Ola T. Lånke (KrF) [13:30:41]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«I utkastet til friskolelov som ble
sendt ut på høring, er det foreslått
en midlertidig stans i godkjenning av nye frittstående
grunnskoler. Samtidig sies det at departementet i særlige
tilfeller kan gi unntak fra dette dersom skolen oppfyller kravene
i loven. Unntaket er først og fremst aktuelt ved etablering
av lokale skoler i grisgrendte strøk, «grendeskoler».
I hvilke andre tilfeller mener
statsråden det vil være riktig å gi
unntak fra loven?»
Statsråd Øystein
Djupedal [13:31:21]: Det er en snever unntaksbestemmelse som er
foreslått i høringsutkastet. I den odelstingsproposisjonen
som Regjeringen tar sikte på å fremme for Stortinget
senere denne måneden, vil det bli gitt en nærmere
beskrivelse av unntakshjemmelen. Forslag til mer permanente endringer
i friskoleloven vil bli sendt på høring høsten
2006 med sikte på å bli lagt fram for Stortinget
våren 2007. I frysperioden inntil ny permanent lov er på plass
er jeg opptatt av størst mulig grad av likebehandling.
Likevel er unntaksbestemmelsen foreslått slik
at det i helt spesielle tilfeller kan gjøres unntak. Under
henvisning til det arbeidet som pågår i departementet,
er jeg i dag ikke beredt til å gi noen
konkrete eksempler. Det ville være å foregripe
proposisjonsarbeidet. Jeg ser fram til en nærmere diskusjon
om dette når Stortinget skal behandle proposisjonen.
Ola T. Lånke (KrF) [13:32:09]: Jeg takker for svaret, men jeg kan ikke
si meg fornøyd med det.
Statsråden refererte også til
høringsuttalelsen, og han nevnte at det vil være
en veldig trang åpning med hensyn til unntak, men at man også er
opptatt av mulig likebehandling.
I et svar til representanten Peter Skovholt
Gitmark på spørsmål om internasjonal
skole i Kristiansand bruker statsråden nettopp
de samme formuleringene. Han svarer at det kan «tenkes
situasjoner der den midlertidige stansen gir helt urimelige utslag»,
og viser til at det i høringsutkastet ble foreslått «en
snever unntaksbestemmelse». Dette unntaket er særlig
myntet på «såkalte grendeskoler» osv.
Og så sier han:
«Jeg
utelukker heller ikke at det kan være helt spesielle
tilfeller der det også for andre skoler,
som utgjør et reelt alternativ til den offentlige
skolen, bør gjøres unntak.»
Det begynner å bli litt uoversiktlig.
Hvilke skoler er det som skal få unntak? Det er muligens
grendeskoler, det er muligens internasjonale skoler, som det kan tyde
på i dette svaret. Er muligens grendeskoler og disse andre
skolene mer kvalifisert for å få unntak enn f.eks.
religiøse skoler og skoler med alternativ pedagogikk, som
jo også var nevnt i Soria Moria-erklæringen?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:33:30]: Det er ingen tvil om at i den permanente loven
vi vil legge fram for Stortinget, vil det gjøres unntak
for religiøse og pedagogiske
alternativ. Det har hele tiden vært veldig klart. Grunnen
til at vi har bruk for noe lengre tid på å utarbeide en
permanent lov, er – bare for å bruke
et eksempel – at det er en større
grad av metodefrihet i den offentlige skolen. Det betyr at det er
en større grad av pedagogisk mangfold innenfor
rammen av den offentlige skolen. Det å utforme et pedagogisk
alternativ til et pedagogisk mangfold er en prosess som nødvendigvis
vil kreve noe lengre tid. Derfor er det nødvendig å gjøre
dette i to trinn, slik vi har informert Stortinget om.
I hvilken grad unntaksbestemmelsen i denne
frysperioden skal anvendes, det vil vi fra departementets side komme
til å fremme forslag om en snever tolkning av, som foreslått
i høringsutkastet. Men det vil selvfølgelig være
en prosess knyttet til dette videre, og i denne prosessen er det
fra mitt ståsted viktig at man ivaretar en likebehandling
av dette. Det er et viktig premiss i lovarbeidet.
Ola T. Lånke (KrF) [13:34:26]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg må jo spørre om ikke
statsråden innser det inkonsekvente i at man antyder at
det skal kunne være åpning – riktignok sier
man en trang åpning – for en del skoler, f.eks.
grendeskoler, mens man utelukker skoler som man har sagt helt klart,
og som også statsråden nå gjentar,
skal være med i det framtidige lovverket. Ville
det ikke være mest logisk at man også åpnet
for at skolene på religiøst grunnlag og skolene
med alternativ pedagogikk var de som ble omfattet av unntaksbestemmelsen,
og ikke helt andre, når man først har
gitt en slik åpning? Vi snakker jo her om skoler som tross
alt er begrunnet ut fra foreldreretten og i menneskerettighetserklæringen.
Ved å legge opp til en frysperiode på to–tre år
kan det jo tidligst – og i beste fall – komme
på tale at slike skoler kan etableres på nytt i
2008. Er ikke dette et ganske alvorlig skritt?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:35:31]: Det vi gjør, er i tråd med
det som har vært Regjeringens uttalte politikk før
valget og etter valget. Grunnen til at vi er nødt
til å likebehandle, er jo at loven bør likebehandle
alle. Det er bakgrunnen for vårt lovutkast.
På den videregående
skole er det – etter hukommelsen – 26
skoler som har fått godkjenning, men som ikke
har elever, og som dermed må ha en frysperiode. 25 av disse 26
skolene er skoler à la John Bauer, Akademiet eller
Sonans, og så vidt jeg husker, er det bare én
skole som enten er en religiøs skole eller muligens
en skole med et pedagogisk alternativ. Det betyr at i all hovedsak
er volumet av de skoler som vi vil stoppe, kommersielle skoler,
som jeg også vil anta at Kristelig
Folkeparti er bekymret for framveksten av. I hvert fall
registrerer jeg at Kristelig Folkepartis lokalpolitikere
og fylkespolitikere har uttrykt dyp bekymring for at det ikke
lar seg dimensjonere en offentlig utdanning særlig på videregående
skolenivå hvis alle disse kommersielle skolene
fikk etablert seg i bysentrene. I representantens egen
hjemby, Trondheim, hadde det bl.a. medført nedleggelse
av Trondheim Katedralskole, som er vår eldste akademiske
institusjon.