Presidenten: Dette spørsmålet, fra May-Helen Molvær Grimstad til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli besvart av barne- og likestillingsministeren som rette vedkommende.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:43:46]: Eg har følgjande spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Enkelte kvinner opplever å bli diskriminert i arbeidslivet grunna graviditet og permisjonsrettar knytte til fødsel.

Kva vil statsråden gjere for at likestillingslova skal verte betre kjend for arbeidsgivarar, styrkje kompetansen på området og styrkje kvinnene sine rettar i arbeidslivet?»

Statsråd Karita Bekkemellem [13:44:18]: Jeg vil besvare spørsmålet fra representanten Molvær Grimstad som rette statsråd.

Dagens lovgivning skal gi gravide permisjonstakere tilfredsstillende beskyttelse. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å tilrettelegge arbeidet, arbeidstaker er beskyttet mot oppsigelse og har omfattende permisjonsrettigheter. Folketrygdloven gir rett til økonomisk kompensasjon ved fravær under svangerskapet eller under permisjon. Dette skjer i form av sykepenger, svangerskapspenger og fødselspenger. Arbeidstakere har videre krav på å komme tilbake til samme stilling som før permisjonen.

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av graviditet, amming og bruk av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn. I utgangspunktet vil all forskjellsbehandling på grunn av graviditet og fødsel være i strid med likestillingsloven. Når enkelte kvinner likevel opplever å bli diskriminert, er dette altså ikke primært en følge av manglende rettigheter, men en konsekvens av at lovgivningen ikke alltid blir fulgt. Representanten Molvær Grimstad peker her på en viktig utfordring. Denne utfordringen må rettes til mange aktører, ikke minst til partene i arbeidslivet, som har en viktig rolle som pådriver overfor de enkelte virksomheter og bransjer. Likestillings- og diskrimineringsombudet er videre en viktig premissleverandør når det gjelder å sette slike problemstillinger på dagsordenen.

Vi har ikke nok kunnskap om omfanget og karakteren av diskriminering av gravide i arbeidslivet. Få undersøkelser går direkte på dette. For meg er en viktig forutsetning for å utvikle treffsikre tiltak å vite mer om problemet. Dette gjelder i tillegg til omfanget av diskrimineringen, på hvilke måter kvinner diskrimineres, og i hvilke faser slik diskriminering skjer, om det er under graviditet, under permisjon eller ved retur fra permisjonen. Vi har derfor planlagt å gjennomføre en kartlegging av graviditetsdiskriminering. Prosjektet vil bli gjennomført i dialog med partene i arbeidslivet og det nye likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette vil sikre et best mulig prosjekt og vil samtidig gi positive ringvirkninger i form av økt kunnskap og bevisstgjøring.

Jeg vil til slutt nevne innføringen av retten til feriepenger av svangerskapspenger som ble foreslått i Ot.prp. nr. 12 for 2005-2006, og som komiteen sluttet seg til ved behandlingen i Odelstinget den 9. mars. Dette er en viktig endring som sikrer at gravide på svangerskapspenger ikke taper økonomisk på dette.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:47:17]: Eg takkar statsråden for svaret.

Bakgrunnen for at eg stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsministeren, var at statsråden har eit spesielt ansvar overfor partane i arbeidslivet. Sjølv om eg veit at likestillingslova ligg under ansvaret til barne- og likestillingsministeren, synest eg at dette er ei såpass viktig sak at ho må inn i dialogen, slik at ein får gjort lova endå betre kjend for partane i næringslivet. Eg stoler på at likestillingsministeren vil ta den dialogen heilt inn i Regjeringa, for lovverket er klart, men praksis viser at folk opplever å bli diskriminerte. Eg trur at det her kan vere ein del skjulte problem. Vi får høyre mange historier om folk som ikkje orkar å gå til kamp mot sin eigen arbeidsgivar fordi det er for belastande. Det å få barn skal vere ei glede, ikkje ei belasting knytt opp til å ta vare på rettane sine.

For å få meir kompetanse og informasjon når det gjeld dette, lurte eg på om ein ikkje burde setje i verk noko meir forsking for å finne ut kor stort omfanget er?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:48:37]: Først har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for at det er et sterkt engasjement fra Stortinget på dette feltet.

Vi vet at den diskrimineringen av gravide som fortsatt skjer i arbeidslivet, er uakseptabel. Derfor er jeg helt enig med representanten i at det hjelper ikke at vi har et godt lovverk, vedtatt av Det norske storting, hvis vi ikke påser at partene i arbeidslivet også følger de spillereglene som er trukket opp.

Så har jeg lyst til å si at for Regjeringen er gravides rettigheter en viktig sak. Nå ligger jo loven hos meg, men jeg kan forsikre om at også arbeidsministeren er svært opptatt av disse problemstillingene, og at hele Regjeringen selvfølgelig stiller seg bak det svaret jeg gir nå.

Når det gjelder det prosjektet som vi nå setter i gang, er det viktig at partene i arbeidslivet går aktivt inn på den biten. Det er viktig at vi utvikler gode verktøy for å måle situasjonen for gravide i arbeidslivet. Er det da behov for ny forsknings- og kunnskapsoppbygging, vil vi sørge for det.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:49:46]: Eg takkar statsråden for svaret.

Det som er utfordringa, er jo at enkelte kjenner godt til likestillingslova, men bryt ho sjølv om dei veit at det er i strid med lova. Når det gjeld offentleg sektor, har vi høyrt om ein kommune der det blei ei sak. Ei kvinne som ikkje fekk den jobben ho først var blitt lova, fekk ei erstatning på 300 000 kr. Dersom ein bevisst bryt lova, er då konsekvensane strenge nok? Dei som kjenner lovverket godt, er ein ting, men så er det ein del partar i arbeidslivet som kanskje ikkje kjenner lovverket godt nok. Vil ein gå ut med informasjonskampanje e.l.? Og kan ein tenkje seg strenge reaksjoner på brot på lova?

Statsråd Karita Bekkemellem [13:50:39]: Det jeg kan svare representanten, er at det er av de tingene som Regjeringen også vil vurdere når en har fått gjennomgangen. Om det er behov for en oppstramming av loven, og hvordan straffereaksjonene blir oppfattet, vil jo være en viktig vurdering, som vi selvfølgelig vil foreta når vi har fått denne gjennomgangen. Jeg kan altså love at vi vil se nøye på dette.