Trond Helleland (H) [12:11:09]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«I Buskerud er enkelte skolebusser
så fulle at mange skolebarn må stå i
midtgangen. Dette gjør at det er de aller minste, 6-åringene,
som ofte blir henvist til ståplass. Dette harmonerer
dårlig med nullvisjonen og arbeidet for å bedre
trafikksikkerheten.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at små barn daglig blir
utsatt for trafikkfarlig transport?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:11:36]: Eg deler sjølvsagt representanten
Helleland si merksemd knytt til å sikre små barn
ein sikker skuleveg og at transport av skulebarn skal skje så trygt
som mogleg.
Transport av skuleelevar med buss vert i dag
regulert av tre ulike regelsett. Til saman seier vegtrafikklovgjevinga,
yrkestransportlova og opplæringslova at skuleelevar etter
visse kriterium har rett til skyss med eit transportmiddel som tilfredsstiller
gjeldande krav til tryggleik, utført av ein transportør
som tilfredsstiller dei krava som gjeld for å drive persontransport
mot vederlag.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for
skuletransporten, og den vert i dag dekt av dei frie inntektene til
fylkeskommunane inkludert overføringar frå staten gjennom
inntektssystemet. Dette betyr i praksis at den einskilde fylkeskommunen
har stor fridom til å utforme tilbodet. Denne fridomen
til å tilpasse tilbodet til lokale forhold nyttar òg
fylkeskommunane aktivt, slik at i dag vert transporten nokre stader
gjennomførd som eigne skuleruter, men òg ofte
som ein integrert del av det ordinære kollektivtilbodet.
Ulukkesstatistikken og somme analysar viser
at skulebarn i veldig liten grad vert skadde i situasjonar der dei
er busspassasjerar, og dei skadane som oppstår, er lite
alvorlege. Dei alvorlege skadane for denne trafikantgruppa skjer
heller i situasjonar der barna anten er på tur inn i eller
ut av bussen, eller i tilfelle der dei går eller
syklar til og frå skulen. Eg er derfor av den
klare oppfatninga at for å nærme seg nullvisjonen,
som handlar om å unngå dei uopprettelege skadane
som død eller livsvarig skade, må me
forsetje å prioritere utbetringar av trafikkfarlege skulevegar
og tilrettelegging for sikker av- og påstiging i buss i
nærområda til skulane. Dette vil gje mykje meir
tryggleik for pengane enn å bruke dei
til ytterlegare å sikre dei som allereie har
ein sikker skuletransport i buss.
Som representanten Helleland sikkert er kjend
med, vart ei sak om bruk av ståplassar i samband med skulebusstransport òg
handsama av Stortinget 3. juni 2004. Fleirtalet i dåverande
samferdselskomite, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet,
viste då til at dei svært låge
ulukkestala for barn og ungdom som bruker skuleskyss, viser at dagens
busstransport i all hovudsak skjer i trygge
former. Vidare understreka fleirtalet at transport av skuleelevar
er og skal vere eit fylkeskommunalt ansvar der staten
ikkje detaljregulerer unødig, men der lokale folkevalde
sjølve kan ha fridom til å fastsetje korleis tenestene
vert utforma. Fleirtalet ynskte ikkje å ta ifrå dei lokale
styresmaktene denne fridomen, men såg det som ynskjeleg
at fylkeskommunane syter for ein sikker skuletransport og nok sitjeplassar òg
i dei tilfella der det ikkje vert køyrt eigne
skuleruter.
På bakgrunn av det eg her har presentert,
og det faktum at eg ikkje kan sjå at det har
skjedd vesentlege endringar sidan Stortinget sitt vedtak 3. juni
2004, ynskjer eg ikkje ytterlegare krav som innskrenkar
fridomen til dei lokale styresmaktene til å velje dei løysingane
som passar best rundt omkring i landet vårt. Etter å ha høyrt
spørsmålet frå representanten Helleland
sin partifelle Holmberg til kommunal- og regionalministeren tidlegare
i dag, trudde eg kanskje at òg Høgre – eller
gjeld det berre somme i Høgre – såg
verdien av ein slik lokal handlefridom.
Trond Helleland (H) [12:15:06]: Jeg blir opprørt over å høre
samferdselsministeren så lemfeldig snakke om kommunal frihet – når
det er snakk om seksåringers trafikksikkerhet! Jeg hadde ikke
trodd jeg skulle høre det fra denne samferdselsministeren.
Jeg er enig i at det viktigste er å sikre
skoleveiene, men nå har det altså vært
en rekke reportasjer i Buskerud-avisene og NRK Buskerud om småunger
som blir kastet hulter til bulter i skolebussen. En bussjåfør
som eier et eget busselskap, sier at det er
seksåringer som ikke engang når opp
til håndtaket i midtgangen. Og hvem er det som faktisk
må stå? Jo, det er selvsagt de minste, de største
sikrer seg plass. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle høre
dette fra samferdselsministeren.
Jeg har lest svaret som ble gitt i 2004, og
jeg er enig i det som står der, at dette er fylkeskommunens
ansvar. Jeg ønsker fylkeskommunal og kommunal frihet, men
vi har noe som heter trafikksikkerhet her i landet, og det er faktisk
statens ansvar. Jeg hadde derfor håpet på et
mer offensivt svar fra ministeren.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:11]: Representanten må gjerne snakke seg
opp til dei store høgder, men denne situasjonen
har ikkje oppstått på i løpet
av eit halvt år. Stortinget har behandla dette, som eg
viste til. Stortinget gav veldig tydelege signal om kven ein meinte
skulle ha ansvaret for dette. Den type oppslag som ein
no har hatt i Buskerud, har vi òg hatt i mitt heimfylke
og i andre fylke i fleire år. Men Stortinget
var vel kjent med dei problema då Stortinget sa det Stortinget
sa i samband med eit forslag frå Framstegspartiet. Eg har lese nøye
det som Stortinget då sa. Eg ser ingenting som har endra
seg med den situasjonen me har no. Tvert om har kommunane
no fått større handlefridom, for denne regjeringa
har løyvt 5,7 milliardar kr til fylkeskommunane.
Så det er større handlefridom no til å gje
eit betre tilbod. Det er fylkeskommunane sitt ansvar, som dei må ta.
Eg skal gjerne vere med og presisere det overfor fylkeskommunane saman
med kommunal- og regionalministeren, men eg kjem ikkje
til å gå inn på noka regulering
utover det på dette tidspunktet.
Trond Helleland (H) [12:17:14]: Jeg er i hvert fall glad for det siste som
ble sagt, at ministeren ville sende en anmodning til fylkeskommunene
om å ta dette på alvor. Jeg vet at enkelte fylker
har gjort det, og de har klart å få til at der
det er separate skoleruter, foregår det i trygge former.
Men det som er utfordringen her, er jo at vi
som stortingspolitikere og ministeren som minister
vedtar en rekke trafikksikkerhetsregler. Jeg vet at det f.eks. ikke
har vært én dødsulykke
med småbarn i bil de siste årene på grunn
av barneseter/sikring i bil. Når det gjelder turbusser,
vet vi at her er det nå påbudt med setebelter.
Når kommunestyret i Sigdal, for øvrig en senterpartistyrt
kommune, nå har vedtatt å be om mer støtte
til trafikksikkerhet for seksåringene på fylkesveiene,
og når barna i Øvre Eiker blir kastet hulter til
bulter ved bråstopp, synes jeg det er rart at ministeren ikke
ser mer alvorlig på det. Vi er enige om det kommunale selvstyre,
men barnas sikkerhet burde gå foran.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:20]: For dei av oss som ikkje berre har
ei haldning til, men som faktisk trur på det kommunale
sjølvstyret, er me trygge på at når denne saka
no har kome på dagsordenen på den måten
ho har, vil ein ta tak i ho på det nivået
som har ansvaret. Det er nettopp det som ligg i lokalt
sjølvstyre. Storting og regjering skal ikkje
hoppe for dei fyrste medieoppslaga som kjem i ulike saker, men ha
tillit til at dei som har ansvaret, tek tak i saka og
ryddar opp i det.
Når det gjeld sikring i
buss, arbeider eg no med ei sak der me ytterlegare vil sjå på korleis
me kan sikre dei mindre barna ikkje
berre i turbussar, men faktisk òg i rutegåande
buss, på ein betre måte. Eg kjem til å kome
med noko om det ganske snart. Det er ikkje
slik at me ikkje er opptekne av dette. Denne regjeringa
har trafikksikkerheit som si hovudsak. Det overgår alle
andre saker på samferdselsområdet – men
det skal me arbeide med i samarbeid og ikkje
i overstyring av det nivået, som i dette tilfellet er fylkeskommunen,
som har ansvaret for å sikre skuleelevane. Og
eg er trygg på at det vil skje.