Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Peter
Skovholt Gitmark til nærings- og handelsministeren, vil
bli svara på av arbeids- og inkluderingsministeren som
rette vedkomande.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:39:15]: Jeg har følgende spørsmål
nå til arbeids- og inkluderingsministeren:
«Stadig flere norske bedrifter
opplever det vanskelig å finne og ansette
høykompetent arbeidskraft fra EØS-området.
Samtidig øker norsk næringsliv sin tilstedeværelse utenfor
Europa og dermed også andelen ikke
EØS-borgere blant sine ansatte.
Hva vil statsråden gjøre
for at norske bedrifter skal lettere få tilgang
til utenlandsk høykompetent arbeidskraft, og vil statsråden
arbeide for at multiple visum kan brukes for ansatte i norske
selskap fra land som f.eks. India, Singapore og Kina?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:39:57]: Regjeringen er opptatt av at tilgangen på nødvendig
kompetent arbeidskraft ikke skal være hemmende
for utviklingen av norske bedrifter. Blant annet skal
regelverket for arbeidskraftmobilitet
over landegrensene bidra til dette. Det er fri mulighet for borgere
av EØS-land til å ta seg arbeid i Norge, likevel
slik at borgere fra åtte av de nye EU-landene må ha
tillatelse av UDI eller politiet i
tråd med kravene i den norske overgangsordningen
før de kan starte arbeidet. Vi har de siste par årene
sett en sterk vekst i tilgangen på arbeidskraft fra EØS-land,
særlig fra Polen og Litauen. Det har bidratt til å fylle
stillinger hvor det har vært knapphet på norsk
arbeidskraft.
Utlendingsmyndighetene har de senere årene
hatt en kvote på 5 000 arbeidstillatelser for faglærte
personer fra land utenfor EØS uten krav om en vurdering
av behovet for arbeidsinnvandring. Hensikten med denne kvoten har vært å sikre
norske arbeidsgivere forutsigbarhet og gi dem mulighet
til rask tilgang på nødvendig kompetanse. Denne
kvoten har ikke vært noen begrensning
for arbeidsgivernes mulighet til å ansette arbeidskraft
fra land utenfor EØS. I 2005 ble det innvilget vel 1 200
tillatelser under denne ordningen. I de to første
månedene i år ble det innvilget 254 tillatelser.
Dette var om lag 100 flere enn i samme periode
i fjor. Fra de tre landene representanten Gitmark nevner, India,
Singapore og Kina, ble det gitt tillatelse til om lag 50 personer
i de to første månedene i år. Disse
tallene tyder på at kvoten på 5 000 arbeidstillatelser foreløpig ikke
legger hindringer i veien for norske arbeidsgiveres ønske
om å ansette kompetent arbeidskraft fra land utenfor EØS.
Personer fra land utenfor EØS-området
kan også innvilges arbeidstillatelse under ordningen
særlig rettet mot multinasjonale selskaper som ønsker å hente
inn høyt kompetent arbeidskraft til Norge
fra en utenlandsk filial eller et datterselskap. I slike
tilfeller må den utenlandske statsborgeren
oppfylle de alminnelige vilkårene for arbeidstillatelse
i utlendingslovgivningen. Jeg har fått signaler om at det
i noen tilfeller med dagens regelverkspraktisering kan være
et problem å få utstedt arbeidstillatelse i
tilfeller der bedriften ikke kan anses som et multinasjonalt
selskap. Dette vil jeg se nærmere på.
Det er for tiden god vekst i norsk økonomi,
og vi opplever høy sysselsetting
og fallende ledighet. I en slik situasjon vil det kunne
oppstå mangel på enkelte typer kompetent arbeidskraft.
Globaliseringen av deler av næringslivet kan forsterke
et slikt behov. Regjeringen vil derfor, som ledd i arbeidet med
2007-budsjettet, foreta en gjennomgang av om det er behov for nye
tiltak fra myndighetenes side for å sikre
bedriftene tilgang på nødvendig arbeidskraft fra
utlandet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:43:21]: Jeg takker for svaret.
Jeg ønsker å henlede
statsrådens oppmerksomhet mot en lokal bedrift, nemlig
Aker Kværner MH i Kristiansand, som ligger midt i en sterk
offshoreklynge som bygger og sammenstiller verdens mest avanserte
boreparker. De har et sterkt behov for mer høyteknologisk
arbeidskraft. Det er også mangelvare innenfor hele
EØS-området.
Det utstyret de bygger, testes i Norge, men
det sammenstilles i Aserbajdsjan, i Singapore, i Korea
og i Kina, og det personellet som de hyrer inn fra utlandet fra
disse landene her, er, uavhengig av sin bakgrunn som er høykompetent,
nødt til å få en opplæring i
Norge. Problemet er at ingeniører kun
får tre måneders visum til Norge før de
må ut i tre nye måneder og så tilbake
til Norge.
Ser statsråden at dette er et stort
problem for enkelte firmaer som ikke faller
inn under det som statsråden sier om multinasjonale
selskaper? Hva ønsker statsråden å gjøre
for å løse dette problemet
så raskt som mulig?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:44:29]: Jeg ser selvfølgelig den situasjonen
som spørreren beskriver, og jeg er helt enig med spørreren
i at det er viktig å finne fram til løsninger
på den type utfordringer. Og som jeg sa i mitt
svar, gjennomgår vi nå hele området
med sikte på å komme opp med forslag.
Blant de identifiserte problemene som vi deler – Regjeringen
og spørreren – er det selskap som åpenbart
er i en internasjonal situasjon, men som ikke defineres
som multinasjonale selskap. Som jeg sa i svaret mitt, skal vi særlig
se på det.
Det jeg imidlertid er i tvil om, er om løsningen
på denne utfordringen er multiple visum. Visum er normalt ikke et
virkemiddel som er knyttet opp til arbeidsinnvandring. Det er arbeidstillatelse
og oppholdstillatelse
som er utgangspunktet. Visumspørsmålet er mer
for forretningsreisende som har behov for å komme til Norge
ofte. Virkemiddelet er jeg litt i tvil om, men at vi må gjøre
noe med problemet, er jeg enig med spørreren i.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:45:42]: Jeg takker for at statsråden ønsker å gripe
tak i og komme med løsninger på det. Grunnen til
at multiple visum har kommet fram, er at det har vært den
eneste muligheten disse firmaene har hatt for å trekke
inn arbeidskraft for et kortere opplæringstidsrom til Norge.
Problemet har vært at man har måttet
sende ingeniører ut av Norge etter
tre måneder i landet. Det er lite hensiktsmessig,
og det tjener ikke norsk industri
på overhodet.
Når tidsperspektivet her er budsjettet
for 2007, er jeg fornøyd med det. Samtidig ser
en at bl.a. norsk arbeidsinnvandringspolitikk i større
grad må tilpasses at stadig flere kommer til å være
ansatt av norske selskap, men i deres utenlandskontorer,
og de trenger opplæring i Norge før
de vil tilbake til det landet de kommer fra og har fått sin
utdannelse fra. Det må også norsk arbeidsinnvandring tilpasse
seg. Er statsråden enig i det?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [11:46:47]: Jeg er enig i at det er utfordringer
som det er viktig at vi finner gode løsninger
på, men jeg stiller meg fortsatt tvilende til virkemiddelet
som representanten Gitmark foreslår. Så vidt jeg
husker, er det slik at selv om man får et multippelt visum – det
er jo et Schengen-visum, og da gjelder Schengen-regler – er
det slik at man i løpet av et år kan reise inn og
ut av Norge flere ganger. Men i løpet av et halvår
kan man ikke oppholde seg mer enn tre måneder
i Norge. Selv om vi hadde utstedt et multippelt visum til de personene som
representanten Gitmark er opptatt av, hadde vi vært like
langt. Vi må nok ha en mer offensiv holdning til dette spørsmålet
enn det spørreren har som utgangspunkt.