Torbjørn Andersen
(FrP) [11:59:01]: Jeg har følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Interessen for å bygge småkraftverk
er betydelig og økende. I forbindelse med Stortingets behandling
av Supplering av Verneplan for vassdrag, St.prp.
nr. 75 for 2003–2004, ble det vedtatt en grense for konsesjonsbehandling
av kraftverk i vernede vassdrag på 1 MW installert effekt.
En slik grense kan skape tilpasninger som gir dårlige energiøkonomiske
løsninger.
Vil statsråden vurdere å øke
grensen til 3 MW i vernede vassdrag, slik at for eksempel
Tovdalselva likestilles med Bjerkreimsvassdraget?»
Statsråd Odd Roger
Enoksen [11:59:59]: St.prp. nr. 75 for 2003–2004, Supplering
av Verneplan for vassdrag, ble vedtatt av Stortinget den 18. februar
i år. Med denne suppleringen ble om
lag ytterligere 50 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Fra før
var om lag 340 vassdrag vernet i Verneplan for vassdrag.
Samtidig med at 50 nye vassdrag ble vernet,
vedtok Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling
i vernede vassdrag for de minste kraftverkene – mikro-
og minikraftverk – med installert effekt opp til 1 MW.
Tidligere har det ikke vært adgang til å gi
konsesjoner til kraftutbygging i vernede
vassdrag. Det ble framhevet at mikro- og minikraftverk som oftest
har små konsekvenser for miljøet, og at det er
god grunn til å likestille mikro- og minikraftverk med
andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan få konsesjon.
En grense på f.eks. 5 MW ble vurdert som for høy,
da det kunne åpne for prosjekter som ble oppfattet
som mer tradisjonell kraftutbygging
og dermed undergrave verneplanens betydning.
Bjerkreimsvassdraget i Rogaland var blant vassdragene
som ble vernet ved verneplansuppleringen. For dette vassdraget ble
det satt en særskilt grense på 3 MW for små kraftverksprosjekter
som kan konsesjonsbehandles.
Jeg kan ikke utelukke at grensen
på 1 MW medfører uheldige energiøkonomiske
løsninger. Slike eventuelle tilpasningsproblemer kan imidlertid
alltid oppstå når det settes størrelsesbegrensninger,
uavhengig av hvor den konkrete grensen settes. Disse problemene
må veies opp mot verneplanens formål, som er å beskytte
verdifull natur. Å sikre en god beskyttelse av
verneverdiene må her være avgjørende.
Muligheten til å konsesjonsbehandle
kraftverkprosjekter i vernede vassdrag har kun eksistert
siden februar i år. Det er etter min
mening altfor tidlig å vurdere endringer i disse nye reglene.
Nå må vi fokusere på å utvikle
en best mulig praktisering av det regelverket
som nylig er vedtatt.
Torbjørn Andersen
(FrP) [12:01:53]: Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden er utmerket godt kjent
med at nettopp Senterpartiet fremmet
en rekke forslag om at 13 – var det vel – vassdrag
skulle unntas fra supplerende verneplan. Ett av de vassdragene er
det vassdraget jeg viser til her i mitt spørsmål,
nemlig Tovdalsvassdraget. Fremskrittspartiet
stemte for Senterpartiets forslag om å ta Tovdalsvassdraget
ut av supplerende verneplan.
Senterpartiet hadde også et
eget forslag som gikk på å øke grensen
til 1,5 MW installert effekt i vernede vassdrag. Er det slik å forstå at
Senterpartiet har gått bort fra dette
nå?
Når det gjelder Tovdalsvassdraget,
er det senterpartiordførere i samtlige av de tre kommunene
som er mest berørt. De har alle, sammen med kommunene,
gått sterkt imot det vernet i Tovdalselva, som jeg snakker
om. Det er mange kraftverk som står rimelig i stampe nå,
i påvente av en avklaring fra statsråden. Her
trenger vi en avklaring.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:57]: Alt det representanten Andersen nå sier
i sitt tilleggsspørsmål, er selvfølgelig
riktig i forhold til behandlingen av denne saken i Stortinget. Senterpartiet
hadde et annet syn enn det som ble Stortingets vedtak.
Min jobb som statsråd er å forvalte
de vedtak som Stortinget har gjort, og forholde meg til dem. Dette
vedtaket ble gjort i februar i år. Som jeg sa
i mitt første svar, er det verken god kutyme eller
rimelig å endre vedtak som ble gjort for tre
kvart år siden. Som jeg også sa i mitt
første svar: Det som nå er viktig, er å håndtere
dette på en skikkelig måte, ivareta
vernehensyn og utvikle en best mulig praktisering
av det regelverket som Stortinget
nylig har vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:03:42]: Jeg takker nok en gang for svaret.
Statsråden nevnte at han så faren
for at det kunne bli noen dårlige tilpasninger
i forhold til en grense på 1 MW i vernede vassdrag. Da
kan jeg si at det jo ikke er noe spesielt gunstig
miljømessig at det bygges f.eks. to små kraftverk
på rett under grensen på 1 MW istedenfor ett kraftverk
på 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske størrelsene
på installasjoner, rørgater, kraftturbiner, turbinhus
og slike ting er høyst marginale om man bygger
på 1 MW, 2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet
vil jeg be statsråden se nettopp på denne
grensen og se om det i noen vassdrag går an å øke
grensen på 1 MW. Det skapes økonomisk ulønnsomhet
i en del prosjekter hvis man må ned under 1 MW, så i
forhold til investeringene er det ikke økonomi
i en god del prosjekter. Jeg ber statsråden tenke litt
på det.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:04:49]: Nå er det for det første
slik at lønnsomheten i mikro- og minikraftverk også vil være
avhengig av den utformingen vi gjør av regelverket
med elsertifikat, som jeg allerede har svart at Regjeringen vil
komme tilbake til.
For det andre er det slik at også mikro-
og minikraftverk opp til 1 MW skal konsesjonsbehandles, og det er slett
ingen selvfølge at det blir åpnet for å bygge
tre kraftverk på 1 MW i stedet for ett på 3 MW.
Her vil det være en vurdering fra gang til gang
av hva som er tjenlig i forhold til de miljøhensyn som
skal tas i et vernevassdrag.