Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Anders
Anundsen til kunnskapsministeren, vil bli svart på av arbeids-
og inkluderingsministeren på vegner av kunnskapsministeren.
Anders Anundsen (FrP) [12:19:51]: Jeg har gleden av å legge frem følgende
spørsmål til statsråden:
«I en undersøkelse gjennomført
av NRK har tre av fire rektorer svart at de ikke
har fått mer penger til driften av skolen, til tross for
at Regjeringen hevdet at de har satset på skole gjennom
sin økning av bevilgningene til kommunene på 5,7
mrd. kr i år. Fremskrittspartiet
fremmet forslag om like store bevilgninger til kommunene
i 2006, men øremerket midler til de viktigste
velferdsoppgavene, herunder skole.
Ser statsråden at Regjeringens påståtte
satsning er feilslått, og vil statsråden vurdere øremerking
til skole i 2007?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:20:43]: Regjeringen har økt kommunesektorens
frie inntekter med 5,7 milliarder kr i 2006. Dersom faktisk
utgiftsfordeling i 2005 legges til grunn, vil om lag 3/4
av veksten i de frie inntektene i 2006 bli brukt på grunnleggende
velferdstjenester som skole, barnehager, helse og eldreomsorg.
Jeg må ta forbehold om at jeg ikke
i detalj kjenner NRK-undersøkelsen som er gjort i forhold
til rektorene. Måten spørsmålene er stilt
på, vil kunne være avgjørende for
svarene en har fått. Tidligere undersøkelser viser
at kommunen vil bruke mer penger på skole. Kommunenes Sentralforbunds
egen budsjettundersøkelse for 2006 viser at ni av ti kommuner
vil opprettholde eller styrke
tilbudet i skolen. NRKs undersøkelse tidligere i år,
altså forut for den som spørreren nå henviser
til, viser at halvparten av kommunene vil plusse på skolebudsjettet.
Utgiftsbehovene varierer mellom kommunene; noen steder
er det behov for å styrke eldreomsorgen, mens andre
steder er det skolen som må styrkes. Det er de lokale folkevalgte,
kommunestyret, som best kjenner behovene i sin kommune, og som på det
grunnlaget kan foreta fornuftige prioriteringer av kommunens økonomiske
ressurser.
Regjeringen har stor tillit til de prioriteringene
de lokale folkevalgte foretar, og har derfor ingen planer om å øremerke
midler til skole i neste års budsjett.
Anders Anundsen (FrP) [12:22:35]: Jeg takker for svaret, men jeg er bekymret
over at statsråden ikke ser grunn til å se
nærmere på dette.
Statistisk sentralbyrå la før
påske frem en analyse som viser
at de økte overføringene til kommunesektoren
først og fremst går til kulturformål,
infrastruktur og kommunal administrasjon. Når vi i tillegg
får rapporter fra tre av fire rektorer som sier
at de ikke merker den lovede satsingen på skole
som Regjeringen i valgkampen har vært helt tydelig på,
er det ikke da på tide at Regjeringen
vurderer om ikke andre økonomiske virkemidler
må til for at lovnadene skal oppfylles? Eller
vil statsråden fortsatt innta en passiv holdning til at
de løftene regjeringspartiene gav i valgkampen, skal oppfylles
av kommunestyrene – til tross for at det viser seg at det ikke
skjer?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:23:30]: Utgangspunktet her er jo at spørreren
og jeg ikke er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Det
er helt umulig å trekke de konklusjonene som spørreren
nå trekker, at de økte frie inntektene til kommunesektoren ikke
gir seg utslag i mer bevilgninger til skole.
NRK har foretatt en telefonrunde til noen
rektorer. I tillegg finnes det en ganske grundig undersøkelse
som KS har gjennomført overfor kommunene. Disse spriker
i hvert fall i to vidt forskjellige retninger: KS’ egen
undersøkelse viser at det helt klart blir mer til skolene.
Vi er nå i en situasjon hvor vi bare
er kommet fire måneder inn i det nye året,
og det å ha det skråsikre utgangspunktet som spørreren
når har, er umulig. Og som jeg sa i mitt hovedsvar, tror
vi at det er de som bor i de ulike kommunene som er best egnet til å vurdere
hvor pengene trengs mest. Der er vi uenige med Fremskrittspartiet.
Men det er ikke noen nyhet, og slik tror jeg
det vil komme til å fortsette.
Anders Anundsen (FrP) [12:24:43]: Det er riktig at Regjeringen er uenig
med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet
styrket skolen med 800 mill. kr i sitt alternative budsjett
i forhold til de frie midlene som Regjeringen har lagt opp til.
Det er riktig at vi bare er fire
måneder ute i et nytt år. Men budsjettene for
kommunesektoren ble vedtatt i desember, hvilket må indikere
at vi har en rimelig god oversikt over konsekvensene av den skolesatsingen
Regjeringen har hevdet skulle komme. Er statsråden enig
i at dersom det viser seg å være riktig
at skolesatsingen uteblir, vil man ved behandlingen av budsjettet
til høsten vurdere andre virkemidler, eller
vil man slutte å si at Regjeringen satser på skolen,
og si at det er opp til kommunene å velge om man skal satse
på skolen?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:25:31]: Jeg vil først si at jeg skjønner
jo at Fremskrittspartiet er bekymret over
situasjonen i norsk skole. Problemet
for Fremskrittspartiet er jo at de
systematisk har gitt flertall for de bevilgningene som norske
kommuner har hatt de siste fire årene, og har
dermed ansvaret for at situasjonen er som den er. Og at
det er svært krevende for Regjeringen å rette
opp den situasjonen Fremskrittspartiet
har ført norske skoler inn i, er jeg enig i.
Vi føler oss også svært
trygge på at de økte bevilgningene som
den nye regjeringen nå har sikret landets kommuner, vil føre
til en bedre skole. Det trengs, for Fremskrittspartiet
har i fire år systematisk gitt flertall til en
annen politikk.