Borghild Tenden (V) [12:51:52]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I høst starter arbeidet
med ny jernbanestasjon på Lysaker.
Utfordringen med dette viktige knutepunktet er at glipen mellom
perrong og tog er så stor at det skaper problemer
for blant annet eldre, handikappede, barn og folk med barnevogner.
For enkelte grupper kan det bli umulig å komme om bord.
Ifølge Asker og Bærums Budstikke sier
Jernbaneverket at det ikke er noe de kan gjøre.
Er statsråden enig med Jernbaneverket
i dette?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:52:29]: Samferdselsdepartementet har i ulike samanhengar
understreka kor viktig det er at Jernbaneverket i sitt arbeid legg
stor vekt på universell utforming, både
ved planlegging og gjennomføring av tiltak på norske
jernbanestasjonar. Departementet har bedt Jernbaneverket spesielt
om å sjå på tilgjenge til stasjonar i
kurve, og på nyanlegg for rullestolbrukarar og andre
med nedsett funksjonsevne. Departementet har bedt om ei særskild
utgreiing frå Jernbaneverket innan 1. desember 2005 om
etaten sine planar for korleis prinsippet om universell
utforming av stasjonar vil bli følgt opp i komande planperiode.
Eg har vidare bedt om at Jernbaneverket i samarbeid med
NSB AS og Flytoget AS legg fram ei særskild vurdering både
av moglegheiter for og konsekvensar av å endre
planane for ombygging av Lysaker stasjon. Dersom det ikkje
er mogleg å endre noko på planane
for ombygginga av stasjonen, har eg bedt Jernbaneverket om å sjå på moglege
tiltak for å bøte på ulempa dei reisande
har ved av- og påstiging. Eg har spesielt bedt
om at ei slik vurdering vert gjord i dialog med Statens
jernbanetilsyn. Eg vil følgje opp denne saka
for å søkje å leggje til rette for best moglege
løysingar for dei reisande på nye Lysaker
stasjon.
Borghild Tenden (V) [12:53:51]: Jeg takker statsråden for svaret. Både
et samlet storting og tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm
har gitt Jernbaneverket klare instrukser. 1. desember 2005 var også en
D-dag for Bondevik II – det er helt riktig – når
det gjaldt å sørge for tilgjengelighet, spesielt
ved stasjoner med kurver og nyanlegg. Dette gjelder i høyeste
grad Lysaker stasjon.
Kan statsråden love å følge
opp dette og sikre god tilgjengelighet for alle
ved Lysaker stasjon?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:54:30]: Lysaker stasjon har ei lang historie.
Planlegginga starta i 1991, og det var regjeringa Bondevik
som gjorde vedtak når det galdt gjennomføring.
I den korte tida eg har sete
i stasrådsstolen, har eg alt hatt møte både
med Jernbaneverket, med NSB, med Flytoget, med Bærum kommune
og med dei funksjonshemma sine organisasjonar. Men det
er klart at tida har gått, og at det kan vere
vanskeleg no å starte planarbeid
på nytt. Eg vil likevel vurdere saka
i heile si breidd for å sjå på alle moglege
løysingar, for å gjere dette så godt
som mogleg for dei som har nedsett funksjonsevne. Då gjeld
det altså å vurdere om ein skal gå inn
i planprosessen, som eg ser er komplisert, eller om ein
skal finne kompenserande løysingar som vil gjere det mogleg
for dei med nedsett funksjonsevne å nytte nye Lysaker
stasjon på ein god måte.
Borghild Tenden (V) [12:55:33]: Jeg takker igjen statsråden for svaret,
og er selvsagt glad for de initiativene. Framdriften ved Lysaker
stasjon er svært viktig, både i forhold til dobbeltsporet
og i forhold til den videre utviklingen på Fornebu.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre tilgjengeligheten ved Lysaker
stasjon, samtidig som målsettingen om åpning i
2009 fortsatt står ved lag?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:56:02]: Representanten set no fokus på det
som er den store utfordringa. Så lenge ein skal ha ein
stasjon i kurve, vil det vere store utfordringar knytte
til å gje eit godt svar på tilgjenge.
Men det går an å leggje inn
tiltak, og eg veit at Jernbaneverket arbeider med dette. Det går
på monitorar for overvaking av vognsidene, det går
på å sjå på brei plattformkant
med taktile plastar, det går på tryggingslinje med
lys ein meter frå spor, varme i plattform, ledelinje – som
ein jobbar med i lag med Norges Blindeforbund – og sjølvsagt òg
rekkverk og andre forskriftsmessige omsyn på ramper
og trapper med handløparar. Det er òg vurdert eigne
detektorar for å varsle togpersonalet om det
skulle skje eit uhell og nokon dett ned mellom tog og
perrong.
Presidenten: Vi går til spørsmål
31.