskapsproduksjon og i tjenesteproduksjon
i Norge, er den garantien vi har for at vi er i stand til å slåss
mot lavkostland på kunnskapsproduksjon og tjenesteproduksjon.
Dette ansvaret vil vi ta.
Regjeringen har i tillegg et bredere kunnskapssyn. Kunnskap
reflekteres også på en arbeidsplass,
på andre steder der en ikke har bare
det formelle kunnskapssynet – der en har realkompetanse.
Realkompetanse er en uendelig viktig bit av Kunnskaps-Norge,
og den ønsker vi å ruste opp. Her registrerer
jeg også positive signaler fra Stortinget, som også nå i
større grad vil være en del av og vil ta tak i
hvordan vi skal sørge for at mennesker i arbeidslivet
skal få kunnskap og tilgang til kunnskap. Det går
i alt fra voksenopplæring
til etterutdanning til hvordan det skal legges fram. Dette vil vi
komme tilbake til Stortinget med.
La meg si at jeg føler meg veldig
overbevist om og veldig trygg på at Regjeringen og stortingsflertallet
her har den samme dagsordenen, nemlig at kunnskap er et av de aller
viktigste satsingsområdene for vårt
samfunn, uavhengig av hvilken posisjon en er i, i posisjon, i opposisjon eller
har sitt ståsted i eller utenfor skoleverket,
på universitetene eller hvor en enn er. Det er
kunnskap som simpelthen er nøkkelen til at vi viderebringer
det gode samfunn.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:59]: Jeg vet en del om realkompetanse, for jeg
har selv grad som høyskolelektor i sosialt arbeid gjennom
realkompetanse. Det måtte jeg streve litt for å få.
Jeg blir ganske forundret når man faktisk legger
opp til at man skal gå 13 år på skolen,
og så skal en automatisk ha studiekompetanse. Alle
vet at det er et lysår fra lille Marius som sliter seg
i hjel i Gift av Alexander Kielland, eller Jonas,
som jeg har lest, til det å streve og slite litt for å klare
seg. Alle vet at en må gjøre det for å komme
til den dagen en har klart det, og da være stolt.
Min undring går først
og fremst på at Regjeringen, og som statsråden
nå ikke kommenterer, har denne merkverdige Soria
Moria-uttalelsen som muligens kommer fra AUF, som går ut
på at bare en har gått 13 år
på skolen, så er en automatisk inne. Jeg hadde
ventet svaret: Vi skal være stolte av å ruste
opp yrkesfaglige studieretninger, vi skal være
stolte av å ta vare på høyere
utdanning. Så kommer det som jeg som tidligere regjeringsmedlem
skjønner hvordan skjer, at noen tar 25 milliarder
kr i Forskningsfondet fra kunnskapsministeren. Det man da gjør,
er rett og slett å undergrave langsiktigheten som gjør
at forskere kan være stolte og rette ryggen og si: Her
har vi forutsigbarhet. – Dette er statsrådens
utfordringer.
Statsråd Øystein
Djupedal [10:48:07]: Det at Norge skal forbli en kunnskapsnasjon,
er en utfordring for Regjeringen, men også en
utfordring for vårt samfunn.
La meg svare på det første
spørsmålet om hvordan man skal sørge
for at man opprettholder kvalitet hvis man ikke har studiekompetanse eller
studieforberedende linje fra videregående
skole. Dette er et spørsmål vi vil utrede. Det betyr
at til høsten vil det ikke være endringer
i dette. Men det finnes eksempler allerede i
dag som viser at dette kan være mulig. Det er
fullt mulig å gå på elektrolinjen og
ta fagbrev som elektriker og deretter, gjennom dokumentasjon, vise
at en kan komme inn på et ingeniørstudium for å bli
elektoringeniør.
Det finnes nå en mulighet for voksne
som er 25 år eller eldre, til å dokumentere
realkompetanse og på den måten komme inn på et
høyere studium hvis man har vist seg kvalifisert.
Vi ber unge mennesker om å ta
valg tidlig i livet. Det er godt mulig at unge mennesker
som tar valg tidlig i livet, har lyst til å gjøre
noe annet senere. Vi skal ikke frarøve ungdommen
muligheten til en akademisk karriere eller
en sykepleierutdanning eller
hva det måtte være, hvis man viser seg kvalifisert.
Dette er vårt utgangspunkt, og vi
vil gå i dialog med universitetene, høyskolene,
videregående skoler og alle impliserte
for å finne fornuftige måter å gi ungdommen
en ny mulighet på.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Anders
Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:49:35]: Det å gjennomføre endringer
og reformer i skoleverket er krevende, særlig for elever
og lærere, som arbeider i dette systemet. Kunnskapsløftet
er et viktig løft for norsk skole.
Samtidig opplever vi, som representanten Dørum
stilte spørsmål om, en rekke utspill fra statsråden
som skaper usikkerhet om fundamentet for deler av reformen. Hva
vil statstråden nå gjøre for at en i
framtiden skal unngå usikkerhet for dem som arbeider
i systemet, ved ikke å komme med en rekke ulike
uttalelser underveis? Hvordan vil statsråden i samarbeid
med elevorganisasjoner og de ansatte sørge for at Kunnskapsløftet
nå blir gjennomført som Stortinget har vedtatt,
og ikke via mange omveier?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:50:27]: Først må jeg si at jeg stiller
meg undrende til premissene i spørsmålene, for
jeg har ikke kommet med utspill som på noen måte kan
skape uklarhet rundt dette.
Det jeg har gjort, er at jeg har hatt en serie
med møter med alle impliserte som knyttes til
Kunnskapsløftet i videregående
skole. Vi var usikre på, etter mye offentlig debatt,
om Kunnskapsløftet var klart til å bli gjennomført neste
høst. Derfor har jeg hatt en serie med møter på mitt kontor
med alle impliserte, utdanningsorganisasjonene, elevorganisasjonene,
fylkeskommunene, Forleggerforeningen og Foreldreutvalget for grunnskolen
og andre. Det har vi gjort for å være
sikker på at vi har et grunnlag for det vi gjør.
Vi mener nå at det grunnlaget har vi.
Vi ønsker at Kunnskapsløftet
skal gjennomføres neste høst for alle
i videregående skole og selvfølgelig også i grunnskolen.
Det er en betydelig utfordring nå knyttet
til informasjon til foreldre og til elevene
som går i 10. klasse i år. Denne informasjonen
skal vi i samarbeid med fylkeskommunen sørge
for blir gitt.
Det er ingen store endringer i det Stortinget
tidligere har vedtatt om Kunnskapsløftet, men det er klart
at noen forberedelser har gått senere, og noen
prosesser har tatt mer tid. Vi føler oss nå trygge
på at det vil bli en god og trygg skolestart
for dem som begynner i videregående skole
til høsten. Det skal vi sammen med fylkeskommunen – og
jeg håper også med Stortingets medvirkning –bidra
til.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:51:50]: Kunnskapsministeren har skapt mye debatt etter
at han ble statsråd, både om et andre
fremmedspråk, om generell studiekompetanse, om bordbønn
og om barnehager. Omtrent like ofte som utspillene
har kommet, har statsråden vært ute og sagt at
han er blitt misforstått. Pressen har misforstått,
opposisjonen har misforstått og fagmiljøene har
misforstått. Det kan jo hende at det er statsråden
som har misforstått et eller annet.
Mitt spørsmål knytter seg
til den kritikk som kommer fra fagmiljøene. At opposisjonen
har et kritisk søkelys på Regjeringen, skulle bare
mangle, men i de siste ukene er det i veldig stor grad de ulike
fagmiljøene som har kritisert statsråden både
for manglende fokusering og også kanskje for
manglende evne til å lytte til den kritikken som
kommer derfra.
Bekymrer det statsråden at så mye
kritikk kommer fra fagmiljøene nettopp på de
områdene som statsråden nå vil ha fjernet
fra det Kunnskapsløftet som Høyre bl.a.
har vært med på å gjennomføre?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:52:54]: Det var et noe upresist spørsmål,
men jeg antar at det spørreren tenker på, er at
vårt syn på et andre fremmedspråk
er at vi ikke ønsker at det skal være
obligatorisk. Vi har bruk for språkkompetanse, og vi håper
at mange ungdommer velger et andre fremmedspråk.
Den tilnærmingen som ligger i læreplanarbeidet
i et praktisk tilrettelagt språkfag, er viktig for den
enkelte og viktig for samfunnet vårt, men vi er åpne
for at det skal være mulig – hvis man ønsker
det – å ha noen alternativ. Jeg er litt
overrasket over at Høyre av alle er
de som kritiserer vår regjering for valgfrihet. Men det
er altså det Høyre her gjør.
De ønsker et obligatorisk fag; vi ønsker
at det skal gis noe større åpning. Den åpningen
vi gir, er fordypning i engelsk, fordypning i norsk og også fordypning
i samisk. Det norske samfunnet vil selvfølgelig
ha bruk for mennesker som kan mer engelsk og mer norsk. Vi blir ofte
kritisert for at vi ikke er gode nok her, men
la meg si at vi fortsetter alt forberedelsesarbeidet for
det andre fremmedspråket. Det går på etterutdanning av
lærere, det går på forberedelse av læremidler,
og det går ikke minst på at vi ønsker å motivere
flest mulige ungdommer til å ta det andre fremmedspråket.
Jeg har veldig stor tro på at det andre fremmedspråket
kommer til å bli en suksess, og vi skal gjøre
det vi kan for å sørge for at det blir det.
Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til
oppfølgingsspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [10:54:11]: Eg har eit oppfølgingsspørsmål
til kunnskapsministeren, som seier at barnehagane er «en
frivillig start på et livslangt læringsløp».
Det er viktig å få full barnehagedekning,
slik at alle barn som ønskjer det, kan få barnehageplass.
Dei grepa Regjeringa har teke så langt, er ikkje
så veldig mange, og det er ikkje nokon grunn
til at vi skal tru vi når dette målet i veldig
nær framtid. Det er viktig med kvalitativt god barnehage,
og derfor satsa den førre regjeringa 50 mill. kr på kompetansehevande
tiltak for barnehagane, som denne regjeringa har redusert litt.
Men det som eg lurer på, er: Det obligatoriske
utdanningsløpet startar i dag i første
klasse. Barnehagen er frivillig, men når det blir full
barnehagedekning og alle får rett til ein barnehageplass,
når har då den nye regjeringa tenkt å innføre
plikt til å gå i barnehage? For etter
det eg har skjønt på kunnskapsministeren, ønskjer
han jo at dei fleste barna skal inn i det same systemet.
I dag startar den obligatoriske læringa
i første klasse. Barnehage er ein frivillig start
på eit livslangt læringsløp, og når
har ein eventuelt tenkt å innføre obligatorisk
barnehage?
Statsråd Øystein
Djupedal [10:55:20]: Jeg kan forsikre spørreren om at
så langt jeg kjenner til, har verken denne regjeringen eller noen
andre noensinne reist spørsmålet om
at barnehager skal være obligatorisk. Tvert imot,
barnehager skal være frivillig for dem som ønsker det.
Barnehage er et godt tilbud, men hvis foreldre ønsker noe
annet enn barnehage, står de selvfølgelig helt
fritt til det. Det mener vår regjering. Det mente
den forrige regjeringen også, og det
tror jeg alle norske foreldre
mener, så i dette spørsmålet er det ingen
uenighet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:55:55]: Mitt spørsmål går
til arbeids- og inkluderingsministeren. Det er faktisk to spørsmål
jeg har tenkt å stille ham.
Det første går
på det som denne regjeringen, og ikke minst ministeren,
gikk til valg på, nemlig at det skulle fokuseres på de
svakestes rett. Det var et oppslag i Dagsavisen, der Arbeiderpartiets
Bjarne Håkon Hanssen oppsummerte Bondevik II-regjeringens
tusen første dager, hvor han hadde funnet 25
skritt som etter hans mening gikk i feil retning.
Ett av disse punktene er fjerning av gravferdsstøtte
til alle. Det var ikke måte på hvor
usosial regjeringen og Fremskrittspartiet
var da Fremskrittspartiet i budsjettforliket
var nødt til å gå inn for å akseptere
at gravferdsstøtten ble behovsprøvd. Nå har
Fremskrittspartiet lagt inn en gravferdsstøtte
på 5 000 kr i sitt budsjett, pluss 12 000 kr som er behovsprøvd.
Og da er mitt første spørsmål:
Hvorfor fortsetter ministeren å gå i
feil retning og ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag,
når han har mulighet til å gjøre dette
nå?
Vi ser nå at flere og flere kommuner
melder at minstepensjonistene er en større og større
del av dem som mottar sosialhjelp i kommunene. Det er altså sånn
at går man inn i pensjonisttilværelsen som minstepensjonist,
så er man det for resten av livet, og man har da liten
mulighet til å komme seg ut av denne klemmen man er kommet
i. Vi har nå lagt fram forslag om at minstepensjonistene
skal få 5 000 kr ekstra i budsjettet.
Det er en løsning som vil fjerne mange av disse pensjonistene
fra den sosialhjelpskøen som dessverre
altfor mange av dem som har bygd opp dette landet, er kommet i.
Vil ministeren være med
på et slikt løft til minstepensjonistene?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [10:57:50]: Dette føyer seg inn i rekken av politikken
til Fremskrittspartiet, der det alltid er sånn at når
Fremskrittspartiet ikke
har makt, har de råd til både det ene
og det andre. Det er når Fremskrittspartiet
har makt, at vi ser partiets sanne ansikt. Faktum er at gravferdshjelpen
ble fjernet den gangen Fremskrittspartiet
hadde makt. Da Fremskrittspartiet
satt med regjeringen Bondeviks skjebne i sine hender og
virkelig kunne bestemme hva som skulle prioriteres,
ble gravferdshjelpen avviklet som en universell ordning, for da
var det viktigste for Fremskrittspartiet å få ned årsavgiften
på campingvogner, motorsykler og den typen tiltak.
Vi ser altså at når man skriver
alternative budsjett, har man alltid råd til det meste,
og det er tilfellet også denne gangen. Vi andre
forholder oss til denne virkeligheten hele tiden, og det
som alltid er utfordringen, og som vi veldig klart erfarer nå,
er at når man fjerner velferdsordninger, er det enkelt,
for da kan man liksom bruke pengene til andre gode
formål. Det å greie å løfte
velferdsordninger inn igjen, er en langt mer krevende operasjon.
Denne regjeringen har greid å gjøre det på en
del områder i løpet av de
tre ukene som vi hadde til å lage vårt
alternative statsbudsjett, og vi kommer nå til å jobbe
videre med en helhetlig velferdspolitikk gjennom at jeg neste høst
skal legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering,
der vi nettopp skal ta fatt i de ulike velferdsordningene
for å se på om de pengene brukes mest mulig fornuftig,
og ikke minst med utgangspunkt i fattigdomsfellen, som
en del minstepensjonister er en del av, og se på hvordan
vi kan tilrettelegge en bedre politikk for dem.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:59:51]: Jeg går ut fra at denne velregisserte
bortforklaringen, som svar på spørsmålet,
går ut på at man fortsatt har tenkt å gå feil
vei når det gjelder gravferdsstøtte.
Regjeringen har lagt fram en del forslag i
budsjettet sitt som går på at man bl.a. skal fortsette
med å sette minstepensjonistene i knipe. Man har altså gjort
det slik at man øker formuesskatten for dem som har minst
av alle. De som bygde seg et hus kanskje på et lite
sted på 1950–1960-tallet, har etter
hvert som stedet har utviklet seg, et hus som ligger midt inne
i en by. Dermed har man hatt en dramatisk verdiøkning
på huset. Denne verdiøkningen får disse
minstepensjonistene nå midt i ansiktet ved at de får en
kraftig skatteskjerpelse.
I tillegg er det slik at de fleste minstepensjonistene
spiser mat, slik vi andre også gjør.
Her får man en kraftig økning i matmomsen, som
rammer dem som har minst. Vi som sitter i denne salen, har råd
til å betale en ekstra avgift, men det er mange
minstepensjonister som på grunn av økningen må gå på sosialkontoret.
Hva vil ministeren gjøre med det?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:00:53]: Dette er ikke en «velregissert
bortforklaring». Det er en beskrivelse av virkeligheten.
Den dagen gravferdshjelpen forsvant, forsvant den fordi Fremskrittspartiet
stemte for at den skulle forsvinne. Det er et faktum og ikke
en bortforklaring av virkeligheten. Hadde ikke Fremskrittspartiet stemt
som de gjorde den dagen, hadde gravferdshjelpen bestått.
Jeg skjønner at det er en ubehagelig historie å ha med
seg, men det er like fullt en del av den faktiske historien.
Som jeg sa i mitt første
svar, kommer denne regjeringen til å ta på alvor
det faktum at også en del minstepensjonister
har havnet i en fattigdomsfelle. Vi kommer til å jobbe
med det etter to hovedspor. Det ene hovedsporet er det
store sporet knyttet til pensjonsreformen. Det vil i liten grad
komme dagens minstepensjonister til gode, men vil være
en sikring knyttet til framtiden. Vi vil altså i
denne helhetlige stortingsmeldingen gå bredt inn i dette
sakskomplekset.
Presidenten: For å få tid til neste hovedspørsmål
vil presidenten akseptere kun to oppfølgingsspørsmål – først Martin
Engeset.
Martin Engeset (H) [11:02:14]: Statsråden tar faktisk feil, for
gravferdsstønaden er ikke borte. Den er blitt betydelig
bedre for dem som faktisk har behov for en bedret
gravferdsstønad.
En kjent svensk politiker sa en gang: Politik är
at välja. At sterk vilje kan være god å ha
i politikken, er det liten tvil om. Men evne til å prioritere
det viktigste først er nok langt viktigere.
Derfor ble jeg litt urolig da jeg registrerte at statsråden
i løpet av sine første 14
dager som statsråd fremstod som svært uklar i
forhold til sine prioriteringer. Ved ulike anledninger
uttalte han at kamp mot fattigdom var hans jobb nr. 1. Noen
dager senere var integrering hans jobb nr. 1. Og noen
dager deretter var arbeid hans jobb nr. 1. Jeg velger å oppfatte
statsråden på den aller mest velvillige måte,
nemlig at han etter hvert forstod at arbeidslinjen er
en forutsetning for både kamp mot fattigdom og
for integrering. Mitt spørsmål blir derfor: Hvorfor i
all verden gjør da statsråden det vanskeligere
for ungdom og innvandrere å få seg en jobb, ved å reversere
mulighetene for midlertidig tilsetting?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:03:24]: Fattigdom, integrering og arbeid henger ganske
tett sammen, slik at det vel er en treklang her som er jobb nr.
1. Skal man gjøre noe med det ene, må man gjøre
noe med det andre. Man greier ikke å løse
disse problemene stykkevis og delt. Hovedutfordringen vi står
overfor, er knyttet til integrering og arbeid, og derigjennom er
det også det viktigste grunnlaget
for fattigdomsbekjempelse.
Jeg tror ikke på at det å utvide
adgangen til bruk av midlertidig ansettelse er veien å gå for å skaffe
folk jobb. Jeg tror det er veien til å skaffe
folk usikkerhet, som ikke danner grunnlag for en stabil
og varig jobbsituasjon som kan skaffe folk grunnlag for f.eks. boliglån
og det å kunne kjøpe seg hus osv. Jeg er uenig
i analysen av at økt bruk av midlertidige ansettelser skaper
større stabilitet og trygghet i arbeidslivet – tvert
imot.
Ingmar Ljones (KrF) [11:04:42]: Eg vil følgja opp det som var spørsmål
nr. 2.
Minstepensjonistane har tronge økonomiske
kår, men det gjeld også dei som er ekskluderte
frå arbeidslivet. Kristeleg Folkeparti er glad
for at regjeringa Stoltenberg vil føra
vidare Bondevik II-regjeringa sin aktive innsats mot fattigdom.
Det er positivt at Stoltenberg-regjeringa erkjenner at den beste
vegen ut av fattigdom er gjennom arbeid for dei som har arbeidsevne.
I Bondevik II-regjeringa sitt framlegg
til arbeidsmiljølov, som blei vedteke i Stortinget i vår,
var retten til mellombels tilsetting utvida, slik at fleire
skulle kunna få oppleva verdien av å ha
eit arbeid å gå til. Denne utvida retten har
Stoltenberg-regjeringa trekt attende.
Mi oppfølging til spørsmålet
i stad: Ser ikkje statsråden at denne endringa
reduserer sjansane til å få prøva seg i
eit arbeidstilhøve, og at Regjeringa på denne
måten kan medverka til at det blir auka fattigdom,
i staden for at ho stimulerer til felles innsats for å redusera
fattigdom? Arbeidslivet er interessert
i å tilby arbeidsplassar, men no seier Regjeringa
nei.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:05:52]: Først: Denne regjeringen viderefører ikke
regjeringen Bondeviks satsing på fattigdomsbekjempelse.
Vi mer enn fordobler den satsingen i kampen mot fattigdom.
Til det andre spørsmålet
vil jeg si at en av hovedutfordringene vi har i norsk arbeidsliv,
er å kunne inkludere f.eks. funksjonshemmede i arbeidslivet.
Jeg har diskutert ganske grundig med en organisasjon som
FFO, som altså organiserer store deler av de funksjonshemmede
i Norge, om de tror at økt bruk av midlertidig ansettelse
er det som skal til for å få flere funksjonshemmede
i jobb og dermed gjøre noe med inkludering og gjøre
noe med å bekjempe fattigdom. FFO gir ett entydig råd:
Gjør for all del ikke det! Skap for all del ikke
et A-lag og et B-lag i norsk arbeidsliv! Det vil gjøre
at vi funksjonshemmede aldri vil komme ut av fattigdomsfellen,
for vi vil alltid bli tilbudt midlertidige jobber, noe som gjør
at vi ikke vil få den trygghet som skal til for
at vi skal kunne leve et inkluderende og normalt liv.
Jeg tror at det kan være klokt også for
Kristelig Folkeparti å lytte litt til
dem som har skoen på, i denne saken.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen
(H) [11:07:13]: Mitt spørsmål går
til kunnskapsministeren.
Framtidas velferd skapes ikke av
Finansdepartementet, men av mennesker med kunnskap og innstasvilje.
Det er derfor skuffende, men dessverre ikke
overraskende, at alt kunnskapsministeren til nå har markert
seg på, handler om å nedvurdere kunnskap og bagatellisere
rekrutterings- og ferdighetsproblemer.
Regjeringa har varslet at annet fremmedspråk
likevel ikke blir obligatorisk på ungdomstrinnet.
Ifølge regjeringserklæringen skal fullført
videregående opplæring gi alle
generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram og ferdigheter.
De nåværende regjeringspartiene gikk i fjor imot
at det skulle innføres opptakskrav
i matematikk og norsk ved allmennlærerutdanningen, og Regjeringa
kutter i Forskningsfondet, noe som gir mindre penger til
forskning i årene framover.
Til tross for at den forrige regjeringas
strategiplan for realfagene har begynt å gi positive resultater,
har Norge fortsatt den laveste andelen realfagsstudenter
i OECD-området. Antallet realfagslektorer er sterkt synkende.
Nyrekrutteringen er lav, og de realfagslærerne som nå går
ut av skolen og pensjonerer seg, erstattes av realfagslærere med
mindre kompetanse. Dessuten presterer norske
elever gjennomgående svakt i realfag. Men disse
alarmerende utviklingstrekkene ser ikke ut til å bekymre
kunnskapsministeren, fordi elevene ifølge ham er veldig
dyktige på ting som ikke måles i undersøkelser,
og de er veldig gode til å samarbeide. Til å være
kunnskapsminister bryr kunnskapsministeren seg lite om
kunnskap.
Erkjenner statsråden at vi har et
ferdighets- og rekrutteringsproblem i realfagene, eller
har vi det ikke? Og hva vil han i så fall gjøre
med det? Hvordan mener han at denne antatte samarbeidsevnen
kompenserer for svake faglige resultater?
Statsråd Øystein
Djupedal [11:09:04]: Det er svikt i interessen for og rekruttering
til realfag i hele den vestlige verden. Tall tyder på at
problemene har vært særlig store i Norge. Det
er også bekymringsfullt at kompetansen blant
lærere i barneskolen er svak i realfag. Dette går
ut over elevenes forståelse og motivasjon i faget. Departementet
arbeider bredt og målretter innsatsen for å styrke realfagene
gjennom programmet ««Realfag, naturligvis!» Strategi
for styrking av realfagene 2002–2007».
I dette er det særlig fire
viktige satsingsområder som det er viktig å understreke
i denne sammenheng.
Jeg vil legge vekt på å styrke
lærerkompetansen. Dette skjer bl.a. gjennom Kunnskapsløftet,
der realfag er prioritert gjennom nyutvikling av nettbaserte videreutdanningstilbud
i matematikk og naturfag, og styrking av lærerutdanningen,
der matematikk og naturfag er blant de mest valgte fordypningsfagene.
Timetallet i naturfag og matematikk er økt
på barnetrinnet, matematikk er blitt obligatorisk på VK2,
og nye læreplaner i Kunnskapsløftet vil gi bedre
innhold i opplæringen.
Det er opprettet tre nasjonale senter for realfag – ett
for matematikk, ett for naturfag og ett for rekruttering til realfag – og
disse spiller en avgjørende rolle i styrkingsarbeidet,
særlig når det gjelder arbeidsmåter og
motivasjon.
I tillegg ønsker jeg å skape
en mer positiv holdning til realfag også i samfunnet
generelt. Dette vil vi bl.a. gjøre ved å øke
støtten til de regionale
Vitensentrene.
Det er helt riktig som spørreren sier,
at svikten i rekrutteringen til realfag er bekymringsfull. Det gjelder både lærere
og elever. Jeg tror det er spesielt viktig at vi får kompetente
lærere som kan motivere og inspirere ungdom til å velge
realfag. Realfag er viktig for samfunnet vårt. Det er viktig
for den teknologiske utvikling, og det er viktig for vår
industri og vårt næringsliv.
Den forrige regjering gjorde mye på dette feltet
i samarbeid med Stortinget. Vår regjering
vil også legge avgjørende vekt på dette.
Disse tiltakene jeg her skisserer, er noen av de mange
tiltak som vi ønsker oss for å styrke
interessen.
La meg også si: Det er noen
tegn til bedring. Blant annet er jeg blitt fortalt at det nå er
matematikk som er det mest ønskede valgfaget i lærerutdanningen.
Ine Marie Eriksen
(H) [11:11:13]: Jeg takker for svaret.
Flesteparten av de tiltakene statsråden
ramser opp, er tiltak som ble satt i verk av den forrige
statsråden, og det skulle bare mangle at ikke
de ble fulgt opp.
Jeg har registrert at kunnskapsministeren
til nå ikke har engasjert seg overdrevent i kunnskap,
men i bordvers og bønn. Så min bønn – hvis
jeg kan få si det sånn – til kunnskapsministeren
må være at han begynner å engasjere
seg i saker som er viktige for å bygge kunnskapssamfunnet framover,
og engasjere seg mindre i det som foreldre, elever og
lærere kan ordne sjøl.
Men én ting slipper ikke
statsråden unna. Når alle elever – uavhengig
av studieprogram, uavhengig av reelle kvalifikasjoner – heretter
skal oppnå generell studiekompetanse, så betyr
det at kvaliteten i høyere utdanning senkes. Dette er spesielt
alvorlig for realfagene, fordi studentene der allerede sliter med
dårlige teoretiske forkunnskaper. Én av årsakene
til at man i Kunnskapsløftet vedtok to års obligatorisk
matematikk, var nettopp ønsket om å styrke
realfagene, og spesielt matematikk. Det stemte de nåværende
regjeringspartiene imot. Det er en motstand jeg antar står
ved lag.
Hvordan mener statsråden
at det å senke kravene til elever og studenter skal gi
flere og bedre realfagslærere?
Statsråd Øystein
Djupedal [11:12:24]: Som jeg presiserte i en tidligere replikk,
vil vi når det gjelder studiekompetanse, komme tilbake
til hvordan vi skal legge til rette for dette.
Vi har mange positive erfaringer med at ungdom
som har gått gjennom et løp, kan velge å ta
utdanning til et akademisk-teoretisk yrke etterpå. Ikke
minst er det mulig gjennom elektrofagbrev å gå videre
for å bli elektroingeniør. Realkunnskap er også en
viktig bit av dette, måten å kvalifisere seg til
høyere utdanning på.
Det at vi har et bredere kunnskapssyn enn den
forrige regjering, er riktig. Vår regjering har
et bredere kunnskapssyn, og det er avgjørende. Men samtidig
skal vi ikke senke kravene til høyere utdanning.
Høyere utdanning er uendelig viktig. Realfagskravene til
høyere utdanning er viktige, og vi skal gjøre
det vi kan for å videreføre mye av det som har
blitt satt i gang tidligere, samtidig som vi også skal
satse på nye ting.
Som representanten også vet,
har vi ikke sittet veldig lenge i stolen – det
er fem eller seks uker vi har vært der – så vi
har ikke hatt mulighet til å rekke å gå dypt
inn i hvordan vi skal sette i verk nye tiltak knyttet til rekruttering
til realfag. Dette vil vi komme tilbake til, men det er, som sagt,
gjort et godt arbeid i forkant, og det arbeidet bygger vi videre
på.
Presidenten: Presidenten vil av hensyn til tiden kunne akseptere
kun to oppfølgingsspørsmål – først
fra Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [11:13:40]: Vi opplever stadig at vi får litt
ulike signaler fra statsråden.
På TV 2-nyhetene den 20. november
sa statsråden – i hvert fall slik jeg oppfattet
det – at realfag egentlig ikke er noe viktig
for norsk skole, fordi vi kan samarbeide om å finne løsninger.
Dagen etter på samme nyhetssending
ble uttalelsene noe nyansert, og de var mer i tråd med
det statsråden her gav som svar.
Men saken er dessverre
den at norske åttendeklassinger ligger tre år etter
i matematikkunnskaper i forhold til åttendeklassinger i
sammenlignbare land i Sørøst-Asia. Og det er en
ganske dramatisk forskjell, særlig når
en tar i betraktning den visjonen Norge har om å bli
verdens ledende kunnskapsnasjon.
Hva vil statsråden nå gjøre,
i en situasjon hvor de viktigste realfagslærerne
ser ut til å bli pensjonert nesten samtidig, for å beholde
den kompetansen og utnytte den så lenge den er der, for å rekruttere ikke bare
elever, men også lærere med kompetanse
inn i realfagene?
Statsråd Øystein
Djupedal [11:14:41]: Jeg vil være veldig enig
i at det er viktig at vi styrker lærerkompetansen i realfag.
Vi har satt i verk mange tiltak, og vi vil sette i gang flere. I
løpet av neste år skal vi bruke nesten 600 mill.
kr til etterutdanning knyttet til Kunnskapsløftet. En vesentlig
del av disse 600 mill. kr som Stortinget allerede har bevilget,
vil gå til opprusting av etterutdanning og kunnskap til
realfagslærere i skolen. Dette er en viktig bit av det
kunnskapsløftet vi har bruk for, og det vil da også gjelde
kunnskapsløftet for neste høst, som jo er en oppgradering
og oppvurdering av realfagene.
Som alle vet: Det å gjøre
store endringer i utdanning og i utdanningskunnskap er ikke
gjort i løpet av ett budsjettår, men mye godt
arbeid er gjort i forrige stortingsperiode, og mye godt
arbeid er i gang og vil også fortsette. Jeg håper
at vi har snudd en nedadgående trend som vi har hatt gjennom
mange år. La meg bare fastslå at dette
har pågått gjennom mange år. Det startet
for lang tid tilbake, men vi skal klare å snu dette. Nå er
vi på vei oppover igjen, og jeg håper at vi gjennom
de tiltak som vi setter i verk, og som vi har satt i verk, skal heve
realfagenes status og kvalitet og på den måten
gjøre det inspirerende for ungdommer å velge realfag.
Det er i hvert fall vårt mål.
Presidenten: Ola T. Lånke – til oppfølgingsspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [11:15:47]: Svekkelsen av realfagskompetansen er bekymringsfull.
Spørsmålet vi står overfor, er i hvilken
grad Norge skal klare å tilrettelegge for at
vi kan gjøre bruk av våre naturressurser i framtiden.
Et av våre naboland som
vi ofte kan vise til, er Finland, som har en
av de mest konkurransedyktige økonomiene i verden. De satser enda
mye mer på realfag. Mens vi ligger langt nede
på denne listen, så senker altså vi kravene
for å komme inn på høyere utdanning.
Jeg skal sitere fra viserektor for sivilingeniørutdanninga
ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU,
i Trondheim, en institusjon som Djupedal kjenner veldig godt. Han
uttalte i Adresseavisen
den 9. november at det er utelukket å ta opp studenter
på et svakere grunnlag enn i dag. Han sier at
NTNU allerede sliter med at elever fra videregående skole
har for dårlige forkunnskaper, og peker bl.a. på at opptaksprøver
er en løsning som er blitt mer aktuell.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren
er: Er det en ønsket utvikling at vi nå må få spesielle
opptaksprøver eller kanskje et ekstra
forberedelsesår for å sikre at elevene
har de nødvendige kunnskapene før de starter på høyere
studier – det være seg realfag eller
andre fag?
Statsråd Øystein
Djupedal [11:17:12]: Svaret på dette ligger i mye av det
jeg allerede har sagt. Det tar år å bygge opp
igjen det som er tapt knyttet til kompetansen i realfag og knyttet
til interessen for realfag. Dette arbeidet er startet, og vi viderefører
dette med fornyet kraft.
I Kunnskapsløftet ligger det en oppgradering
av realfagene både i timetall og, ikke
minst, i kompetanse hos lærerne. Veldig mye av dette ligger
hos lærerne. Men det er selvfølgelig sånn
at vi ikke skal ha en svekket kvalitet i høyere
utdanning, og den bekymringen som kommer fra NTNU, tar vi selvfølgelig
på alvor. NTNU har en søknad inne
i departementet knyttet til dette med opptakskrav som
jeg ikke vil forskuttere utfallet av. Den er til behandling
hos oss.
Utgangspunktet, og det vil jeg tro at representanten Lånke
og jeg deler, er at dette vil ta år. Men vi har startet på en
riktig vei. Det er tegn til at flere nå velger fordypning
i realfag på lærerhøyskolene, og det
er positivt. Det er ting som tyder på at også realfagskunnskapene
vil bedres gjennom de løft vi tar i Kunnskapsløftet
til høsten. På den måten håper
og tror vi at vi i løpet av noen år
vil se en bedring på dette, en bedring ikke
minst i kvaliteten på realfagene, og at lærerne
selvfølgelig da inspirerer og motiverer. Læreren
i klasserommet er jo den som skal klare å inspirere ungdommene
til å synes at realfag er morsomt og interessant.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.