May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [13:17:48]: Eg skal stille følgjande
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Full barnehagedekning og lågare
maksimalpris krev fleire tusen nye førskulelærarar.
I undersøkinga «Førskolelærere
og yrkesvalg» frå 2000 går det fram at
berre litt over halvparten av dei som vart utdanna som førskulelærarar
i 1989, jobbar i barnehage i dag. Den nye barnehagelova har ei utvida
innhaldsbestemming som saman med bemanningsnorma medverkar til å sikre
kvaliteten i barnehagen.
Kva vil statsråden gjere for å betre
rekrutteringa av kvalifisert personale til barnehagane?»
Statsråd Øystein
Djupedal [13:18:27]: De siste årene er det utdannet 1 200–1
400 førskolelærere årlig. Opptakstallene
til førskolelærerutdanningen viser en økning
i 2005 til totalt 2 064. Tallene har ligget på rundt 1
900 de siste fem årene. Regjeringen har foreslått
80 nye studieplasser til førskolelærerutdanningen
i tilleggsproposisjonen for 2006. Det er også satt
av 20 mill. kr til desentraliserte studietilbud fra 2006, som bl.a.
kan gå til desentralisert og deltids førskolelærerutdanning.
Situasjonen i dag er at få kvalifiserte
søkere avvises. Mange søkere tas opp på grunnlag
av realkompetanse. Videre er gjennomsnittsalderen relativt lav blant
førskolelærere, og avgangen fra yrket på grunn
av pensjon er ennå liten. Dette innebærer også at
erstatningsbehovet er relativt lavt.
Når jeg i dag ikke er like
bekymret som representanten Molvær Grimstad for rekrutteringen
av førskolelærere til barnehagene, er det med
grunnlag i en prognose fra Statistisk sentralbyrå som
nylig ble laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om
det framtidige behovet for førskolelærere. Byrået
har på bakgrunn av tall for fjerde kvartal 2003 og ulike
forutsetninger gjort forskjellige framskrivinger av behovet for
førskolelærere. Under alle sett av forutsetninger
som er gjort i SSBs prognoser, virker det som om vi vil få dekket
behovet for førskolelærere i framskrivingsperioden
fram til 2015. Dette gjelder også når
det er tatt hensyn til målet om full barnehagedekning i
2007, opptakstall til utdanningen, yrkesvalg, alder, avgang m.m.
Selv om en regner med at etterspørselen etter førskolelærere
utenfor barnehager og skoler vil øke, kan overskuddet av
førskolelærere fortsatt komme opp i 6 000 i perioden
2008–2015. Dette vil kunne være en nyttig
reserve som vil kunne ivareta timetallsreformen. Det må presiseres
at dette er prognoser, og at det derfor hefter en viss usikkerhet
til tallmaterialet. Det er også viktig å ha med
seg at disse prognosene gjelder på landsbasis. Vi må fortsatt
regne med at det vil være lokale variasjoner
i tilbudet på arbeidskraft. Vi ser slike lokale variasjoner
bl.a. ved at 2 000 personer i dag arbeider som styrer eller
pedagogisk leder på dispensasjon på grunn
av manglende førskolelærerutdanning. Dette problemet
er størst i Oslo og Akershus.
I den nye barnehageloven stilles det følgende
krav til barnehagens faglige leder: Barnehagen skal ha en daglig leder
med utdanning som førskolelærer eller
annen høgskoleutdanning, som gir barnefaglig og pedagogisk
kompetanse. Det innebærer altså at styrer ikke
lenger må være førskolelærer.
Samtidig er det lovfestet at barnehagen skal ha «en forsvarlig
pedagogisk og administrativ ledelse». Det innebærer
altså at annen treårig pedagogisk utdanning
på høgskolenivå med videreutdanning i
barnehagepedagogikk kvalifiserer for tilsetting som pedagogisk leder
i barnehagen. Det blir i 2006 lagt til rette for et nettbasert videreutdanningstilbud
for andre utdanningsgrupper som med slik videreutdanning
kan fylle kravene i lov om barnehager.
Det jobbes også med å rekruttere
flere menn og minoritetsspråklige til barnehagen. Dette
vil også ha positiv effekt på rekrutteringen
til barnehagesektoren.
Vi har med andre ord allerede iverksatt
flere tiltak for å sikre kvalifisert personale
til barnehagene. Disse vil jeg nå samle og videreutvikle
i en egen tiltaksplan. Departementet arbeider også nå med
en plan for kompetanseheving for barnehagepersonalet, som skal iverksettes
i løpet av året. Dette er også viktig
for å sikre rekruttering og gode arbeidsforhold.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [13:21:50]: Eg takkar statsråden for svaret.
Regjeringa har sagt at ein ønskjer å lage
ein tiltaksplan for å auke talet på førskulelærarar.
Når det skal byggjast mange nye barnehageplassar, og ein
samtidig ser at mange som er i yrket, forsvinn ut og opplyser at
det er på grunn av for låg lønn, er det
slik at Regjeringa ønskjer å utarbeide ein eigen
tiltaksplan for å få fleire førskulelærarar?
Kor langt er ein komen i arbeidet, og kva vil planen innehalde?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:22:23]: Jeg er veldig glad for det engasjementet som
vises i forhold til førskolelærere og barnehager.
Det er et veldig positivt engasjement for barnehagesektoren, og
for dem som ønsker å ha et arbeid der.
Vi utdanner, som jeg sa, mellom 1 200 og 1 400
hvert år, men det er kanskje ikke nok hvis en
ser det i et mikroperspektiv. I et makroperspektiv er dette nok.
Tiltaksplanen vil inneholde ulike elementer
som departementet rår over. Det går både
på å få dem som har førskolelærerutdanning,
tilbake til yrket, og å ivareta dem som utdanner
seg til førskolelærere slik at de blir i yrket.
Så er det spesielt viktig
at vi prøver å rekruttere flere menn, også minoritetsspråklige,
til barnehagesektoren. Vi har god erfaring med det. Ikke
minst ser vi nå at Dronning Mauds Minde har hatt stor suksess
med å rekruttere menn til førskolelærerutdanningen,
noe som er en veldig viktig bit av dette.
Vi vil komme tilbake med en tiltaksplan om
dette. Langtidsframskrivingen av dette er som sagt god, men det kan være
store lokale variasjoner, og det må vi ta hensyn til.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [13:23:26]: Eg takkar igjen for svaret frå statsråden.
Eg synest at det å få fleire
menn inn i barnehagesektoren er veldig viktig. I ei undersøking
om førskulelærarar og yrkesval frå 2000
går det bl.a. fram at berre litt over halvparten av dei
som blei utdanna førskulelærarar i 1989, framleis
jobba i barnehage. 41 pst. hadde slutta og funne noko anna å gjere,
og når det gjaldt samanhengen mellom yrkesval
og lønn, oppgav 93 pst. av dei som hadde slutta, at lønna
var dårleg. SSBs lønnsstatistikk
pr. oktober 2004 viser at førskulelærarar er ei
av dei dårlegast betalte yrkesgruppene med treårig
høgskuleutdanning.
Ser statsråden at lønnsspørsmålet
kan vere ein viktig faktor for å behalde førskulelærarane?
Og kva vil statsråden gjere med det?
Statsråd Øystein
Djupedal [13:24:20]: Jeg tror representanten Molvær Grimstad
med sin lange erfaring her i Stortinget vet at det ikke
er departementet som fastsetter lønnen verken
for førskolelærere eller for andre
offentlig ansatte, og at man som statsråd skal være
ytterst varsom med å uttale seg om disse spørsmålene.
Disse håndteres av partene i arbeidslivet. Slik har det
vært, og slik vil det bli. Det betyr at det ville være
veldig uryddig av meg å gi signaler om dette. Lønnsspørsmål
er det altså andre som har forhandlingsansvaret
for.
Vi vil legge fram en rekrutteringsplan ut fra
de virkemidlene vi rår over. Og departementet rår
over mange virkemidler for at førskolelærerutdanningen
skal framstå som attraktiv, og for at de som tar utdanningen,
skal velge å bli i yrket.
Jeg vil også si at jeg har
vært mye rundt i barnehager i min korte tid som statsråd,
og jeg er glad for den store entusiasmen og den høye
kvaliteten som er i barnehagesektoren, og ikke minst den
store gleden de føler ved å ha blitt en del av
Kunnskapsdepartementet. Det synes barnehagesektoren er veldig fint,
og det er jeg veldig glad for at vår regjering har lyktes
med.